Part A1

Denne parten krevde jordskifte, etter at det i flere år hadde vært problemer med å få gjennomført en godkjent reguleringsplan. I denne reguleringsplanen var det vedtatt at det skulle bygges en veg ned til strandområdet. De var avhengig av å få gjennomført vegen for å få realisert hytteutbyggingen som var vedtatt i samme reguleringsplan. De eier mye eiendom i Høksås, og spesielt i tilknytning til sjøen.

Problemene oppstod når man skulle utarbeide en felles plan for å gjennomføre utbyggingen av vegen. Selv om vegen var godkjent i en reguleringsplan, var man avhengig av en felles

Figur 5: Sjøbod og flytebrygge tilhørende part A1 (Bilde tatt av Eirin Bjørnarsdotter Bø, 19.02.13)

30

avtale. Vegen gikk over eiendom til andre grunneiere, og man måtte ha en avtale som sa hva man skulle gi i kompensasjon for grunnavståelsen. For deres del opplevde de mye motstand i forbindelse med utbyggingen av vegen fra de andre partene. Det var ingen som ønsket å være med på utbyggingen, og man kom heller ikke til en enighet om grunnavståelsen. De fremmet dermed et krav for jordskifteretten for å få dette gjennomført på en best mulig måte.

Jordskiftesaken ble opplevd som veldig tøff for deres del, med tøffe motparter og jordskiftedommer. De syns saken tok lang tid etter deres mening, og de følte de måtte gi fra seg veldig mye. Det ble avløst grunn til sjøboder, fellesareal, ny molo/flytebrygge, og båtplasser til de som ønsket det av hyttetomtene.

Prosessen videre med vegen førte til nye problemer. Det var de som måtte stå for utbyggingen av vegen, og forskuttere kostnadene med utbyggingen før de andre partene ville kjøpe seg inn i vegen. Dette ble begrunnet av jordskifteretten var på bakgrunn av at det var de som eide den mest verdifulle eiendommen, og vegen ville utløse en stor verdiøkning.

Problemene med utbyggingen av vegen startet med at de fikk en entreprenør som ikke tok hensyn til utfordringene og tilstanden til vegen. Entreprenøren tok utgangspunkt i linjen som var lagt jamfør reguleringsplanen, og innså ikke at det ble for bratt i forhold til terrenget.

Underveis i utbyggingen, gikk entreprenøren konkurs og de måtte bytte til en annen entreprenør. Dette ble en ubehagelig situasjon, og i tillegg ble det fulgt opp nøye av jordskifteretten at resten av utbyggingen av vegen ble gjennomført i henhold til de føringer som hadde blitt lagt. I forhold til en lignende jordskiftesak som er på andre siden av Høksåshaugen hvor de er involvert, kan de ikke forstå behandlingen. I denne saken opplever de at standarden er blitt som en skogsbilveg. Selve vegen på denne siden måtte legges om og legge til rette for snuplasser, parkeringsplasser og møteplasser, og de andre grunneierne ville ha det vederlagsfritt. Og i tillegg ble den siste kneika veldig bratt. Det hele resulterte i at de fikk en straff fra jordskifteretten hvor de måtte betale inn en sum til veglaget.

31

Det har i tillegg vært noen problemer på grunn av at de andre partene ønsket egne parkeringsplasser, og ønsket ikke å kjøpe seg inn der det var planlagt parkeringsplasser. De andre partene lagde dermed sine egne parkeringsplasser og snuplasser nede ved sjøbodene sine. I tillegg var det en diskusjon når det gjaldt flytebrygga, både hvor den skulle ligge og dens størrelse. Jordskifteretten kom frem til at den skulle ligge på eiendommen til part A1, og de partene som måtte rive sin gamle flytebrygge, fikk tre båtplasser hos part A1.

Utfallet av at part A1 fikk lov til å gjennomføre den planlagte vegutbyggingen, førte til at de måtte gi fra seg en del eiendom slik at de andre partene kunne få bygge flere sjøboder i området. De fikk også tilkjent areal hvor de kunne bygge en sjøbod. Dette er en sak som har vært inne til behandling i kommunen i 2 år per dags dato, hvor parten opplever at de andre partene har prøvd å holde de utenfor. Det skulle i utgangspunktet sendes inn en samlet bebyggelsesplan, men det har resultert i at det nå har blitt sendt inn to søknader som kommunen må se som en samlet sak. I tillegg til dette har det vært noen uenigheter med kommunen i forhold til hva som er de faktiske grensene, men dette er det nå blitt en enighet om. De føler at problemene oppstår når de andre partene setter i gang uten at de blir involvert, og da blir de oppfattet som vanskelig. Men de føler de får ingen mulighet til å uttale seg om saken, og da blir ikke situasjonen noen bedre enn den var.

Figur 6: Strandevegen og det nye hyttefeltet bygd av part A1 (Bilde tatt av Eirin Bjørnarsdotter Bø, 19.02.13)

32

Status i dag: Inntrykket er at det var en del sjalusi inne i bildet. Det startet med at de hadde de

«beste» hyttetomtene, og tankegangen fra de andre partene om at «nå skal vi få vårt og de andre skal få ingenting». Videre trodde man at jordskifte skulle løse de problemene som var, men når det i ettertid har det blitt en diskusjon om hva jordskifteretten faktisk har ment. Det oppstår nye uenigheter, og de opplever at det er ingen ende på det. De håper at når situasjonen med sjøbodene blir avklart, vil situasjonen tilslutt vil løse seg.