Oppsummering

Basert på de personsentrerte analysene kan man si at det er ulike faktorer som påvirker hvilken forståelse andrespråklesere oppnår når de leser tekster på andrespråket. Jeg har tatt utgangspunkt i tre faktorer, det vil si alder, morsmålsbakgrunn og kognitive trekk, og vist hvordan slike trekk ved innlæreren kan påvirke hvilket nivå man kan oppnå på andrespråket, og hvor raskt man lærer et nytt språk. I de personsentrerte analysene har jeg fokusert på ett trekk ved hver av informantene som kan forklare hvilket utgangspunkt de har for å lære og forstå norsk. Likevel vil jeg poengtere at andre faktorer også kan spille inn på forståelsen, og at det ikke behøver å være én enkelt faktor ved hver leser som er avgjørende for hvor effektivt

92

og godt man kan lære et nytt språk. For eksempel kan også eksterne sosiale faktorer knyttet til for eksempel arbeid eller sosiale nettverk påvirke språklæringen, mens interne sosiale

faktorer ved innlæreren, som kommunikasjonsstrategier, kan påvirke hvilket utgangspunkt innlærere har for å lære norsk (Ellis, 1997, s.4–6).

I analysen av datamaterialet fant jeg at andrespråklesere kan ha ulike behov for å oppnå forståelse av informerende tekster på norsk, og at det er ulike årsaker til at de har de behovene de har. Faktorer ved leserne som påvirker deres forståelse av en tekst er hovedsakelig:

 Språkkompetanse i andrespråket

 Kunnskaper om og erfaringer med ulike tema

Hvilken språkkompetanse man oppnår i andrespråket, eller hvilke kunnskaper og erfaringer man har med ulike temaer, kan variere fra person til person, og det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom botid, alder, morsmålsbakgrunn eller lignende og språkkompetanse eller kunnskaper og erfaringer.

Når man skal utforme tekster som er ment til en målgruppe som (også) består av

andrespråklesere, kan man verken forutsi hvilken språkkompetanse de har eller hvilke temaer de har kunnskaper om eller erfaringer med. Likevel kan resultatene av min undersøkelse tyde på at det som regel er ordforrådet som oppleves som vanskelig i informerende tekster, og at bakgrunnskunnskapene er av betydning for forståelsen.

Jeg fant også at noen av andrespråkleserne i undersøkelsen hadde utviklet lesestrategier på andrespråket, og at disse strategiene gjorde dem i stand til å skille ut hvilken informasjon som er av betydning for seg, lese effektivt og til å styre oppmerksomheten mot viktig informasjon, og at de var bevisste på sin egen leseforståelse. I spørreskjemaene oppga de fleste

informantene at de enten ber om hjelp fra venner, familie, kolleger eller andre eller slår opp i ordbok, på internett eller annet når de ikke forstår en tekst (se tabell 6), og i intervjuene sa flere at det ikke er noe problem hvis de ikke forstår noe, enten fordi de forsto hovedbudskapet i teksten, eller at de kan finne ut av det de ikke forstår på egenhånd.

Resultatene av min undersøkelse kan tyde på at andrespråklesere utgjør en heterogen gruppe med ulike bakgrunner, kunnskaper og erfaringer, og at de derfor har ulike behov for å forstå skriftlig informasjon. Metoden som jeg har benyttet i denne studien, viser at statistikk og faste parametere ikke kan legges til grunn for å plassere individer i en bestemt «lesergruppe», men

93 derimot at hvert individ besitter ulike kunnskaper og erfaringer som gjør at de har ulike

forutsetninger for å lese og forstå skriftlig informasjon. Resultatene av min studie tyder derfor på at man ikke kan behandle andrespråklesere som én «lesergruppe», men at

andrespråklesere, i likhet med andre lesere, har individuelle forutsetninger for å forstå tekster.

94

5 Konklusjon og videre forskning

I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i forskningsspørsmålene:

 Hvem er andrespråkleseren?

 Hvilke behov har han i møte med tekster på andrespråket?

 Hvordan kan man møte behovene til denne gruppen i skriftlig kommunikasjon?

For å besvare disse spørsmålene, har jeg utviklet og utført en kvalitativ undersøkelse og samlet inn data om hvordan voksne andrespråkbrukere opplever det å forstå informerende tekster på norsk.

I tidligere studier av lesing på andrespråk er det spesielt to faktorer som anses som sentrale for leseforståelsen: Språkbeherskelsen på andrespråket og bakgrunnskunnskapene til leseren (se f.eks. Kulbrandstad, 2003). Dette er også et av hovedfunnene i min undersøkelse, og jeg har vist at svært begrensede, eller manglende, bakgrunnskunnskaper, kombinert med begrensede ordkunnskaper, kan føre til at leseren ikke forstår tekstens budskap. Likevel fant jeg at andrespråkleserne i min undersøkelse ikke hadde behov for å vite hva alle ordene i K-teksten betydde for å forstå tekstens budskap, og at de ikke mente at manglende ordkunnskaper nødvendigvis var en hindring for å forstå hovedbudskapet i teksten.

Tidligere studier av lesing på andrespråk viser at forenklede tekster kan føre til at leseren ikke klarer å følge resonnementet i teksten, dersom det i forenklingsprosessen utelates strukturer som er viktige for forståelsen (se f.eks. Reichenberg, 2007). Derfor hjelper det ikke

nødvendigvis å forkorte tekster for å øke forståelsen hos andrespråklesere. Samtidig må man forholde seg til ulike tekster for å orientere seg på ulike arenaer daglig, og hvis man til stadighet møter for lange og krevende tekster, kan man ikke forvente at leserne skal ta seg tid til å lese og sette seg inn i all skriftlig, offentlig informasjon. I min studie syntes flertallet at K-teksten var for lang, og flere sa at de ble utålmodige eller at de mistet konsentrasjonen av å lese den, og at teksten var kjedelig. Dersom målet er at alle skal lese, sette seg inn i og

respondere på offentlig gitt informasjon, må man finne en balanse slik at tekstene ikke blir for korte til at de utelater strukturer som er viktige for forståelsen, men samtidig at de ikke blir for lange, slik at leserne mister interessen og konsentrasjonen når de leser.

95