Det tilrås vern av 11 områder. To av områdene har kommet til gjennom ordningen med frivillig vern. Øvrige 9 områder er vern på Statskogs grunn.
Høring:
Statskogområdene har vært på felles høring. De øvrige områdene har vært sendt på separat høring, men følgende parter har mottatt alle verneforslagene: Eidsiva Energi, NHO reiseliv
82 Innlandet- Mjøssenteret Nord, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Vegdirektoratet, AVINOR AS, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv-Hedmark, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Hedmark Bondelag, Hedmark fylkeskommune, Hedmark Sau- og Geit, Institutt for biovitenskap-UiO, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Miljødirektoratet, Natur og Ungdom, Naturhistorisk museum og botaniske hage-UiO, Naturvernforbundet i Hedmark, Nord-Østerdal kraftlag SA, Norges Bondelag, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund , Norges Jeger- og Fiskerforbund-Hedmark, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Organisasjon for terrengsykling, Norsk Organisasjon for terrengsykling Hedmark, Norsk Ornitologiske Forening, Norsk Sau- og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, Riksantikvaren, SABIMA, Skogselskapet i Hedmark, Statens Kartverk, Statens vegvesen Region øst, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog, Stednavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, WWF-Norge.
I tillegg har følgende mottatt verneforslagene på Statskogs grunn: Rendalen kommune, Trysil kommune, Stor-Elvdal kommune, Våler kommune, Grue kommune, Anne Berit Lutnæs, Øyvind Hornset, Neta kraftverk DA.
21. Skasberget, Grue kommune
Nytt verneareal 1.480 daa, hvorav 1.400 daa er produktiv skog. Nytt totalareal 4.180 daa.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare som økosystem et område med gammel barskog som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og truede plante-, sopp- og lavarter. Blåbærgranskog er den dominerende skogtypen i området som også har innslag av furu og bjørk. Myr og fuktmark dekker store arealer, i tillegg til ulike typer sumpskog.
Verneforslaget består av to utvidelsesareal på henholdsvis sørvestsiden og nordøstsiden av eksisterende Skasberget naturreservat. Området ligger i Grue-Finnskog, nordøst for
nordenden av Skasen. Skasberget er et markert høgdedrag rett opp for Skasenden.
Det er registrert 4 kjerneområder innenfor utvidelsesforslaget, et med verdi A, to med verdi B og et med verdi C i henhold til metodikken. Det ble funnet en del flere rødlistearter og
indikatorarter i utvidelsesforslaget sammenliknet med reservatet. Dersom tilleggsarealene blir vernet vil reservatet fremstå som rikere og mer variert på grunn av at lavereliggende, mer produktiv og rikere skog inngår. Flere økologiske gradienter utvides betraktelig.
Artsmangfoldet er fattig, men likevel typisk for Finnskogen, og for store deler av
sørlige deler av Hedmark. Historisk sett har Glomdalsregionen en svært lang og omfattende skogbrukshistorikk, noe som har ført til at mange rødlistearter som er mer eller mindre «fast inventar» i gammelskog i andre landsdeler er svært sjeldne eller fraværende i regionen. I tillegg dominerer sure grunnfjellsbergarter fullstendig. Et er registret fem rødlistearter i
83
området, blant annet grankransmusserong (EN) og meldråpelav (VU).
Utvidelsesforslaget gis isolert sett en stjerne (*) på grunn av at det er registrert til dels
betydelige naturkvaliteter innenfor arealene, men kan i henhold til metodikken ikke gis høyere verdi på grunn av at deler av området har hatt mye skogbruk inntil nylig. Utvidelsesarealene omfatter likevel en betydelig forsterkning av eksisterende reservatet blant annet ved å sikre en bedre arrondering, inkluderer fire kjerneområder, forlenger og forsterker de økologiske gradientene (mer lavereliggende og høgproduktivt areal). Samlet sett er det også mulig at disse nyregistreringene kunne vært nok til å gi hele det opprinnelige utredningsområdet før vernet to stjerner.
Inngrepsstatus:
Det går stier og skiløype gjennom det sørvestlige utvidelsesområdet. I tillegg går to traktorveg inn i området.
Høring:
Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Grue kommune, Eidsiva Energi, Glommen Skog SA.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 5 høringsuttalelser til verneforslaget.
Statnett SF, Forsvarsbygg og Hedmark fylkeskommune har kommet med uttalelse, men har ikke hatt merknader til verneforslaget.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttaler at forskriften til verneområdet inkluderer noen av standardbestemmelsene knyttet til drift, vedlikehold og oppgradering av energi- og kraftanlegg. NVE foreslår å ta alle standardbestemmelsene inn i forskriften. NVE ber om at § 4 h) «Oppgradering eller fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til
verneformålet.» ikke fjernes fra forskriften da det er en del av standardbestemmelsene. I tillegg bes det om at § 7 oppdateres slik at det gis dispensasjon for oppgradering og fornyelse av kraftledninger utover det som står i § 4h.
Eidsiva Nett AS (EN) peker på at de har elektriske anlegg innenfor planområdet, og det må sikres at det kan utføres nødvendig drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av
anleggene. Anleggene består av en lavspentlinje og en sambandsstasjon (hytte og mast) på Skasberget. Det forutsettes at disse installasjonene faller inn under verneforskriftens
samlebetegnelse «eksisterende energi- og kraftanlegg». Videre vil EN vil ikke godta at § 4 h) fjernes fra forskriften (se kommentar fra NVE over), og foreslår at bestemmelsen i tillegg endres til «Oppgradering eller fornyelse av eksisterende energi- og kraftanlegg, for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt, samt endringer av sambandshytte og -mast, når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet». Om dette punktet ikke tas inn i revidert forskrift, må reinvesteringen av dette strekket utføres før utvidelse av verneområdet gjennomføres, og EN vil i så fall kreve dekket de ekstrakostnader
84
dette medfører.
Fylkesmannens kommentarer:
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Skasberget som i høringsforslaget.
Avgrensing
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.
Verneforskrift
Ettersom det fremgår i høringsuttalelsene fra NVE og EN at det er behov for å ha med bestemmelser knyttet til drift og oppgradering av kraftanlegg vil ikke Fylkesmannen fjerne § 4 h fra forskriften. I denne hjemmelen inngår arbeid på selve linje med tilhørende
stolper/master. Dette inkluderer ikke anlegg som den aktuelle masten og sambandshytta.
Fylkesmannen vil derfor tilrå å at verneforskriften for et eventuelt utvidet naturreservat blir som vedlagt forskrift men medfølgende endringer:
• § 4 h beholdes men med følgende, justerte ordlyd:
«Oppgradering eller fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt, samt endringer av sambandshytte og -mast, når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.»
• Følgende bestemmelse legges til som ny (§ 7 i):
«Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 h.»
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Skasberget:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Skasberget naturreservat.
85
22. Bronkeberget, Elverum kommune
Totalareal 497 daa, hvorav 210 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur med gammel bar- og løvskog, samt bekkekløft. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til eldre skog og bekkekløftmiljø.
Området som foreslås vernet er et bratt skogområde ved Bronkeberget i søndre del av Elverum kommune, ca. 15 km fra Elverum sentrum og 5 km sør for Jømna. Området har en mosaikk av eldre skog med stedvis mye død ved, sørvendte bergskråninger, tørre furukoller og halvparten av ei bekkekløft. Granskog dominerer området, som også har innslag av furu, bjørk, rogn, selje, or samt noe osp og alm. Det er stor høydeforskjell fra toppen til bunnen i dette relativt smale området, ca. 160 meter. Størstedelen av området ligger i sørboreal vegetasjonssone.
Skogen i området er produktiv skog med hovedvekt i høybonitetsskog. Gran utgjør ca.
70 prosent av trærne, mens furu står for ca. 25 prosent. Resten av trærne er ulike typer av boreale løvtrær i tillegg til alm. Nesten all skog i området er i hogstklasse 4 og 5 og i
aldersfase til tidlig naturskogsfase. Det finnes stedvis rikelig med død ved, men stokkene har små dimensjoner og virkelig grove, gamle og råtne trær er sjeldent.
Gammel barskog på bedre boniteter i sørboreal vegetasjonssone i kombinasjon med
bekkekløftkvaliteter (høy luftfuktighet) gjør området ideelt for en rekke arter av hengelav og vedboende lav og sopp. Det er ikke registrert særlig mange rødlistearter her, men potensialet for rødlistearter knyttet til gamle trær, høy luftfuktighet, samt sørvendte bergvegger er stort.
Av rødlistearter i området er det registrert gubbeskjegg (NT), dalfiol (VU) og alm (VU).
Bronkeberget scorer ganske høyt på urørthet. Det er noen spor etter hogster innenfor det avgrensede arealet. Området scorer middels godt for død ved og gamle bartrær i lokaliteten.
Kontinuiteten er imidlertid svak og det finnes få gamle løvtrær, hovedsakelig enkelte seljer og osper. Lav score for disse parameterne. Treslagsforedlingen er middels god og det samme gjelder variasjon i vegetasjonstyper. Topografen varier ganske mye. Ellers scorer området lavt for rikhet, artsmangfold, størrelse og arrondering. Bronkeberget vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdene. Området danner en middels god helhet og man har hele gradienten fra bunnen av lisiden til toppområdet samt ei bekkekløft representert. Området er stedvis rimelig smalt og langt, noe som ikke er spesielt optimalt. Tilstøtende områder som inneholder de samme verdiene er fraværende og tilbudet synes å dekke den gamle skogen som finnes her. Området grenser til hogstpåvirket skog og skog med mindre gammelskogsverdier på alle kanter. Verdiene er knyttet til gammel mellom- og sørboreal granskog, samt enkelte eldre løvtrær. Området vurderes som regionalt verneverdig (**)
86
Inngrepsstatus:
Det går en sti gjennom området. I nord krysser en kraftlinje området.
Planstatus:
Verneforslaget ligger innenfor LNFR-område i kommuneplanen. Deler av området ligger også innenfor regional plan for Vestmarka som er en plan for vern og bruk av et område som tidligere har vært foreslått som landskapsvernområde. Det ligger ingen spesielle føringer knyttet til det berørte arealet for verneforslaget.
Høring:
Verneforslaget ble i tillegg sendt på høring til berørte grunneiere, Elverum kommune, Eidsiva Energi, Glommen Skog SA, Opplysningsvesenets fond.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 3 høringsuttalelser til verneforslaget.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) uttalte til oppstartmeldingen at det finnes et digitalt kartlagt vannkraftpotensial langs Bronkåa. Fylkesmannen forklarte i høringen at det ikke er vist interesse for dette fra grunneiernes side. Ettersom det kartlagte potensialet er lite og i tillegg er dyrt tror ikke NVE at dette er en reell konflikt. Det går en kraftlinje for
regionalnett rett utenfor sørvest-grensen på området. Dette ble påpekt også i forbindelse med oppstartmeldingen. De foreslår at § 4 g) i utkast til verneforskrift oppdateres til «Drift og vedlikehold, samt nødvendig istandsetting ved akutt utfall, på eksisterende energi- og kraftanlegg i og inntil verneområdet». De ber videre om at § 7 oppdateres etter standardbestemmelsene knyttet til energi- og kraftanlegg slik at den også omfatter dispensasjon etter søknad for oppgradering og fornyelse av kraftanlegg utover det som står i § 4 h).
Hedmark fylkeskommune påpeker at det som regel er positivt at kulturminner omfattes av et naturreservat, og behov for skjøtsel og vedlikehold m.m. ser ut til å være dekket gjennom verneforskriften. For automatisk fredete kulturminner gjelder fortsatt kulturminneloven. Det bes om at kulturminner synliggjøres i alt kartmateriell som utarbeides i tilknytning til reservatet for å formidle disse verdiene.
Statens vegvesen gjentar fra uttalelsen de hadde til oppstartmeldingen at dersom økt trafikk blir et problem i fremtiden, vil man måtte se nærmere på dette.
Fylkesmannens kommentarer:
Fylkesmannen kommenterer Statens vegvesens uttalelse ved at hvis det blir økt bruk og trafikk til området i form av friluftsliv og turisme, må parkeringsmuligheter og tilknyttingen til riks- og fylkesvegnettet vurderes nærmere, med eventuelle behov for tiltak. Da det er vanskelig å forutse hva slags tiltak dette i så fall kan være tas det ikke inn spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i forskriften. Slike tiltak må i tilfelle hjemles i den generelle dispensasjonsbestemmelsen.
87
Hva gjelder kulturminner og behov kulturminneforvaltningen har for sikring av disse er dette ivaretatt gjennom standardbestemmelser i verneforskriften. I vernekartet kan en kun vise symboler for spesielle kulturminner som er omtalt i verneforskriften, hvilket det ikke er her.
En kan derimot vise slike symboler på kart som utarbeides til informasjonsmateriell som for eksempel verneplakater.
Navn
Fylkesmannen tilrår navnet Bronkeberget som i høringsforslaget.
Avgrensing
Fylkesmannen tilrår avgrensningen som i høringsforslaget.
Verneforskrift
Det fremgår ikke i uttalelsen fra NVE om de har vurdert Fylkesmannens antagelse i
høringsbrevet om at en avstand på 20 meter mellom vernegrense og kraftlinje bør være nok for vedlikehold, istandsetting ved utfall og oppgradering. Da terrenget er enten flatt eller hellende nedover fra linja mot Bronkåa, og det i tillegg er lagt inn en buffer mellom selve ryddebeltet og vernegrensa, går vi ut fra at arbeid med denne linja ikke vil berøre foreslått naturreservat. Linja tilhører Eidsiva Nett AS som ikke har kommentert høringen nærmere.
Når det gjelder oppgradering av § 7 til standard forskrift for å dekke også det som ikke står nevnt i § 4 h, vil det tilrås.
Følgende bestemmelse legges til som ny (§ 7 g):
«Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 h.»
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med endringer i verneforskrift som beskrevet og vernekart i samsvar med høringsforslaget.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 7. Miljødirektoratet støtter Fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet.
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået.
Tilråding Bronkeberget:
Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet.
Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.
Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 7 og slutter seg til Fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Bronkeberget som naturreservat.
88
23. Skjerbekkraudkollen og Løvåskampen, Rendalen kommune Totalareal 2.905 daa, hvorav 774 daa er produktiv skog.
Verneformål og særskilte verneverdier
Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur med gammel og lite påvirket granskog med høy luftfuktighet og mye død ved. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til eldre og fuktig granskog, samt død ved.
Skjerbekkraudkollen ligger i Osdalen sør i Rendalen kommune. Det avgrensede området ligger øst for Skjerbekkraudkollen (883 moh.) og følger lisiden sør over forbi Lauvåstjønna og høyden 1008 moh. Senere dreier lokaliteten vestover sør for høyden 920 moh. ved Djupskora. Lokaliteten omfatter et område med gammel granskog med til dels urskogpreg.
Vegetasjonen preges av fattige til intermediære skogtyper. Gammel granskog dominerer i området, men det finnes også noe furuskog og barblandingsskog. Blåbærskog er den dominerende vegetasjonstypen, men det finnes også noe bærlyngskog, fattig sumpskog og sparsomme mengder med høystaudeskog. I tillegg finnes det en begrenset mengde med lavskog sør i lokaliteten. Noe berg og rasmark forekommer også spredt i lokaliteten, mest i nord. Noe fattig myrvegetasjon forekommer også.
Det finnes et middels antall svake til middels gode signalarter og noen rødlistearter for gammelskog i området. Enkelte steder i området bidrar relativt høy luftfuktighet kombinert med eldre granskog til gunstige forhold for hengelav. Gubbeskjegg (NT) finnes spredt
gjennom nesten hele området hvor det finnes granskog, men har større konsentrasjon innenfor kjerneområdene. Sprikeskjegg (NT) er også registrert, men kun innenfor kjerneområdet helt i nord. Forøvrig finnes det godt med vanlige stry- og skjegglaver gjennom hele området.
Enkelte steder i området bidrar relativt høy luftfuktighet kombinert med eldre granskog til gunstige forhold for hengelav. Ulvelav (NT) ble registrert innenfor kjerneområdet ved Skjerbekkraudkollen. Her fantes flere populasjoner på grove gamle gadd av furu. Av skorpelav er gammelgranlav registrert i området og det er potensial for mer sjeldne arter knyttet til sentvoksende grantrær. Det finnes flere forekomster av bladlav knyttet
til eldre løvtrær i området. Lungenever ble bl.a. registrert innenfor kjerneområdet ved Lauvåskampen NØ. Av vedboende sopp ble svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT) og duftskinn registrert. Potensialet for flere krevende og rødlistede sopp knyttet til død ved av gran og furu vurderes som middels godt. Dette gjelder spesielt i de områdene hvor
kontinuiteten i død ved har vært bra. Området har trolig en viss betydning for gammelskogsarter av fugl på grunn av sin størrelse og rester av gammelskog.
Skjerbekkraudkollen er et middels stort område med forholdsvis urørt gammel granskog.
Området gis høy score for urørthet og påvirkning da det er få spor etter moderne hogst
89
innenfor avgrensing. Det gis også middels score for død ved (først og fremst av gran, men det finnes også stedvis gode forekomster av død ved av furu og boreale løvtrær) både med tanke på mengde og kontinuitet. Gamle bartrær finnes det mye av innenfor verneforslaget. I all hovedsak dreier det seg om gamle grove grantrær, men noe furu finnes også. Det er godt med forekomster av gamle løvtrær innenfor avgrensingen. På noen av disse forekommer det godt utviklede lungeneversamfunn. Treslagsfordelingen må sies å være god. Gran, furu
og bjørk dominerer, men det er også betydelige innslag av flere boreale løvtrearter.
Vegetasjonen er dominert av fattige typer, men stedvis forekommer mindre innslag av noe rikere vegetasjon. Dette gjelder særlig langs bekkene og i de fuktige sigene i sør. Topografien er variert og hele spennet fra nederst i lisiden til overgangen mot fjell er inkludert i
avgrensingen. Området får middels score på artsmangfold. Det er registrert en rekke krevende arter. Også rødlistede arter er registrert (kun NT-arter). Potensialet i området trekker verdien opp. Området er ganske stort og det funksjonelle skogarealet tilsier en middels høy score.
Arronderingen vurderes som god og det aller meste av gammelskogskvalitetene i området faller innenfor avgrensingen. Noe av skogen er likevel påvirket av kanteffekter på grunn av hogst nær opptil avgrensingen.
Området oppfyller til noen viktige mangler ved skogvernet. Av generelle mangler oppnår området middels mangeloppfyllelse mtp «gjenværende større forekomster av gammel skog med preg av urskog eller skog under overveiende naturlig dynamikk.» Området kan også i middels grad sies å oppfylle (særlige når potensialet tas med i vurderingen) «viktige
forekomster av rødlistearter, dvs. områder med konsentrasjoner av slike arter med et omfang egnet til forvaltning ved områdevern». Av regionale mangler i Øst-Norge oppfyller området til en viss grad mangelen i nordboreal sone «boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved». Området vurderes som regionalt verneverdig (**).
Inngrepsstatus:
Det er ingen kjente tekniske inngrep, veger eller stier i området.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det har kommet inn 5 høringsuttalelser til verneforslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), Statens vegvesen Region Øst, Hedmark
fylkeskommune og Naturvernforbundet i Hedmark har kommet med uttalelse, men har ingen merknader til verneforslaget eller har gitt uttalelse av mer generell karakter.
Språkrådet skriver at denne haugen er i SSR registrert med de godkjente og tilrådde navnene Skjerbekkraudkollen og Løvåskampen. Språkrådet har derfor bedt Kartverket reise formell navnesak på navnet Skjærbekkraudkollen. Fylkesmannen må vente til det er gjort vedtak i den formelle navnesaken før skrivemåten av naturreservatnavnet kan fastsettes.
Språkrådet skriver at denne haugen er i SSR registrert med de godkjente og tilrådde navnene Skjerbekkraudkollen og Løvåskampen. Språkrådet har derfor bedt Kartverket reise formell navnesak på navnet Skjærbekkraudkollen. Fylkesmannen må vente til det er gjort vedtak i den formelle navnesaken før skrivemåten av naturreservatnavnet kan fastsettes.