Det tilrås vern av to områder som ligger på grunnen til Statskog SF.
Høring:
Verneforslagene ble sendt på felles høring til Statskog, Sarpsborg kommune, Våler kommune, Fylkeskonservatoren i Østfold, Østfold fylkeskommune, Statskog SF, Østfold Bondelag, Østfold Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv, Naturvernforbundet i Østfold, Norsk Ornitologisk Forening Østfold, Østfold Botaniske Forening, Østfold Entomologisk Forening, Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold, Østfold O-krets, Trøsken Idrettslag, DNT Indre Østfold, Naturvernforbundet i Indre Østfold, Hafslund Nett, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Språkrådet, Riksantikvaren, Statens vegvesen Region Øst, AVINOR, Luftfartstilsynet, Telenor Norge, Direktoratet for mineralforvaltning, Vegdirektoratet, Oljedirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norges Naturvernforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Norsk
Biologforening, SABIMA, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk organisasjon for terrengsykling, Kjerringåsen Alpinsetnter AS.
76
19. Asbjørnåsen, Sarpsborg og Våler kommuner
Totalareal 1.456 daa, hvorav 1.239 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare sårbar natur i form av eldre skog med de naturlig forekommende arter og naturtyper. Særlig viktig er forekomstene av gammel, ganske
produktiv furuskog av bærlyngtype. Lokaliteten ligger i en region med flere skogreservater noe som er positivt i landskapsøkologisk sammenheng og for det biologiske mangfold knyttet til naturskog.
Topografien er grovt sett preget av flere markerte åspartier der Asbjørnåsen / Kjerringa og Haukåsen er de dominerende. Disse avgrenses ofte av bratte lisider med nokså små, trange sprekkedaler. I dalbunnen er det ofte mindre myrer og fuktige partier. Et mindre tjern inngår i området. Arronderingen vurderes som rimelig god. Berggrunnen består av gneis, men stedvis er det noe mer næringsrike bergarter og kalksilikatlinser kan forekomme. Løsmassedekningen er overveiende sparsom og bart fjell dominerer. I øst forekommer mindre partier med hav – og fjordavsetninger. Torv finnes i myrene i området. Vanlig forekommer furudominert bærlyngskog, stedvis ren blåbærdominert furuskog. På de sentrale kolleområder dominerer fattigere røsslyngskog og knausskog. Blåbærgranskog med fragmenter av svak lågurtskog dominerer i de grandominerte partiene. Intermediære, mindre sumpskoger finnes, særlig i tilknytning til myrene, som er fattige jordvannsmyrer. Furu er dominerende treslag i området, deretter gran. Eik finnes fåtallig og spredt, mens bjørk vokser i de noe mer fuktige partier, unntaksvis sammen med svartor. I bratte partier finnes mindre grupper av osp. Langs skrenten sør for Haukåsen finnes enkelte lindetrær og hasselbusker.
Nokså flersiktet, gammel naturskog dominerer flere steder. Alder på herskende trær i disse områdene er anslått å være 150 – 300 år. Enkelte steder finnes noen virkelig grove og gamle trær med anslått alder rundt 300 – 400 år. Trærne i slike partier er ofte tydelig gamle med grov sprekkebark, vridde greiner og flate kroner. Grunnet bedre furumark er trærne i slike partier nokså grovvokste, tatt i betraktning den fattige berggrunnen og lite løsmasser.
Herskende trær har dimensjoner på 20 – 30 cm i brysthøydediameter, men det finnes trær på 55 cm. En grovvokst furu var på hele 67 cm. Dette viser at skogen har potensial til å utvikle store dimensjoner på bærlyngmark. Furuskogen på Haukåsen virker noe yngre og mer regulert. Det finnes litt furugadd og liggende dødved, men i svært begrensa mengder. Langs toppen av skrenten sør for Haukåsen er det partier med mer gadd og læger. På røsslyngmarka er skogen mer småvokst. I de grandominerte søkkene er alder på de herskende trærne anslått til rundt 100 år.
Det er påvist få sjeldne og truede arter innenfor området. Det er gjort flere funn av
furustokkjuke og av gammelgranlav. Furustokkjuke forkommer kun på trær som er eldre enn ca. 150 år og finnes i Østfold nesten ikke vest for Glomma. Lokaliteten ligger i et område med flere skogreservater og foreslåtte reservater og vil således inngå i et "cluster" av
77
fremtidige verneområder. Dette er positivt i en landskapsøkologisk sammenheng og for det biologiske mangfoldet knyttet til naturskog.
Områdets verdier er særlig knyttet til et for regionen ganske stort areal og til den gamle relativt produktive furuskogen. Kombinasjonen av ganske gammel og relativt produktiv furuskog er ikke vanlig i Østfold, særlig ikke vest for Glomma. Positivt er også innslaget av naturforynga nokså grovvokst granskog som stedvis finnes på tynne marine løsmasser.
Området oppfyller mangler ved skogvernet i Norge først og fremst ved å være et område med forekomst av gammel furuskog av minst regional verdi. Asplan Viak gjennomførte en
naturfaglig kartlegging av den østre del av området (Asbjørnåsen) i 2018 og ble gitt **, på en skala fra 0 til ****, der verneverdien øker med antall stjerner. Området i vest (Haukåsen) ble kartlagt av Biofokus i 2015 og gitt * med den samme verdiskalaen
Inngrepsstatus:
Det er spor etter tidligere plukkhogst i området. Det finnes enkelte ungskogsfelt og enkelte felt som er tydelig regulert. Det finnes flere stier i området og en enkel traktorveg. Det går en skiløype gjennom området.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn totalt 9 høringsuttalelser til de to Statskogområdene som var på felles høring.
Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Språkrådet og Statnett SF har uttalt seg, men har ingen merknader til verneforslaget.
Østfold fylkeskommune er positive til opprettelsen av reservatet da dette vil bidra til å sikre viktige biotoper, og bevare et viktig friluftsområde og har ingen øvrige kommentarer til verneforslaget.
Sarpsborg kommune har ikke merknader til opprettelsen av Asbjørnåsen og skriver at
verneplanen ikke kommer i konflikt med framtidig arealutnyttelse. Kommunen har likevel to innvendinger til forslaget. Den ene gjelder Sætretjern som inngår i forslaget. Det er gitt tillatelse til uttak av vann fra tjernet for kunstsnøproduksjon i nærliggende skianlegg
(Harehjellen). Trøsken IL har fått tillatelse til å ta ut en begrenset mengde vann, og det er lagt ned store grunninvesteringer i skianlegget. Kommunen mener at denne rettigheten må tas inn som et generelt unntak i verneforskriften § 4. Subsidiært kan tjernet tas ut av verneplanen.
Kommunen mener at verneforslaget ikke vil svekkes vesentlig hvis tjernet tas ut fordi tjernet ikke har kvaliteter som berører formålet barskogvern. Det andre forholdet gjelder skiløyper i området. Trøsken IL har i samråd med grunneier anlagt og vedlikeholdt skiløyper gjennom området som nå foreslås vernet. Dette er viktige deler av løypenettet som maskinprepareres jevnlig, når snøforholdene er gode. Etter kommunens vurdering bør det det tas inn et unntak i forbudet om motorferdsel i forskriften § 6. Subsidiært kan løypekjøringen tas inn i § 7, spesifiserte dispensasjonsbestemmelser.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at vern av områdene vil komme i
78
konflikt med eksisterende eller fremtidige kraft – og energiinteresser. NVE kan ikke se at det finnes eksisterende nettanlegg eller planer om utbygging av sentral – eller regionalnett i Asbjørnåsen naturreservat, men viser til at de ikke kjenner alle nettselskapenes planer for distribusjonsnettet.
DNT Vansjø uttaler seg også for Trøsken IL og DNT Nedre Glomma. De er positive til verneforslaget, men viser til at det i verneforslaget ikke er tatt hensyn til friluftslivets behov, herunder løypekjøring og skilting/merking i området. Det er ønske om fortsatt
maskinpreparerte løyper vinterstid i det nye verneområdet rundt Sætretjern.
Hafslund Nett sier at nettselskapet ikke har el-anlegg i det området som omfattes av planen.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen tar innspillet fra DNT til etterretning og gjør endringer i verneforskriften som åpner for tråkking og vedlikehold av skiløypetraséen som går gjennom området i dag.
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Asbjørnåsen som i høringsforslaget.
Avgrensing
Kommunen er opptatt av konsekvenser for skianlegg og skiløyper i Asbjørnåsen. Trøsken IL har tillatelse til å ta ut vann fra Sætretjern for kunstsnøproduksjon og ber om at dette
hensyntas. På bakgrunn av områdets betydning for snøbasert friluftsliv vil Fylkesmannen tilrå en grensejustering slik at tjernet ikke inngår. Av hensyn til naturvariasjonen er det ønskelig at tjernet tas med, men en justering vil ikke påvirke verneformålet vesentlig. En justering er hensiktsmessig ved at forvaltningen forenkles.
Verneforskrift
Det foreslås endringer i verneforskriften etter høring for å ivareta hensynet til tråkking av skiløyper i området.
§ 4 i endres til: Merking og vedlikehold av stier og skiløyper angitt på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet.
§ 6 e tilføyes: Preparering av skiløype langs traseer inntegnet på vernekartet med snøskuter eller andre prepareringsmaskiner med tilsvarende bredde.
§ 7 g tilføyes: Enkel oppjustering av stier og løypetraseer.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med de endringene som beskrevet.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
79
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Asbjørnåsen:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Asbjørnåsen som naturreservat.
20. Bråneåsen, Sarpsborg kommune
Totalareal 257 daa, hvorav 252 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med mye gammel barskog i en region med lite gjenværende eldre naturskog. Området er preget av mer produktive furu – og granskoger. Skogen har et godt restaureringspotensial mot grov skog. Lokaliteten vil bli liggende i en region med flere skogreservater, noe som er positivt i en landskapsøkologisk sammenheng for biologisk mangfold knyttet til naturskog.
Topografien er preget av en markert ås i sør (Bråneåsen) med tilhørende lisider og et ganske flatt platå nordover fra åspartiet. Arronderingen vurderes som god. Berggrunnen består av gneis og unntaksvis kan kalksilikatlinser forekomme. Løsmassedekningen er overveiende sparsom og bart fjell dominerer. I øst forekommer mindre partier med hav – og
fjordavsetninger. I nordvest er det områder der humusdekket ligger rett på berggrunnen.
Skogen i øst og sør er i hovedsak furudominert bærlyngfuruskog mens røsslyngdominert furuskog dominerer på skrinnere rygger. I vest dominerer blåbærgranskog. I hovedsak er det eldre naturforynget skog i området. De furudominerte arealene er ofte flersjiktet der grana vokser i undersjiktet. De grandominerte arealene i vest er ensjikta til svakt flersjikta. Furu og gran er dominerende treslag og det er lite løvtrær. Av disse er det mest bjørk, men det finnes noen osper spredt. Det er lite dødved i området, men stedvis i vest er det mindre
sammenbrudd med en del grangadd. Spredt finnes noen grove, høyreiste furu- og ospetrær.
Skogen har et godt restaureringspotensial mot grov skog. Vegetasjonen domineres av nøysomme lyngarter. Det finnes et par mindre myrer i området. Det er avgrenset ett kjerneområde som har spesielle kvaliteter i form av gammel lavlandsgranskog.
Det er påvist få signalarter innenfor området. Det er gjort funn av gammelgranlav og lungenever. Tidligere er gubbeskjegg registrert i området. Verneforslaget ligger i et område med flere skogreservater og foreslåtte reservater og vil således inngå i et "cluster" av fremtidige verneområder. Dette er positivt i en landskapsøkologisk sammenheng og for det biologiske mangfoldet knyttet til naturskog.
80
Bråneåsens miljøverdier er knyttet til at dette er et godt arrondert restområde med i hovedsak eldre og naturlig forynga gran – og furuskog i et hardt drevet skoglandskap.
Restaureringskvalitetene er gode, da skogen nesten ikke består av røsslyng eller
knausfuruskog. Stedvis er det grove dimensjoner, og de vestre deler har potensial til å kunne utvikle nokså grovvokst skog. Området oppfyller mangler ved skogvernet i Norge ved å bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog og at området i noen grad bidrar til økning av andel vernet skog på høy/svært høy bonitet og ellers på produktiv mark. Samlet vurderes at området har middels god
mangeloppfyllelse. I den naturfaglige kartleggingen som Asplan Viak gjennomførte i 2018 ble området gitt *, på en skala fra 0 til ****, der verneverdien øker med antall stjerner.
Inngrepsstatus:
Det finnes noen mindre arealer med ungskog innenfor området.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn totalt 9 høringsuttalelser til de to Statskogområdene som var på felles høring.
Direktoratet for mineralforvaltning, DNT Vansjø, Forsvarsbygg og Språkrådet har uttalt seg, men har ingen merknader til verneforslaget.
Østfold fylkeskommune er positive til opprettelsen av reservatet da dette vil bidra til å sikre viktige biotoper, og bevare et viktig friluftsområde og har ingen øvrige kommentarer til verneforslaget.
Sarpsborg kommune ser få potensielle konfliktpunkter og anser at vern av Bråneåsen kan bidra til å sikre viktige naturverdier knyttet til gammel barskog. Ikke minst er verneforslaget interessant i et landskapsøkologisk perspektiv, fordi Bråneåsen ligger i et område med flere andre reservater som kan utveksle arter og populasjoner. For skognæringen anser kommunen at Bråneåsen er mindre viktig. Det er i denne sammenheng viktig at området ikke legger driftsmessige begrensninger på omkringliggende skog. Forslaget ser heller ikke ut til å komme i konflikt med løypenett og ulike former for tilrettelagt friluftsliv. I tillegg kan
verneforslaget bidra til å utvikle naturverdier som kommer andre deler av friluftslivet til gode
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at vern av områdene vil komme i konflikt med eksisterende eller fremtidige kraft – og energiinteresser. NVE påpeker at Statnett eier og drifter transmisjonsledninger på 300 kV og 420 kV som går mellom Tegneby og Hasle transformatorstasjoner og som går i nærheten av Bråneåsen naturreservat. NVE viser til at Statnett har uttalt at verneforslaget slik det foreligger ikke vil påvirke Statnetts muligheter for å sikre videre drift og vedlikehold av transmisjonsledningene. NVE anser dermed at
verneforslaget ikke trenger noen tilpasninger.
Statnett SF viser til at de eier og drifter Statnett 300 kV og 420 kV transformasjonsledninger som går mellom Tegneby og Hasle transformatorstasjoner. Avstanden til den nærmeste
81
ledningen fra det foreslåtte reservatet er ca. 100 meter. Dersom verneområdet vedtas som foreslått vil det ikke påvirke Statnetts muligheter for drift, vedlikehold og eventuell ombygging av ledningene
Hafslund Nett sier at nettselskapet ikke har el-anlegg i det området som omfattes av planen.
Fylkesmannens kommentarer:
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Bråneåsen som i høringsforslaget.
Avgrensing
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.
Verneforskrift
Fylkesmannen tilrår forskriften som foreslått i høringsforslaget.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med verneforskrift og vernekart i samsvar med høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Bråneåsen:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bråneåsen som naturreservat.