Grønn vekst og omstilling til lavutslippssamfunnet krever økt forskningsinnsats. Samtidig ligger det store verdiskapningsmuligheter i løsninger som reduserer miljø-belastningene. Grønn vekst inne-bærer en økt satsing på å stimulere næringslivet til å utvikle nye og mer bærekraftige teknologier, produkter og prosesser
FNs nye bærekraftmål forplikter Norge, og på området klima og miljø har vi store oppgaver. Videre har Norge signalisert overfor FNs klimakonvensjon 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenliknet med 1990-nivå. For å kunne nå disse målene haster det å utvikle mer kunnskap og nye løsninger.
Norge har sterke forskningsmiljøer, ressurser og næringstradisjoner som gir store muligheter for økt verdiskapning. Ved å utvikle energiteknologi mot et internasjonalt marked vil det være mulig å hevde seg i det som nå er et av verdens raskest voksende markeder.
Klima- og miljøforskning skal bygge kunnskap som gjør at politikk, forvaltning og næring kan ta formålstjenlige og fremtidsrettede avgjørelser rundt vårt livsgrunnlag. En sunn og næringsutvikling i alle sektorer må være tuftet på god kunnskap om miljø- og miljøkonsekvenser.
2.2.1 Miljøvennlig energi
Utfordringer
For å kunne nå klimamålene må verdens energibehov i mye større grad dekkes av energikilder uten klimagassutslipp til atmosfæren. Dette er utgangspunktet for den energirevolusjonen som vi nå ser starten av og som av mange land anses å være en av vår tids viktigste vekstmarkeder. Behovet for en omfattende omlegging av energisystemet i de fleste land, bort fra fossile ressurser og over til et energisystem som er mer likt Norges, har åpnet et svært stort marked for utvikling av nye og for forbedring av eksisterende energiteknologier.
Globalt investeres det i dag mer enn dobbelt så mye (286 mrd. USD) i fornybar kraftproduksjon enn i kull- og gasskraftverk (130 mrd. USD). Det er også store investeringer i kraftnett og et økende behov.
Til tross for betydelige fremskritt blant annet i utviklingen av sol- og vindenergi og til tross for at de fleste land de senere år har satset betydelige ressurser på dette, ikke minst for å skaffe seg
konkurransefordeler, er det behov for å akselerere utviklingen ytterligere dersom klimaavtalen etter COP21 i Paris skal kunne nås. Dette er da også hovedpoenget i Mission Innovation som Norge sammen med 19 andre land lanserte i forbindelse med klimamøtet og hvor landene har avtalt at de skal forsøke å doble FoU-innsatsen på energiområdet for på FoU for å akselerere utviklingen av energiteknologi i verden.
Norges egen forpliktelse til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 i forhold til 1990 innebærer også en stor utfordring. Norges elektrisitetssystem er langt på vei fornybart og utslippsreduksjonene må derfor komme på områder som transport, industri og i offshore-virksomheten.
Transport, som utgjør et årlig energiforbruk på 80 TWh, hvorav mesteparten er fossil energi, representerer nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser. Energibruken genererer i tillegg omfattende lokal forurensning i form av NOx, uforbrente partikler og andre helseskadelige stoffer. Til tross for relativt mange ladbare biler, steg utslippene fra veitrafikken også fra 2014 til 2015. Selv om kjøretøyene blir mer energieffektive, motvirkes dette av et økende transportvolum.
I Stortingets vedtak ved behandlingen av Energimeldingen våren 2016, omhandler 12 av 18 føringer til Regjeringen transport. Dette er et sterkt politisk signal om behovet for energiomlegging i
transportsektoren og det er derfor behov for økt innsats innen en rekke temaer. Det er behov for økt forskning både på teknologiske løsninger (bio, hydrogen, batteri) og virkemidler, både i et transport-perspektiv, i et energiperspektiv og i ulike systemperspektiv.
Ambisjoner
Formålet og målsetningene ved energiforskningen er nylig presisert i Energimeldingen. Regjeringens hovedmål for satsingen på forskning og utvikling innenfor energisektoren er todelt:
1. økt verdiskaping
2. sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energiressursene.
Regjeringen sier i meldingen at den gjennom forskningssatsingen vil bidra til å:
Sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling
Fremme konkurransedyktighet og økt næringsutvikling i Norge
Fremme lavutslippsamfunnet, gjennom utvikling av rene energiteknologier
Redusere negative miljø- og klimaeffekter i energisektoren
Regjeringen mener at fortsatt verdiskaping på energiområdet best kan oppnås ved at vi retter innsatsen mot områder der Norge har nasjonale fortrinn. Nasjonale støtteordninger må i størst mulig grad være utløsende for private investeringer. Samtidig må ordningene dekke hele innovasjons-kjeden, både innenfor det stasjonære energisystemet og miljøvennlig energi i transport.
I Energimeldingen understrekes strategiorganet Energi21 sin rolle som rådgiver til myndighetene om innretningen av forsknings- og innovasjonsinnsatsen. Energi 21 anbefaler og begrunner i sin nå-værende strategi at innsatsen gjennom Forskningsrådet økes betydelig. I Mission Innovation har regjeringen sammen med 19 andre land avtalt å forsøke å doble den offentlige innsatsen til forskning og utvikling for å akselerere teknologiutviklingen på energiområdet i løpet av fem år fra 2016. Videre er forskning og utvikling på miljøvennlig energi et av de prioriterte områdene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Status
Mange fagområder og flere bransjer er sentrale i forskning og utvikling innenfor miljøvennlig energi.
Foruten teknologimiljøene med anvendelse mot energiområdene, utgjør materialforskning, miljøforskning og samfunnsforskning sentrale deler av energiforskningen. Energibransjen leverer energi, energiinfrastruktur og energitjenester utgjør en viktig del av næringslivet for området.
Samtidig er energiområdet en viktig arena for vekst og omstilling for mange andre bransjer av næringslivet. Dette gjelder for eksempel metallindustrien (sol, karbonfangst, batteriteknologi, brenselceller), offshorenæringen (havenergi og offshore vind), treforedlingsindustien (biodrivstoff og bioraffinering), IKT-næringen (softwareutvikling, big data) og byggenæringen (energieffektivisering).
Det norske kraftsystemet trenger en betydelig oppgradering og reinvesteringer for å sikre fortsatt effektiv og lønnsom produksjon og distribusjon av kraft. I følge Energimeldingen anslår NVE et reinvesteringsbehov for kraftproduksjonen på om lag 110 mrd. kroner de neste 40 årene. Videre planlegger Statnett nettinvesteringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner i perioden 2015–2025.
Fylkeskommunale og kommunale eiere av vannkraft erfarer nå at kraftselskapenes kapitalbehov er økende, i en tid med fallende og vedvarende lave kraftpriser. Dette står i sterk kontrast til de siste 20 årene, der virksomheten har krevd lite reinvesteringer og dermed gitt rom for store utbytter.
Mer enn 1800 norske bedrifter hadde i 2014 næringsaktivitet innenfor miljøvennlig energi, viser en kartlegging gjennomført av Forskningsrådet. Den norskbaserte fornybarnæringen sysselsatte totalt om lag 20 000 årsverk i 2013 ifølge en analyse fra Multiconsult og Analyse & Strategi i 2015. Av disse
utgjør norsk leverandørindustri innen miljøvennlig energi 2- 3 000 årsverk, og den står for en eksport-verdi på 8-10 mrd. kroner. Den store og til dels verdensledende leverandørindustrien innenfor olje og gass og det høykompetente næringslivet innenfor energi og materialer, vil kunne spille en nøkkelrolle i å øke den norske verdiskapningen innen miljøvennlig energi.
Forskningsrådet har gjennomført en rekke evalueringer av forskningsmiljøer med relevans for energiområdet i perioden. Den siste av disse er Evaluering av grunnleggende og langsiktig forskning innenfor teknologifagene (2015) hvor mange fagmiljøer med aktivitet innen den teknologiske
energiforskningen er vurdert. Evalueringen viser at vi har mange miljøer som produserer forskning av høy og svært høy kvalitet, og at relevansen i aktiviteten for norsk næringsliv og samfunnet er
gjennomgående svært høy. I et pågående kunnskapsgrunnlagsarbeid i Forskningsrådet vurderes utviklingen av den samfunnsvitenskapelige forskningen på energiområdet. En foreløpig observasjon fra NIFUs bibliometrianalyse er at det har vært en betydelig vekst i publiserte artikler innenfor området de siste fire årene. Dette har antagelig en sammenheng med opprettelsen av tre samfunnsvitenskapelige FME-er i 2010.
Energiforskningen er et område preget av utstrakt internasjonalt samarbeid på alle nivåer. Gjennom det internasjonale energibyrået IEA har Norge samarbeidet om energiforskning med de andre OECD-landene i mer enn 50 år. Mission Innovation fra 2015 utgjør det siste globale samarbeidsinitiativet på energiforskning. Det skiller seg fra IEA ved at de store landene utenfor OECD som Kina, India og Brasil er medlemmer. Norge er videre aktive i forskningssamarbeid gjennom EUs rammeprogram H2020 og gjennom EUs strategiske energiteknologiplan SET-planen. På nordisk nivå samarbeider landene gjennom Nordisk Energiforskning som har status som egen nordisk institusjon.
Prioriteringer
Regjeringen har i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning satt seg mål om å trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning innenfor området klima, miljø og miljøvennlig energi for å oppnå:
Utvikling av norsk teknologi for verdens klima-, miljø- og energiutfordringer
Omstilling til lavutslippssamfunnet
Bedre forståelse av klimaendringene og god tilpasning til dem
En miljøtilpasset samfunnsutvikling
En styrket satsing på de målrettede FoU-virkemidlene mot miljøvennlig energi vil i første rekke bidra til utvikling av norsk teknologi for verdensmarkedet og til å redusere klimagassutslipp og
klimaomstilling i Norge.
Det er allerede et godt utviklet samarbeid mellom norsk næringsliv innen miljøvennlig energi, forskningsmiljøene og myndighetene. Forskningsrådet registrerer en økende interesse for energiforskning fra virksomheter som tradisjonelt har satset innenfor andre sektorer som for eksempel olje og gass, bedrifter som har kompetanse og kapasitet til diversifisering. Det er et potensial for ytterligere mobilisering av den tradisjonelle energisektoren. For eksempel registrerer Forskningsrådet en økende interesse blant de større energi-/nettselskapene for utvikling og implementering av avanserte styrings- og overvåknings- og markedstjenester basert på såkalt big data.
Rekruttering av høykompetent arbeidskraft til næringslivet og rekruttering av forskere til norske forskningsmiljøer vil være viktig for Norges muligheter til vekst og omstilling mot energiområdet.
Markedet for phd-kandidater er i dag i høy grad like globalisert som energiforskningen selv og det rekrutteres i stor grad internasjonale phd-kandidater.
Effekter
Energiområdet er et område med gode forutsetninger for å få vekst i grønne arbeidsplasser. Effekten av en økt satsing på forskning og utvikling innenfor miljøvennlig energi, vil på kort sikt være økt samarbeid mellom norske forskningsmiljøer og næringsliv og økt kompetanse i næringslivet og forvaltningen. På grunn av et sterkt næringsliv med behov og kapasitet til omstilling og forsknings-miljøer i verdensklasse, som på mange områder er mobilisert gjennom opptrappingen etter Klimaforlik 1 i Stortinget, kan man forvente at satsingen vil materialisere seg i vekst i eksport, i verdiskapning og i løsninger for å kutte innenlandske klimagassutslipp på relativt kort sikt.
Økt tilfang av kompetente PhD-kandidater og forbedrede og aktualiserte Mastergradsprogrammer vil også være en konkret effekt av satsing på området. Dette vil bidra til kompetanseheving og
kompetansevridning i næringslivet i tillegg til forbedrede rekrutteringsmuligheter for forsknings-miljøene på energiområdet. En undersøkelse som ble gjort av alle uteksaminerte kandidater fra RENERGI-programmet viser imidlertid at 2/3 av kandidatene fortsatt var i Norge tre år etter graden og at de arbeidet både i næringsliv og forskning. Undersøkelsen viser også at uteksaminerte PhD-kandidater er etterspurte i arbeidsmarkedet.
Det er nå åpenbart et tidsvindu for å utnytte mulighetene som Norge har på energiområdet. Effekten av en styrking av FoU på området i tråd med Langtidsplanen og Mission Innovation vil sannsynligvis ikke være like god dersom den fortsatt utsettes.
Iverksetting
Forskningsrådet har en bred energisatsing og et omfattende og godt samarbeid med Enova og Innovasjon Norge på temaet. Forskningsrådets målrettede konkurransearenaer, programmene ENERGIX og CLIMIT og sentervirkemiddelet FME har god tilsøkning med søknader av høy vitenskapelig kvalitet. Vekst på området vil, som også foreslått i Energimeldingen, bidra til å komplettere virkemiddelkjeden fra Forskning til kommersialisering og til større satsing på
grensesprengende forskning og teknologiutvikling i tråd med målsetningene i Mission Innovation.
Fortsatt økning i internasjonalt programsamarbeid innenfor EU eller bilateralt vil bidra til økt internasjonalisering av norsk forskning og til markedsintroduksjon for norsk næringsliv. EUs toppfinansiering gjennom Horisont 2020 i ERANET Cofund gir dessuten økt returandel for Norge.
Den gode søkningen til Forskningsrådets målrettede konkurransearenaer på energiområdet,
programmene ENERGIX og CLIMIT samt forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) resulterer i prosjekter og sentre av høy vitenskapelig kvalitet. Samtidig sikrer programplanene god samfunns-nytte. Ut fra tilgangen på gode søknader både fra næringsliv og forskningsmiljøer vurderer Rådet mulighetene for økt omfang av høykvalitetsforskning på området som god.
Satsingen på forskning og utvikling på miljøvennlig energi dekker innovasjonskjeden fra strategisk grunnforskning (Forskerprosjekter), via kompetansebygging i fagmiljøene (Kompetanseprosjekt og FME-er) til Innovasjon.
Vekstforslaget
Nullvekst 2018 for Forskningsrådets innsats relatert til Langtidsplanens underområde Miljøvennlig energi er på om lag 749 mill. kroner. Forskningsrådet foreslår at innsatsen økes med 125 mill. kroner i 2018. Veksten foreslås fordelt mellom ENERGIX og CLIMIT og finansiert av OED og SD.
2.2.2 Miljø og samfunn
Forskingsrådets vekstforslag for 2018 på underområdet Miljø og samfunn omfatter forskning for miljøet, transport og fremtidens bærekraftige byer. Tverrfaglig forskning om sentrale miljø- og by- og
infrastrukturutfordringer er viktig og riktig med tanke på en grønn omstilling av samfunnet.
Kunnskapen som kommer ut av denne forskningen vil gi forvaltningen et bedre grunnlag for å utvikle planer, reguleringer og politikk på områdene. Den vil også heve nivået på næringsliv og det øvrige samfunnets diskusjoner og beslutninger, og bidra til bærekraftige løsninger og næringsutvikling.
Utfordringer
Det å ivareta den miljømessige bærekraften innebærer at summen av menneskelige påvirkninger ikke forringer økosystemenes tilstand og evne til å levere økosystemtjenester. På den måten opprettholdes også miljøets betydning for helse og livskvalitet, samtidig som dagens og kommende generasjoner får dekket sine behov. FN lanserte nylig i sine bærekraftmål en rekke utfordringer som skal løses, globalt og lokalt. FN påpeker at samfunn og næring samtidig må bevege seg i mer bære-kraftig retning, mot et lavutslippssamfunn som bruker og gjenbruker ressurser langt mer effektivt enn i dag.
Forskningsbehovene er mange og dokumentert i en rekke strategiske dokumenter. Disse knytter seg i hovedsak til press på landbaserte økosystemer, tap og forringelse av naturmangfold, endringer i kultur og kulturmiljøer, arealendringer og spredning av miljøgifter og forurensning. Mer kunnskap om samspillet mellom klimaendringer, miljøgifter, endret biologisk mangfold, næringsvirksomhet og andre miljøpåvirkninger er nødvendig. Under Stortingets behandling av Nasjonal handlingsplan for naturmangfold ble det påpekt at forringelse av naturmangfold er en av de største utfordringene samfunnet står overfor. I tillegg ble det lagt vekt på forvaltningen av norsk natur baserer seg på forskningsbasert kunnskap. Det forutsetter utvikling av mer kunnskap om hvordan uttak og bruk av naturressurser påvirker økosystemer og hvordan bruk av areal kan føre til konflikter mellom ulike interesser og samfunnsmål. FoU-strategien Miljø21 peker på at den offentlige innsatsen på miljøområdet ikke står i forhold til kunnskapsbehovene. Det trengs en omfattende kunnskaps-utvikling og nye arenaer for kunnskapsutveksling. Ny kunnskap basert på et grønt skifte for samfunns- og næringsutviklingen åpner mulighetsrom.
Skal vi nå politiske mål og visjoner for utvikling av bærekraftige byer og god arealforvaltning, trengs mer forskningsbasert kunnskap og gode modeller for å utnytte kunnskapen vi allerede har.
Samarbeid mellom fra forskere fra ulike fagområder, brukere, offentlig sektor og næringsliv er en forutsetning for å utvikle de gode løsningene for fremtidens byutvikling. Like viktig er det å styrke dialogen mellom forskning, forvaltning og politikk og legge til rette for samarbeid mellom ulike aktører. Ettersom byens utfordringer krysser fag, disipliner og samfunnssektorer, må kunnskaps-produksjonen gjøre det samme.
Både økonomisk vekst og befolkningsutvikling er ansvarlig for utviklingen i utslipp fra transport. En større befolkning gir økt etterspørsel etter person- og godstransport. Biltransport står for 30 prosent av totale klimagassutslippene i Norge. Det forventes størst vekst i utslipp fra varebiler og tunge kjøretøy framover. For å kutte klimautslippene og redusere transportsektorens belastninger på miljø og samfunn, må effektiviteten i dagen transportsystemene økes, framtidens transportsystemer utvikles og nullutslippsteknologi innføres i kjøretøy.
Ambisjoner
Dersom Forskningsrådets vekstforslag for 2018 tas til følge, vil det styrke kunnskapen om miljø i Norge og legge til rette for bærekraft og grønn omstilling av samfunnet. Vekstforslaget bygger også opp om utviklingen av ny kunnskap og løsninger for fremtidens bærekraftige byer.
Vekstforslaget som retter seg mot miljøutfordringen i Norge bygger dels på regjeringens over-ordnede forskningspolitiske mål og prioriteringer, slik de fremgår av Langtidsplanen for forskning og
høyere utdanning, og dels på FoU-strategien Miljø21- "miljø i alt" (2015). KLDs egne forskningsbehov (rapport 2016) og Horisont 2020s Samfunnsutfordring 5 (miljø, klima, råvarer og ressursutnyttelse) rammer også inn vekstforslaget. Forskning for en bærekraftig samfunnsutvikling finner gjenhør i internasjonale meldinger og prioriteringer, ikke minst i FNs nye bærekraftmål, mål 14 (Liv under vann), mål 15 (Liv på land) og mål 11 (bærekraftige byer).
Økt forskning på naturmangfold tar utgangspunkt i Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold (2015–2016) og det internasjonale Naturpanelet (IPBES). Sistnevnte tar mål av seg å spille en tilsvarende rolle for biodiversitetstematikk som det internasjonale Klimapanelet (IPCC) gjør for klimaspørsmål. Økt FoU-satsing på og om miljøgifter lener seg på NOU 2010: 9 Et Norge uten miljøgifter.
Demografiske endringer og fremvekst av større byer og tettsteder krever et solid kunnskapsgrunnlag.
Skal Norge nå nasjonale klima- og miljømålsettinger må planleggingen av og strategiene for en bærekraftig utvikling i byregionene bygge på et solid kunnskapsgrunnlag, med tydelig vekt på miljøaspektet. Forskningsbasert kunnskap er også en viktig forutsetning for at fremtidens bolig-utbygging skal bli bærekraftig, arealforvaltningen best mulig og transport- og energiløsningene miljøvennlige og effektive. Nesten alle de store samfunnsutfordringene som forskning skal bidra til å løse konsentreres i byene og byregionene. Bærekraftige byer i et godt utviklet samspill med deres nære omland er avgjørende for fremtidig verdiskaping, lokalt og nasjonalt. Satsing på forskning for fremtidens bærekraftige byer lener seg på regjeringens eksisterende langtidsplan for forskning, KLDs prioriterte forskningsbehov og strategidokumentet for JPI Urban Europe.
Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 gir sentrale føringer for transport-sektoren og en tydeliggjøring av kunnskapsbehovene innenfor transport. Det er behov for økt innsats innen en rekke temaer. Det er nødvendig å legge til rette for en bredt anlagt forskningsinnsats som inkluderer forskning både på virkemidler og teknologiske løsninger og som dekker alle transport-formene. I følge Miljødirektoratets analyser er det i transportsektoren at potensialet for utslipps-reduksjon er størst, men det er forskning og ny kunnskap som vil være avgjørende for at dette kan utnyttes og at Norge når klimamålene for 2030 og 2050.
Forskningsbasert kunnskap om naturmangfold, arealforvaltning, kulturminner og kulturmiljø,
friluftsliv og forurensing er viktig for en kunnskapsbasert forvaltning og -politikk på disse områdene. I en tid med stort arealpress og økende uttak av naturressurser gjelder det samme for den
forvaltningsmessige ivaretakelsen av biodiversitet og økosystemenes tåleevne.
Norsk miljøforskning er av stor betydning for hvordan næringsliv, politikk og forvaltning utvikler seg fremover. Kunnskap om miljøressursene og hvordan de påvirkes og endres, er avgjørende for en forvaltning som setter gode rammer for næringsvirksomhet og bærekraftig omstilling av samfunnet.
Samvirke mellom miljø, samfunn og næringsutvikling krever en tilnærming basert på integrert og tverrfaglig kunnskap.
Norge arbeider kontinuerlig for å redusere belastningene på økosystemene i form av utslipp og bruk av miljøgifter. Målet er å redusere de nasjonale utslippene med 15-17 millioner tonn innen 2020.
Regjeringens handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter Et miljø uten miljøgifter ble lagt fram i desember 2015 og viser hvordan arbeidet skal legges opp for å nå 2020-målet for prioriterte miljøgifter. Forurensing er en global utfordring som ikke kjenner landegrenser og som allerede i dag adresseres gjennom en felles global FoU-dugnad.
Økt vekt på muligheter innenfor bioøkonomien er en global trend som også påvirker Norge. EU legger stor vekt på forskningens betydning i sin strategi for bioøkonomi (The Bioeconomy Strategy,
2012) og OECDs policy (The Bioeconomy to 2030) trekker frem betydningen av å videreutvikle
bioøkonomien i sine samlede økonomiske analyser. En godt utviklet miljøforskning svarer på behovet om at bioøkonomien må utvikles innenfor bærekraftige rammer. Vern og uttak må balanseres og sees i en større sammenheng.
Samfunnsendringer og endret bruk av ressursene påvirker kulturhistoriske verdier. Trenden er at kunnskapsutvikling – der kunnskap om naturmangfold og kulturhistoriske verdier legges til grunn – sees i sammenheng med øvrige kunnskapsfelt.
Gjennom deltakelse i det europeiske samarbeidet i JPI Urban Europe og EUs forskningsprogram Horizon2020 deltar Norge i felleseuropeiske forsknings- og innovasjonssatsing. JPI-en retter FoU-innsatsen mot utvikling byer som er bærekraftige og gode å bo. Dette samsvarer i stor grad med Forskningsrådets eget BYFORSK-initiativ (2016). Ifølge rapporten fra The Global Commission on the Economy and Climate, The New Climate Economy (2015), vil overgangen til et lavutslippssamfunn handle vel så mye om å utvikle byer som er produktive, sunne og gode å leve i, som å redusere
Gjennom deltakelse i det europeiske samarbeidet i JPI Urban Europe og EUs forskningsprogram Horizon2020 deltar Norge i felleseuropeiske forsknings- og innovasjonssatsing. JPI-en retter FoU-innsatsen mot utvikling byer som er bærekraftige og gode å bo. Dette samsvarer i stor grad med Forskningsrådets eget BYFORSK-initiativ (2016). Ifølge rapporten fra The Global Commission on the Economy and Climate, The New Climate Economy (2015), vil overgangen til et lavutslippssamfunn handle vel så mye om å utvikle byer som er produktive, sunne og gode å leve i, som å redusere