Under presenterer vi funn når det gjelder organisering, rutiner og verktøy for tildeling. Vi har stilt spørsmål om:
► Samsvar mellom vedtak og faktiske utførte tjenester
► Likebehandling i tildeling
► Enhetlige og faste rutiner for tildeling
► Organiseringen av tildelingsprosessen
► Revurdering av vedtak
► Bruk av verktøy (kartleggingsskjema, veileder for tildeling og søknadsskjema)
► IKT-system som støtter tildeling
Et sentralt element i vurderingen av hvorvidt brukerne får tjenester som møter behovet, er om de faktisk får de tjenestene de er tildelt. Dette kan være i form av at utførerenheten ikke har kapasitet til å levere nok timer i hjemmetjenesten, eller at brukere må vente lenge på plass på institusjon.
Figur 5-23 viser de ansattes svar på i hvilken grad de oppfatter at det er samsvar mellom vedtak og tjenestene brukerne mottar. Overordnet opplever de ansatte i kommunene at det i ganske stor eller stor grad er samsvar mellom vedtak og utførte tjenester. Samlet sett har det også vært en liten bedring i forsøkskommunene, bortsett fra Bjørnafjorden som lå høyt ved nullpunkt. Utviklingen går motsatt vei for kontrollkommunene, selv om utslaget ikke er stor.
Figur 5-23 Ansattes svar på i hvilken grad de oppfatter at det er samsvar mellom vedtakene og tjenestene brukerne mottar
5.6.1 Organisering av tildelingsprosessen
Hvor godt tildelingsprosessen er organisert kan speile flere forhold – både organisatorisk innretning (tildelingsenhet) og prosessene rundt tildelingen.
2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0
2016 2017 2018 2019 2020
Hobøl (A) Lillesand
Bjørnafjord (Tidl.
Os og Fusa) Stjørdal Selbu
C-kommuner
Figur 5-24 viser de ansattes svar på hvor fornøyd eller misfornøyd de er med måten tildelings-arbeidet er organisert på. Selv om de fleste hovedsakelig er fornøyd, varierer scorene som
respondentene gir mellom kommunene og fra år til år. Ansatte i Selbu er mest positiv i 2020. Ser vi på utviklingen for Bjørnafjorden, Lillesand og Stjørdal, er respondentene en god del mindre positive i 2020 enn de var i 2019. For Bjørnafjorden og Lillesand er tilfredsheten på et litt lavere nivå enn ved nullpunkt. Respondentene i kontrollkommunene gir også en lavere score i 2020 enn ved nullpunkt.
Figur 5-24 Ansattes svar på hvor fornøyd eller misfornøyd de er med måten tildelingsarbeidet er organisert på
5.6.2 Opplevd likhet i tildelingsprosessen
Likhet i tjenesteutøvelsen er et ideal for de fleste offentlige virksomheter, og er også et av de overordnede målene for forsøket. Likebehandling i tildelingen av tjenester vil trolig også gjenspeile hvorvidt kommunen har gode rutiner og verktøy i tildelingen.
Figur 5-25 viser de ansattes svar på om de oppfatter at kommunen ivaretar prinsippet om likebehandling i tildeling av tjenester. Stjørdal skiller seg ut, hvor de ansatte er en del mindre positive enn for de andre forsøkskommunene. Bortsett fra utviklingen i Selbu, har forsøks-kommunene hatt en negativ utvikling sammenlignet med kontrollforsøks-kommunene fra 2019 til 2020.
Denne tendensen skiller seg ut blant faktorene vi har kartlagt.
2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0
2016 2017 2018 2019 2020
Hobøl (A) Lillesand Bjørnafjorden Stjørdal Selbu
C-kommuner
Figur 5-25 Ansattes svar på om de oppfatter at kommunen ivaretar prinsippet om likebehandling i tildeling av tjenester
5.6.3 Enhetlige og faste rutiner i tildelingsprosessen
Enhetlige og faste rutiner henger nært sammen med likebehandling i tildelingen. Dersom praksis for tildeling varierer fra person til person, eller svinger mye over tid, øker sannsynligheten for at prinsippet om likebehandling ikke følges.
Figur 5-26 viser de ansattes svar på om de oppfatter at kommunen har enhetlige og faste rutiner for tildeling av tjenester. Respondentene fra Bjørnafjorden har gitt stabil høy score i hele perioden, mens respondentene i Selbu, som på mange av spørsmålene, gir høyest score av kommunene i 2020. Respondentene i Lillesand har også vært stabilt på et høyt tilfredshetsnivå i perioden.
Stjørdal har bedring siden nullpunkt, men er på et litt lavere tilfredshetsnivå enn de andre kommunene. Respondentene i kontrollkommunene scorer litt lavere i 2020 sammenlignet med nullpunkt.
2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0
2016 2017 2018 2019 2020
Hobøl (A) Lillesand
Bjørnafjorden (Os 2016-2019) Stjørdal Selbu
C-kommuner
Figur 5-26: Ansattes svar på om de oppfatter at kommunen har enhetlige og faste rutiner for tildeling av tjenester
Rutiner for revurdering av vedtak
Gode rutiner for revurdering av vedtak er viktig fordi brukernes behov i mange tilfeller varierer over tid. F.eks. vil en person som nettopp er utskrevet fra sykehus gjerne trenge mye oppfølging i starten, som kanskje kan justeres ned dersom situasjonen bedrer seg. Rutiner for revurderingen av vedtak gjør at vedtak er tilpasset brukerens behov.
Figur 5-27 viser ansattes svar på spørsmålet om i hvilken grad de vurderer at kommunen har gode rutiner for revurdering/evaluering av vedtakene. Overordnet svarer respondentene at de i ganske stor grad gjør dette. Ansatte i Selbu vurderer kommunen som gode i 2020, med en betydelig økning siden 2019. For de andre forsøkskommunene har det vært en nedgang siden 2019.
Respondentenes oppfatning om revurdering av vedtak skiller seg noe ut blant spørsmålene og hvor det er stor grad har vært en negativ utvikling i perioden. Nedgangen gjelder også blant kontrollkommunene.
2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0
2016 2017 2018 2019 2020
Hobøl (A) Lillesand
Bjørnafjorden (Os 2016-2019) Stjørdal Selbu
C-kommuner
Figur 5-27 Ansattes svar på i hvilken grad de vurderer at kommunen har gode rutiner for revurdering/evaluering av vedtakene
5.6.4 Bruk av kartleggingsskjema i tildelingsprosessen
De fleste kommuner har kartleggingsskjema som benyttes i dialog med brukeren når det tildeles tjenester. Kartleggingsskjema er et verktøy i tildelingsprosessen, og kvaliteten på skjemaet vil kunne påvirke hvilke forhold som blir kartlagt. I forbindelse med forsøksordningen har Helse-direktoratet også utviklet et nytt kartleggingsskjema/samtaleguide som kommunene skal bruke i tildelingen.
Figur 5-28 viser respondentenes svar på om de oppfatter at kommunen benytter et kartleggings-skjema som understøtter arbeidet med tildeling på en god måte. Utviklingen i forsøkskommunene viser en systematisk mer positiv holdning enn ved nullpunkt og sammenlignet med
kontroll-kommunene, selv om det har vært liten utvikling siden 2017. Selbu skiller seg ut og respondentene vurderer dette som langt bedre i 2020 enn i 2019.
2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0
2016 2017 2018 2019 2020
Hobøl (A) Lillesand
Bjørnafjorden (Os 2016-2019) Stjørdal Selbu
C-kommuner
2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0
2016 2017 2018 2019 2020
Hobøl (A) Lillesand
Bjørnafjorden (Os 2016-2019) Stjørdal Selbu
C-kommuner
Figur 5-28 Ansattes svar på om de oppfatter at kommunen benytter et kartleggingsskjema (samtaleguide) som understøtter arbeidet med tildeling på en god måte.
5.6.5 Kvalitet på IKT-system i tildelingsprosessen
Figur 5-29 viser svar fra spørreundersøkelsen på om de ansatte oppfatter at kommunen har et IKT-system som støtter opp om en god og effektiv saksbehandling. For de fleste av
forsøks-kommunene har det skjedd lite knyttet til oppfatningen om IKT-system, bortsett fra hos de ansatte i Selbu som har blitt mer kritiske i perioden. Stjørdal er også mindre positive sammenlignet med de andre forsøkskommunene.
Figur 5-29 Ansattes svar på om de oppfatter at kommunen har et IKT-system som støtter opp om en god og effektiv saksbehandling
5.6.6 Bruk av søknadsskjema i tildelingsprosessen
Figur 5-30 viser de ansattes svar på om de oppfatter at kommunen har et søknadsskjema som understøtter arbeidet med tildeling på en god måte. Alle forsøkskommunene vurderer seg selv bedre i 2020 sammenlignet med nullpunkt og samlet sett bedre enn kontrollkommunene som ikke har opplevd bedring i perioden. Både søknadsskjema og kartleggingsskjema har vært sentrale sider av forsøket, med stor bevissthet om, som har gitt tydelige resultater blant de ansatte i forsøkskommunene.
2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0
2016 2017 2018 2019 2020
Hobøl (A) Lillesand
Bjørnafjorden (Os 2016-2019) Stjørdal Selbu
C-kommuner
Figur 5-30 Ansattes svar på om de oppfatter at kommunen har et søknadsskjema som understøtter arbeidet med tildeling på en god måte
5.6.7 Saksbehandling i tråd med Helsedirektoratets veileder
Helsedirektoratet publiserer veiledere for å gi uttrykk for sentrale myndigheters forståelse av god og riktig saksbehandling i helse- og omsorgstjenestene, og omsetter reglene på området til praktisk bruk. Den tidligere veilederen IS-1040 Saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgs- tjenester ble i februar 2016 erstattet med IS-2442 Veileder for saksbehandling - Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Saksbehandling i samsvar med veilederen vil derfor være en indikator på hvorvidt kommunen følger gjeldende føringer og praksis på saksbehandling. En svakhet ved spørsmålet er at ikke nødvendigvis alle de ansatte i kommunene er kjent med den veilederen.
Figur 5-31 viser de ansattes svar på om de oppfatter at saksbehandlingen er i tråd med veilederen.
De aller fleste svarer at saksbehandlingen i ganske stor eller stor grad er i tråd med Helse-direktoratets veiledning. Alle forsøkskommunene vurderer seg selv bedre i 2020 sammenlignet med nullpunkt. Utviklingen går motsatt vei for kontrollkommunene. Respondentene i Selbu er meget positive til dette punktet i 2020.
2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0
2016 2017 2018 2019 2020
Hobøl (A) Lillesand
Bjørnafjorden (Os 2016-2019) Stjørdal Selbu
C-kommuner
Figur 5-31 Ansattes svar på om de oppfatter at saksbehandlingen er i tråd med Helsedirektoratets veileder for saksbehandling
Oppsummering organisering, rutiner og verktøy
Overordnet er respondentene i forsøkskommunene mer tilfreds med organisering, rutiner og verktøy i 2020 enn ved nullpunkt. Denne utviklingen ser vi i liten grad i oppfatningene blant respondentene i kontrollkommunene. Et unntak er vurdering av prinsippet for likebehandling i tildeling, hvor forsøkskommunene i mindre grad har en positiv utvikling. Dette gjelder også i noen grad for revurdering av vedtak, hvor det er få tegn til bedring blant de ansattes tilfredshet.
Respondentene i Selbu svarer generelt meget positivt, mens respondentene i Stjørdal er litt mindre tilfreds enn de andre kommunene.