Kvalitativ metode beskrives typisk som en induktiv metode, der «[…] the researcher can attempt to make sense of a situation without imposing preexisting expectations on the phenomena under study» (Mertens, 1998, s. 160). I en fenomenologisk kvalitativ studie som denne har jeg bygget mine antakelser og konklusjoner på den informasjonen jeg fikk fra informantene gjennom spørreskjemaer og intervjuer.
Innenfor kvalitativ forskning beskriver en, kort sagt, et fenomen med ord, i motsetning til i kvantitativ forskning, der en sammenligner variabler på en kvantifiserbar måte (Mertens, 1998, s. 3). I en kvantitativ studie er målet å redusere, generalisere og oppdage forhold eller mønster i dataene og regne på sannsynlighet (Johnson, 2008, s. 3). Dette innebærer at kvantitativ forskning behøver et større antall data for å kunne gjøre numeriske utregninger. I denne studien har jeg hatt ti informanter som har svart på spørreskjema og deltatt på intervju.
Datagrunnlaget lar seg grovkvantifisere, men det er for lite til å generalisere ut ifra og til å behandles som statistisk representativt. Ifølge Silverman (2014) tillater en kvalitativ metode derimot forskeren å beskrive et fenomen i kontekst, tolke prosesser eller betydninger, bruke teoribaserte konsepter og «søke» forståelse (s. 5). Årsaken til at jeg valgte en kvalitativ forskningsmetode er at jeg ville beskrive andrespråkbrukeres egen oppfatning av egen forståelse, samt deres egne vurderinger om hva som kan lette forståelsen for dem. Jeg vurderte at dette vanskelig lar seg gjøre ved statistiske utregninger, ettersom jeg var ute etter mer detaljert og utførlig informasjon som jeg senere kunne tolke ut ifra andrespråkteori.
37
3.2.1 Datainnsamling
Problemstillingen for mitt forskningsprosjekt er tredelt, og besvarelsen av de ulike spørsmålene krever ulike metoder og ulike typer data. Det første forskningsspørsmålet,
«Hvem er andrespråkleseren?», har jeg søkt å besvare gjennom teori og tidligere studier av lesing på andrespråk (se kapittel 2).
Det andre og tredje forskningsspørsmålet, det vil si «Hvilke behov har andrespråklesere i møte med tekster på andrespråket?» og «Hvordan kan man møte disse behovene i skriftlig kommunikasjon?», har jeg forsøkt å besvare gjennom en spørreundersøkelse i form av spørreskjema (se Vedlegg 1) og intervju (se Vedlegg 2). I det følgende gjør jeg rede for hvorfor jeg opererte med både spørreskjema og intervju i undersøkelsen, samt for utformingen av spørreskjemaene og intervjuene.
Formålet med spørreskjemaet var å få både bakgrunnsinformasjon om informantene og deres egne vurderinger av hvordan de forstår skriftlig informasjon på andrespråket. Det var flere grunner til at jeg ønsket å stille disse spørsmålene i et spørreskjema, og ikke i intervjuet:
1. Jeg ønsket at informantene skulle reflektere rundt egen lesing før intervjuet.
2. Jeg ønsket at informantene skulle kunne svare på disse spørsmålene uten å føle at de ble vurdert, ettersom noen av spørsmålene kan oppleves som noe sensitive (se 3.2.2).
3. Jeg ønsket bakgrunnsopplysninger om informantene og deres egen vurdering av hvordan de leser på andrespråket for videre analyse, men jeg vurderte ikke disse opplysningene som relevante for selve intervjusituasjonen, og derfor forsøkte jeg å holde disse to delene atskilt. Jeg vurderte også at det ville bli mer effektivt å samle inn bakgrunnsinformasjonen på denne måten.
4. Jeg ønsket å sammenligne om opplysningene de oppga i spørreskjemaet og intervjuet samsvarte.
Av disse grunnene lot jeg også informantene besvare spørreskjemaet for seg selv, og fortsatte deretter med intervjuet uten å se på opplysningene de hadde oppgitt i spørreskjemaet.
I det følgende gjør jeg rede for utformingen av spørreskjemaet og intervjuet.
38
3.2.2 Spørreskjema
Spørreskjemaet (se Vedlegg 1) var todelt. Den første delen av spørreskjemaet besto av
spørsmål om bakgrunn, der informantene ble bedt om å oppgi kjønn, alder, nasjonalitet, yrke, hva de regner som sitt/sine morsmål, hvor lenge de har vært i Norge, hvordan de har lært norsk, og reseptive og produktive ferdigheter i andre språk. Den andre delen av
spørreskjemaet besto av spørsmål om lesing. I det første spørsmålet spurte jeg om
informantene hadde noen spesielle utfordringer tilknyttet lesing og/eller skriving, som for eksempel dysleksi. Videre ba jeg informantene om å vurdere hvordan de selv opplever å forstå skriftlig informasjon på morsmålet og norsk, der de kunne velge mellom ulike de alternativene «godt», «nokså godt», «litt dårlig», «dårlig» og «vet ikke». Ved å presentere dem for «vanlige» svaralternativer håpet jeg at de kunne svare raskt og intuitivt. De ble også bedt om å vurdere hvordan de synes det er å lese brev/informasjon digitalt på morsmålet og på norsk, der de kunne velge mellom alternativene «problemfritt», «noen vanskeligheter»,
«vanskelig» og «uforståelig». Videre stilte jeg dem noen generelle spørsmål om lesing, som spørsmål om hva som kan være utfordrende for dem når de leser på andrespråket, der de kunne krysse ut aktuelle alternativer («ord», «setninger», «budskapet», «finne det du leter etter»), i tillegg til at de kunne oppgi egne alternativer. Jeg spurte også om hvordan de generelt løser forståelsesproblemer, hvor de kunne velge flere ulike alternativer («ber om hjelp», «slår opp i ordbok/på internett/annet», «ringer oppgitt kontaktinformasjon på nettsidene/i brevet», «overser det») eller oppgi andre alternativer. Jeg var også interessert i hvilket språk de foretrekker å lese på, dersom de kan velge på en nettside, og jeg ba dem derfor om å vurdere om de foretrekker å lese på norsk, engelsk, morsmålet sitt eller et annet språk de behersker ved å nummerere valgene sine. Til slutt spurte jeg om de hadde forslag til hvordan skriftlig informasjon kunne blitt gjort mer forståelig for dem, som var et åpent spørsmål, det vil si at de måtte svare med egne ord.
Spørsmålsdesignet bestod av en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål. Det vil si at informantene måtte svare med egne ord på noen av spørsmålene og krysse ut relevante svar på andre spørsmål (Mertens, 1998, s. 115). Årsaken til at jeg valgte en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål, var at det ikke lot seg gjøre å liste opp alle mulige svar på noen av
spørsmålene, mens andre spørsmål hadde noen åpenbare svarkategorier. Jeg vurderte det som mindre tidkrevende for informantene å presentere mulige svar for dem der det lot seg gjøre, men jeg inkluderte likevel et «annet»-felt slik at de kunne fylle ut et svar selv.
39 Jeg hadde på forhånd vurdert at spørsmålet «Har du noen spesielle utfordringer tilknyttet lesing og/eller skriving?» kunne oppleves som sensitivt for noen, fordi det er et personlig spørsmål, og kanskje mer sensitivt i noen kulturer enn andre. Dette var også det eneste
spørsmålet som skapte forvirring hos noen av informantene. En informant spurte for eksempel om problemer med preposisjoner i tekster kunne være en spesiell utfordring. Likevel spurte de som var usikre på hva spørsmålet betød, og dermed ble det ingen større misforståelser.
3.2.3 Intervju
I kvalitative intervjuer stiller forskeren som regel få og ustrukturerte, åpne spørsmål for å få frem informantenes syn på eller meninger om noe (Creswell, 2014, s. 190). Til grunn for de semistrukturerte intervjuene utformet jeg en intervjuguide. Ettersom jeg ønsket å få
informantenes meninger og synspunkter, stilte jeg åpne spørsmål.
Måten jeg hadde lagt opp intervjuet med åpne spørsmål er utformet i tråd med en
konstruktivistisk tilnærming. Det vil si at flere av spørsmålene åpnet for at informantene kunne formulere sine egne meninger uten at jeg la ord i munnen på dem:
Social constructivists believe that individuals seek understanding of the world in which they live and work. Individuals develop subjective meanings of their experiences – meanings directed toward certain objects and things. These meanings are varied and multiple, leading the researcher to look for
complexity of views rather than narrowing meanings into a few categories or ideas. (Creswell, 2014, s.
8)
Målet med intervjuet var å få subjektive meninger fra ulike individer, ettersom dette er noe, som jeg har argumentert for tidligere (se kapittel 2.6), mangler i forskningslitteraturen om norsk som andrespråk. Informantenes svar utgjør datagrunnlaget for forskningsspørsmålene
«Hvilke behov har andrespråklesere i møte med tekster på andrespråket?» og «Hvordan kan man møte disse behovene i skriftlig kommunikasjon?», mens mine tolkninger av disse svarene utgjør analysen i denne studien (mer om dette i 3.8, Analysemetode).
Informantene fikk i forkant av intervjuet lese teksten «Kildesortering – hva skal hvor?» på Oslo kommune sine hjemmesider (mer om denne i 3.4, Valg av tekst). Etter lesingen
intervjuet jeg dem om hva de syntes om teksten. I intervjuene spurte jeg informantene om de hadde kjennskap til tekstens innhold, om de forsto hva teksten ba dem om å gjøre, hva de syntes om utformingen av informasjonen, om de hadde noen problemer med å forstå det de
40
leste, om de kunne peke ut ord eller uttrykk som var vanskelige og om noen deler av teksten var enklere å forstå enn andre. Årsaken til at jeg stilte disse spørsmålene var at jeg ønsket at de selv skulle vurdere hva de eventuelt hadde vanskeligheter med, og at de skulle peke ut konkrete eksempler på hva som eventuelt gjorde det vanskelig for dem å forstå. Jeg stilte dem også spørsmål om de trodde at den som har skrevet teksten tar hensyn til at mange lesere har norsk som andrespråk, og til slutt det samme spørsmålet som jeg stilte i spørreskjemaet, om de hadde forslag til hvordan informasjonen kunne blitt gjort mer tilgjengelig for dem.