• No results found

J USTIS - OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET

5.11.1 Innledning og sammendrag

Norge har et velutviklet og velfungerende rettsvesen med gode forutsetninger for å ivareta viktige oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet, kriminalitetsforebygging og migrasjonsspørsmål. Samtidig er det viktig å merke seg at globaliseringen, med økende grad av samhandling og utvikling av relasjoner mellom nasjoner og mennesker, er av betydning for de ansvarsområdene som Justis- og

beredskapsdepartementet (JD) forvalter. Dette skaper nye muligheter, nye utfordringer og endringer hva angår samfunnssikkerhet og beredskap, innvandring, straffesakskjeden, regelverk og

rettsvitenskapelige spørsmål. JD har også det overordnede ansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet, noe som forutsetter samordning med en rekke departementer.

Forskningsrådet foreslår en samlet vekst på 27 mill. kroner til forskning på tre områder;

samfunnssikkerhet inkl. ekstremisme og terrorisme, migrasjon og IKT-sikkerhet.

2017 Finansierende

Rev.bud Årets budsjett Nullvekst Økning Vekst departementer 2017 SYKEFRAVÆR - Forskn.om årsaker til sykefrav 29 130 29 757 29 757 29 757

VAM - Velferd, arbeid og migrasjon 68 104 69 568 69 568 5 000 74 568 ASD, JD,BLD, KMD,KD-S0 HELSEVEL - Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester10 409 30 409 30 409 6 000 36 409 HOD, ASD, KD-SO, KD, BLD PETROMAKS2 - Stort program petroleum 21 125 21 579 21 579 5 000 26 579 OED, KD-SO, ASD, UD EVA-PEN - Evaluering av pensjonsreformen 7 956 8 127 8 127 8 127

Sum 136 724 159 440 159 440 16 000 175 440

2016 2018

Tabell 41. Forslag til fordeling av nullvekst og vekst etter kapittel og post. 1 000 kroner.

Tabell 42. Forslag til fordeling av nullvekst og vekst på Langtidsplanens områder. 1 000 kroner.

5.11.2 Vekstforslag

Ambisjoner

Sentrale dokumenter som legges til grunn for Regjeringens politikk og ambisjoner for norsk samfunnssikkerhet og beredskap er Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (JD 2014), Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen (2015-2017) Justis- og

beredskapsdepartementets Strategi for å bekjempe IKT–kriminalitet (2016), Digital sårbarhet (NOU 13, 2015), Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer (NOU 9, 2013) samt Rapport fra 22.juli-kommisjonen (NOU 14, 2012). I tillegg er det en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet under utvikling, som er klar ultimo 2016. I dokumentene understrekes behovet for stadig å utvikle

kunnskapen om samfunnssikkerhet for å møte nye utfordringer i feltet. JDs samordningsansvar på en rekke områder gjør det nødvendig med sektorovergripende forskning.

Utfordringer

Det er et sentralt mål for samfunnet å minimere antall og omfang av uhell og ulykker som rammer mennesker og miljø, da dette har store omkostninger for den enkelte og for samfunnet. Det er videre klare tendenser til at klimaendringene utløser flere naturkatastrofer som ekstremvær, flom og ras, som igjen utgjør en stor trussel mot liv, lokalsamfunn og kritisk infrastruktur. I tillegg er det en betydelig utfordring å forebygge og hindre tilsiktede ondsinnede handlinger, herunder bl.a.

datakriminalitet, sabotasje og terror. Terroranslag i Europa de siste årene har ytterligere forsterket både samfunnets og den politiske oppmerksomheten om ekstremisme.

Innenfor sikkerhet, sårbarhet, privatliv og personvern vil de teknologiske og samfunnsmessige utfordringene fortsette å øke raskt som følge av rask teknologisk utviklingstakt. Utviklingen må skje i samarbeid med brukerne av teknologien, noe som stiller store krav til tverrfaglighet og innovasjons-evne og -vilje. Avansert IKT-kompetanse er i ferd med å bli en knapphetsressurs og det vil kreves innsats for at Norge skal opprettholde et høyt kompetansenivå i utdanningen og utdanne nok kandidater til å dekke behovet for videre forskning, innovasjon og arbeidskraft.

2017

Rev.bud Årets budsjett Nullvekst Økning Vekst

JD Kap. 400.21 3 000 3 000 3 000 5 000 8 000

JD Kap. 400.50 22 341 22 784 22 784 17 000 39 784

JD Kap. 496.50 1) 6 939 7 076 7 076 5 000 12 076

Totalt 32 280 32 860 32 860 27 000 59 860

1) Midler overført fra BLD i 2016

2016 2018

2017

Rev bud Nullvekst Økning Vekst

Bedre offentlige tjenester 28 860 28 860 8 400 37 260

Fornyelse i offentlig sektor 13 860 13 860 3 400 17 260

SAMRISK-2 Samfunnssikkerhet og risiko 13 860 13 860 3 400 17 260

Helse, omsorgs- og velferdstjenester 15 000 15 000 5 000 20 000

Muliggjørende teknologier 3 000 3 000 5 000 8 000

IKT 3 000 3 000 5 000 8 000

Verdensledende fagmiljøer 1 000 0 0

Fagmiljøer og talenter 1 000 0 0 0

Andre prioriteringer 1 000 13 600 14 600

Total sum 32 860 32 860 27 000 59 860

2018

Konflikter i Europas nærområder har utløst store migrasjonsstrømmer, også til Norge. Det har gitt store utfordringer for den enkelte migrant og for mottaksapparat og myndigheter i Europa.

Status

I etterkant av krafttaket for juridisk forskning ble det gjennomført en evaluering av (NIFU 2009, oppdatert 2013). Evalueringen viser at forskningen på det juridiske fagfeltet holder god kvalitet for nasjonale og nordiske formål. Imidlertid er det svak rekruttering til forskningsfeltet samt at den internasjonale dimensjonen må styrkes. Generelt har justissektoren behov for å styrke

forskningskompetansen innenfor alle sine ansvarsområder. Forskning på JDs ansvarsområder er hovedsakelig knyttet til to fagfelt: i) Det juridiske feltet, herunder kriminalitet og migrasjon og ii) samfunnssikkerhetsfeltet. På samfunnssikkerhetsfeltet er det er bygd forskningskompetanse og etablert nettverk mellom forskere i Norge, Norden, Europa og internasjonalt. Norge har flere, men små, miljøer og Forskningsrådets programmer har bidratt til økt kvalitet ved å samle en fragmentert forskningsinnsats i færre og sterkere miljøer.

Gjennom Kunnskapsdepartementets bevilgning til Senter for ekstremismeforskning (C-REX) har Norge fått etablert et lovende senter for forskning på høyreekstremisme. Det er imidlertid behov for å styrke forskningen i hele bredden av tematikken, både religiøs, ideologisk og énsaks (single issue) motivert ekstremisme og terrorisme, i tillegg til høyreekstremisme.

Norsk IKT-forskning holder gjennomgående god kvalitet, med flere internasjonalt ledende miljøer innenfor sine felt. Nasjonalt er det fagområdene kommunikasjonsteknologi og infrastruktur,

programvare og tjenesteutvikling som dominerer. De senere årene er det også etablert sterke miljøer innenfor teknologier for digitalt innhold og informasjonshåndtering. I tillegg er det noen sterke miljøer innenfor komponenter og systemer, eksempelvis mikroteknologi og internet of things (IoT).

De temaene og fagene som antas å bli viktige fremover er: Data og tjenester overalt, Kompleksitet og robusthet og Et trygt informasjonssamfunn. Teknologier for digitalt innhold, visualisering og

informasjonshåndtering (f.eks. big data) forventes å dominere innsatsen.

Norske forskningsmiljø er den del av det nordiske forskningssamarbeidet i NordForsk. Her er det opprettet to "Centre of Excellence" som ivaretar forskning på problemstillinger som er felles for de nordiske land. I EU er det en økt vilje til å styrke sikkerhetsforskningen. I EUs 7. rammeprogram utgjorde utvikling av teknologi og fokus på en konkurransedyktig sikkerhetsindustri en stor del av EUs sikkerhetsforskning. Det har vært et skifte i løpet av forrige rammeprogram fra å satse på kunnskap som grunnlag for teknologiutvikling, til også prioritere at samfunnets kunnskapsbehov utredes, som eksempelvis at personvern og menneskerettigheter ivaretas i prosessen med teknologiutvikling.

Prioriteringer

De nasjonale arenaene for forskning på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet, inkludert IKT-sikkerhet, må styrkes for å møte fremtidens utfordringer knyttet til bl.a. klimaendringer og en stadig raskere teknologiutvikling. Fremveksten av ekstremisme og de siste års terroranslag i Europa gjør det nødvendig å styrke kapasiteten og kvaliteten på forskning om ekstremisme og terrorisme i bredden av feltet. En økt satsing på forskning om årsaksforhold som ligger til grunn for ulike typer av

ekstremisme, hva som leder til ekstrem radikalisering og hva som utløser terrorhandlinger, er særlig viktig i samspillet med en fremtidsrettet politikk for å hindre og forebygge ekstremisme og terror.

Det er videre behov for økt forskningsinnsats om migrasjon og integrering.

Omfattende samfunnsendringer på områder som teknologi, migrasjon, sikkerhet og klima/miljø har innvirkning på retten. Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om utviklingen av norsk rett i møte med viktige endringsprosesser i samfunnet. Dette behovet kan ivaretas gjennom en ny satsing

for rettsvitenskapelig forskning i regi av Forskningsrådet. De rettsvitenskapelige miljøene ved universitetene har i samarbeid med Forskningsrådet pekt ut noen særlige temaområder hvor

rettsvitenskapelig forskning kan gi konkrete bidrag til politikkutforming og rettsutvikling: Sikkerhet og trusler, politisk handlingsrom gjennom rettighetstilpasning og teknologi og tjenester. I tillegg er kunnskap om straffesakskjeden et relevant tema som kan belyses gjennom satsingen.

Effekter

Forskningsrådet er i posisjon til å ta et nasjonalt ansvar for å investere i forskning på samfunns-sikkerhetsfeltet som underbygger så vel faglige mål som samfunnsmål, og arbeider kontinuerlig med å samle miljøer mot prioriterte utfordringer og mobilisere til internasjonal innsats der det er hen-siktsmessig og nødvendig. En sterkere nasjonal forskningsinnsats på JDs ansvarsfelt vil kunne bidra til å øke norske miljøers deltakelse i den internasjonale forskningen på samfunnssikkerhet,

IKT-sikkerhet, jus og ekstremisme og terrorisme. Vekst og forutsigbarhet i forskningsmidlene vil gi grunnlag for å styrke forskningsmiljøene på samfunnssikkerhetsfeltet. Viktigheten av å satse på dette området er betydelig både for å underbygge en kunnskapsbasert politikk og forvaltning knyttet til JDs sektoransvar, samt for å ha tilgang på relevant forskning og gode forskningsmiljøer i

kontekst-spesifikke spørsmål og hendelser knyttet til norske forhold. Konsekvensen av ikke å styrke forskningen knyttet til disse områdene kan bli at kunnskapsbasen for politikkutforming, beredskapsplanlegging og forebyggingsarbeidet vil være svak og i for liten grad innrettet mot fremtidens utfordringer.

Iverksetting

Forskningsrådets merverdi for forskningen på JDs ansvarsområder er å fremme forskningskvalitet gjennom nasjonale konkurransearenaer og å bygge opp robuste kompetansemiljøer gjennom ulike strukturtiltak. Forskningsrådet vil bestrebe at komplekse problemstillinger innenfor

samfunnssikkerhetsfeltet møtes med en tverrfaglig og brukerorientert tilnærming. Gjennom en aktiv porteføljeoppfølging vil det fortløpende analyseres i hvilken grad investeringer i fag og

samfunnsutfordringer skal prioriteres nasjonalt og hvordan de nasjonale investeringene best

samspiller med de internasjonale satsingene, for eksempel Horisont 2020. Forskning relevant for JDs ansvarsområder finansieres i programmer og gjennom de tematisk frie arenaene i bredden av Forskningsrådet. Programmene skal bidra med kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og langsiktig kompetanseoppbygging i sektoren.

Det foreslås å styrke samfunnssikkerhetsforskningen gjennom SAMRISK. Det foreslås videre å trappe opp innsatsen på forskning om samfunnssikkerhet og ekstremisme og terrorisme ytterligere i

videreføringen av SAMRISK for å bygge tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på feltet. Opptrappingen bør skje med 15 - 20 mill. kroner per år over en treårsperiode.

Forskning om IKT-sikkerhet prioriteres i IKTPLUSS og forskningen foreslås styrket da tempoet for teknologiutviklingen tilsier at forskningsfeltet må være tilsvarende raskt tilpasningsdyktig.

Migrasjonsforskningen foreslås styrket ved norsk deltakelse i et nytt felleseuropeisk program, JPI Migration, for å møte økt tilstrømming av mennesker fra konfliktområder i Afrika og Midt-Østen.

Vekstforslaget

Nullvekst til området i Forskningsrådets virkemidler er 33 mill. kroner. Det foreslås overfor JD en samlet vekst på 27 mill. kroner til dette formålet i 2018. Relevante programmer er SAMRISK, IKTPLUSS og nytt felleseuropeisk program JPI Migration.