3.5.1 Etiske valg undervegs
All vitenskapelig virksomhet krever etiske retningslinjer. Dette gjelder kvalitative prosjekter som andre prosjekter. Det finnes normer for vitenskapelig redelighet og disse er klart presentert i en innstilling fra NESH som heter “De nasjonale forskningsetiske komiteer” (Thagaard, 2009). Et viktig prinsipp i all forskning er og ikke plagiere andres tekster, å plagiere kan sammenliknes med å stjele. Derfor er det viktig å oppgi kildene sine der det er hentet ideer eller sitater fra andre. Norge fikk en lov om personregister i 1978. Denne gir normer og regler som skal følges i forbindelse med m.a. forskning for å sørge for at informanters personlige integritet blir ivaretatt.
Her er det stilt krav om informert samtykke. Dette samtykket er slik; “Som hovedregel skal forskningsprosjekter som inkluderer personer, settes i gang kun etter deltakernes informerte og frie samtykke. Informantene har til enhver tid rett til å avbryte sin deltagelse, uten at dette får konsekvenser for dem” (NESH 2006:13).
Det blir også stilt krav om anonymisering, det skal ikke være mulig å kjenne igjen personer ut fra måten forskeren legger det frem på. Det skal være konfidensielt.
De som gjøres til gjenstand for forskning, har krav på at all informasjon de gir, blir behandlet konfidensielt.
Forskeren må hindre bruk og formidling av informasjon som kan skade enkeltpersoner det forskes på.
Forskningsmaterialet må vanligvis anonymiseres, og det må stilles strenge krav til hvordan lister med navn
eller andre opplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner oppbevares og tilintetgjøres (NESH 2006:18)
Dette er grunnleggende krav som må være oppfylt og som enhver som gjør et vitenskapelig arbeid må sørge for å oppfylle. Dette har jeg så langt jeg kan se sørget for å oppfylle i denne prosessen med avhandlingen min. Prinsippet om å være redelig kan omfatte mye av den gode forskningsetikken, forskningen må være til å stole på. Du må til enhver tid være i stand til å gjennomføre prosessen med det du skal studere med validitet og kvalitet. Det å være redelig i denne sammenhengen betyr at jeg klarer å henvise pålitelig og fullverdig. Det er viktig å ha et etisk sinnelag og et etisk pliktprinsipp som gjør seg gjeldende i god forskningsskikk og gode forskningsetiske grunnholdninger (Befring, 2007).
Som forsker er mange ting som en må ta en bevisst stilling til, og det kan komme nye
utfordringer i løpet av forskningsprosessen. Du må sørge for å hindre personlige krenkelser, vern om privatlivet, interessekonflikter eller risiko for stigmatisering. I min avhandling som gjelder ungdommer med minoritetsbakgrunn var det viktig at samtykkeerklæringen var på et enkelt og tydelig norsk, siden mine informanter hadde norsk som sitt andrespråk. På den måten sikret jeg at de forsto det de skrev under på. Jeg har også informanter som er over 18 år slik at de kunne skrive under selv på om de ønsket å være med i undersøkelsen, uten samtykke fra foresatte.
Da jeg startet med denne avhandlingen, var det også en del andre ting jeg også måtte være bevisst på, som kanskje ikke er like aktuelt for alle. Jeg startet på dette studiet av interesse for dette fagfeltet. Min interesse er der både fordi jeg jobber innen dette fagfeltet til daglig, og fordi jeg finner fagfeltet generelt interessant. Jeg har i stor grad hatt mitt yrkesaktive liv som lærer i barneskolen, men i arbeidet med minoritetsspråklige elever har jeg kommet mer og mer inn i ungdomskolen og overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole. Jeg har sett utfordringer knyttet til å finne ut hva som er det beste videregående tilbudet til denne elevgruppen, utfordringer knyttet til språket, til karakterene, til egen og foreldrenes
norskkompetanse. Jeg har også snakket med mange elever som sliter på videregående og syns det er vanskelig. Siden jeg jobber i fagfeltet til daglig og ser ting som kan være kritikkverdige innen skolen, blir det særlig viktig for meg i denne avhandlingen og ikke bruke min
bakgrunnskunnskap negativt. Med det mener jeg at jeg ikke må være forutinntatt eller ikke tolke
noe som ikke sies. Det blir viktig for meg og ikke overtolke eller tolke videre på bakgrunn av andre ting jeg vet, men som faktisk ikke sies av informantene. Jeg må holde meg eksakt til det informantene sier. Dette ser jeg på som en utfordring for meg i denne avhandlingen, noe jeg må være bevisst på for å ivareta vitenskapsteoretiske og etiske krav.
3.5.2 Metodekritiske betraktninger
Kritikken mot å basere avhandlingen på å snakke med ungdommene er at dette blir ungdommenes subjektive oppfatning og mening om skolen. Jeg mener at det likevel er interessant for temaet frafall i videregående skole å få kunnskap om hva ungdommer som har sluttet, selv sier om sine erfaringer med skolen og mulige grunner til at de sluttet. Slik kunnskap kan, sammen med tidligere forskning basert på diverse datamateriale, løfte kunnskapen om frafallet et steg videre, slik at man har bedre grunnlag for å sette inn tiltak som virker.
Ungdommene kan si noe om systemet videregående, lærerne på videregående, språk og
språkopplæring, hjelpen og tiltakene som ble satt inn og om hjelpen de fikk hjemme. Jeg vil også gi en stemme til et knippe fagpersoner også i denne avhandlingen, da jeg mener det er interessant å se om elever og fagpersoner ser ting likt eller veldig ulikt med tanke på frafallet.
Mitt utvalg på 8 informanter er for lite til å generalisere på bakgrunn av funn. Det kan også være slik at noen av mine intervju ikke ga de utfyllende svarene som var ønsket. Det kan være flere grunner til dette, det som kan påpekes er tendensen jeg som intervjuer har hatt til å avbryte i intervjuene, og ikke har vært erfaren nok til å stille gode oppfølgingsspørsmål. Det kan også være slik at mine ungdomsinformanter, på grunn av mangelfullt språk, kan ha hatt vanskeligheter med lange og utfyllende svar. Et annet aspekt er at spørsmålene i intervjuguiden kan ha vært slik at de i for stor grad innbyr til korte svar, og at jeg som intervjuperson skulle fokusert mer på å få frem den enkeltes fortelling.
Det har vært viktig for meg å være kritisk i denne avhandlingen, kritisk til at så mange faller ut av den videregående opplæringen, men også kritisk til svakhetene ved å legge kun et lite antall ungdommer, og fagpersoners, subjektive meninger til grunn for å analysere frafallet. Denne avhandlingen må derfor ses på som et lite supplement til den forskningen og kunnskapen som allerede er gjort vedrørende frafall i videregående.
I dette kapittelet har jeg beskrevet prosessen i min avhandling, der jeg har redegjort for de valg av metoder som er brukt i avhandlingen. Gjennom denne redegjøringen har jeg forsøkt å få frem sentrale deler av min egen forskningsprosess slik at arbeidet gjøres transparent. I neste kapittel skal jeg presentere funn fra egen studie og diskutere dem opp mot allerede beskrevet teori.
4 ÅRSAKER TIL FRAFALLET
Forskning viser at elever med minoritetsbakgrunn, barn av innvandrere, eller de som selv har innvandret, har større sannsynlighet for å falle ut av videregående opplæring enn
majoritetsungdom (Markussen m.fl. 2006, Lødding 2009). I dette kapittelet vil jeg se på hva informantene sier om frafall i videregående skole. Ungdommene selv har noen betraktninger rundt hvorfor de sluttet, og fagpersoner med nær tilknytning til videregående skole, har sine betraktninger om frafallet. Ungdommene vil i tillegg si noe om hvordan deres nåværende situasjon er og hvordan de ser på sin egen fremtid. Det jeg ser gjennom materialet mitt, er at det er individuelle grunner til at de sluttet, men det finnes likevel fellestrekk ved historiene de forteller.
Drøftingen innen hvert tema vil underbygges av beskrivelser fra det som kommer frem i undersøkelsen, sitater fra informantene og teori på området.