5.9.1 Innledning og sammendrag
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sektoransvar på en rekke sentrale områder, herunder samordning av statens forhold til kommunal sektor, IKT- og forvaltningspolitikk, distrikts- og regionalpolitikk, bolig- og bygningspolitikk og samer og nasjonale minoriteter. Med sektoransvaret følger også ansvar for forskning på de sektorpolitiske områdene, både for å sikre et godt kunnskaps-grunnlag for beslutninger i regjeringen og departementer og for å utvikle kunnskap og kompetanse til nytte for de ulike sektorene.
KMDs bevilgning til Forskningsrådet skal dekke departementets behov for langsiktig
kunnskapsoppbygging. Bevilgningen skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger, samt bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar. For 2018 foreslås det en vekst i bevilgningen på 56 mill. kroner.
Revidert Årets Forslag til
budsjett budsjett finansierende
LTP-2016 2017 Nullvekst Økning Vekst start slutt departementer 2018 område Brukerstyrte innovasjonsprogrammer 45 738 46 550 46 550 15 000 61 550
TRANSPORT Transport 2025 45 738 46 550 46 550 15 000 61 550 2006 2025 SD KD-SO Klima, Næringsliv
Handlingsrettede programmer 2 000 2 000 2 000 2 000
SAMRISK-2 Samfunnssikkerhet og risiko 2 000 2 000 2 000 2 000 2013 2018 SD FD JD KD-SO Offentlig sektor
Store programmer 63 388 65 330 65 330 20 000 85 330
ENERGIX Stort program energi 30 400 31 200 31 200 10 000 41 200 2013 SD KD-SO KLD LMD NFD OED Klima IKTPLUSS IKT og digital innovasjon 32 988 34 130 34 130 10 000 44 130 2014 SD HOD JD KD-SO KMD NFD Teknologier
Andre frittstående prosjekter 13 000 0 0 0
ROBUST Robuste nett 8 000 0 0 0 2011 2015 0Teknologier
SIMULA-UIB Simula@UiB 5 000 2016 2021 0Teknologier
Basisbevilgninger 5 900 5 900 5 900 5 900
RBGRUNMILJ Res.bas.grunnbev.miljøinst 5 900 5 900 5 900 5 900 2000 SD KLD Strategisk institusjonsstøtte 10 000 23 000 23 000 23 000
SIMULA-senteret 10 000 23 000 23 000 23 000 2013 SD KD NFD Teknologier
Sum 140 026 142 780 142 780 35 000 177 780
Forslag 2018
Tabell 34. Forslag til fordeling av nullvekst og vekst etter kapittel og post. 1 000 kroner.
Forskningsrådet har organisert KMDs sektoransvar inn under tre overordnede områder; Regional næringsutvikling, Modernisering av offentlig sektor og Demokrati, styring og politikkutvikling.
Vekstforslaget for 2018 er hovedsakelig rettet mot KMDs ansvar for Modernisering av offentlig sektor, men også mot området Demokrati, styring og politikkutvikling. På området Modernisering av offentlig sektor er forskning særlig viktig for å kunne realisere regjeringens mål i samspillet med kommunal- og regionpolitikk og digitaliseringspolitikk.
Regionreformen er planlagt iverksatt fra 2020, og Forskningsrådet har valgt å avvente operasjonaliseringen av denne før det fremmes nye forslag til KMD om økt satsing innenfor sektorområdet på Regional næringsutvikling. For 2018 foreslås det at KMDs bevilgning til Forskningsrådet over kap. 552.72 blir videreført i nullvekst, tilsvarende Årets budsjett 2017.
Forslaget om 56 mill. kroner i økt bevilgning fra KMD i 2018 bygger opp under følgende områder i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning:
Tabell 35. Forslag til fordeling av nullvekst og vekst på Langtidsplanens områder. 1 000 kroner.
5.9.2 Vekstforslag
Vekstforslaget på 56 mill. kroner i 2018 over KMDs budsjett fordeler seg på følgende sektorområder:
Tabell 36. Forslag til fordeling av nullvekst og vekst etter sektorområder. 1 000 kroner.
2016 2017
Rev.bud Årets budsjett Nullvekst Økning Vekst
KMD Kap.500.50 66 084 66 619 66 619 56 000 122 619
KMD Kap.552.72 74 700 80 000 80 000 80 000
Total sum 140 784 146 619 146 619 56 000 202 619
2018
2017
Årets budsjett Nullvekst Økning Vekst
Klima, miljø og miljøvennlig energi 8 866 8 866 5 000 13 866
Miljø og samfunn 8 866 8 866 5 000 13 866
Bedre offentlige tjenester 41 053 41 053 35 000 76 053
Fornyelse i offentlig sektor 33 553 33 553 35 000 68 553
Helse, omsorgs- og velferdstjenester 7 500 7 500 7 500
Muliggjørende teknologier 10 000 10 000 10 000 20 000
IKT 10 000 10 000 10 000 20 000
Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv 78 800 78 800 78 800
Næringsliv i bredden 78 800 78 800 78 800
Verdensledende fagmiljøer 5 275 5 275 5 275
Fagmiljøer og talenter 5 275 5 275 5 275
Andre forslag 2 625 2 625 6 000 8 625
Total sum 146 619 146 619 56 000 202 619
2018
2016 2017
Rev. bud. Årets budsjett Nullvekst Økning Vekst Modernisering av offentlig sektor 10 000 10 000 10 000 40 000 50 000 Demokrati, styring og politikkutvikling 56 084 56 619 56 619 16 000 72 619
Regional næringsutvikling 74 700 80 000 80 000 80 000
Total sum 140 784 146 619 146 619 56 000 202 619
2018
5.9.2.1 Modernisering av offentlig sektor Ambisjoner
De senere år har det vært betydelig større oppmerksomhet internasjonalt om behovet for kunnskap om fornyelse og effektivisering av offentlig sektor. OECD har gjennomført flere viktige analyser, bl.a. i rapportene The Innovation Imperative in the Public Sector (2015), Achieving Public Sector Agility at Times of Fiscal Consolidation (2015) og Together for Better Public Services (2011), og
EU-kommisjonen har bl.a. publisert ekspertgrupperapporten Powering European Public Sector
Innovation (2013). Internasjonale analyser har relevans for norsk politikk, forvaltning og forskning, men samtidig er det avgjørende å sikre forskning som forholder seg til norsk kontekst.
Regjeringen har høye ambisjoner for modernisering og fornyelse av offentlig sektor og skal bl.a.
gjennomføre en kommunereform og en regionreform. Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner understreker at alle innbyggere skal sikres et godt og likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet de bor. Kommunene skal ha sterke fagmiljø med
tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å møte krav til kvalitet i tjenestene og økte forventninger fra innbyggerne. Lokaldemokratiet skal styrkes og kommunene skal selv bli i stand til å løse oppgaver tett på innbyggerne. Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver redegjør for ambisjonene om større og mer funksjonelle regioner som er i bedre samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt nivå skal bidra til å løse. Både kommunereformen og regionreformen understøttes av regjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikken, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge, der effektivisering, digital kompetanse, personvern, informasjonssikkerhet og bedre offentlige tjenester står sentralt. Digital agenda utfyller sentrale temaer i Nasjonal strategi for FoU (2013– 2022), som også forvaltes av KMD, og hvor FoU av høy internasjonal kvalitet, IKT-FoU som fremmer næringsutvikling og verdiskaping og IKT-IKT-FoU som bidrar til å svare på viktige samfunnsutfordringer, løftes fram som de viktigste strategiske grepene.
Utfordringer
Offentlig sektor har store og komplekse oppgaver med stadig høyere krav til kvalitet, fornyelse og effektivitet. Rammebetingelser for å løse disse samfunnsoppgavene har lenge vært gode, ikke minst understøttet av solide inntekter fra petroleumsnæringen. Med svakere inntektsgrunnlag vil det være krevende å opprettholde velferdstjenestene på samme nivå og med samme relative ressursinnsats som i dag. Kunnskapssatsingen om og for offentlig sektor henger etter, samtidig som den offentlige tjenesteutviklingen kommer til å bli påvirket av store strukturelle endringer, eksempelvis
bosettingsmønstre, demografi, sårbarhet og sikkerhet i nasjonal infrastruktur og sykdomsbyrde i befolkningen.
Den samlede nasjonale forskningsinnsatsen er i liten grad rettet mot hvordan endringene vil påvirke den kommunale oppgaveløsningen. Det forskes relativt lite på temaer som angår kommunenes ansvarsområder, og når det skjer er kommunene selv sjelden premissleverandører for forskningen.
Hele offentlig sektor har ansvar for at tjenestene har høy kvalitet, at tjenestene virker og at de er kostnadseffektive. En viktig årsak til manglende systematisk kunnskapsutvikling, er at det er avsatt få ressurser i norske kommuner for å jobbe med FoU eller sammen med FoU-miljøer.
Et styrket kunnskaps- og innovasjonssystem for kommunesektoren er helt avgjørende for å møte flere av samfunnsutfordringene. Digitalisering og teknologi vil være sentralt, men må integreres i et mer systematisk innovasjonsarbeid med en tettere kobling mellom kommunesektoren og
forskningsmiljøene, og mer brukerdeltagelse i forsknings- og utviklingsprosessene. Utviklingen må skje i samarbeid med brukerne av teknologien, noe som stiller store krav til tverrfaglighet og
innovasjonsevne og -vilje. Den raske teknologiske utviklingstakten vil ha store konsekvenser hva angår de teknologiske og samfunnsmessige utfordringene knyttet til sikkerhet, sårbarhet, privatliv og personvern. Personvern og informasjonssikkerhet må derfor være en integrert del av utviklingen av og bruken av IKT.
Nasjonalt og internasjonalt løftes IKTs betydning for store samfunnsutfordringer som helse, omsorg og velferd, fornyelse av offentlig sektor, digitalisering og omstilling, sikkerhet og klima og miljø.
Samtidig er avansert IKT-kompetanse i ferd med å bli en knapphetsressurs. Det krever innsats om Norge skal klare å opprettholde et høyt kompetansenivå i utdanningen og utdanne nok kandidater til å dekke behovet for videre forskning, innovasjon og arbeidskraft relatert til IKT. Norge trenger sterke forskningsmiljøer som kan delta på og nyttiggjøre seg internasjonal IKT-relevant kunnskap.
For teknologiforskning og -innovasjon er det særlig viktig å ta i betraktning at det ikke bare handler om å bringe fram sannhet eller lage nye og bedre teknologiske løsninger. Det handler om aktiviteter som potensielt sett og ofte ganske direkte, endrer samfunnet. Dette fordrer et bevisst forhold til samfunnsansvarlig forskning (Responsible Research and Innovation, RRI).
Status
Hele kommunesektoren er et område der kunnskapsbehovene er store og hvor den systematiske kunnskaps- og innovasjonsinnsatsen er lav (DAMVAD 2012). Produksjon og utvikling av tjenester skjer ofte i mindre enheter og i kommuner med lite kompetanse og ressurser til å drive innovasjon.
Kommunereformen vil være viktig for å få sterkere og mer innovative miljøer. For å lykkes med endringene må offentlig sektor mestre å benytte innovasjon i teknologiske og organisatoriske løsninger og i tjenestene. Selv om det finnes gode eksempler på tjenesteinnovasjon, er det for lite kunnskap om hvilke mekanismer som stimulerer til dette i organisasjonene.
En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse/DAMVAD (2015) viser at kommunesektoren er involvert i forskning både som konsument, deltager og objekt. Likevel er det færre enn en fjerdedel av de kommunene som svarte på undersøkelsen som har en FoU-strategi (alene eller i samarbeid med andre) og færre enn en femdel har avsatt egne budsjettmidler til FoU. Mellom 50 og 60 prosent av kommunene svarte at de har hatt god nytte av de FoU-prosjektene de har deltatt i. Nytte og relevans av forskningen er større jo mer kommunene engasjerer seg i prosjektene de deltar i, og når
prosjektet knyttes til eget strategisk utviklingsarbeid.
Norsk IKT-forskning holder gjennomgående god kvalitet, med flere internasjonalt ledende miljøer. I 2013 ble det utført IKT-FoU for 11,6 mrd. kroner, tilsvarende 23 prosent av total FoU-innsats. 80 prosent ble utført av næringslivet, mens UoH-sektoren og instituttsektoren kun bidro med 10 prosent hver. Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur, programvare og tjenesteutvikling er dominerende fagområder, men det er også etablert sterke miljøer innenfor teknologier for digitalt innhold og informasjonshåndtering. I tillegg er det noen sterke miljøer på komponenter og systemer, eksempelvis mikroteknologi og tingenes internett. IKT-forskningen i UoH-sektoren har siste ti år hatt størst vekst innenfor medisin, helse og samfunnsvitenskap. Forskningsrådet investerte 866 mill.
kroner i IKT-FoU i 2015. Av dette var nærmere halvparten strategiske investeringer, resten var knyttet til bruk av IKT som verktøy for innovasjon og forskning i ulike fag og bransjer.
Prioriteringer
En styrking av forsknings- og innovasjonsarbeidet i og for offentlig sektor, og spesielt knyttet til kommunesektoren, skal bidra til at offentlig sektor klarer å møte omstillingskravene som følger bl.a.
av reformene. Det må fremskaffes kunnskap om hvordan nye løsninger kan implementeres og skape innovasjoner i kommunesektoren. Sentralt er utvikling og utprøving av nye produkter, prosesser,
organiseringsformer og kommunikasjonsmåter i de deltagende kommunene. Det må gjøres en systematisk dokumentasjon av innovasjonsprosjektene og legges til rette for spredning av enkelt-prosjekters innhold og resultater, samt resultater fra oppsummert forskning, til kommunesektoren som helhet for å øke sektorens innovasjonskapasitet. Samarbeidet mellom kommuner og
forskningsmiljøer knyttet til utvikling, realisering og spredning av innovasjoner må styrkes. Det må også utvikles forskningsmiljøer av høy internasjonal standard på forskning om og for offentlig innovasjon.
En styrking av kvalitet og kapasitet i IKT-FoU innenfor KMDs ansvarsområde bør gjøres i forlengelsen av de allerede igangsatte investeringene i temaene Data og tjenester overalt, Kompleksitet og robusthet og Et trygt informasjonssamfunn. Dette omhandler bl.a. den nye bølgen av digitalisering båret frem av fremveksten av kunstig intelligens, autonome systemer, dyp læring, cyber physical systems, tingenes internett, big data og tilhørende trender. Det betyr også videre oppbygging av kompetanse på fagområder som understøtter forståelsen av de samfunnsmessige konsekvensene av digitaliseringen.
Effekter
Offentlig sektor er sammensatt og har ulik tilknytning til forskningssystemet. Mange statlige
institusjoner har fokus på tjenesteproduksjon innenfor sitt ansvarsområde, og har i liten grad verken insentiver eller ressurser til innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor egne områder. Samtidig spiller mange statlige institusjoner en viktig rolle på områder der det er særlig behov for å styrke kunnskapsbasen, beholde kritisk viktig kompetanse og/eller utvikle forsknings- og innovasjonsevnen.
En offentlig sektor med større innovasjonsevne og innovasjonskapasitet basert på samspill med kunnskapsmiljøene vil lettere kunne spille på lag med et innovativt næringsliv og være et viktig hjemmemarked for sentrale kunnskapsnæringer som helse, miljø, bionæringer, IKT m.fl. En styrket forskningsinnsats vil understøtte velferdsstaten ved effektiv bruk av ressurser og bedre tjenester.
En mer effektiv og fremtidsrettet offentlig sektor som ivaretar innbyggernes behov, vil styrke sin legitimitet. Dersom det ikke satses på økt forskerkompetanse i offentlig sektor, vil sektoren stå svakere rustet for å møte kravene om omstilling, fornyelse og effektivisering. Kommunene vil også ha et dårligere grunnlag for å mestre store utfordringer knyttet til klimaendringer, digitalisering,
demografi og sykdomsbyrde i befolkningen mv.
De største samfunnsmessige effektene av vekst i IKT-forskningen ligger i effektivisering, ved at prosesser, metoder og forretningsmodeller endres radikalt gjennom digitalisering. IKT-FoU bidrar til mer effektiv distribusjon av kunnskap, hvilket også innebærer et sterkt demokratisk element ved at alle med en viss grad av digital kompetanse får økt tilgang til, og kan bidra med, informasjon på en mer effektfull og likeverdig måte enn tidligere. Befolkningen får ta del i et større spekter av offentlige tjenester og interaksjonen med myndigheter vil bli sterkere. Ved ikke å satse på IKT-FoU vil Norge sakke akterut på områder med høy endringstakt, som er avgjørende for håndtering av effektivisering, omstilling og modernisering.
Iverksetting
Forskningsrådet har gode rutiner for mobilisering av fagmiljøer og relevante aktører til nye satsinger for å møte samfunnsutfordringer, kvalitetssikring av prosjekter og oppfølging av disse for å sikre god måloppnåelse. Forskningsrådet har særlig gode forutsetninger for å forvalte midler til forsknings- og innovasjonsprosjekter knyttet til offentlig sektor, da det er tatt betydelige grep for å sikre en satsing på dette feltet. Det foreligger en egen policy for innovasjon i offentlig sektor, er opprettet en avdeling for innovasjon i offentlig sektor og gjort klare prioriteringer innenfor egne rammer for å
styrke feltet. I tillegg er det etablert et godt samarbeid med sentrale aktører knyttet til både kommunesektoren og andre deler av offentlig sektor. Forskningsrådet har videre et nasjonalt oppdrag for å mobilisere til økt deltakelse i EUs rammeprogram, Horisont 2020, der offentlig sektor er tydelig inne som tematikk og målgruppe. Forskningsrådet ser det som vesentlig å få koblet norske forskningsmiljøer og aktører fra offentlig sektor til mulighetene i rammeprogrammet. Dette gjelder også områder som ikke dekkes nasjonalt, som innovative førkommersielle anskaffelser.
Offentlig sektor-ph.d.-ordningen i Forskningsrådet er svært etterspurt. Det er p.t. 25 stipendiater som får finansiering fra ordningen. Etterspørselen tilsier at OFFPHD kommer opp i finansiering av rundt 40 nye doktorgrader per år, tilsvarende 60 mill. kroner i årlig budsjettramme. En opptrapping av OFFPHD bør skje over en toårsperiode.
I 2017 etablerer Forskningrådet FORKOMMUNE – Program for forskning og innovasjon i kommune-sektoren. Målet er at programmet skal være en åpen arena for kommuneinitierte forsknings- og innovasjonsprosjekter med en årlig bevilgning på om lag 60 – 80 mill. kroner. Opptrappingen av FORKOMMUNE bør skje over en to - treårsperiode. Ventelig vil det gi betydelig større motivasjon og handlingsrom i kommunene dersom en andel av rammeoverføringene fra staten til kommunene øremerkes kommunenes eget FoU-arbeid.
Forskningsrådet er også i posisjon til å ta et nasjonalt ansvar for å investere i IKT-forskning som bygger opp under modernisering av offentlig sektor. IKTPLUSS-satsingen retter seg mot akademiske miljøer, men dreier seg også om å inkludere næringslivet i de store løftene mot innovasjon i offentlig sektor. Forskningsrådet vil tilstrebe at komplekse problemstillinger på IKT-området møtes med tverrfaglig og brukerorientert tilnærming. Gjennom aktiv porteføljeoppfølging gjøres det fortløpende analyserer av hvordan nasjonale investeringer i IKT-FoU best samspiller med internasjonale satsinger, herunder Horisont 2020. Evalueringen av Forskningsrådet i 2012 og evalueringen av IKT-fagene samme år, påpeker at Norges investering i IKT-FoU er overraskende begrenset sett i lys av nasjonens potensial og behov.
Vekstforslaget
Nullvekst 2018 fra KMD til modernisering av offentlig sektor er på 10 mill. kroner. For 2018 foreslår Forskningsrådet at området styrkes med 40 mill. kroner. FoU-kompetansen i offentlig sektor foreslås styrket med 10 mill. kroner gjennom ordningen Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD). Forskning og innovasjon i og for kommunesektoren foreslås styrket med 20 mill. kroner gjennom det nye programmet FORKOMMUNE. Og IKT-forskning og digital innovasjon foreslås styrket med 10 mill.
kroner gjennom IKTPLUSS.
5.9.2.2 Demokrati, styring og politikkutvikling Ambisjoner
KMDs sektoransvar innebærer bl.a. å fremme effektive planprosesser, en bærekraftig byutvikling og sørge for bedre og tettere samordning mellom byutvikling og areal- og transportplanlegging. I tråd med Plansatsing mot store byer (2013-2017) er ambisjonen å utvikle byene og byregionene som løsningsarenaer for omstilling til et bærekraftig samfunn, både sosialt, økonomisk og miljømessig.
KMD er også tillagt overordnet ansvar for oppfølging av målene i regional- og distriktspolitikken om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, utnytte de menneskelige og naturgitte
ressursene i hele landet for størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår og at alle har reell frihet til å bosette seg der de vil. Politisk er det i gang reformer av de regionale og
kommunale forvaltningsnivåene. Regionreformen innebærer blant annet at et nytt regionnivå skal ta
en tydeligere samfunnsutviklerrolle og ha et helhetlig ansvar for å fremme innovasjon og
næringsutvikling i sin region. Det krever et godt kunnskapsgrunnlag og at den regionale politikken spiller sammen med lokal, nasjonal og internasjonal politikk og trender.
Overordnet ansvar for å bidra til regjeringens mål om at de nasjonale minoritetene skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv i fravær av diskriminering og hatefulle eller nedsettende ytringer, er også lagt til KMD. Dette innebærer bl.a. hovedansvar for oppfølging av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2016).
Utfordringer
Demografiske endringer og fremvekst av større byer og tettsteder stiller krav til samfunnssystemer, styring og planlegging. Gode løsninger må forholde seg til dilemmaer og motstridende interesser.
Problemstillinger som bærekraftig boligutbygging, miljøvennlige transport- og energiløsninger, bærekraftig arealbruk, økosystemer og naturmangfold er sentrale, sammen med politikk og virkemidler for å fremme næringsutvikling og omstilling. Det er nødvendig å styrke byenes
innovasjonskapasitet og legge til rette for offentlig-privat samarbeid. Næringslivet må bli en sterkere drivkraft for bærekraftig byutvikling. Det er en utfordring å legge til rette for gode boliger og
offentlige rom som er inkluderende og trygge, og som bygger opp under byers mangfold –
sosioøkonomisk, kulturelt og sosialt. Utfordringene må møtes gjennom gode styringsmodeller som er egnet for byene, og en bedre utnyttelse av planlegging som styringsredskap. Det er viktig å klargjøre konsekvensene av byspredning, kompakte byer og knutepunktfortetting. Byenes utfordringer krysser fag, disipliner og samfunnssektorer, og forskningen må gjøre det samme.
Evnen til omstilling og å benytte mulighetene i samfunnsendringene vil være avgjørende for
konkurransedyktighet i næringslivet og dermed for ulike steders bokvaliteter framover. Næringslivet møter utfordringer og kan benytte muligheter som følger av endringer i internasjonale markeder, nedgang i oljeprisen, klima- og miljøutfordringer, økt digitalisering, teknologiers endringskraft og det grønne skiftet. Samarbeid med forskningen styrker næringslivets muligheter til å benytte potensialet i disse endringene og ulike regionale kontekster gir ulike forutsetninger for samarbeid mellom næringsliv og forskning. Kobling til nasjonale og internasjonale kunnskapsleverandører må ivaretas over hele landet for å bidra til økt konkurransekraft og omstilling i næringslivet. For å kunne tilpasse politikk og virkemidler er kunnskap om regional innovasjon og næringsutvikling og hvilke mekanismer som fremmer og hemmer innovasjon generelt vesentlig. Dette fordrer fremragende forsknings-miljøer med sterke internasjonale koblinger som kan drive forskningen framover og gi råd basert på kunnskap om norske forhold.
Hatretorikk knyttet til bl.a. antisemittisme og antisiganisme synes å øke i omfang, noe som gir motsetninger og økt fornemmelse av utrygghet i samfunnet. Det er viktig å utforme en
kunnskapsbasert forvaltning av nasjonale minoriteter som tar utgangspunkt i de ulike gruppers betingelser og muligheter for å utfolde egen kultur og identitet.
Status
Det er mange forskere i Norge knyttet til byrelatert forskning og innovasjon. En rapport fra NIBR (2015:26) peker mot fire sentrale hub-er med relativt stor kompetanse og kapasitet på brede byforskningstema, lokalisert til Trondheim (NTNU, SINTEF), Oslo (én ved CIENS og én i samarbeid mellom UiO, AHO og HiOA) og Ås (NMBU). Rapporten viser samtidig at det ikke finnes noen
samlende norsk arena for forskere, næringsaktører, byutviklere og NGO-er som har kunnskap om og engasjement for byene. Norske byer er i økende grad både brukere av forskning og
samlende norsk arena for forskere, næringsaktører, byutviklere og NGO-er som har kunnskap om og engasjement for byene. Norske byer er i økende grad både brukere av forskning og