dagens fv 419 i Veikledalen må flyttes, og at dette må dekkes av fylkeskommunen.
Statens vegvesen har anslått kostnadene for en omlegging av veien til om lag 45 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til 10 mill. som fylkeskommunen al-lerede har brukt til istandsetting etter flommen i 2013. Fv149 ligger ikke inne i fylkeskommunens in-vesteringsplaner, og staten legger med andre ord fø-ringer for fylkeskommunenes egne prioritefø-ringer av fylkesveibudsjettet.
Svar:
Fylkeskommunene får tildelt fylkesvegmidler via rammetilskuddet fra Kommunal- og moderniserings-departementet. Det er fylkeskommunen selv som av-gjør hvordan disse midlene prioriteres. Statens veg-vesen, som sams vegadministrasjon, hjelper
fylkes-kommunene med et grunnlag for de prioriteringer og beslutninger de gjør. Statens vegvesen har ingen be-slutningsmyndighet på bruk av fylkesvegmidlene. I statsbudsjettet for 2015 er bevilgningene til dette for-målet foreslått betydelig økt, noe som øker hand-lingsrommet til fylkene.
Dersom Statens vegvesen må flytte fylkes- eller kommunal veg i forbindelse med utvikling av riksveg-nettet, blir dette dekket over Statens vegvesens bud-sjett. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle innenfor andre sektorer der bevilgningene har andre formål. Olje- og energidepartementet opplyser at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bistår kommunene med å fore-bygge flomskader. For å kunne sluttføre flomsikrings-arbeidene i Kvam i Nord-Fron kommune forutsetter det omlegging av en fylkesveg. Dette ligger innenfor fylkeskommunens ansvarsområde.
SPØRSMÅL NR. 4848.Fra stortingsrepresentant Stine Renate Håheim, vedr. forebygging og begrensning av flom, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren
Innlevert 13. oktober 2014 av stortingsrepresentant Stine Renate Håheim
SPØRSMÅL NR. 4949.Fra stortingsrepresentant Iselin Nybø, vedr. å utarbeide en forskrift om studentenes læringsmiljø, besvart av kunnskapsministeren
Innlevert 14. oktober 2014 av stortingsrepresentant Iselin Nybø Besvart 22. oktober 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Spørsmål:
«Vil statsråden ta initiativ til å utarbeide en forskrift om studentenes læringsmiljø?»
BEGRUNNELSE:
Universitets- og høgskoleloven § 4-3 slår fast at «De-partementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmel-ser om læringsmiljøet». Slik forskrift er så langt ikke gitt. Det betyr at studentenes læringsmiljø i liten grad er rettslig regulert. Dette gjelder særlig det psykoso-siale og organisatoriske læringsmiljøet, da de spesi-fikke bestemmelsene om styrets ansvar for lærings-miljøet ved institusjonen kun gjelder det fysiske ar-beidsmiljøet.
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2014) viser at det er store utfordringer knyttet til læringsmiljøet ved universiteter og høyskoler.
Blant annet rapporterer 1 av 6 studenter lav studie-mestring, og det er en stor økning i ensomhet og psy-kiske symptomplagene. Kjønnsforskjellene er også store. I dagens regelverk er det ikke avklart hvilket ansvar institusjonene eventuelt har for disse aspekte-ne ved læringsmiljøet. En forskrift kan gjøre dette klart, og gi retningslinjer for hvordan institusjonene skal tilrettelegge for et godt psykososialt og organi-satorisk læringsmiljø.
Andre tema som kan reguleres i en forskrift er forholdet mellom NOKUTs tilsynsansvar hva gjelder studiekvalitet og Arbeidstilsynets tilsyn med lærings-miljø, og institusjonenes ansvar for skal legge til rette for varsling om kritikkverdige forhold og vern mot gjengjeldelser. En forskrift gir også anledning til å fylle bestemmelsene i bokstav g-i om universell ut-forming og tilrettelegging for begge kjønn, og å vur-dere hvordan HBTQ-studenters læringsmiljø skal ivaretas.
Landsstyret i Norsk studentorganisasjon (NSO) vedtok nylig en resolusjon til støtte for en forskrift om læringsmiljø, etter forslag fra Studentparlamentet ved UiO.
Å utarbeide en slik forskrift er derfor å imøte-komme et krav fra studentenes tillitsvalgte.
Svar:
Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Iselin Nybø om jeg vil ta initiativ til å utarbeide en forskrift om studentenes læringsmiljø.
Jeg er enig med representant Nybø at det er viktig å sikre studenter et godt læringsmiljø ved utdan-ningsinstitusjonene. Regjeringen er opptatt av å
leg-ge til rette for kvalitet i høyere utdanning, og studen-tenes læringsmiljø er en viktig faktor for å sikre nett-opp dette.
Departementet har hjemmel til å gi utfyllende be-stemmelser om kravet til læringsmiljøet i forskrift.
Forskriftshjemmelen er fastsatt for å gi departemen-tet en sikkerhetsventil dersom det er forhold som ikke er tilstrekkelig regulert i universitets- og høy-skoleloven eller annet regelverk.
Etter universitets- og høyskoleloven er det styret ved institusjonen som har det overordnede ansvaret for studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø, og som skal sørge for at det er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Det fremkommer av universi-tets- og høyskoleloven § 4-3 annet ledd at styrets an-svar også omfatter studentenes psykiske læringsmil-jø. Institusjonene skal også, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov.
Studentene har mulighet til å påvirke utdan-ningsinstitusjonenes arbeid med læringsmiljøet gjen-nom sin deltagelse i læringsmiljøutvalget som hver utdanningsinstitusjon er lovpålagt å ha.
Studentsamskipnadene har et ansvar for student-velferden, og de arbeider også med tiltak for å sikre at studentene har et godt læringsmiljø. Det er student-samskipnadene som har gjennomført undersøkelsen SHOT 2014 – Studentenes helse og trivselsundersø-kelse. Dette viser at studentsamskipnadene priorite-rer helse og trivsel som en del av studentvelferden.
Stortingsrepresentant Nybø trekker blant annet frem at hun ønsker utfyllende bestemmelser om uni-versell utforming, tilrettelegging for begge kjønn og rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transperso-ner (LHBT). Dette er forhold som allerede er regulert i andre lover universiteter og høyskoler må følge. Til-gjengelighetsloven har bestemmelser om krav til uni-versell utforming. Likestillingsloven, diskriminerings-loven om etnisitet og diskrimineringsdiskriminerings-loven om seksu-ell orientering inneholder forbud mot trakassering på grunn av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsi-dentitet og kjønnsuttrykk, og forbud mot gjengjeldelse mot den som varsler om brudd på disse lovene.
Videre etterlyser stortingsrepresentant Nybø en forskriftsregulering av ansvarsforholdet mellom NO-KUT og Arbeidstilsynet. Jeg mener denne ansvarsde-lingen er tilstrekkelig klar i dag. NOKUT har ansvar for å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning, og i dette arbeidet inngår det at NOKUT gjennomfører evalueringer av utdanningsinstitusjonenes
kvalitets-sikringssystem. Utdanningsinstitusjonenes arbeid med læringsmiljøet skal inngå som del av dette kva-litetssikringssystemet. Arbeidstilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med de forholdene som er nevnt i universitets- og høyskoleloven § 4-3 annet ledd.
Jeg mener at det i dagens regelverk er en tilstrek-kelig regulering av studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø. Men, som SHOT 2014 har avdekket, er
det utfordringer som gjenstår. Jeg har derfor tatt kon-takt med min kollega i Helse- og omsorgsdeparte-mentet med sikte på å få i stand et seminar om stu-denters psykisk helse. Dette er foreløpig på planleg-gingsstadiet, men jeg vil gjøre mitt for å bidra til det viktige arbeidet utdanningsinstitusjonene, student-samskipnadene og studenten gjør for å sikre studen-ter et godt fysisk og psykisk læringsmiljø.
SPØRSMÅL NR. 5050.Fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, vedr. produktavgifta på saft, besvart av finansministeren
Innlevert 14. oktober 2014 av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete Besvart 21. oktober 2014 av finansminister Siv Jensen
Spørsmål:
«Kva ligg til grunn for auka i produktavgifta på saft i regjeringa sitt framlegg for statsbudsjettet 2015?»
GRUNNGJEVING:
1. januar 2007 blei det innført produktavgift på saft i Noreg. Denne produktavgifta har Høgre, og spesielt Høgre sin stortingsrepresentant frå Sogn og Fjorda-ne, Bjørn Lødemel, marknadsført seg som ein tyde-leg motstandar av. Også Jan Tore Sanner og statsmi-nister Erna Solberg har vitja Lerums og fått informa-sjon om saka.
Tysdag den 12. juni 2012 sa Lødemel følgjande til Sogn Avis:
«Eg håpar no at me snart skal få bukt med den urettferdige produktavgifta dei raudgrøne partia på Stortinget innførte i 2007. Ei avgift som kom nærast over natta, og som for ei verksemd som Lerum Fabrik-ker førte med seg eit avgiftshopp på 40 millionar kro-ner i året.»
I eit lesarinnlegg i Sogn Avis 4. desember 2012, etter finansdebatten, skreiv Lødemel:
«Dersom Sp- og Ap-politikarane frå fylket hadde gjort som Høgre og sett handling bak orda hadde Le-rum fått redusert produktavgifta med 20 millionar kro-ner. Det hadde styrkt konkurransekrafta og sikra vik-tige arbeidsplassar både i landbruksnæringa i Sogn og Fjordane og hjå Lerum. Eg håpar veljarane gjev Høgre tillit så vi kan få gjort noko med dette etter 9. septem-ber 2013.
I forslaget til neste års statsbudsjett har regjeringa gjort det stikk motsette av kva Høgre sin representant frå Sogn og Fjordane har varsla i lang tid. I staden for å redusere avgifta har ein i budsjettforslaget auka av-gifta med sju øre. Ei av bedriftene som vil merke
ef-fektane av dette er Lerum AS. For Lerum AS vil dette bety éin million kroner i ekstra utgifter. I tillegg opp-lever selskapet ei auka grunnavgift på to øre per flas-ke. Den raudgrøne regjeringa la i budsjettet for 2014 fram forslag om å endre produktavgifta slik at kun dei produkta med aller mest sukker skulle bli omfatta. Et-ter regjeringsskiftet har dette arbeidet stansa opp.»
Svar:
Spørsmålet gjeld avgifta på alkoholfrie drikkevarer.
Frå 1. januar 2007 blei avgifta lagt om av regjeringa Stoltenberg II. Etter omlegginga er hovudregelen at alle alkoholfrie drikkevarer som er tilsett sukker eller kunstig søtstoff, er omfatta av avgifta. Bakgrunnen for omlegginga var ein handlingsplan for betre kost-hald, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte, avgifts- og tollvedtak. I Stortinget blei det ikkje vedteke noko særskild unntak for saft.
Under regjeringa Stoltenberg II blei avgifta auka reelt med 55 pst. for 2009 og med ytterligare vel 5 pst. reelt for 2013. For alle andre budsjettår under re-gjeringa Stoltenberg II blei avgifta prisjustert.
I framlegget til statsbudsjett for 2015 har regje-ringa berre foreslått å prisjustere avgifta på alkohol-frie drikkevarer. Vi ser ikkje det som ei reell av-giftsauke. I Noreg har det i mange år vore fast praksis å justere særavgiftene for inflasjonen.
Det er elles ikkje rett at den raudgrøne regjeringa la fram forslag for Stortinget om å endre avgifta for saft. I statsbudsjettet for 2014 varsla regjeringa Stol-tenberg II berre om at ein ville: «vurdere hvordan av-gift på alkoholfrie drikkevarer basert på høyt innhold av frukt, bær eller grønnsaker kan reduseres eller fjernes.», jf. Prop. 1 LS (2013-2014) Skatter, avgifter og toll 2014.
SPØRSMÅL NR. 5151.Fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, vedr. EØS-midlar til Ukraina, Moldova og Georgia, besvart av ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU
Innlevert 14. oktober 2014 av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete
Besvart 20. oktober 2014 av ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og