RISIKOOMRÅDE / SMITTSOMME SYKDOMMER
SCENARIO 07.1 / PANDEMI I NORGE
Liv og helse
En influensapandemi har alvorlige konsekvenser fordi per-soner som blir smittet kan bli alvorlig syke, og flere av disse kan dø. Hvor mange som blir alvorlig syke og hvor mange som vil dø, er svært usikkert og kan variere mye fra en influensa pandemi til en annen. Konsekvensene av et aggres-sivt virus vil trolig være mindre i våre dager enn konsekven-sene av et tilsvarende virus på begynnelsen av forrige år-hundre, blant annet på grunn av et bedre helsevesen, bedre hygieniske forhold og generelt bedre helse i befolkningen.
Folkehelseinstituttet har utviklet en «pandemikalkulator » med utspring i data WHO har samlet fra de siste tiårs pandemier over hele verden. Beregninger med denne viser at et gitt virus som i scenarioet, vil smitte 25 % av befolkningen og føre til at ca. 1,2 millioner mennesker blir syke. Sykdommen vil få ulik alvorlighetsgrad:
• 20 % oppsøker lege dvs. 245 000 personer
• 3 % må legges inn på sykehus dvs. 36 500 personer.
• 25 % av de innlagte trenger intensivbehandling (opphold på ca. 12 dager) dvs. 9 188 personer.
• 0,5 % av de totalt 1,2 mill. syke dør dvs. 6 125 døde.
En forutsetning for denne beregningen er at alle som trenger intensivbehandling, får det. Det er ikke tilfelle i en normalsituasjon i dag, hvor det vil bli mangel både på utstyr
og behandlingspersonell. Også de som er syke og trenger intensivbehandling av andre årsaker, vil lide under samme kapasitetsmangel de fire månedene pandemien varer. Basert på dette oppjusteres antall døde fra rundt 6 000 til rundt 8 000 personer.
Anslagene for 8 000 dødsfall og mer enn 35 000 alvorlig syke gjør at pandemiutbrudd får de alvorligste konsekvensene for liv og helse av samtlige scenarioer som er analysert i NRB.
Natur og miljø
Fugleinfluensa kan utslette fuglebestander fullstendig, men dette antas ikke å skje på grunn av nødslakt av mistenkte dyrebestander. Pandemiutbruddet vurderes derfor ikke å føre til varige skader på natur og miljø.
Økonomi
Et stort antall dødsfall og omfattende sykefravær vil føre til et stort produksjonstap. Mer enn 35 000
sykehusinnleggelser i løpet av fire måneder vil også medføre store ekstraordinære utgifter. Det samfunnsøkonomiske tapet vurderes som stort.
Samfunnsstabilitet
Pandemi er en sjelden, men kjent hendelse i mange land, også i Norge. Alle pandemier er imidlertid ulike, så både hendelses forløp og konsekvenser vil være usikre og skremmende . Omfanget av dødsfall og syke antas å føre til store psykologiske påkjenninger og følelse av sorg, redsel og avmakt. Man har liten mulighet til å unnslippe en pandemi som rammer hele landet og nabolandene. Pandemien kan i enkelte tilfeller ramme særskilte aldersgrupper i befolknin-gen (for eksempel unge mennesker), avhengig av tidligere opparbeidet immunitet. Mangel på vaksine kan skape en følelse av avmakt og mistillit til myndighetene. Dette vil skape sosial uro.
Under en pandemi vil mange unngå å oppsøke steder med mye folk og stor smittefare, som for eksempel offentlige transportmidler. Tilbudet av offentlige tjenester blir redusert, blant annet som følge av høyt sykefravær.
SCENARIO 07.1 / PANDEMI I NORGE
TABELL 19. Vurdering av usikkerhet knyttet til anslagene for sannsynlighet og konsekvenser.
Usikkerhetsvurdering
VURDERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET FORKLARING
Tilgang på relevante data og erfaringer. Erfaring fra flere tilsvarende pandemier i Norge.
Forståelse av hendelsen som analyseres (hvor kjent og utforsket er fenomenet).
Et kjent og utforsket fenomen, men man kjenner ikke mekanismene som fører til smitte fra dyr til mennesker.
Enighet blant ekspertene (som har deltatt i risikoanalysen). Ingen store uenigheter blant ekspertene.
Resultatenes sensitivitet
I hvilken grad påvirker endringer i forutsetningene anslagene for sannsynlighet og konsekvenser?
Anslaget for sannsynlighet er avhengig av hvilken type virus hos dyr som smitter over til mennesker. De helsemessige konsekvensene vil i stor grad avhenge av virusets egenskaper med hensyn til sykdom og smitte, samt omfanget og effekten av smitteverntiltak. Resultatenes sensitivitet vurderes som høy.
Samlet vurdering av usikkerhet Usikkerheten knyttet til vurderingene av sannsynlighet og konsekvenser vurderes som moderat til liten.
SCENARIO 07.1 / PANDEMI I NORGE
TABELL 20. Plassering av scenarioet i risikomatrise.
«Pandemi i Norge» – samlet risiko
SVÆRT STORE
STORE
MIDDELS SMÅ SVÆRT SMÅ
SVÆRT LAV LAV MIDDELS HØY SVÆRT HØY
Liten usikkerhet
Moderat usikkerhet
Stor usikkerhet
Pandemiscenarioet vurderes å ha høy sannsynlighet og store samfunnsmessige konsekvenser. Usikkerheten rundt anslagene vurderes samlet sett som moderat.
KONSEKVENSER
SANNSYNLIGHET
Styringsevne og territoriell kontroll
Høyt sykefravær antas også å ramme den offentlige sentraladministrasjonen og nasjonale politikere.
Sosiale og økonomiske konsekvenser vil også avhenge av i hvilken grad viktige samfunnsfunksjoner er robuste og forberedt på å håndtere en slik krise. Myndighetenes krise-håndtering og evne til å kommunisere på en god måte under krisen er også viktig.
JANUARBRANN:
29. januar brøt det ut en kraftig skog- og lyngbrann på Frøya i Sør-Trøndelag. Rundt 200 personer ble evakuert fra hjemmene sine.
FOTONTB/SCANPIX
Bakgrunn
Det er knyttet betydelige miljømessige, økonomiske og livskvalitetsmessige verdier til skog og utmark.
Skogsområdene spesielt har stor betydning for klima og biologisk mangfold. Skog gir grunnlag for næringsutøvelse og verdiskaping ved produksjon og foredling av skogsvirke og utmarksprodukter, og skog og utmarksarealene utgjør områder for opplevelse og rekreasjon. Branner setter mange av disse verdiene i fare. De fleste branner i utmark i Norge er relativt små, men under spesielle forhold kan mindre branner raskt utvikle seg til storbranner der for eksempel flere tusen dekar skog brenner ned, eller store utmarksområder rammes av brann. Når skogbranner og andre utmarksbranner oppstår, er det ikke lenger kun tap av skogen og de verdier knyttet til den som står i fare, men også bygninger, infrastrukturer, og i verste fall menneskeliv.
I 2008 oppsto en slik situasjon i Froland kommune i Aust-Agder. Etter en svært tørr forsommer var skogbrannfaren ekstrem, og 9. juni startet den største brannen i nyere tid.
Kraftig vind gjorde at skogbrannen spredte seg svært hurtig, også til områder der skogbrann normalt ikke oppstår. Store styrker fra brannvesen, Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige deltok i slokningsarbeidet. På det meste var totalt 790 mann
og 15 skogbrannhelikoptre involvert. Tettstedet Mykle var i en periode i fare, og 77 personer ble evakuert. Det tok 13 dager før brannen var fullstendig slukket. I løpet av denne tiden hadde 19 000 dekar med produktiv skog brent ned.
Ingen menneskeliv gikk tapt i brannen, men et tyvetalls hytter, flere høyspentmaster og hundrevis av meter med høy- og lavspentlinjer brant opp. De totale kostnadene av skogbrannen er anslått til omkring 100 millioner kroner.
I løpet av 11 dager i januar 2014 oppstod tre av de største brannene i Norge i nyere tid. På kvelden den 18. januar begynte det å brenne i et bolighus i Lærdal. Brannen spredte seg raskt i den sterke vinden. 40 bygninger, hvorav 17 bolighus gikk tapt. Den 27. januar slo det gnister fra en kraftledning ned i det tørre gresset på halvøya Sørnesset i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Sterk vind medførte at brannen spredte seg over store deler av halvøya, og fikk tak i bebyggelsen i grendene. 64 bygninger, hvorav 23 bolig/
fritidshus gikk tapt. Den 29. januar ble det meldt om brann i lyng og kratt på Frøya i Sør-Trøndelag. Kun en bygning gikk tapt, og et område på om lag 10 km2 med lyng og gress brant.
Alle tre brannene medførte omfattende evakuering. Felles for brannene er at de er store i norsk målestokk i form av kompleksitet eller omfang. De totale kostnadene av disse tre brannene er anslått til flere hundre millioner kroner.