03 METODE OG PROSESS - 2014 Nasjonalt risikobilde

SPESIFIKT SCENARIO ( F.EKS. «GUDRUN» I INDRE OSLOFJORD)

HENDELSE (F.EKS. STORM)

RISIKOOMRÅDE (F.EKS. EKSTREMVÆR)

METODE OG PROSESS

FIGUR 8. Figuren viser sammenhengen mellom risikoområder, uønskede hendelser og scenarioer.

For å vurdere størrelsen av de ulike konsekvensene, blir konsekvenstypene inndelt i intervaller fra svært små til svært store. I rapporten presenteres alle konsekvenser per scenario. Intervallene gis også en tallverdi – en skåre – som gjør det mulig å presentere scenarioene i et diagram for hver samfunnsverdi og i en risikomatrise som viser både sannsynlighet og samlet konsekvens.

Trinn 2: Identifisering av uønskede hendelser som truer samfunnsverdiene

De uønskede hendelsene deles inn i tre hendelsestyper ut fra hvordan de oppstår:

• naturhendelser

• store ulykker

• tilsiktede hendelser

«Naturhendelser» forårsakes av naturlige fenomener som vær, klima, geografi, grunnforhold osv.

«Store ulykker» forårsakes av menneskelig virksomhet.

«Tilsiktede hendelser» blir utført av noen med intensjon om å skade andre mennesker eller samfunnet. Innenfor hver hendelsestype er det flere uønskede hendelser som analyseres. De tilhører ulike risikoområder og disse beskrives i rapporten foran hver enkelt analyse. De antatt viktigste uønskede hendelsene innenfor hvert risikoområde beskrives kort.

Noen uønskede hendelser velges ut for å analyseres i NRB. Siden dette i utgangspunktet er generelle hendelser med et stort spekter av mulige konsekvenser, utvikles hendelsen som skal analyseres til et scenario – et helt spesifikt hendelsesforløp innenfor rammen av den uønskede hendelsen. beskrivelsen inneholder medvirkende faktorer til hendelsen, geografisk plassering, tidspunkt og varighet for hendelsen, styrken på hendelsen og følgehendelser.

Det spesifiserte scenarioet skal være et scenario som synliggjør de alvorligste konsekvensene hendelsen kan få på spekteret av samfunnsverdier. Scenarioet skal imidlertid ikke være utenkelig eller urealistisk; det skal være mulig at det kan inntreffe i løpet av ett år.

Felles for scenarioene er at de:

• De skal være tenkelige å kunne inntreffe i løpet av ett år.

• De skal true en eller flere av samfunnsverdiene.

• De skal ha tverrsektorielle konsekvenser og kreve tverrsektoriell håndtering.

• De skal kreve ekstraordinær myndighetsinnsats.

• De skal bygge på en hendelse som faktisk har inntruffet.

Trinn 3: Gjennomføring av risikoanalyser av scenarioene

Risikoanalysene gjennomføres i en prosess som består av:

• Forarbeid: Innhenting av relevant kunnskap og erfaring fra tilsvarende hendelser i inn- og utland.

• Arbeidsseminar: En kvalitativ ekspertanalyse hvor relevant kompetanse er samlet for å vurdere sannsynlighet for hendelsen og konsekvensene av den.

• Etterarbeid: Oppsummering av innhentet kunnskap og seminaret, som sendes seminardeltakerne og andre for kvalitetssikring.

Det er to årsaker til valget av ekspertanalyser som framgangsmåte:

1. Det finnes per definisjon ikke tilstrekkelige erfaringer eller data for det enkelte scenario til at det kan gjøres rene kvantitative analyser. Scenarioene har ikke skjedd før i denne konteksten – de har lav sannsynlighet og svært store konsekvenser.

2. Ekspertseminarene utvikler tverrfaglig kunnskap og skaper felles forståelse av et fenomen, som det er viktig for samfunnet å ha kompetanse på. Dessuten gir diskusjonene deltakerne innsikt i hverandres fagområder og økt forståelse av bredden av konsekvenser scenarioene ofte har.

Figuren under er en modell av hendelsesforløpet før og etter en uønsket hendelse og fungerer som et rammeverk for analysene som gjøres på ekspertseminarene (bow tie-modell).

METODE OG PROSESS

FIGUR 9. Bow tie-modell for g jennomføring av risikoanalyse.

«Bow tie»-modell for risikoanalyse

Konsekvens 4 Konsekvens 3 Konsekvens 2 Konsekvens 1 Medvirkende

faktor 1

Medvirkende faktor 2

Medvirkende faktor 3

Usikkerhet UØNSKET

HENDELSE

Usikkerhet

Sårbarhet Sårbarhet

Konsekvens reduserende barrierer

Sannsynlighets-reduserende barrierer

Det er som regel 20–30 deltakere på seminarene som arrangeres av DSB. Deltakerne kommer fra de ulike samfunnssektorene og akademiske fagmiljøene som vurderes å ha best kjennskap til hendelsen som studeres – både til hendelsesforløp, etablert beredskap og mulige konsekvenser.

Ekspertene på seminarene skal gi faglig innspill til risikoanalysene. Selv om analysene ikke er basert på matematikk, blir både sannsynlighet og konsekvenser tallfestet i størst mulig grad.

For å kunne vurdere sannsynlighet og konsekvenser er det nødvendig med kunnskap om både hendelsen som inntreffer og sårbarheten ved systemene eller samfunnet som rammes. Kilder til sårbarhet ved et system kan være avhengigheter mellom kritiske funksjoner, kompleksitet og manglende oversikt, utilstrekkelige barrierer og mangel på redundans (reserveløsninger I analyser gjennomført fra og med 2014 blir avhengighet mellom kritiske samfunnsfunksjoner belyst ved å vurdere i hvilken grad svikt i en funksjon påvirker andre funksjoner.

Trinn 4: Presentasjon av resultatene fra risikoanalysene

Resultatene fra risikoanalysene av de konkrete scenarioene presenteres både verbalt med forutsetninger og

begrunnelser, og i matriser med kategorisering i intervaller.

Intervallene gjenspeiler at det er hendelser med lav sannsynlighet og store konsekvenser som analyseres.

Sannsynlighetsskalaen går ned til «sjeldnere enn en gang i løpet av 10 000 år» og konsekvenstypen «dødsfall» opp til «mer enn 300». Siden intervallene er store, plasseres de anslåtte verdiene på en tre-delt skala innenfor hvert intervall for å nyansere vurderingen.

Scenarioene som analyseres har ofte et komplekst hendelses forløp og kan bestå av en kjede med hendelser.

Det er utløsende hendelser som skjer før den uønskede hendelsen som analyseres, og som er forutsetninger for at hovedhendelsen skal inntreffe. Det er sammenfallende hendelser som skjer samtidig med hovedhendelsen og som påvirker det videre hendelsesforløpet. Også følgehendelser som skjer i kjølvannet av den uønskede hendelsen, kan bidra sterkt til konsekvensene.

METODE OG PROSESS

I for eksempel flomscenarioet er en varmluftsfront medvirkende faktor, kraftig snøsmelting en utløsende hendelse og brudd i flomverk en sammenfallende hendelse.

Ødelagte kraftmaster og veger er følgehendelser, som medvirker til de endelige konsekvensene av den uønskede

hendelsen flom. Hver av hendelsene kan i utgangspunktet plasseres midt i sløyfediagrammet og analyseres som den uønskede hendelsen, så det er et metodisk valg hva man ønsker å fokusere mest på.

FIGUR 10. Bow tie-modell som viser komplekse hendelsesforløp.

Konsekvens 4