Forskningsrådet foreslår en samlet vekstramme på 1,2 mrd. kroner. Utgangspunktet for
prioriteringene er oppfølgingen av regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og hvordan denne er fulgt opp gjennom de tre første årene av langtidsplanperioden. Effektene av forslaget vil være styrket konkurransekraft og innovasjonsevne i privat og offentlig sektor, kunnskapsbaserte løsning for å møte de store samfunnsutforingene knyttet til utvikling av et bærekraftig samfunn og utvikling av sterke fagmiljøer som leverer forskning av høy kvalitet.
Hav
Norge har naturgitte forutsetninger for å øke verdiene fra våre sterke næringer på havet, i
kystområdene og på kontinentalsokkelen. Økt forskningsbasert verdiskaping vil øke avkastningen fra naturressursene og kan samtidig bidra til flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Retningen og ambisjonene for videre innsats er blant annet gitt gjennom
de nasjonale strategiene HAV21, MARITIM21 og OljeGass21. Forskning som bidrar til å løse lakselus-problemet, sikre en bedre forvaltning av fiskeressurser i havområdene, skape smarte løsninger for fremtidens maritime næring, og sørge for kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene er blant prioriteringene. Kravet om mer miljøvennlig og bærekraftig utvikling av næringene forutsetter en betydelig økt forskningsinnsats. Overføring av teknologi og kompetanse mellom sektorene vil bidra til økt innovasjonstakt og verdiskaping. Økt forskningsinnsats
vil føre til at norske fagmiljøer fortsatt kan være verdensledende på disse områdene.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 130 millioner kroner til forskning og utvikling innenfor områdene marint, maritimt og petroleum. Sentrale aktiviteter er HAVBRUK, MARINFORSK, BIONÆR, MAROFF og PETROMAKS2.
Klima, miljø og miljøvennlig energi
Omstilling til lavutslippssamfunnet og et grønt skifte krever nye teknologiske løsninger, nye
markeder, endret adferd og ny politikk for samfunn og næringsliv. Forpliktelsene er blant annet gitt gjennom Paris-avtalen Mission Innovation, avtalen om 40 prosents utslippsreduksjon i Norge innen 2030, og det internasjonale Naturpanelets krav til å bevare naturmangfoldet. En del av løsningen vil være å utvikle kunnskapen som gjør at klima- og miljøhensyn kan inngå i alle deler av samfunn og næringsliv. Det er forskningens oppgave å bidra til utvikling av rene energiteknologier og
lavutslippsløsninger. Slike teknologier kan samtidig gi næringslivet store muligheter for økt verdiskaping i et av verdens raskest voksende markeder. Klima- og
miljø-politikken må styrkes med forskningsbasert kunnskap, slik at transportsystemet kan forbedres og effektiviseres, og større byer og tettsteder kan planlegges i en miljøvennlig retning.
Klimaforskningen må i spesielt rettes mot polare strøk hvor klimaendringene er særlig store. Svalbard vil være en viktig kunnskapsplattform. Sterke norske forskningsmiljøer har et betydelig potensial for å bidra til omstillingen til et grønnere samfunn.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 210 millioner kroner til forskning for å nå målene om
bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv. Sentrale aktiviteter er KLIMAFORSK, POLARPROG, ROMFORSK, MILJØFORSK, Transport 2025, ENERGIX og CLIMIT.
Bedre offentlige tjenester
Offentlig sektor står overfor store utfordringer i møte med en aldrende befolkning, økt migrasjon og forventinger om bedre helse- og omsorgstjenester. Et velfungerende utdanningssystem er
bestemmende for tilknytningen til arbeidsmarkedet, sosial integrasjon og velferd. Offentlig sektor er også avhengig av demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Hvor godt offentlig sektor møter utfordringene er i stor grad avhengig av statens og kommunenes omstillingsevne, og evnen til å styre og levere gode tjenester. Statlige reformer
og ambisjoner knyttet til styring av kommunal virksomhet, digitalisering, helse, utdanning og barns oppvekst krever bedre kunnskapsbaserte løsninger enn vi har i dag. Økt innsats skal utløse forskningsbaserte innovasjonsaktiviteter i kommunesektoren, styrke forskningskompetansen og videreutvikle forsknings- og innovasjonssystemet for
sektoren. Prioriteringene mot helse og omsorg skal bidra til å utsette eller hindre sykdom og sikre effektiv behandling og rehabilitering. Økt forskning om utdanningssektoren skal
bidra til institusjoner som sørger for mindre frafall, relevant kompetanse for yrkeslivet og en sektor som bygger utdanningen på best tilgjengelig kunnskap. En større andel av offentlige forskningsmidler må fordeles gjennom en nasjonal konkurransearena for å utvikle sterkere forsknings- og
innovasjonsmiljøer.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 145 millioner kroner for å bygge opp under målsettingen om bedre offentlige tjenester. Viktige satsinger: FORKOMMUNE, Offentlig sektor-ph.d , DEMOS , SAMRISK, HELSEVEL, BEHANDLING, BEDREHELSE, VAM og FINNUT.
Muliggjørende teknologier
De muliggjørende teknologiene er sentrale for innovasjon, omstilling og bærekraftige løsninger på de fleste samfunns- og næringsområder, og får stadig større betydning for konkurranseevnen til norsk næringsliv og fornyelsen av offentlig sektor. Politiske ambisjoner for de muliggjørende teknologiene er gitt gjennom "Digital agenda for Norge" og de nasjonale strategiene innenfor IKT, bioteknologi og nanoteknologi. Det er særlig behov for å styrke IKT-forskningen, slik at forskningen kan bidra til den omfattende digitaliseringen som vil prege fremtidens
samfunn og næringsliv. Utviklingen innenfor bioteknologi, nanoteknologi og avanserte produksjonsprosesser krever også økt innsats. En satsing på IKT og digital innovasjon skal få frem grensesprengende og anvendt forskning som kan bidra til å løse utfordringer innenfor helse og omsorg, energi og miljø, bioøkonomi, offentlige tjenester og samfunns-sikkerhet. En tett kopling mellom næringsliv og FoU-institu-sjonene skal sikre synergier, slik at forskningen kommer samfunnet til gode gjennom mer innovative, sikre og effektive løsninger i næringsliv og statlig og kommunal sektor.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 73 millioner kroner til forsknings- og innovasjonsaktiviteter i BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS og SAMANSVAR for å styrke de muliggjørende teknologiene.
Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
Norge trenger et mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv som kan utnytte ny kunnskap og teknologi til økt verdiskaping. Bedriftenes forskningsinvesteringer og utvikling av forskningsbasert kunnskap vil være bestemmende for næringslivets innovasjonsevne, produktivitet og konkurranse-kraft. Regjeringens ambisjon om at 2 prosent av forskningsinvesteringene i Norge skal komme fra næringslivet krever økt statlige engasjement. For å
stimulere til mer forskning i bredden av norsk næringsliv er det nødvendig med en styrking av de bransjeuavhengige FoU-ordningene for bedriftene. Med økt offentlig risiko-avlastning vil flere bedrifter kunne ta forskning i bruk i eget innovasjonsarbeid, inngå samarbeid med
FoU-institusjonene, satse på doktorgradskompetanse hos sine ansatte og investere i mer ambisiøse og internasjonalt orienterte forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det er også behov for å styrke ordninger som bidrar til
kommers-ialisering og oppstart av nye bedrifter basert på resultater fra offentlig finansiert forskning. For å bidra til mer næringsutvikling basert på samfunnsutfordringer, bør forskningsinvesteringene knyttet til utvikling av bioøkomien og fremtidens transportløsninger øke.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 155 millioner kroner for å bygge opp under målsettingen om et mer innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Det er særlig behov for vekst til programmene BIA, Eurostars, Nærings-ph.d., FORNY2020, BIONÆR og Transport 2025.
Verdensledende fagmiljøer
De beste forskningsmiljøene må få mulighet til å utvikle seg til internasjonalt ledende innenfor sine fagområder gjennom solid finansiering og gode rammebetingelser. De største talentene må se forskning som en attraktiv karrierevei og det må gis muligheter for å etablere internasjonale nettverk tidlig i karrieren. Verdensledende forskning springer ut fra dynamiske, vitenskapelige fagmiljøer som samarbeider internasjonalt og har tilgang til forskningsinfrastrukturer av topp kvalitet. Sterke fagmiljøer er en forutsetning for å flytte forskningsfronten, bidra til løsninger på de store samfunns-utfordringene og legge grunnlaget for innovasjon og
fremtidig verdiskaping. Økt kvalitet i forskning er en gjennomgående prioritering for Regjeringens forsknings-satsing. Det må satses sterkere på åpne konkurranse-arenaer som kan bidra til at en i fellesskap med institusjonene kan konsentrere midlene om de beste forskerne. Rammen til senterordningen for fremragende forskning må utvides, slik at det blir rom for flere sentre.
Opptrappingsplanene for mobilisering til økt deltagelse i Horisont 2020 og til finansiering av moderne forsknings-infrastruktur i toppklasse, må gjennomføres.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 339 millioner kroner for å bidra til flere verdensledende
fagmiljøer. Sentrale aktiviteter er Fri prosjektstøtte, SFF-ordningen, Nasjonal forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering.
Andre prioriteringer
Globale og kulturelle endringer
Verden står i et globalt skifte innenfor økonomi, politikk, ideologi og maktallianser. Dette har betydning for norske interesser og utenrikspolitikk. Norge har forpliktet seg til å arbeide for FNs bærekraftmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og å stoppe klimaendringene innen 2030.
Det er behov for forskning som kan belyse utfordringene i utenriks- og utviklingspolitikken knyttet til blant annet demokrati, menneskerettigheter, ideologi og en internasjonal rettsorden. Det er behov for kunnskap som bidrar til å redusere fattigdom, motvirke og forebygge konflikter og som reduserer følgende av humanitære kriser. Forskning som kan bidra til vedvarende bedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i lav- og mellominntektsland er nødvendig.
Gjennom økt globalisering, migrasjon, og en stadig mer kulturelt og religiøst heterogen befolkning forsterkes de kulturelle endringsprosessene. Humanistiske forskningsperspektiver må i sterkere brukes til å forstå de dyptgripende kulturelle endringsprosessene.
Viktige satsinger er NORGLOBAL, GLOBVAC og SAMKUL samt en ny satsing på forskning om
utenrikspolitikk og internasjonale relasjoner. Forskningsrådet foreslår en vekst på 78 mill. kroner for å bygge opp under områder knyttet til globale og kulturelle endringsprosesser.
Basisbevilgninger til instituttsektoren
Instituttsektoren spiller en sentral rolle i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Instituttene konkurrerer om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt, ikke minst innenfor EUs ramme-program. Instituttene er sentrale aktører som samarbeidspartnere for næringslivet og offentlig forvaltning, som leverandører av kompetanse, forskningstjenester og forskningsbasert kunnskap for politikkutvikling. Gjennom instituttene får norsk næringsliv og forvaltning lettere tilgang til forskning og akademisk kompetanse nasjonalt og internasjonalt. Instituttene bruker basisbevilgningen
målrettet, til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Den gir også instituttene muligheter til å kvalitetssikre og formidle forskningens resultater, til å utvikle samarbeid med de beste
fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt, og til å konkurrere på det internasjonale markedet.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 33 mill. kroner for å opprettholde realverdien av grunnbevilgningen for alle instituttgruppene.
Samlet budsjettforslag
Prioriteringene i Langtidsplanen retter seg mot så å si alle departementenes ansvarsområder.
Oppfølgingen av Langtidsplanen er derfor et samlet ansvar for alle departementene. Forslaget til rammer for det enkelte departement grad er en følge av den innholdsmessige utformingen av prioriteringene. Det foreslås følgende fordeling av vekstrammen på 1,2 mrd. kroner.
KD NFD OED LMD KLD HOD UD SD KMD ASD JD BLD FIN KUD FD
Hav 5 95 15 10 5 130
Klima, miljø og miljøvennlig energi 30 115 10 35 15 5 210
Bedre offentlige tjenester 35 2 41 35 11 10 11 145
Muliggjørende teknologier 23 15 5 5 10 10 5 73
Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv 30 83 30 2 10 155
Verdensledende fagmiljøer 335 4 339
Andre forslag 27 17 5 5 10 58 6 12 3 5 148
Totalt 485 210 130 50 52 56 60 35 56 16 27 15 3 5 1 200