/ ATOMULYKKE PÅ GJENVINNINGSANLEGG

Liv og helse

Det forventes ingen direkte dødsfall, men flere hundre vil kunne dø i tiårene etter hendelsen, primært som følge av en økning i antall krefttilfeller. Flere tusen anslås å kunne få ikke-dødelig kreft, hjerte- og karsykdommer, samt psykiske problemer. Gravide som utsettes for radioaktive stoffer vil kunne få misdannelser på foster. De anslåtte konsekvensene for liv og helse i risikoanalysen er basert på internasjonale retningslinjer. Konsentrasjoner av nedfall over Norge er basert på eksisterende spredningsmodeller. Konsekvensene er i hovedsak vurdert ut i fra spredning av radioaktivt cesium. Fordi utslippet også vil inneholde flere andre typer radioaktive stoffer enn det som ligger til grunn for denne risikoanalysen, vurderes usikkerheten knyttet til anslagene likevel som stor.

Natur og miljø

Natur, miljø og næringsmiddelproduksjon vil rammes hardt, og nedslakting av dyr, destruering av melk m.m. vil kunne bli nødvendig. Tiltak vil være påkrevd i flere tiår.

Usikkerheten for antagelsene vurderes som liten og er basert på erfaring fra tidligere hendelser og utslipp i andre land. Kulturminner og kulturmiljøer vil også bli berørt.

Økonomi

De økonomiske tapene vil være særlig store for land-bruket og landbruksbasert næringsmiddelindustri.

Kostnader knytter seg både til direkte kostnader som

slakt og opprydding , og indirekte kostnader som følge av omsetnings svikt og omdømmetap. Det antas at i et slikt scenario vil 25 prosent av kjøttproduksjonen og 20 prosent av melkeproduksjonen rammes. Det kan også forventes en midlertidig full stans i eksport fra oppdrettsnæringen. De totale økonomiske kostnadene ved et slikt scenario anslås å ligge på mellom 5 og 50 milliarder kroner. Usikkerheten knyttet til anslagene vurderes som liten, blant annet basert på erfaringer med håndtering av Tsjernobylulykken i 1986.

Samfunnsstabilitet

Selv om hendelsestypen i seg selv er gjenkjennbar, er en atomulykke et scenario som vil skape stor sosial uro i be-folkningen. Konsekvensene vil oppleves som livstruende og i tillegg som en trussel mot framtidige generasjoner. Selv om ulykken skjer utenfor Norges grenser, vet befolkningen at de berørte områdene utsettes for radioaktiv forurens-ning som kan forårsake fremskyndet død for et stort an-tall mennesker, og alvorlige sykdommer for tusener av mennesker. Gravide er en særlig sårbar gruppe på grunn av mulige fosterskader ved radioaktiv forurensning. Scenarioet antas å skape reaksjoner som frykt, sinne og avmakt. Spørs-mål om ansvar og mistillit, og om myndighetene kunne gjort noe for at ulykken kunne vært unngått, vil gjøre seg gjeldende . Basert på tidligere undersøkelser¹³⁴ i Norge i et-terkant av Tsjernobylulykken, vurderes usikkerheten knyt-tet til vurderingene som moderat.

En slik hendelse vil også medføre påkjenninger i dagliglivet.

Scenarioet antas å medføre potensielt redusert vannkvalitet i sisternevann, men drikkevann fra andre kilder vil være til-gjengelig. Det at et stort antall mennesker antas å ville holde seg hjemme/innendørs i stedet for å gå på jobb, vil føre til at viktige samfunnsfunksjoner, som kollektivtransport og barne hager settes ut av drift, og at tusenvis dermed ram-mes som følge av dette. Det forventes at mellom 10 000 og 100 000 mennesker vil bli berørt i dagevis.

Styringsevne og territoriell kontroll

Scenarioet antas ikke å få betydning for demokratiske ver-dier og styringsevne.

SCENARIO 13.1 / ATOMULYKKE PÅ GJENVINNINGSANLEGG

134 Weiseth L., Tønnessen A. Public reactions in Norway to radioactive fallout. Radiat Prot Dosimetry 1995:62:101-6.

TABELL 40. Vurdering av usikkerhet knyttet til anslagene for sannsynlighet for og konsekvenser.

Usikkerhetsvurdering

INDIKATORER PÅ KUNNSKAPSGRUNNLAGET FORKLARING

Tilgang på relevante data og erfaringer.

Reelle værobservasjoner, Tsjernobylulykken i 1986, historiske data for denne type hendelser er begrenset, usikkerhet knyttet til effekter av andre stoffer enn radioaktivt cesium ved lave stråledoser.

Forståelse av hendelsen som analyseres (hvor kjent og utforsket er fenomenet).

Anerkjente internasjonale modeller og standarder, atomulykke vurderes som et relativt kjent og utforsket fenomen sammenlignet med øvrige type hendelser som er analysert i NRB.

Enighet blant ekspertene (som har deltatt i risikoanalysen). Ingen store uenigheter blant ekspertene.

Resultatenes sensitivitet

I hvilken grad påvirker endringer i forutsetningene anslagene for sannsynlighet og konsekvenser?

Sannsynligheten for at uslippet skal ramme Norge er relativ sensitiv for endringer i luftstrømmenes retning. Konsekvensene er også sensitive for endringer i vindforhold, i tillegg til mengde utslipp.

Resultatenes sensitivitet vurderes som moderat til stor.

Samlet vurdering av usikkerhet Usikkerheten knyttet til vurderingene av sannsynlighet og konsekvens vurderes som moderat.

SCENARIO 13.1 / ATOMULYKKE PÅ GJENVINNINGSANLEGG

TABELL 41. Plassering av scenarioet i risikomatrise.

«Atomulykke på g jenvinningsanlegg» – samlet risiko

SVÆRT STORE

STORE



MIDDELS SMÅ SVÆRT SMÅ

SVÆRT LAV LAV MIDDELS HØY SVÆRT HØY

Liten usikkerhet







Scenarioet vurderes å ha lav sannsynlighet og store til svært store samfunnsmessige konsekvenser.

Usikkerheten knyttet til resultatene vurderes som moderat.

KONSEKVENSER

SANNSYNLIGHET

MEXICOGOLFEN, JUNI 2010 Deepwater Horizon-utblåsningen etter en eksplosjon på boreriggen 20. april 2010.

FOTONTB/SCANPIX

Bakgrunn

Samfunnets avhengighet av fossil energi gjør petroleums-virksomhet viktig, og for Norge utgjør produksjon av olje og gass vår største inntektskilde. Samtidig er det knyttet risiko til petroleumsvirksomheten. Store uønskede hendelser kan få alvorlige konsekvenser for både mennesker og miljø.

Flere nasjonale og internasjonale hendelser illustrerer dette.

I 2010 oppsto en feil da boreinnretningen Deep Water Horizon boret en brønn i Mexicogolfen. Gass og olje strøm-met opp gjennom borehullet. I løpet av kort tid antente gassen , og en eksplosjonsartet brann krevde 11 menneske-liv.¹³⁵ Ulykken resulterte videre i at store mengder olje strømmet opp fra sjøbunnen og ut i det marine miljøet.

I løpet av de 87 døgnene det tok før brønnen var tettet hadde nærmere 655 000 tonn olje strømmet ut.¹³⁶ Det er det historisk største oljeutslippet til havs som følge av en ulykke.

Også på norsk sokkel har man erfart hendelser av denne typen. Den hittil mest alvorlige ukontrollerte utblåsningen inntraff i 1977 på oljeplattformen Ekofisk B i Nordsjøen. Ut-blåsningen, bedre kjent som Bravo-utUt-blåsningen, varte i syv døgn før man fikk stanset den. I løpet av denne tiden hadde

mellom 13 000 og 20 000 tonn olje lekket ut.¹³⁷ Dette er det største oljeutslippet i Norges historie.

Norge har også erfart en av petroleumsindustriens mest katastrofale hendelser hva angår tap av menneskeliv. I 1980 kantret den halvt nedsenkbare riggen Alexander Kielland under arbeid på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 av de 212 menneskene ombord på riggen omkom i ulykken. Kun Piper Alpha-ulykken på britisk sokkel i 1986 har vært større når det gjelder tap av menneskeliv. Her omkom 167 mennesker da plattformen eksploderte.