Det at mange minoritetsspråklige ungdommer faller ut av videregående opplæring er et fenomen jeg ønsker å fokusere på i denne avhandlingen. Det finnes en del forskning på frafallet generelt, men ikke så mye forskning direkte rettet mot frafall av minoritetsspråklige elever i videregående.
Det er årsaken til at jeg valgte å undersøke denne elevgruppen spesielt, og få frem
minoritetsspråklige ungdommers historier om hvordan de opplevde videregående skole, og hva de selv ser på som årsaker til at de sluttet. Språket på videregående er mer akademisk, og det finnes mange ord, begreper og faguttrykk i bøkene som kan være vanskelige å forstå hvis en ikke har et fullt ut utviklet andrespråk. Cummins hevder det tar 5-7 år å lære et nytt språk (Cummins, 2000).
Minoritetsspråklige elever kan ha noen utfordringer som de etnisk norske elevene ikke har. Dette er særlig knyttet til språk. Det å tilegne seg andrespråket, norsk, på et nivå som er godt nok til å klare seg gjennom fagstoffet i videregående er utfordrende. Dette gjelder i særlig grad de elevene som har kommet hit til landet sent i vårt skoleløp, men også de som har vært her lenge har behov for særskilt tilrettelegging (Støren, 2006). Mange av foreldrene har også ofte ikke et godt språk, og mange har ikke mulighet til å hjelpe barna med begreper og fagstoff generelt. Jeg har derfor vært interessert i å få et innblikk i hvilken betydning språket har for frafall blant de
minoritetsspråklige elevene, slik elevene selv har erfart det.
Jeg ønsket også å inkludere fagpersoner som jobber i det videregående systemet og som kjenner til denne elevgruppen, i min studie. Jeg er opptatt av å få tak i deres synspunkter på hvilke utfordringer de opplever at minoritetsspråklige møter i videregående opplæring, og deres tanker om hva som gjør at noen av dem til slutt faller ut av skolen. Gjennom å få historiene til
ungdommene selv og historien til fagpersoner som jobber med dem, har jeg mulighet til å se om de beskriver samme fenomener som årsak til frafall eller om de har ulike syn. Er det forhold ved eleven som er årsak til frafallet, er det forhold ved systemet videregående som er årsaken til frafallet, eller er det elementer ved begge disse faktorene som gjør at elever slutter?
Med dette som grunnlag ble problemstillingene i denne avhandlingen formulert på denne måten:
Hva mener minoritetsspråklige ungdommer som har falt ut av videregående skole og fagpersoner som jobber i det videregående skolesystemet om årsaker til frafallet?
Frafall kan defineres på forskjellige måter. Jeg velger i denne studien å definere frafall med og ikke ha gjennomført den videregående opplæringa innen 5 år. Markussen og Sandberg bruker i sitt prosjekt “Bortvalg og kompetanse” det aktive begrepet bortvalg fordi de mener at
ungdommer tar et valg når de velger å slutte i videregående skole, og mener frafall er en passiv betegnelse på fenomenet (Markussen & Sandberg, 2005). I min studie vil jeg anvende begge disse begrepene, men i hovedsak velger jeg å bruke frafall.
Med minoritetsspråklige elever mener jeg elever som har foreldre som begge er født i et land utenfor Norden, og som har et annet morsmål enn norsk. Informantene i denne avhandlingen er minoritetsspråklige elever som er født i et land utenfor Norden, men har kommet til Norge i løpet av oppveksten. Med fagpersoner mener jeg personer som jobber innen videregående opplæring, enten som undervisningspersonale, som rådgiver/karriereveileder eller i oppfølgingstjenesten.
1.4.1 Oppbygging av avhandlingen
Videre vil jeg, i teorikapittelet, presentere det teoretiske grunnlaget som jeg bygger denne avhandlingen på. I teorien har jeg valgt å fokusere på skolens intensjon om en skole for alle, der de minoritetsspråklige elevene er en gruppe som representerer mangfoldet i skolen i dag. I dette mangfoldet kan det være slik at språk og begrepsforståelse kan hemme læring og at tilpasset opplæring og særskilt norskopplæring i visse tilfeller kan være nødvendig. I motsatt fall kan det og ikke forstå godt nok, ikke bli sett eller ikke mestre skolearbeidet føre til mangelfull
skolelivskvalitet, som igjen kan føre til dårlig motivasjon og mangel på mestring.
Deretter vil jeg, i metodekapittelet, presentere metoden jeg har brukt for å søke svar på min problemstilling. Jeg har valgt en kvalitativ vinkling på min studie, og i metodekapittelet redegjør
jeg for de metodiske valgene jeg har gjort i prosessen med avhandlingen. I empirikapittelet, som jeg har kalt “Årsaker til frafallet”, presenterer jeg det som ungdommer og fagpersoner forteller meg om frafallet. De årsakene som fremkommer vil jeg forsøke å belyse og drøfte opp mot teorien. Til sist, i avslutningskapittelet “Det store fraværet”, vil jeg sammenfatte sentrale funn med tanke på å besvare problemstillingen min.
2 TEORETISK GRUNNLAG
I dette kapittelet vil jeg si noe om det teoretiske grunnlaget som denne avhandlingen bygger på, og som jeg i analysekapittelet vil bruke som bakgrunn for å diskutere det som fremkommer i samtalene med mine informanter. Jeg har valgt å innlede dette kapittelet med å gjøre rede for
“En skole for alle”. Intensjonen med norsk skole er å inkludere alle, utjevne sosiale forskjeller og gi tilpasset opplæring. I denne delen av avhandlingen vil jeg belyse skolens mandat, presentert gjennom læreplaner og stortingsmeldinger. Med utgangspunkt i Anders Bakkens og Thomas Nordahls diskusjon om hvorvidt skolen lykkes i sin intensjon om å utjevne sosiale forskjeller. Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen er: Dersom intensjonen om en skole for alle ikke fungerer, fører det til at vi får en ny norsk underklasse? Videre vil jeg si noe om risiko og marginalisering knyttet til frafall og gapet mellom intensjon og virkelighet i norsk skole.
Den videregående skolen skal være en skole for alle, og i en slik skole fremstår også
skolelivskvalitet som et sentralt tema (Tangen, 2005). Hvilken kvalitet opplever ungdommene på sitt skoleliv. Var denne kvaliteten dårlig da de gikk på videregående, var den avgjørende for valget de tok, eller ikke? I forlengelsen av skolelivskvalitet tenker jeg at selvoppfatning,
motivasjon og mestring er sentrale begreper i teorikapittelet fordi jeg ser en mulig sammenheng mellom manglende mestringsopplevelser og frafall. Jeg ser det også som relevant å knytte en del teori til språkutvikling, da et dårlig språk kan være “medvirkende til at lasset veltet”. Kan
språket, eller mangel på gode norskkunnskaper, være avgjørende for om disse elevene slutter på videregående?