Redning fra båter

Normand Skipper i Nordsjøen. Bildet tilhører Norsk oljemuseum. Gjengitt med tillatelse.

Bilde 5: Mannskapet på Safe Truck mottar plankett for redningsinnsats.

Matros Alf Magne Skeime, Matros Arne Birger Hansen, Matros Bjarne Dybvig, Matros Leif Ødegård, Overstyrmann Reiulf Maalen, Kaptein Trygve Møkster, 1. Styrmann Kjell Erga, Motormann John Rafoss, Maskinsjef Gunnar Elefskås, 1. Maskinist Johannes Nordland, Elektriker Arne Misund.

Bildet tilhører rederiet. Gjengitt med tillatelse.

A

LF

S

KEIME

, S

AFE

T

RUCK

Av Marie Smith-Solbakken og Else M. Tungland, 3 april 2016 PERSONLIGE OPPLYSNINGER OG BAKGRUNN

1975: Cod Truck, Larsen og Hagen på Gausel.

1976: Eko Truck.

1980: Safe Truck.

GJENNOMFØRING OG BRUK

Samtale på telefon, avtale om å møtes når han kommer hjem fra sjøen.

Notat fra samtale sendt 3. april 2016 på e-post sammen med beskrivelse av prosjektet. Else Tungland snakket med Alf Skeime i slutten av mai. Alf Skeime hadde lest gjennom notatet fra samtalen og samtykket i at notatet kan brukes som et grunnlagsdokument i fremstillinger av Alexander L. Kielland-ulykken herunder fotofortelling, essays og polyfoni som er en

sammenstilling av ulike utsagn fra ulike personer.

Skeime samtykket til at notat fra samtalen offentliggjøres og inngår i minnesamlingen om Alexander L. Kielland-ulykken og overleveres Norsk Oljemuseum, Statsarkivet i Stavanger, Nasjonalbiblioteket og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek slik at ettertiden skal få del i dette. (E-post 13.12.2018).

27. MARS 1980

Gikk ut fra Tananger og gikk til Cod, og leverte en container. Fikk der beskjed om at vi hadde en hastecontainer til Eldfisk Alpha. Vi var bare et par nautiske mil fra Edda.

1829: hører svakt Mayday på VHF. Lytter, like etter kommer det Mayday fra Ekofisk complex som varsler om at alle må gå til Edda.

Vi var på location like over halv syv. Ca 1840-50 i området. Vi kom til østsiden av Edda.

Kielland lå på vestsiden, så vi så ikke Kielland. Vi gjorde alle redningsoperasjoner på styrbord side, med sikt mot nord. Jeg så ikke se hva som foregikk på den andre siden. De personene vi observerte og tok opp var på den skutesiden som var vendt fra Edda og Alexander L.

Kielland.

REDDER FEM

Jeg hadde fått beskjed om å gå på dekk og holde utkikk om det var noen i sjøen. Vi var på østsiden. Det første jeg så var en mann som lå i redningsdrakt. Jeg fikk hevet ut

redningsbøyen, som han tok over hodet, og jeg dro han med linen inn til skutesiden til leideren, og tok imot, opp og inn på dekk. Han var en eldre mann i femtiårene. (Det ble tatt noen bilder, hvor bildene ble hen vet jeg ikke. Vet ikke hva han hette. Hør med rederiet, dekksdagboka).

Så fikk vi øye på en flåte som lå og dreiv. Jeg heiv ut en hiveline. Gjorde et par forsøk. De fikk tak i den, en av karene holdt i den andre enden, og vi fikk dradd den inn til losleideren. Fire klatret opp. Den femte som holdt flåten inn til skutesiden med leideren, slik at de fire andre kunne klatre opp, mistet vi. Det blåste mye, noen og førtiknop. Det var mye sjø. Han var bare i truse og hvit t-skorte. Så slipper han tauet som han holdt flåten inn til med for å klatre opp leideren, men flåten dreiv videre. Så hoppet han i sjøen for å svømme bort til leideren. Leif Ødegård (død) klatret ned leideren for hjelpe han, men fant han ikke .

Da hadde vi berget fem stykker. Det gikk nokså kjapt.

Det går an å høre med rederiet om hva som stod i dekksdagboka. Navnet på de som ble reddet vil stå i dekksdagboka. Det vil være journalført.

SØK

Etterpå fikk vi et område og gjorde søk. Vi krysset nord for Edda mot Ekofisk-senteret. Det gjorde vi hele natten gjennom og en stund ut på formiddagen.

Kapteinen gjorde en bra jobb. De fem vi fikk om bord ble med på søket, slik at de ikke bare ble sittende og tenke på kameratene de hadde mistet. De deltok i letingen.

NORMAND SKIPPER

Det var en Solstad-båt, husker ikke navnet, Normand Skipper. Den var også tidlig på området. Vi kolliderte nesten med den. De plukket også opp en del.

NATTEN

Det var helt svart. Vi stod med hver vår lyskaster. Så ut og det var kålende mørkt. Det var sterk kuling opprørt hav, skyer og ikke måne. Helt bekmørkt. Det eneste vi hadde av lys var to lyskastere. Hvitskavlet sjø var det vi så når vi sveipet over bølgene med lyskasterne.

Ingen visste hvor noe dreiv da. Jeg klarte ikke slippe tanken på han vi mistet. Jeg tenkte hele tiden på hva jeg kunne jeg gjort for å berge han som falt i sjøen. At vi ikke klarte å redde alle sammen fra flåten gjorde inntrykk. Dette har brent seg fast.

BEARBEIDING

Vi snakket litt om det oss mannskapet imellom. Vi fikk ikke hjelp eller ble debriefet i etterkant. Vi hadde kun hverandre. Vi satt i messa og pratet noe, mens redningen pågikk.

Det har ikke vært et samtaleemne, eller blitt snakket om det i etterkant.

Verken fra kontoret sin side eller fra Phillips sin side ble det vi gjorde tatt opp. Vi bearbeidet det selv. Det ble slik at en holdt inni seg. Jeg husker godt 27. Mars 1980. Jeg giftet meg 27.

mars 1976 og hadde en svigerfar som hadde bursdag 27. mars. Jeg hadde vært gift i 4 år da ulykken skjedde.

DE ANDRE OMBORD

Kjell Egra fra Farsund, var om bord. Maskinsjefen har sluttet og, to av matrosene er

pensjonister. Ødegard er død. Kontoret har et bilde med alle som de som var om bord, alle er navngitt på bildet.

PREGET DEG

Jeg er blitt mer oppmerksom, og blitt mer sikkerhetsbevisst. Jeg har væt i supply i 41 år og har bare hatt en blå negl på de årene. Jeg er glad i livet.

ÅRSAKEN

Har diskutert årsaken. Vi har snakket om det. Prosedyrene var slik at når Alexander Kielland lå med gangbrua til Edda, og når det ble sterk kuling, skulle de ta opp gangbrua på Kielland og trekke seg ut fra Edda. En slik operasjonen ble for stor påkjenning på leggen. Det er to legger som får påkjenningen, og slakker en ikke samtidig som en strammer så river en beina av. Det er mine tanker. Vi har diskutert det, det er flere som var inne på samme tanke.

DAGEN ETTERPÅ

Husker beinet som fløyt, og beina som lå opp ned. Jo mer vi hørte verre ble det, og da det var klart at det var 123 som hadde mistet livet ble det stille. Det som også ble tragisk var at det var så mange folk som var på feil tid på feil sted pga. været.

B

JARNE

D

YBVIG

Av Marie Smith-Solbakken og Else M. Tungland, 1. Juni 2016.

PERSONALIA

bjardyb@outlook.com F. 1950

Matros 1976 til 2015 i det selskapet som nå heter Gulf Offshore. Har skiftet mange navn underveis.

Jobbet som matros på Safe Truck i 1980 GJENNOMFØRING OG BRUK

Det var gjort avtale om intervju med Dybvig. Telefonsamtale gjennomført 1. Juni. Notat sendt til gjennomlesing og korrigering. Notat korrigert opp 3. juni i samtale med Bjarne Dybvig. Det er gitt samtykke til at notatet kan brukes som grunnlagsdokument i forbindelse med fremstilling av Alexander L. Kielland-ulykken herunder fotofortelling, essays og polyfoni som er en sammenstilling av ulike utsagn fra ulike personer.

Dybvig samtykket i at notat fra samtalen kan inngå i minnesamling om Alexander L. Kielland-ulykken og overleveres Norsk Oljemuseum, Nasjonalbiblioteket og Arbeiderbevegelsens arkiv for at ettertiden skal få del i dette.

SAFE TRUCK

Vi hadde spist middag, og hadde frivakt, så kom det telefon fra brua til oss at det var kommet VHF melding fra Ekofisk transport at vi måtte sette kursen mot Edda. De hadde mistet kontakten med Kielland. De hadde bare hørt «Alexander Kie….», så ble forbindelsen brutt. Alt som var av mannskap ble involvert. Var på brua og så. Vi gikk mot Edda i høy sjø og tåke.

Da vi nærmet oss Edda, ble alle kalt opp på brua og det først så vi containere som lå og dreiv i sjøen. Deretter så vi noen flekker som lå og dreiv. Vi så de når de var på bølgetoppene. De dreiv fra oss. Vi skjønte da vi kom nærmere at det var folk i overlevelsesdrakt som lå og dreiv. De var livløse. Det var mange. Vi så sikkert mellom 10 og 20 kropper. Så la vi merke til en flåte med folk, hvor de vinket på oss

REDDET DE I EN FLÅTE

Vi gikk mot flåten og kastet ut en hiveline, og fikk halt den inntil skutesiden.

Vi fikk dradd flåten inn til skuteside på båten, og hengt ut leider. Han som holdt flåten inntil mens de andre klatret opp forsvant i sjøen etterpå, når det var hans tur til å klatre opp. Vi var også nede i leideren og hjalp de opp. Han var utmattet. Han holdt hele tiden flåten inntil skutesiden. De andre ble reddet, men ikke han. Han hadde ikke på seg livbelte eller

overlevelsesdrakt.

Den som var lengst nede i leideren, mener at han kjente igjen genseren (brunaktig). Den så vi igjen i en livbåt som vi plukket opp i sjøen og tok med til land. Vi fikk livbåten ned på dekk fra en plattform satt på plass med krane på dekk, som vi tok til land.

TRISTE DAG I N^ORDSJØEN

Vi gikk hele natten og søkte, masse båter kom til etter hvert. Alle var på utkikk. Vi så leggen som kom drivende. Vi fikk de som var reddet inn i sykelugaren og fikk på de varme klær.

KVELDEN OG NATTEN

Vi stod der med lyskaster, alle mann. Maskinfolk og de på frivakt, alle ble kalt ut og vi stod og lyste med lyskaster gjennom hele natten. Det eneste vi så var vrakgods. Det var mye tåke, vi så ikke helikopter.

Tenkte mye på om det var kjentfolk om bord. Mistet to som jeg kjente godt. Arne Åstad fra Gyland og Kåre Marthon Jess. Arne Åstad var kamerat med meg, han var sjømann. Kåre Marthon Jess bodde der som foreldrene mine var. Han og far min fisket krabber i lag og solgte på brygga.

DAGEN ETTER

Om morgenen så vi helikopter og masse båter som lette. Været roet seg, det ble finvær.

Gikk inn til hotellet dagen etter og fikk de som var reddet hevet opp der. Vi gikk hele dagen etterpå og søkte etter folk. Fant bare vrakgods. Det var forskjellig som dreiv, leggen og livbøyer og beholdere.

HVA VAR DET SOM SKJEDDE?

Mange spekulasjoner, har hørt så mange. Det blir bare spekulasjoner. Tørr ikke uttale meg om det.

MEST INNTRYKK

Alle de som dreiv fra oss, og han som holdt flåten og hjelp til med å få de andre om bord, og ikke klarte å redde seg selv. Det kom en sjø. Han forsvant, han for bakover langs skutesiden, og så var han borte. Han reddet de andre. Og var så utmattet at han ikke klarte å redde seg selv.

MINNER

Safe Truck fikk minneplakett fra Phillips.

Det var sammenkomster på Atlantic for båtene som var med på redning.

Det var flott. Kranfører fra Edda fikk fortalt hva han hadde gjort. Det var flott.

A

RNE

M

ISUND

Av Marie Smith-Solbakken, 6. oktober 2016 PERSONALIA

Personlige opplysninger f. 1955

A-MISUND@HOTMAIL.COM

BRUK OG GJENNOMFØRING

Samtalen ble gjennomført 6. oktober 2016, og notatet er sendt til gjennomlesing og korrigering med forespørsel om at det kan benyttes i vår fremstilling av Alexander L.

Kielland-ulykken herunder fotofortelling, essays, polyfoni som er en sammenstilling av ulike utsagn fra ulike personer. Det gis samtykke til å kunne bruke notatet som et underlag for fremstillinger og at notat fra samtalen kan gis Norsk Oljemuseum som kildeskrift. Samtykke gitt 07.10.16 av Arne Misund.

Misund samtykke til at notat fra samtalen offentliggjøres og overleveres Norsk Oljemuseum og Nasjonalbiblioteket og inngå i minnesamling om Alexander L. Kielland-ulykken for at slik at ettertiden skal få del i dette. (E-post 16.12.2018).

BAKGRUNN

Utenriksfart

12 år som eklektiker på supplybåt og 18 år som elektriker på plattform i Nordsjøen. Nå på Heidrun.

1998-dd: Elektriker i Odfjell Drilling.

Nå elektriker på Heidrun.

11980 PÅ SAFE TRUCK

Førstemaskinist Johannes Norland, Overstyrmann Reidulf Maalen (Overstyrmann: Reidulf Maalen) bor i USA nå, Matros Leif Ødegård fra Bremanger, Alf Skeime, Bjarne Dybvig. Jeg var elektriker. Det var min første tur på Safe Truck. Jeg kom fra utenriksfart. Johannes Norland skreiv opp navnet på alle de vi reddet på en livbøye.

O^{M KVELDEN} 27.M^ARS 1980

Rett etter vi var ferdig med middag gikk alarmen. Klokka var litt over halvsju. De som hadde på seg overlevelsesdrakt bidro på dekk og var med i redningen. Jeg hadde ikke

overlevelsesdrakt og var på broen og hadde utkikk.

STERKESTE MINNE

Vi var på havariplassen et kvarter til tjuve minutter etter. Vi var blant vrakgods. Knuste livbåter og containere og folk var overalt i vannet Utkikket fra broen sitter i minnet for alltid.

Jeg husker det som det er i går. Vi kom bort i skumringen og så alle folkene som var der sammen med knuste livbåter, containere som rullet og skyggen av beina på plattformen som stakk opp. I all verden hva er det her som skjer, tenkte jeg.

Vi fikk opp noen folk ganske kjapt. Det var en nesten uten klær på en flåte som vi fikk opp først. Så var det de fem på en flåte. Han siste mistet vi. Leif Ødegård var nedfor en god

stund. Han holdt tak i han i klærne, men mistet han. Vi fikk de andre inn i varmen og de fikk klær av oss. Jeg tenkte at vi bidro i all elendighet.

NATTEN

Vi snakket med de vi hadde reddet. De ville helst sitte å prate med oss. De pratet om alt mulig. Vi hørte på båtradioen og radioen fulgte med på nyheter der. Vi søkte hele natten.

Det var bra forhold.

D^{AGEN ETTER}

Ut på dagen ble de vi hadde reddet sendt opp i personalbasket til en plattform.

SENERE

En av de vi reddet, en fra Jæren, han kom ut igjen til oss og tok bilder.

O

DD

A

RNOLD

H

ANSEN

Marie Smith-Solbakken, 29. Mars 2016

PERSONALIA

F. 1961 Stord

oddarnold@hotmail.com GJENNOMFØRING OG BRUK

Kontakt via Facebook. Gjennomførte samtale på telefon 29.mars 2016. Notat fra samtale oversendt til gjennomlesing og korrigering. Det er gitt samtykke over telefon 11. Juni 2016 til å bruke notatet som et grunnlagsdokument i vår fremstilling av Alexander L.

Kielland-ulykken herunder fotofortelling, essays og polyfoni som er en sammenstilling av ulike utsagn fra ulike personer. Notat med noen tilføyelser er sendt Odd Arnold Hansen.

Hansen har samtykket i at notat fra samtalen kan offentliggjøres og inngå i minnesamling om Alexander L. Kielland-ulykken og overleveres Norsk oljemuseum, Statsarkivet i Stavanger, Nasjonalbiblioteket og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek slik at ettertiden får del i dette. (Sms 17.02.2019)

B^AKGRUNN

Jobbet som kokk på standby båt mellom 1978-1980 i Nordsjøen. Sluttet rett etter Alexander Kielland-ulykken. Fikk jobb hjemme på en fiskebåt. Var 18 år da jeg begynte i Nordsjøen. Ikke gamle karen da jeg begynte. Løy meg til jobb, jeg sa jeg kunne koke, matrosen lærte meg.

Siden ble det gravemaskin og bygg og anlegg.

A^LCOR

Jeg var knapt 18 år, og var kokk på Alcor som var en standby båt til en plattform i området mellom engelsk og norsk sektor. Erica, søsterbåten lå lengre sør, og var ikke med på redningen. Det var noen gamle ombygde hvalskøyter.

MAYDAY

Jeg var på broen og snakte med kapteinen og klaget over at her skjedde det ingenting.

Plutselig hørte vi «mayday». Vi var en halv time til tre kvarter i fra. Da var det bare å få klarsignal fra Rogaland Radio. Vi gikk for full maskin.

Når vi kom over det, var det fullt virvar. Den var alt gått rundt, bare beina som stakk opp.

Livbåter, redningsvester, survivalsuiter, og plankebiter lå og fløyt.

Det var to supplybåter når vi kom dit. En fiskebåt kom fra motsatt side. Plattformen var veltet. Supplybåtene tok opp folk. Det var også en basket som ble heist ned og løftet opp folk. Jeg trodde ikke det var sant det jeg så. Det var helt forferdelig.

LETINGEN

Vi ble beordret vekk, for å ikke få overlevende i propellen. Det var tre båter som lå inne og som prøvde å berge folk. Vi måtte prøve å navigere forsiktig. Vi rulte sånt i sjøen at vi kunne knust de.

Radiusen ble større og større, vi skulle lete etter overlevende. Vi fant bare tomme livbåter og tomme vester. Vi fikk ordre fra redningssentralen om at vi ikke skulle ta tomgodset om bord.

Det så nokså makabert ut. Redningsvester, livbåter og rester og vrak fløyt rundt i en vid radius i Nordsjøen.

Stod oppe på styrehuset og speidet, meg og Agdestein. Vi skimtet noen, vi så noe, men vi hadde ingen sjanse til å få folk opp. Det var bølger, og vi kom ikke inn på de. Vi sveipet rundt sammen med flere fiskebåter og hørte på Rogaland Radio. Vi gikk i to og tre døgn uten å sove.

Dykkerne hørte vi på. De lette etter overlevende. Vi hørte de snakket: «Her ligger det en arm», «er ligger der en», «her ligger det to». Dykkerne rapporterte til dykkerbåten. Det var det mest gripende. Jeg ble helt bergtatt.

Vi så at de heiv ut trosser for at de kunne henge seg fast. De klarte å holde seg en stund, så glapp de. Det var mange gråtkvalte stemmer vi hørte på radioen da de forsvant. Mange vil glemme det. Det er ikke så mange som snakker om det. Det var for vondt. Det var

hjelpeløst.

Vi hørte også om den ene kapteinen som reddet broren sin, og om de som ble skylt om bord av bølger og som fløy rett innpå dekket.

Jeg hadde bare et stort sug i magen, hadde ikke tanker om noe, var bare veldig rasjonell. Det var så surrealistisk. Det tok noen dager før jeg skjønte hva som var skjedd.

MANGLET REDNINGSUTSTYR

To stod oppe og speidet på styrehuset, en i styrehuset, en i maskinen og to i byssa. En av dem lagde mat og en etter en kom inn for å varme seg. Vi hvilte ikke. Vi gikk i ett. Det gikk i et bankende. Etter fire, fem dager ble vi beordret vekk. Vi måtte følge vår plattform. Tror ikke det var noen av standby båtene som fikk opp noen. Det var ombygde hvalbåter med høye rekker som det var umulig å få opp folk fra havet. Det var tragikomisk. De skulle liksom være redningsbåter. Vi hadde ikke hov eller heis eller krane. Vi hadde ingen mulighet til å få folk opp. Vi hadde taustige som det gikk an å klatre på siden av. Det kunne gått an, men det ville være nesten umulig. Det var en falsk trygghet.

E^RFARINGEN

Det var tragisk. For en 17-18 åring var det det vanvittig at du kunne komme oppi noe sånt.

Har tenkt i ettertid at når ulykken var som den var, og den skjedde, og jeg var i Nordsjøen, ville jeg ikke vært erfaringen foruten. Tenker jeg var heldig, og er glad for at jeg fikk være med å hjelpe når jeg først var på sjøen. Jeg ville ikke vært på andre side i Nordsjøen om jeg kunne valgt.

Vi fikk aldri noe debrifing i ettertid. Vi snakket heller ikke om det etterpå.

SPEKULASJONER

Den skulle senkes før de fant ut hva det var. De ville ikke vite hva der var. Det var ikke

uværet. Det var for mye lastet på dekket. Dårlig sveis og trøtthetsbrudd sier de, men hvorfor det? Det var jo bare det ene benet som knakk.

Det er rart at den ikke skulle på land og i dokk for å undersøke den. Det var Olje-Norges

Det er rart at den ikke skulle på land og i dokk for å undersøke den. Det var Olje-Norges

In document Vi som reddet, berget og etterforsket (sider 72-91)