Rammebetingelser under stress, noen oppsum-

Rammebetingelsene for forvaltningsmuseene og NIKU er deres kilde til handling og måloppnåelse. I dette ligger at ramme-betingelsene legger klare føringer på utførelsen av forvaltnings-arbeidet.

I dette kapitlet har vi særlig fokusert på institusjonsform, beman-ning og finansiering som tre viktige sider ved forvaltbeman-ningsmuse- forvaltningsmuse-enes og NIKUs rammebetingelser. Disse forholdene kan imidlertid ikke ses uavhengig av hverandre. Institusjonstilknytning legger føringer på finansieringsgrunnlaget, som igjen påvirker beman-nings- og kompetansesituasjonen.

Det som først og fremst kjennetegner de åtte forvaltningsmuseene og NIKU på disse områdene, er det store mangfoldet. Dette gjelder også mellom de fem universitetsmuseene, så vel som mellom de tre sjøfartsmuseene som er egne stiftelser. Vi skal her derfor avslutningsvis bare trekke opp noen hovedlinjer.

31 I tilsagnsbrev til Bergen museum – Seksjon for ytre kulturminnevern, dato 11.06.2012, Statsbudsjettet 2011, kapittel 1429 post 78. Tilsagn om utbetaling til Universitetsmuseet i Bergen – Seksjon for ytre kulturminnevern, heter det blant annet under prioriterte myndighetsoppgaver, at Universitetsmuseet i Bergen skal avsette midler fra til skuddet over post 78 til bruk for å dekke utgifter til i forbindelse med nødvendig faglig assistanse etter initiativ fra fylkeskommene, Sametinget eller

Riksantikvaren.

Institusjonstilknytning ser ut til å være en meget viktig betingelse, kanskje først og fremst i forhold til å håndtere de mange tilleggs-funksjonene som supplerer og utvikler utførelsen av forvaltnings-oppgavene. Vi sikter her til funksjoner som materialforvaltning, konservering, forskning og formidling. Dette er oppgaver som i liten grad kan belastes tiltakshaver eller finansieres over post 78. I tilfelle med universitetsmuseene defineres disse funksjonene som et samfunnsansvar universitetene har, og er som sådan finansiert over museenes basisbevilgning, som igjen hentes fra universitet-enes grunnbevilgning som er Kunnskapsdepartementets ansvars-område. Ressursene som her gjøres tilgjengelig for universitets-museene, betinger i hvilken grad slike tilleggsfunksjoner dekkes. Så langt vår studie viser, synes det etter vår vurdering som om disse funksjonene langt på vei ivaretas, og at materialforvaltning, konservering, forskning og formidling i rimelig grad finansieres av universitetsmuseenes basisbevilgning.

Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er utfordringer også her. For eksempel ser vi at selv om de fleste ansatte ved

museene har fast ansettelse, så knytter også enkelte universitets-museer stillinger til ekstern finansiering på en slik måte at

grunnlaget for stillingen faller bort hvis oppdragene avtar eller blir borte. Vi ser også at noen universitetsmuseer er blant de

forvaltningsmuseene som benytter flest midlertidig ansatte, først og fremst til oppgaver knyttet til forvaltningsutgravingene.

Selv om sjøfartsmuseene som er egne stiftelser, får en basis-bevilgning fra Kulturdepartementet, kommer de allikevel i en annen stilling enn universitetsmuseene. De har ingen stor

organisasjon i ryggen og basisbevilgningen er langt mer begrenset enn tilfellet er for universitetsmuseene. Norsk maritimt museum har imidlertid også kommunalt tilskudd. Dette overskrider langt basisbevilgning via Kulturdepartementet. Bevilgningen Norsk maritimt museum her får, er som nevnt tidligere gitt for å styrke museets tilgjengelighet for Oslos befolkning, men museet kan likevel disponere midlene på en måte som gjør at de også kommer forvaltnings-, magasinerings- og forsknings- og formidlingstiltak til gode. Til tross for dette oppleves finansieringen langt fra tilstrek-kelig, sett fra museets side. Vår informant ved museet gir uttrykk fr at det ved museet opplever at de har et fravær av helhetlig

finansiering, at få oppgaver, om noen, er fullfinansierte og at driftfinansieringen er altfor lav. Dette innebærer med andre ord at

museet selv opplever at summen av oppgaver og ansvar innenfor forvaltningen, etter museets syn vanskelig dekkes opp i tilstrekkelig grad via de finansieringskilder museet har. Funksjoner som

magasinering og forskning blir ikke tilstrekkelig fulgt opp

finansielt, slik vår informant opplever det. Også Stiftelsen Bergen sjøfartsmuseum opplever sin grunnfinansiering som meget knapp, i følge vår informant og opplever blant annet mulighetene for å drifte en forsvarlig magasinforvaltning som begrenset. Det er også knyttet kostbare materiellresurser til oppfølgingen av automatisk fredete kulturminner under vann og skipsfunn. Dette oppleves som en tilleggsbelastning for sjøfartsmuseene som er egne stiftelser, gitt at de på grunn av begrenset basisbevilgning allerede har en stram økonomi i utgangspunktet. Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum har i følge vår kilde der, ingen fartøyressurser, men kun sammenleggbart materiell, som sammenleggbare

gummibåter til dykkeroppdrag. Dette er utgifter vår informant ved museet hevder ikke har vært mulig å finne plass til innenfor museenes basisbevilgning fra Kulturdepartementet, eller via kommunale overføringer.

Forvaltningsmuseene rapporterer også om harde prioriteringer innenfor de funksjoner som er ment delfinansiert av tilskudd via post 78- midler. Sikringstiltak og innleie av faglig assistanse er av de områdene som museene sier oftest prioriteres ned ved disponeringen av disse midlene.

Grunnfinansiering fra Kunnskapsdepartementet gir universitetene et grunnlag for stabil utvikling av en bredere faglig kompetanse.

Dette er universitetsmuseene en del av. Større faglige miljøer på universitetene letter også mulighetene til å ivareta behovet for spesialkompetanse, noe som kan ha stor betydning for mulig-hetene til å forstå og lese funn som avdekkes.

Universitetsmuseenes muligheter for, og nærhet til, faglig utvikling og forskningsbasert virksomhet er langt mer stabil enn den som sikres via blant annet Kulturdepartementets midler inn i

sjøfartsmuseene som er egne stiftelser, slik vi vurderer det.

I tillegg til det faglige miljøet er mulighetene for å opprettholde tilstrekkelig administrativ kapasitet viktig. Også her synes institu-sjonstilknytning å være av betydning. Universitetsmuseene har en helt annen mulighet til å trekke veksler på større administrative

ressurser innenfor både personal, regnskap, datateknologi etc enn sjøfartsmuseene som er egne stiftelser

Størrelsen på institusjonen synes også å være en kritisk variabel både når det kommer til å sikre tilstrekkelig økonomi i virksom-heten, men også når det kommer til å sikre et godt og bredt faglig miljø samt tilgang til administrative ressurser og fleksibilitet i håndteringen av forvaltningsoppgavene. Dette gjelder både universitetsmuseene, sjøfartsmuseene som er egne stiftelser og NIKU.

Hva som er optimal størrelse avhenger imidlertid også av hva som er en formålstjenelig geografisk inndeling. Effektiviteten ved store enheter, kan slik noen informanter ser det, gå på beskostning av lokal kunnskap og tilstedeværelse. Hva som er kritisk verdi med hensyn til størrelse blir på mange måter derfor et spørsmål om å avveie mange ulike hensyn.

7 Forvaltningsmuseenes og