• No results found

Begrensninger i studien og forslag til videre forskning

Jeg vil i denne seksjonen oppsummere begrensninger i denne studien, og bruke dette til ˚a komme med forslag til videre studier innenfor bruken av fysikkrelatert innhold p˚a YouTube i skolen.

4.7.1 En lengre eksponering

I denne studien fikk elevene se fire forskjellige videoer om forskjellige temaer. Dersom en ønsker

˚a undersøke om fysikkrelaterte videoer p˚a YouTube kan ha en p˚avirkning p˚a elevers interesse for fysikk generelt og for fysikkfaget i norsk skole, bør de f˚a se flere videoer enn det de gjorde i min studie.

Det vil kanskje ogs˚a være ønskelig, i en eventuell fremtidig studie, ˚a ha tett samarbeid med en lærer gjennom et skole˚ar hvor læreren bevisst bruker mer videoer i undervisningen, enten som lekse eller brukt i klasserommet, eller begge deler. Det vil ogs˚a være en fordel ˚a gi elevene flere videoer ˚a se gjennom skole˚aret, fra forskjellige kanaler og med forskjellig tema. Etterp˚a kan man gjerne utføre fokusgruppeintervjuer med elevene, og eventuelt ogs˚a intervju med lærer, om bruken av videoene.

I studien min p˚apeker elever hvordan motivasjonen deres til ˚a studere fysikk videre, og da trolig ogs˚a interessen deres for fysikk, ikke ble p˚avirket av ˚a se akkurat de fire videoene brukt under intervjuene, men at det ˚a se flere videoer kanskje kan ha en effekt over tid. Samtidig forteller en elev om at det ˚a se videoer om fysikk p˚a YouTube er grunnen til at han valgte fysikkfaget i videreg˚aende skole, noe det vil være veldig interessant ˚a undersøke om kan gjelde flere elever, dersom de f˚ar se muligheten i og mangfoldet av fysikkrelatert innhold p˚a YouTube.

52 Kapittel 4

Det er ogs˚a grunn til ˚a tro at videoer kan p˚avirke fysikkvalg indirekte gjennom ˚a modellere flere typer ’selv’ og fysikere. Dette kan ogs˚a gjerne studeres i framtidig forskning.

4.7.2 Flere elever

I min studie ble det kun vist videoer til elever i forbindelse med den kvalitative delen. Det vil være veldig nyttig ˚a gjøre en lignende studie med flere elever. Da ved ˚a f˚a mange elever til ˚a se samme video, og gjerne bruke et spørreskjema før og etter elevene fikk se videoen for ˚a undersøke hvordan videoen ble oppfattet.

Bruken av et mye større utvalg, vil kunne gi bedre generaliserte resultater av kvantitativ art.

Denne type studie kan gjerne utføres i forbindelse med en stor samling av fysikkelever fra forskjellige skoler og deler av landet for ˚a f˚a best mulig generaliserbare resultater.

4.7.3 Holde en faktor konstant

I denne studien ble det som spesifisert tidligere, brukt fire videoer fra forskjellige kanaler og med noe forskjellig tema. Dette medførte at spørsm˚al om tema og utforming av videoene kanskje blir noe up˚alitelig. For ˚a f˚a bedre svar p˚a dette, kan det utføres studier hvor en holder en av disse faktorene konstant.

En kan enten bruke flere videoer fra samme kanal for ˚a undersøke hvordan ulike tema blir oppfattet av elever. Dersom en derimot ønsker ˚a undersøke utformingen til fysikkrelaterte YouT-ubevideoer, kan en isteden velge ut videoer fra forskjellige kanaler, men som tar opp samme, eller veldig lignende, temaer.

Ved ˚a holde en av disse faktorene konstant vil en kunne oppn˚a en høyere grad av p˚alitelighet rundt svarene p˚a spørsm˚al om disse faktorene.

4.7.4 Kjønnsaspekter

Som skrevet tidligere i kapittelet (side 50) viste det seg noen kjønnsaspekter n˚ar det ble diskutert hvordan Physics Girl og Derek Muller i Veritasium ble oppfattet som fysikere. Disse kjønnsaspektene vil det være veldig interessant ˚a undersøke nærmere.

I min studie ble ikke kjønnsaspekter i elevers oppfatning av fysikere undersøkt nærme, og re-sultatene rundt dette er derfor ikke p˚a noen m˚ate sikre, men kan hinte til at elever ser p˚a kvinner og menn i fysikk med forskjellige briller, noe som ogs˚a støttes av annen forskning (f.eks. Francis et al., 2016). Er det slik at det er vanskeligere for kvinnelige fysikere i fysikkfilmer ˚a bli oppfattet som virkelige fysikere enn det er for menn? Oppfatter elever menn raskere som fysikere p˚a YouTube enn kvinner? Dette er spørsm˚al en gjerne kunne ˚a undersøkt i en fremtidig studie.

Kapittel 5

Avslutning

I dette kapittelet vil jeg bruke det jeg har presentert i tidligere kapitler til ˚a oppsummere svaret p˚a oppgavens problemstilling

Hvordan bruker norske fysikkelever fysikkrelatert innhold p˚a YouTube, og p˚a hvilke m˚ater motiverer dette for læring og valg av fysikk?

Jeg vil gjøre dette ved ˚a g˚a gjennom forskningsspørsm˚alene i studien, presentert fullt i seksjon 1.5 p˚a side 15.

5.1 Hvordan bruker norske fysikkelever fysikkrelatert innhold p˚ a YouTube?

5.1.1 Hvor ofte og i hvilke sammenhenger bruker norske fysikkelever fysikkrelaterte videoer p˚ a YouTube?

Fra datamaterialet samlet med de kvalitative og kvantitative metodene brukt i min studie, virker det som om norske fysikkelever bruker fysikkrelatert innhold p˚a YouTube hovedsakelig for læring.

Resultatene kan tolkes som ˚a vise at en ytre motivasjon for ˚a oppsøke slik innhold; elevene ser en nytteverdi i innholdet.

Gutter bruker fysikkrelatert innhold oftere enn jenter. 40% av guttene som svarte p˚a det nett-baserte spørreskjemaet, svarte at de hadde sett slikt innhold mer enn 5 ganger den siste m˚aneden, mot 20% av jentene.

P˚a spørsm˚al om i hvilke sammenhenger elevene ser p˚a fysikkrelaterte videoer, er det flest som svarer at de gjør dette p˚a eget initiativ av egen interesse, etterfulgt av at de gjør det i fysikktimen, og p˚a eget initiativ for ˚a lære skolefysikk. Det er færrest som gjør det som lekse. Gutter ser slike videoer oftere av egen interesse enn jenter, mens jentene oftere ser videoer i de andre sammenhengene.

5.1.2 Hvilke typer motivasjon har fysikkelever for ˚ a se fysikkrelaterte videoer p˚ a YouTube?

Gutter ser alts˚a oftere enn jenter p˚a fysikkrelaterte YouTubevideoer av egen interesse, som betyr at de virker ˚a ha en form for motivasjon, som er sterkere drevet av en indre verdi enn det jenter

54

har, for ˚a oppsøke slike videoer. Dette kan stemme overens med tidligere forskning, som viser at gutter ogs˚a er mer indre motiverte for fysikk generelt (Bøe & Henriksen, 2013).

Fra fokusgruppeintervjuene viser det seg at elever er ytre motivert til ˚a oppsøke og bruke fy-sikkrelatert innhold p˚a YouTube. Det blir snakket mye om læring av videoene, noe som viser en motivasjon av nytteverdien til videoen. Det holder ikke at en video er kun underholdende, elevene m˚a føle at de f˚ar noe igjen i form av kunnskap, av ˚a se p˚a videoen.

N˚ar videoene blir vurdert av elevene, gjøres dette ut fra kriterier for om elevene opplever dem som forst˚aelige, og at de føler at de lærer noe av videoen. Videoene som blir regnet som bedre enn de andre, blir vurdert som lettere ˚a forst˚a, g˚ar ikke for fort og inneholder grundigere forklaringer av temaet videoen tar opp.

Det viser seg ogs˚a at denne ytre motivasjonen ofte er med en høy grad av regulering, opp mot en integrert form. Denne formen for ytre motivasjon minner mye om, og kan være vanskelig ˚a skille fra, indre motivasjon. Den høye graden av regulering kan bety at elevene synes læring i seg selv gir glede.

Hvilke aspekter ved videoene motiverer elevene til ˚a oppsøke dem?

Elevene ble spurt om hva de likte med videoene, og hva de ville ha gjort annerledes dersom de hadde muligheten. I samtalene rundt disse spørsm˚alene kom det frem flere momenter som elever mener gjør en video mer attraktiv.

I samtaler rundt temaet viste det seg at flest elever synes videoene med mer hverdagslige temaer var mest spennende. De likte ˚a f˚a vite hvordan fysikk kan brukes. Dette var derimot ikke enstem-ming, og det var flere som ytret at de syntes at det mer abstrakte temaet i MinutePhysics sin video, som handlet om stjernedød og sorte hull, var mer spennende.

Det blir ogs˚a snakket mye om hvor godt elevene liker at det blir brukt praktiske eksempler og modeller i videoene. Dette blir snakket positivt om, b˚ade fordi det er spennende, men ogs˚a fordi det er lettere ˚a forst˚a videoen og fordi det motiverer dem til ˚a lære mer fysikk.

Korte videoer ble foretrukket fremfor lange, men med forbehold om at elevene følte videoen inneholdt nok informasjon, og temaet ble forklart dypt nok. De synes at de korte videoene var lettere ˚a se, siden de ikke ble langtrukne og kjedelige. Elevene følte samtidig at noen av videoene gikk for raskt eller forklarte for d˚arlig, og at det derfor hadde vært bedre om disse var noe lengre.

Det er fortsatt korte videoer som er foretrukket, og en elev kom med et konkret forslag til MinutePhysics sin video om stjerner. Han synes det ble gjennomg˚att mye forskjellig i videoen, og ønsket at det ble forklart dypere. Istedenfor ˚a gjøre videoen lengre, foreslo eleven at videoen kunne bli delt opp i flere videoer i en serie, hvor hvert enkelt aspekt ble forklart grundig, før det ble oppsummert i en video til slutt.

Elevene beskrev ofte de engelskspr˚aklige videoene brukt i studien som mer profesjonelle, og sa at engelsk er spr˚aket forskere bruker. Elevene som ytret denne meningen syntes alts˚a det var greit n˚ar det ble brukt engelsk i videoene. Det kom ogs˚a frem en annen mening rundt spr˚aket brukt i videoene. Denne var at det noen ganger var vanskeligere ˚a forst˚a videoene p˚a engelsk, og at det derfor var ’deilig’ n˚ar en video var p˚a norsk.

Det er igjen læring som virker ˚a st˚a høyest for elevene. Elevene ser etter nytteverdi i form av læring n˚ar de skal oppsøke fysikkrelaterte YouTubevideoer, samtidig som alle aspektene de liker med videoene handler om forst˚aelse og læring: bruken av modeller og eksempler for ˚a forklare bedre, gjerne kort lengde p˚a videoen, men ikke p˚a bekostning av det faglige innholdet, og spr˚aket m˚a være forst˚aelig, enten p˚a et forst˚aelig niv˚a av engelsk eller p˚a norsk.

Fysikk p˚a YouTube

5.2 P˚ a hvilke m˚ ater motiverer fysikkrelatert innhold p˚ a