• No results found

Det foreslås utvidelse av ett verneområde i Rogaland. Området er tilbudt av private skogeiere som areal til frivillig vern.

6. Hesten, Forsand og Strand kommuner

Nytt verneareal 1.414 daa, hvorav 621 daa er produktiv skog. Nytt totalareal 10.707 daa.

Verneformål og særskilte verneverdier

Føremålet med naturreservatet er å verna eit område som representerer ein bestemt type natur i form av eit stort smanahengande, variert, lågtliggande, høgproduktivt skogområde med alt naturleg plante- og dyreliv. Fattig kystfuruskog med boreonemoral regnskog er den dominerande skogstypen. I tillegg er det innslag av svartorsumpskog, lågurtskog og

edellauvskog. Ein stor del av skogen er gammal med fleire store, hole eiker.

Hesten er en utvidelse av eksisterende naturreservat. De nye områdene utgjør et skogområde dominert av eldre kystfuruskog med viktige kvaliteter knyttet til boreonemoral regnskog.

Skogsmarka er dominert av furu og bjørk på blåbærmark og lyngmark.

Utvidelsen omfatter flere større kjerneområder med velutviklet boreonemoral regnskog. Flere av disse er vurdert som svært viktig (verdi A), og en rekke rødlistearter forekommer i skogene her. Mangfoldbidraget fra det nye området komplimenterer de områdene som allerede er vernet. I så måte blir Hesten naturreservat konsolidert som et stort, helhetlig verneområde med høy naturtypevariasjon, mye variert og uberørt skog. Verneområde er høgproduktiv lavlandsskog med variasjon fra fattig lyngmark-blåbærmark til rikere lågurtskog med edellauvtre, fra tørre knauser / åpen grunnlendt lyngmark til blåbærmark og sumpskog med svartor. Treslagsdominans i området er furu, der kystfuruskog stedvis er både gammel og bærer preg av urskog. De rikere feltene har større innslag av hassel, eik og ask, og svartor i fuktigere parti.

I de fuktige liene og nordvendte skrentene finner man en høyere luftfuktighet som gir gode forhold for flere karakterarter for de boreonemorale regnskogene, som bl.a. pigghinnemose (VU), klovmose (DD), grynfiltlav (VU), Thelopsis cf. Rubella (VU), gul pærelav (NT), kystkorallav (NT), hodeskoddelav (VU), kyststry (VU), ringstry (VU), kløftgrimemose (NT), butturnemose (VU), småhinnemose, pirpirmose, kystperlemose, dvergperlemose,

pelssåtemose, gullhårmose, krusfellmose, hinnebregne og vinflekklav.

31

I tillegg til høy naturtypevariasjon er området også kjent for høy viltforekomst. Utvidelsen gir derfor et mer robust vern for både plante-, dyre- og fugleliv.

Nasjonal kartlegging av kystfuruskog og boreonemoral regnskog gir området samlet høyeste verdi. Disse naturtypene er sterkt underrepresentert i verneområdesammenheng og denne utvidelsen vil gi et nødvendig komplimenterende tilskudd til det totale arealet med verna regnskog i Rogaland og Norge.

Inngrepsstatus:

Utvidelsesområdet er lite preget av kulturpåvirkning, både i form av tidligere hogst og beite.

Det er kartlagt to traktorveger inn i områder fra nordenden av utvidelsesområdet. Disse vegen leder fram til fire viltåkrer for hjortedyr, to jaktbuer og ei hytte.

Langs traktorvegen fra Botne er det registrert grønnor (Alnus alnobetula), en fremmed art med høy risiko (HI) i Artsdatabankens fremmedartsbase. Ellers er det noen mindre felt med gran innenfor verneområdet.

Høring:

Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, Strand kommune, Forsand kommune, Rogaland fylkeskommune, A/S Skog, Allskog AS, Avinor AS, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes landsforbund, kartverket, Kommunal og

moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet,

Luftfartstilsynet, Miljødirektoratet, Naturforbundet i Rogaland, NHO reiseliv, Norsk institutt for bioøkonomi, Norsk institutt for naturforskning, Norges bondelag, Norges geologiske undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges jeger og fiskerforbund, Norges jeger og fiskerforbund Rogaland, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Norges miljøvernforbund, Norges

orienteringsforbund, Norges skogeierforbund, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige

Universitet, Norsk bergindustri, Norsk biologforening, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk botanisk foreining, Norsk botanisk foreining Rogaland, Norsk industri, Norsk organisasjon

for terrengsykling, Norsk ornitologisk foreining, Norsk ornitologisk foreining Rogaland, Norsk sau og geit, Norsk zoologisk foreining, Norskog, Norges vassdrags- og energidirektorat, Riksantikvaren, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Rogaland bondelag, Rogaland sau og geit, SABIMA,

Skogselskapet i Rogaland, Stadnamntenesta på Vestlandet, Statens vegvesen, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Stavanger turistforening, WWF, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger,

Vestskog AS.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Det har kommet inn 7 høringsuttalelser til verneforslaget.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Riksantikvaren og Statnett SD uttaler at de ikke har merknader til saken.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ber Fylkesmannen orientere grunneierne om muligheten til å forlenge fristen for å søke om utsatt frist om konsesjonsfritak.

Konsesjonsfritaket ble gitt i 2001 for et inntak for et planlagt mikrokraftverk som vil ligge

32

innenfor verneforslaget. Vedtaket er gyldig i tre år, men det kan søkes om utsettelse.

Prosjektet er ikke realisert, men NVE mener grunneier må kunne vurdere vern av det aktuelle området opp mot potensiell utbygging av kraftverket. NVE peker også på at det går en 11 kV kraftledning på grensen til den foreslåtte utvidelsen. NVE mener derfor at formuleringen "i og inntil verneområdet" bør inkluderes i verneforskriftens § 4 g).

Lyse Elnett AS har merknader til kraftledningen som ligger rett utenfor vernegrense mot Botne nordøst for verneområdet. De krever rett til atkomst til kraftlinja for drift og vedlikehold, samt at det åpnes for rydding langs linja i § 7 spesifikke dispensasjoner.

Strand kommune ber om forlenget frist til 1. september for å komme med merknader til høringen.

Anne Marit Lie Gjerde og Oddvar Gjerde kommer med merknader om en fritidseiendom på 57/52 i Strand kommune. Eiendommen ble skilt fra hovedbruket 57/3 og tinglyst i 1985, og hytte ble bygd i 1986. Fritidsboligen ligger innenfor det opprinnelige område som ble vernet som Gitlandsåsen naturreservat. De peker på at de ikke ble varslet ved opprettelsen av

Gitlandsåsen naturreservat, men fikk brev om utvidelse av Hesten naturreservat. Eiendommen står ikke i lista over eiendommer tilrådd i forskrift for Gitlandsåsen. Grunneierne har tinglyste rettigheter fra hovedbruket, blant annet til å hogge ved. De viser til en muntlig avtale med Fylkesmannen om hvordan de kan ta ut ved til eget bruk i tilknytning til fritidsboligen.

Fylkesmannens kommentarer:

Fylkesmannen viser til at søknadsfristen for utvidet konsesjonsfritak er tre år etter vedtak.

Denne fristen gikk ut for 15 år siden, i 2004. Fylkesmannen kan ikke se at en potensiell søknad kan vurderes som utvidet frist. Grunneier har valgt å ikke videreføre dette prosjektet.

Navn

Fylkesmannen tilrår navnet Hesten som i høringsforslaget.

Avgrensing

Fylkesmannen tar merknadene fra Anne Marit Lie Gjerde og Oddvard Gjerde til etterretning.

En gjennomgang av saksdokumentene fra vernerunden for Gitlandsåsen naturreservat nevner ikke eiendommen 57/52. Det er imidlertid klart fra vernekartet at eiendommen har vært omfattet av vernet også etter første vernerunde. Teigen har derimot ikke være med i forskriften eller i erstatningsoppgjøret. Juridisk har vernekartet rang foran forskriften med hensyn til avgrensing. Fritidseiendommen er liten, omtrent 1 daa, og ligger i utkanten av verneområdet. Naturverdiene er marginale og jf. verneformålet er det ikke nødvendig at fritidseiendommen blir med i vernet. Derfor velger Fylkesmannen å tegne en indre vernegrense rundt eiendommen 57/52, slik at denne ikke lenger er vernet etter naturmangfoldloven. De tinglyste rettighetene er knyttet til hovedbruket.

Verneforskrift

Fylkesmannen kan ikke se at det nødvendig å spesifisere i § 4 g) slik NVE ønsker.

Kraftledningen som NVE refererer til ligger utenfor verneavgrensingen, og nødvendig tiltak

33

på kraftledningen skulle påvirke verneområdet, så faller det allerede inn under § 4 bokstav g som et generelt tiltak.

Fylkesmannen tar Lyse Elnett AS sitt ønske om å kunne rydde i strømgate på grensen til verneområdet og legger til følgende formulering i verneforskriftens § 7:

"Naudsynt vedlikehald av straumgate i kant av verneområdet."

Rettighetshaver i skjøtet er enten eiendommen 57/52 om atkomst, båtplass og parkering, eller Anne Marit Gjerde og arvinger om vassrett og ved- og fiskeretter på vilkår. Disse rettighetene er privatrettslige og vil ikke overprøve vernereglene. Med hensyn til uttak av ved til eget bruk viser grunneier til muntlig avtale med Fylkesmannen. Fylkesmannen er ikke kjent med en slik avtale, men er åpne for å finne en løsning som er god både for grunneier og vernet. For at forvaltningen skal ha fleksibilitet så åpnes det for at hytteeier kan søke om avgrenset uttak av ved gjennom spesifiserte dispensasjoner, jf. § 7 n.

Fylkesmannens tilråding:

Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. Fritidseiendommen på gnr./bnr.

57/52 er omfattet av det opprinnelige vernet av Gitlandsåsen naturreservat fra 1999. Som Fylkesmannen peker på så har vernekartet rang foran verneforskriften når det gjelder avgrensingen av området. Det er derfor ingen tvil om at eiendommen har vært omfattet av vernet. Fylkesmannen ønsker nå å ta denne ut av verneområdet. Eiendommen ligger sør i det opprinnelige Gitlandsåsen naturreservat, sør for Mjåvatn, men vil likevel utgjøre et hull i verneområdet. Totalt utgjør eiendommen 1,4 daa. Ifølge kartgrunnlaget står det ikke

produktiv skog på teigen. Det er heller ikke registrert, eller funnet sannsynlig, at det er andre viktige naturkvaliteter her. Miljødirektoratet finner derfor å kunne slutte seg til

Fylkesmannens tilråding om å justere grensen for verneområdet her.

Miljødirektoratet tilrår en endring i verneforskriftens §§ 6 og 7 i forhold til Fylkesmannens verneforslag. I § 6 e) tilrår Miljødirektoratet å endre formuleringen:

"Motorisert ferdsel på eksisterande vegar, avgrensa til bruk av jaktbuer kartfesta på vernekartet for eigarane av bruka desse høyrer til. Vegane skal haldast stengt ved bom,"

til å lyde

"Motorisert ferdsel på eksisterande skogsbilvegar til bruk av jaktbuer kartfesta på vernekartet."

På forslaget til vernekart er de aktuelle vegen tegnet inn som traktorveger, mens Statens vegvesen Vegnett er vegene registrert som skogsbilveger. For å ivareta behov for eventuell videre transport av materiell og utstyr mv. fram til hytter og jaktbuer inntegnet på vernekartet tilrår vi også å ta inn følgende formulering i § 7:

"Naudsynt motorferdsel for transport av ved, materialar og utstyr til hytter i verneområdet."

34

Tilråding Hesten:

Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.

Miljødirektoratet foreslår endringer i §§ 6 og 7, som beskrevet over. Det er i tillegg foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Hesten naturreservat.