Reliabilitet, validitet og overførbarhet

Begrepene over har opprinnelig sitt fotfeste innen kvantitativ forskning, men i mangel på andre alternative begreper nyttet til kvalitativ forskningsmetodes gyldighet, benyttes fortsatt begrepene reliabilitet og validitet (Thagaard, 2013, s.22). Herunder også i vår forskning.

I denne oppgaven har vi forsøkt å ta høyde for både reliabiliteten og validiteten i arbeidet slik at andre med interesse for vår forskning skal kunne sjekke pålitelighet og gyldighet som vi har lagt fram, og hvilke, og hvorfor vi har tatt de valg vi har gjort.

Reliabiliteten skal kunne testes av andre, det vil si at ved å gjenta undersøkelsen skal man kunne få tilnærmet like resultat. Det byr i midlertid på utfordringer ved kvalitativ

forskningsmetode siden forskeren i stor grad bruker seg selv som redskap som i liten grad kan kopieres av andre (Thagaard, 2013). Et viktig perspektiv ved bruk av denne metoden er at fremgangsmåter og utvikling av data som innhentes gjøres godt rede for. Dette for å vise kvaliteten på forskningen og dermed verdien av resultatene. Reliabiliteten økes når flere forskere deltar i prosjektet, ved at de samarbeider og diskuterer avgjørende beslutninger i forskningsprosessen. Relabiliteten kan både knyttes til informasjon og kvaliteten dataene baserer seg på, og til vurderinger av hvordan forskerne anvender og videreutvikler den informasjonen de har innhentet (Thagaard, 2013).

52

Vi kjenner igjen det Thagaard peker på om at flere forskere sammen beriker

fortolkningsrammene vi selv hadde. Ved å lytte sammen til intervjuene og reflektere og diskutere over svarene informantene gav oss, fikk vi flere berikende innfallsvinkler enn vi hadde fått om vi satt alene og analyserte datamaterialet. Å kopiere dette for andre forskere vil i liten grad være mulig, da vi som forskere er ulike personer med ulikt engasjement, kunnskap og verdiforankring. I forlengelsen av dette har det vært viktig å forsøke å forholde oss kritisk til kvaliteten på det innsamlede datamaterialet og redegjøre for våre fortolkninger i presentasjonen av disse.

Validitet

Validitet handler om datamaterialets gyldighet i forhold til det forskningen har til hensikt å måle, og tolkningen av resultatene. Dette handler i så måte om hvilke konklusjoner vi som forskere kan trekke ut fra datainnsamlingen som er foretatt (Thagaard, 2013). Det finnes en lang rekke forskjellige former for validitet som kan brukes som blant annet; begrepsvaliditet, intern og ekstern validitet. Vi trekker frem de to siste begrepene, da de er representativ i denne oppgaven.

Intern validitet tar for seg å redegjøre for i hvilken grad datamaterialet svarer til forskerens intensjon med undersøkelsen. I vårt tilfelle handler det om i hvilken grad har styrers

pedagogiske ledelse betydning for det pedagogiske arbeidet i barnehagen, da med fokus på barns læring. Gir vår datainnsamling informasjon som er treffende for det fenomenet vi forsker på? Et viktig element ved indre validitet er å se kritisk på hvor datamaterialet er hentet fra. Vi mener at dette er ivaretatt, da vi har intervjuet styrere og det er deres kunnskap og utøvende ledelse med fokus på barns læring som er det sentrale i oppgaven. Sakt på en annen måte ville validiteten til denne studien vært svak hvis datainnsamlingen hadde vært gjort med pedagogiske ledere i stedet for styrere. Reliabiliteten ville også vært svak, da påliteligheten ville vært svekket. En annen innfallsvinkel man vurderer intern validitet ut i fra er å se på spørsmålene som er stilt til informantene. Vi har lagt ved intervjuguiden slik at dette skal være transparent for andre med interesse som leser denne oppgaven.

Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid med veileder som har stor kompetanse på fagfeltet som omhandles i denne oppgaven. Samtidig som at det som det spørres om er vel kjent for alle som er ledere i barnehager. Spørsmålene har sitt utspring fra blant annet barnehagens lovverk (Lov om barnehager, 2006) og dens forskrift Rammeplanen (Rammeplan, 2006).

Ekstern validitet handler om forskningen har overførbarhet til andre sammenhenger og utvalg (Thagaard, 2013). Tove Thagaard har også tatt til orde for at validitet i kvalitativ forskning også skal betegnes som overførbarhet. Hun peker på rekkevidden av funnene, og hvorvidt de lar seg overføre til andre kontekster. Det krever at vi som anvender denne

forskningsmetoden gir rik informasjon om konteksten til det materialet undersøkelsen viser til. Ekstern validitet og overførbarhet er nære begreper (IBID). Forskningsresultatenes overførbarhet er beskrevet av Thagaard (Thagaard, 2013, s.211) til den analytiske

prosessen og handler i så måte om å få en bred forståelse av de fenomener som studeres.

For å gi et eksempel kan det handle om hvordan vår forskning av styrere i Trøndelag for eksempel kan være relevant for forskning på styrere i Østfold?

53

Vi mener det har en viss overførbarhet, men man skal ta forbehold om at all kvalitativ

forskning har en subjektiv karakter. Da tenker vi på at vi som forskere med egne kunnskaper, verdier, holdninger og kompetanse spiller en rolle for de fortolkninger som ligger til grunn for vår analyse, og ikke minst informantenes ulikheter både i erfaring, kunnskap og kompetanse i styrer rollen. Herunder hviler et forbehold om at overførbarheten kan sies å være til stedet, men man kan ikke fullt ut si at vår forskning ville gi samme resultat ved å forske på styrere i for eksempel Østfold.

Kort oppsummert mener vi at validiteten i vår oppgave er godt ivaretatt da vi har forsøkt å gjøre vår forskning så transparent som mulig slik at andre skal kunne ta stilling til om de mener det samme.

54