3.4.1 Fysikk i hverdagen er spennende
Det er mange elever som trekker opp hverdagslig fysikk og ˚a f˚a se bruken av denne fysikken, som en faktor som gjør videoer spennende. Et eksempel er følgende utsagn fra en elev: Det er spennende ˚a vite at folk i det vanlige kan bruke liksom, istedet for ˚a m˚atte sitte p˚a en lab og regne ut ting.(Intervju 3, Skole B)
Ogs˚a i følgende diskusjon om videoen til Veritasium blir det snakket om hvordan bruken av fysikken gjør at videoen er spennende.
Tor: Jeg synes kanskje den to’eren gjorde meg litt interessert. For jeg synes...
Intervjuer: Det var nummer to?
Siv: Jeg synes den var spennende, jeg og.
Tor: Ja, finne ut hvordan man kan bruke det først, var litt s˚ann kult ˚a kunne se hva de brukes til, liksom, i virkeligheten...
Fysikk p˚a YouTube
Nanna: Ja, at de kom med flere eksempler.
Siv: Mhmm
Tor: ...S˚ann med det skipet og s˚ant. At du kunne liksom bruke det og s˚ann.
(Intervju 2, Skole A)
Samtidig var det noen elever som ikke var enige i dette, og heller syntes det mer abstrakte temaet i MinutePhysics sin video var mer spennende. Dette illustreres fint i denne diskusjonen
Siv: Hæ, likte du ikke stjernene?
Tor: Nei, jeg synes ikke den var s˚a ˚alreit. S˚a jeg følte at det var ikke s˚ann relevant liksom, skjønte ikke hva jeg skal med den informasjonen.
Nanna: Men jeg likte bedre, liksom, selve videoen.
Siv: Relevant? Det er jo morsomt ˚a vite og s˚ant.
Tor: Om stjerner?
Siv: Ja.
Nanna: Daah.
Tor: Ja, der føler jeg at s˚ann derre, hvor fort man faller og s˚ant, det er litt mer s˚ann, dagligdags liksom.
Siv: Dagligdags, ja, men all den fysikken vi lærer er jo ikke dagligdags den da.
Tor: Nei, men...
Siv: S˚ann faglig.
Tor: ˚Ah, stjerner liksom. Nei, det, det bare virker mer interessant for meg as.
(Intervju 2, Skole A)
Videoen til MinutePhysics fikk i tillegg en elev til ˚a glede seg til ˚a lære mer om det abstrakte temaet. Ja, jeg synes hvertfall den nummer tre gjorde meg litt s˚ann, n˚a ble jeg interessert, jeg gleder meg litt til ˚a ha s˚ann romfysikk og s˚ann.(Intervju 2, Skole A)
3.4.2 Praktiske eksempler
Praktiske eksempler trekkes ikke bare opp som positivt n˚ar det blir diskutert hvor lette videoene er ˚a forst˚a, men ogs˚a som noe som gjør videoene interessante for elevene. Det kobles da opp mot positivt ladde ord som ’kult’ eller ’spennende’, og derfor g˚ar under temaet ’indre motivasjon’ i tabell 2.5 p˚a side 28.
Tor: Ja, finne ut hvordan man kan bruke det først, var litt s˚ann kult ˚a kunne se hva de brukes til, liksom, i virkeligheten...
Nanna: Ja, at de kom med flere eksempler.
Siv: Mhmm
Tor: ...S˚ann med det skipet og s˚ant. At du kunne liksom bruke det og s˚ann.
(Intervju 2, Skole A)
Andre snakker om hvordan eksempler p˚a fysikk gjør at de blir motivert til ˚a lære mer etter ˚a ha sett videoer med mye av dette:Blir mer motivert til ˚a lære fysikk n˚ar det er eksempler, s˚ann her type eksempler blandet inn da(Intervju 1, Skole A)
Det ˚a f˚a sett hvor mye i hverdagen som er fysikk virker ogs˚a til ˚a f˚a elevene til ˚a like en video.
Følgende elev forteller om hvordan det ˚a lære om fysikk som er utenfor det mindre eksotiske pensum er interessant:
36 Kapittel 3
Eeh, jeg tenker at i fysikk n˚a s˚a har vi lært mest om at ting kjører eller g˚ar fremover og s˚ann, [...] lære litt mer bredere om fysikk da, med tornadoer og luft, hvordan luften p˚avirker basketballen og s˚ant da, blir litt større enn bare veier og fartsformler. (Intervju 4, Skole B)
3.4.3 Spr˚ ak
Elevene viser noe uenighet i hvilket spr˚ak de foretrekker at videoene er p˚a: norsk eller engelsk.
Mange trekker frem hvordan det er lettere ˚a forst˚a p˚a norsk: [...] n˚ar det er norsk p˚a en m˚ate, for da er det p˚a en m˚ate litt lettere ˚a skjønne. (Intervju 2, Skole A) mens andre forklarer om hvordan det er vanskeligere med engelsk, grunnet fagbegreper og noe avansert spr˚ak:Ja, det ble litt vanskeligere og, for vi har jo all fysikken v˚ar p˚a norsk, s˚a vi vet jo ikke om s˚a mange fagbegreper og. Da blir det litt vanskelig n˚ar det blir forklart p˚a engelsk.(Intervju 3, Skole B)
Det er derimot flere som foretrekker videoene som er p˚a engelsk, men av noe forskjellige grunner.
Noen fordi spr˚aket ikke var avansert og det derfor var lett ˚a forst˚a:
Men den, med den magnus-effekten, eller hva det var, den var jo lettere ˚a forst˚a p˚a engelsk. Fordi det var det ikke s˚a sinnsykt mye inni dybden. Der var det liksom lette ord som var der, for det var jo ikke s˚a veldig komplisert ˚a forst˚a hva det handlet om.
(Intervju 3, Skole B)
Og andre grunnet det at engelske videoer virker mer profesjonelle:Jeg føl...[er], kanskje de beste, de som, de beste videoene er jo p˚a engelsk egentlig. (Intervju 2, Skole A) Og at presentatøren oppn˚ar en høyere troverdighet n˚ar de snakker engelsk og ikke norsk:
Alts˚a i mitt hode s˚a er det s˚ann, hvis det er noen som snakker om fysikk da, spesielt, p˚a engelsk, s˚a høres de mye mer smarte ut, enn de som snakker p˚a norsk. Fordi, liksom, engelsk er liksom fagspr˚aket. (Intervju 1, Skole A)
Elever viser alts˚a blandede meninger om spr˚aket brukt i videoene og hvilket av dem som er best. Noen synes det blir vanskelig ˚a lære seg fysikk p˚a engelsk n˚ar en bruker norsk p˚a skolen.
Andre synes engelsk er bedre, men da ikke kun knyttet direkte til læring, men ogs˚a kvaliteten til videoen og troverdigheten videoen f˚ar. Elever synes ikke den norske videoen i denne studien var like god som de andre. En elev forklarer det slik: Men jeg føler ofte det blir litt ’jalla’ n˚ar det er norsk. (Intervju 2, Skole A) Dette kan derimot komme av forskjellige grunner, siden det kun ble brukt en norsk video i denne studien, og de andre kanalene er betydelig større enn Fysikk med Eivind og trolig legger mer ressurser bak videoene.
3.4.4 Elevenes vurdering av videoene
En god illustrasjon p˚a hvilke aspekter ved videoer som tiltrekker elevene og f˚ar dem til ˚a se en video, er svar p˚a spørsm˚al om hva de mener burde blitt gjort annerledes i videoene. Elevene legger stor vekt p˚a hastigheten p˚a forskjellige videoer p˚a dette spørsm˚alet, og da at de mener at videoene g˚ar for fort.Sakket ned farten, p˚a de to siste hvertfall.(Intervju 1, Skole A) ogVel i noen av dem s˚a kunne de snakka litt saktere, eehm. Spesielt de p˚a engelsk.(Intervju 4, Skole B) illustrerer dette fint. Den første eleven refererer til videoene fra MinutePhysics og Fysikk med Eivind, mens den andre trekker frem de som er p˚a engelsk (Physics Girl, Veritasium og MinutePhysics).
Fysikk p˚a YouTube
Det er ogs˚a flere elever som kunne ønsket seg grundigere forklaringer i videoene, i tillegg til at filmene kunne vært mer fokuserte og holdt seg til ett tema. I følgende diskusjon snakker elever om Physics Girls video og om hvordan den b˚ade kunne holdt seg til ett tema og kunne forklart dette temaet grundigere.
Tor: Ja, Eneren kunne forklart mer.
Siv: Hvem da?
Nanna: Ja, Eneren kunne ha holdt seg litt mer til det hun introduserte.
Tor: Ja Siv: Mhmm.
Magne: Det er sant.
Tor: Sporet jo helt av.
Siv: Kanskje litt mer s˚ann, ja, s˚ann som n˚ar hun kom med de forklaringene, s˚a var jo de ganske s˚ann, hvertfall den derre, hvorfor bobla sprakk og s˚ann, det var ganske gode forklaringer. Hadde hun p˚a en m˚ate gjort det fra starten.
(Intervju 2, Skole A)
Under en diskusjon i intervju 3, p˚a skole B blir det snakket mye rundt varigheten og innholdet til MinutePhysics sin video. I videoen blir det snakket om tre ulike ting som skjer med stjerner n˚ar de dør. Elevene tar opp hvordan de heller kunne ønsket seg flere korte videoer som forklarte hvert deltema grundig før det blir oppsummert i ´en video til slutt.
Line: Jeg tror at hvis jeg skal lære av de videoene s˚a ville jeg heller se p˚a videoer som er tjue minutter lang, men jeg lærer veldig mye av den, enn ˚a se liksom en video p˚a to minutter hvor jeg ikke skjønner helt sammenhengen mellom alt da.
Odin: Eventuelt se tre videoer p˚a to-tre minutt, da.
Line: Ja.
Odin: For hvis det blir veldig lenge s˚a kan det vær at du mister motivasjonen etterhvert, men hvis det er korte videoer som, der du g˚ar gjennom stoffet p˚a en ordentlig m˚ate, for
˚a s˚a kunne g˚a, klikke deg inn p˚a en ny video da, s˚a starter du litt p˚a nytt p˚a en m˚ate, men du har g˚att gjennom stoffet før.
Trude: Ja, s˚ann som der at han sa at man forklarer en ting ogs˚a kan man forklare en annen ting i en annen video, s˚a p˚a en m˚ate kan man forklare noe nytt med de to tingene da i en siste video da. Hadde de istedet forklart hver av de ulike type stjernene s˚ann, ogs˚a kunne forklare liksom effekten og hvorfor det ble s˚ann i annen video da.
Odin: Egentlig s˚ann du g˚ar gjennom læreboka da. Du lærer om en ting først ogs˚a lærer en annen ting ogs˚a skal du sette sammen. Det var det som gikk med den fjerde videoen, den siste, den som var p˚a norsk.
(Intervju 3, Skole B)
Det er ogs˚a et ønske at videoene blir gjort spennende og utnytter verktøy for dette:I den med stjerner s˚a mener jeg at det kunne blitt forklart mye saktere, og kanskje vist litt bilder, gjort det litt spennende. (Intervju 3, Skole B) Det blir i dette sitatet snakket om hvordan MinutePhysics b˚ade kunne forklart saktere, som det er nevnt tidligere i oppgaven at var ønsket av flere elever, og hvordan han kunne brukt bilder for ˚a gjøre videoen mer spennende.
I spørsm˚al om hva som burde bli gjort annerledes i videoene svarer alts˚a elevene ofte at noen av videoene kunne g˚att saktere, forklart temaet grundigere og vært mer fokuserte, samtidig som de ikke skal bli for lange. Det ser alts˚a igjen ut som det er læring og forst˚aelse som er det underliggende
38 Kapittel 3
m˚alet til elevene. Videoene blir vurdert ut fra om elevene kan forst˚a dem og derfor lærer noe av dem.