generelt utformet, nettopp for å kunne tilpasse seg endringer i krigføringen.
Det er likevel på det rene at den kontinuerlige ut-viklingen innenfor våpenteknologi reiser enkelte kom-pliserte rettsspørsmål, for eksempel når det introduse-res større grad av automatikk eller 'robotisering'. Det er imidlertid helt klart at reglene i krigens folkerett også gjelder fullt ut for ny våpenteknologi. Utfordringen vil ligge i hvordan vi anvender de gjeldende reglene på de nye våpnene eller krigføringsmetodene.
Jeg vil for øvrig bemerke at det ikke er uvanlig at det oppstår spørsmål om hvordan folkeretten skal an-vendes på nye våpen. Dette må på vanlig måte løses gjennom tolkning av det eksisterende rettslige ramme-verket. Det er også viktig og hensiktsmessig å diskutere disse rettslige problemstillingene i internasjonal sam-menheng. Det er nettopp slik folkeretten og sedvaneret-ten kan utvikles. Slike diskusjoner pågår allerede i dag, for eksempel innenfor cyberdomenet, bruken av ube-mannede luftfartssystemer (UAV/ 'droner') og autono-me våpen. Når det gjelder sistnevnte våpen, er dette
også for tiden tema i pågående møter i Genève innenfor rammen av FN-konvensjonen om enkelte Konvensjo-nelle Våpen (1980), der Norge deltar.
Stortingsrepresentanten nevner i sitt brev et for-slag fra FNs høykommissær om å erklære et eventu-elt moratorium mot «Lethal Autonomous Robotics».
Dette vil etter min mening være lite hensiktsmessig, blant annet fordi det i dag er svært uklart hvordan be-grepet skal forstås og avgrenses. Det er pr. i dag hel-ler ikke utviklet teknologi som kan tenkes å falle inn under et slikt begrep.
Når det gjelder hva regjeringen kan gjøre for å bi-dra til å sette rammer for den internasjonale forsvar-sindustri, vil jeg påpeke at Norge, foruten å praktisere et strengt regime for eksportkontroll av forsvarsma-teriell, også er pålagt å foreta en folkerettslig vurde-ring av alle nye våpen eller krigføvurde-ringsmetoder som Forsvaret vurderer å anskaffe. Alle statsparter til Ge-nève-konvensjonene har en slik plikt. En slik rettslig vurdering bidrar til en strengere regulering av inter-nasjonal våpenhandel.
SPØRSMÅL NR. 3030.Fra stortingsrepresentant Lene Vågslid, vedr. vold i nære relasjoner, besvart av justis- og beredskapsministeren
Innlevert 7. oktober 2014 av stortingsrepresentant Lene Vågslid
av kommunale handlingsplaner er et av hovedtemaene for konferansen. Helsedirektoratet har inkludert spørs-mål om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i kommunenes rapportering om psykisk
hel-searbeid i kommunene (IS-24). Resultatene fra denne rapporteringen vil være klar innen utgangen av året og vi vil da ha en oversikt over hvor mange og hvilke kommuner som har en slik handlingsplan.
SPØRSMÅL NR. 3131.Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. ISIL-krigere, besvart av utenriksministeren
Innlevert 7. oktober 2014 av stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell Besvart 15. oktober 2014 av utenriksminister Børge Brende
Spørsmål:
«Ulike forskere og journaliser retter søkelys på hvor-dan Tyrkia siden den syriske borgerkrigen startet, har bidratt med logistisk og finansiell støtte til alle ele-menter av den syriske opposisjonen, samt tillat grup-per å krysse grensen og bruke tyrkisk territorium for å omorganisere seg etter angrep i Syria.
Kan utenriksministeren avkrefte eller bekrefte at vår allierte Tyrkia har bistått IS direkte eller indirek-te, og vil utenriksministeren ta opp disse forholdene med Tyrkia, og vil han ta dem opp i NATO?»
BEGRUNNELSE:
Flere fremtredende forskere og journalister har rettet søkelyset på hvordan Tyrkia siden den syriske borger-krigen startet for tre år siden, har bidratt med logistisk og finansiell støtte til alle elementer av den syriske op-posisjonen, samt tillat grupper å krysse grensen og bru-ke tyrkisk territorium for å omorganisere seg etter an-grep i Syria. Med et mål om regimeskifte i Syria har Tyrkia vendt et blindt øye til noen av gruppenes brutale taktikk, radikale ideologier og store ambisjoner. Vise-president Biden fremsatte også lignende anklager på torsdag, men beklaget i går og påpekte at han ikke men-te å argumenmen-tere for at Tyrkia har understøtmen-tet ISIL.
Like fullt er det stadig rapporter om at ISIL-kri-gere krysser grensene til Tyrkia, selv om dette er van-skeliggjort den siste tiden. Tyrkia er vår nære allierte og det er vårt ansvar å undersøke dem og eventuelt ta opp disse spørsmålene.
Svar:
Konflikten i Syria er svært alvorlig og kompleks.
Den forårsaker enorme lidelser for den syriske be-folkningen, bryter ned samfunnsstrukturer og gir rom
for fremvekst av ekstremistiske bevegelser. ISIL er ikke bare en trussel for Syria og Irak, men også for nabolandene, regionen og det internasjonale samfun-net. Dette har nylig vært drøftet under FNs general-forsamling, i NATO, i Europarådet og i en rekke bi-laterale sammenhenger. På NATOs toppmøte i Wa-les i september var situasjonen i Irak og Syria en sen-tral sak. Alliansen var samstemt i fordømmelsen av ISIL, og uttrykte sterk bekymring for situasjonen. I kommunikeet fra toppmøtet fordømte man på det sterkeste det man omtalte som ISILs voldelige og fei-ge handlinfei-ger. Dette er en felles holdning hos alle al-lierte land. Vi har kontakt med Tyrkia om denne kon-flikten både bilateralt og multilateralt. I dialog med Tyrkia og andre land i regionen har vi tatt opp hvor-dan fremveksten av fremmedkrigere må bekjempes, og drøftet hvordan ISILs fremmarsj kan stanses. I en nylig samtale jeg hadde med Tyrkias utenriksminis-ter Mevlüt Çavusoglu bekreftet han at Tyrkia vil bi-dra aktivt i bekjempelsen av ISIL. Dette er viktige signaler som jeg tar på alvor. Vi må heller ikke glem-me at konflikten har påført alle Syrias naboland tun-ge byrder i form av store flyktnintun-gestrømmer. Tyrkia har ifølge FN tatt imot om lag 1 million flyktninger fra Syria, trolig er tallet høyere. ISILs ualminnelig brutale fremferd har bidratt til at det internasjonale samfunnet har samlet seg til innsats mot grupperin-gen. Det viste blant annet Sikkerhetsrådets møte om Irak 19. september og vedtaket av sikkerhetsrådsre-solusjon 2178 om fremmedkrigere. Resikkerhetsrådsre-solusjonen er bindende for alle FNs medlemsland og oppfordrer blant annet medlemslandene til å kriminalisere frem-medkrigervirksomhet og organisering og finansier-ing av slik virksomhet, og å øke innsatsen for å fore-bygge voldelig ekstremisme.
SPØRSMÅL NR. 3232.Fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, vedr. medlemsregisteret til Den norske kirke, besvart av kulturministeren
Innlevert 7. oktober 2014 av stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien Besvart 15. oktober 2014 av kulturminister Thorhild Widvey
Spørsmål:
«Det har over mange år vært et problem med rot i med-lemsregisteret til Den norske kirke. I tillegg oppleves prosedyren for utmelding som tungvint. Problemet er nylig adressert gjennom opprettelsen av nettsiden Ut-melding.no der ca. 5 000 personer har benyttet nettløs-ningen for utmelding, en løsning som Dnk og departe-mentet ikke aksepterer som gyldig utmelding.
Vil statsråden ta initiativ for å etablere en enkel, nettbasert løsning for utmelding og sørge for at ingen feilaktig står oppført som medlem av Dnk?»
Svar:
For medlemmer i Den norske kirke som ønsker å melde seg ut av kirken, kreves det etter kirkeloven § 3 nr. 8 skriftlig melding som alternativ til personlig henvendelse til kirkebokføreren. Forskrift 4. januar 2006 nr. 6 om innmelding i og utmelding av Den nor-ske kirke utfyller loven, og etter § 2 er kravet i dag at melding om utmelding skal være underskrevet og da-tert av den som melder seg ut. Det er ikke lagt særlig til rette for elektronisk utmelding, men etter
gjelden-de regelverk er gjelden-det gyldig at et ungjelden-dertegnet dokument scannes og sendes på e-post til Kirkerådet eller til det lokale kirkekontoret.
En eventuell nettbasert løsning for utmelding fra Den norske kirke forutsetter, slik jeg ser det, at det stilles krav til den elektroniske meldingen som au-tentiserer avsenderen og meldingens innhold. Det er opp til kirken og ethvert tros- og livssynssamfunn selv å utvikle løsninger som ivaretar sikker identifi-sering av medlemmet. Jeg vil gjerne ha en dialog med kirken for å finne en tilfredsstillende løsning.
Ordningen med skriftlig melding som alternativ til personlig henvendelse ved utmelding fra Den nor-ske kirke er for øvrig helt i samsvar med ordningen for utmelding fra andre trossamfunn. Reglene om medlemskap og tilhørighet i Den norske kirke må sees i sammenheng med lovreguleringen av disse for-holdene for andre tros- og livssynssamfunn. Også spørsmålet om nye regler og rutiner for elektronisk inn- og utmelding i Den norske kirke bør sees i sam-menheng med regulering av inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn generelt.
SPØRSMÅL NR. 3333.Fra stortingsrepresentant Dag Terje Andersen, vedr. midlertidig ansettelser, besvart av arbeids- og sosialministeren
Innlevert 7. oktober 2014 av stortingsrepresentant Dag Terje Andersen Besvart 17. oktober 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson
Spørsmål:
«Jeg viser til oppslaget i Dagens Næringsliv den 3.10.14 hvor statssekretær Hauge sier at ASD har gjort en vurdering av at forslaget om å øke muligheten for midlertidig ansettelser ikke vil stride mot EØS-regler.
Kan statsråden utdype disse vurderingene og gjø-re Arbeids- og sosialdepartementets EØS-gjø-rettslige gjennomgang tilgjengelig for Stortinget, og vil stats-råden sørge for at høringsinstansene får seg forelagt denne sentrale problemstillingen før det fremmes en lovproposisjon?»
Svar:
Saken gjelder forholdet mellom vikarbyrådirektivet (EU-direktiv 2008/104/EF) og de norske reglene om
innleie fra bemanningsforetak. Vikarbyrådirektivet fastslår at restriksjoner på innleie kun kan begrunnes i
«allmenne hensyn», herunder særlig hensyn til beskyt-telse av de innleide arbeidstakerne, krav til helse og sik-kerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.
Arbeidsmiljøloven begrenser adgangen til slik innleie på samme måte som for midlertidig ansettelse;
det skal foreligge et midlertidig behov. I forbindelse med innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen i 2012, kom daværende regjering, med støtte av et flertall i Stortinget, til at disse innleiebegrensningene kunne vi-dereføres. De er begrunnet i allmenne hensyn, og sen-trale hensyn som ble nevnt var ønsket om størst mulig utbredelse av faste ansettelser, topartsrelasjoner i det
norske arbeidslivet og symmetri i adgangen til innleie og adgangen til midlertidig ansettelse for å motvirke at innleie brukes istedenfor direkte ansettelser.
I forbindelse med høringsforslaget om en utvidel-se av adgangen til midlertidig anutvidel-settelutvidel-se, har mitt de-partement gått gjennom temaet på nytt på bakgrunn av at det ikke foreslås å utvide adgangen til innleie tilsva-rende som for adgangen til midlertidig ansettelse.
Konklusjonen er at forslagene ikke er i strid med EØS-avtalen. Vurderingene som ble gjort i 2012 står seg fortsatt, og dette fremkommer av høringsnotatet.
Hovedbegrunnelsen er den samme som tidligere, nemlig ivaretakelse av et arbeidsmarked med hoved-vekt på faste, direkte ansettelser og først og fremst
to-partsforhold. Å utvide innleieadgangen til å gjelde til-svarende en generell adgang til midlertidig ansettelse, vil ikke understøtte en slik hovedregel. Høringens for-slag om en begrenset oppmyking av reglene om midler-tidig ansettelse vil ikke svekke begrunnelsen for de re-striksjonene vi har på innleie. I tillegg vil jeg nevne at ta-riffbundne virksomheter dessuten kan inngå lokal avtale om innleie uten at vilkårene for midlertidige ansettelser er oppfylt. Reell forskjell i adgangen til innleie og mid-lertidig ansettelse vil i mange tilfeller ikke bli så stor.
Den helhetlige gjennomgangen av spørsmålet vil Stortinget få gjennom den planlagte lovproposisjo-nen om saken når den kommer.
SPØRSMÅL NR. 3434.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. asylbarn, besvart av justis- og beredskapsministeren
Innlevert 7. oktober 2014 av stortingsrepresentant Karin Andersen
Besvart 14. oktober 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Spørsmål:
«Kan statsråden forsikre at alle barn som kan omfat-tes av engangsløsningen for asylbarn som trådte i kraft 1. juli 2014 ikke har blitt, eller nå blir sendt ut av landet, uavhengig av om de har fremmet en om-gjøringsbegjæring eller ikke, og har eller vil i så fall statsråden instruere utlendingsforvaltningen om at de må informere barnefamiliene om muligheten til å søke på engangsløsningen?»
BEGRUNNELSE:
Under trontaledebatten sa Justisministeren at:
«[...] så var det påstanden om at disse som nå sen-des ut, ikke får prøvd saken sin i forhold til engangs-løsningen. Det er ikke riktig, det er UNE som i hver enkelt sak vurderer hvorvidt de vil falle innenfor eller utenfor, og om det utsettes på den bakgrunn.»
I rundskrivet G-03-2014 fra justisministeren til utlen-dingsforvaltningen står det imidlertid at «utlendings-forvaltningen skal ikke på eget initiativ gjenoppta sa-ker hvor det foreligger endelig vedtak; utlendinger må på egen hånd fremme en anmodning om å omgjø-re endelig vedtak for at saken skal behandles etter forskriften § 8-13.
Svar:
Jeg vil først understreke at det klare utgangspunktet fremdeles er at utlendinger som har oversittet
utreise-fristen etter endelig avslag på søknad om asyl, skal rei-se ut av landet på eget initiativ. Dersom de ikke gjør dette, må de påregne å bli uttransportert av norsk poli-ti. Utlendingsnemnda behandler alle klagesaker og be-gjæringer om omgjøring etter det til en hver tid gjel-dende regelverk. Den såkalte engangsløsningen for lengeværende barn innebærer at det med virkning fra 1. juli i år ble innført en ny, midlertidig hjemmel for opphold til enkelte grupper av barn med lang botid i Norge og deres familier. Alle barnefamilier som på tidspunktet for engangsløsningens ikrafttredelse alle-rede hadde en sak til behandling, får følgelig saken sin behandlet i tråd med den nye forskriftsbestemmelsen.
Det samme gjelder familier som senere har påklaget vedtaket eller bedt om omgjøring. Barnefamilier uten lovlig opphold som ikke har en sak til behandling hos utlendingsmyndighetene må imidlertid selv ta kontakt dersom de mener at de kan være omfattet av engangs-løsningen. Også familier som er usikre på om de er omfattet kan be om opphold i henhold til engangsløs-ningen. Nye lov- og forskriftsbestemmelser på områ-det gjøres kjent for allmennheten blant annet gjennom informasjon på utlendingsforvaltningens nettsider og eventuell omtale i media. Jeg vil ellers bemerke at det ikke kreves gebyr for å begjære vedtaket omgjort. Den enkelte sak behandles og utredes etter alminnelige for-valtningsrettslige prinsipper.
SPØRSMÅL NR. 3535.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. antibiotikabruk, besvart av helse- og omsorgsministeren
Innlevert 8. oktober 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 17. oktober 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
«Mange helsepersonell kjem til Noreg frå andre land for å arbeide i norsk helsevesen. I tillegg er mange norske medisinarstudentar utdanna i utlandet. Anti-biotikabehandling er unik ved at det er den einaste behandlingsform som varierer frå land til land. Feil og unødvendig antibiotikabruk kan fremje utvikling med antibiotikaresistens i Noreg.
Kan helseministeren gjere greie for korleis Re-gjeringa vil sikre at ingen legar får praktisere i Noreg utan grundig innføring og opplæring i forsvarleg, norsk antibiotikabruk?»
GRUNNGJEVING:
I «Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012)»
blei det grundig omtala den utfordringa som er med at helse- og dyrepersonell blir rekruttert frå utlandet, der det kan vere ein heilt annan praksis for bruk av antibiotika. Noreg har ein gunstig resistenssituasjon, der vi kan nytte billege og smalspektra antibiotika der andre land må nytte nye, resistens- drivande og også dyrare antibiotika.
Det er avgjerande for å hindre ei utvikling i No-reg med aukande problem med resistente bakteriar at vi har ein restriktiv bruk av antibiotika, og at antibio-tikabruken går ned. Då trengs det gode system som sikrar at ingen legar får jobbe med pasientar i Noreg, utan at dei har fått grundig opplæring i fagleg korrekt antibiotikabruk, det gjeld både om ein skal arbeide på sjukehus, på sjukeheim, på legevakt eller som fastle-ge. Det må gjelde både vikarar og dei som arbeider i fast stilling. Vidare må det vere system som sikrar at feil føreskrivning av antibiotika, må få konsekvensar.
Svar:
Jeg deler representantens bekymring for feil og unød-vendig antibiotikabruk i Norge. Dette er en viktig problemstilling, som også har sammenheng med den økende antibiotikaresistensen som vi nå opplever globalt. For å motvirke denne økningen er det nød-vendig med bredt tverrfaglig samarbeid mellom fag-områdene folkehelse, dyrehelse, landbruk og miljø for å utvikle tiltak, både nasjonalt og internasjonalt.
Tiltak rettet mot helsepersonell for å sikre god for-skrivningspraksis for antibiotika, er blant disse.
I Norge jobber det helsepersonell med forskjellig utdanningsbakgrunn. Mange norske studenter velger å ta sin utdanning i utlandet, før de returnerer til Nor-ge ved endt utdanning. Flere av disse vil, som repre-sentanten påpeker, kunne ha forskjellig tilnærming til forskriving av antibiotika.
Før leger med utenlandsk utdanning kan få auto-risasjon eller lisens i Norge, må de godkjennes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Godkjenningsprosedyren varierer ut i fra danning og utdanningsland. Enkelte helsefaglige ut-danninger i EØS-området, herunder medisin, er har-moniserte, hvor de har felles minstekrav som må oppfylles. Norske myndigheter er forpliktet av EØS-regelverket til å godkjenne disse utdanningene, uten å se nærmere på hva de faktisk inneholder. I disse til-fellene kan ikke norske myndigheter stille ekstra fag-lige krav, som obligatoriske kurs i antibiotikabruk, før disse gruppene med helsepersonell kan utøve yr-ket sitt i Norge.
Leger med utdanning fra land utenfor EØS-om-rådet blir godkjent basert på en helhetlig vurdering av om utdanningen er jevngod med norsk medisinutdan-ning. En slik vurdering av utdanningene vil imidler-tid ikke avdekke forskjellige tilnærminger til antibio-tikabruk.
Det er derfor arbeidsgivere som primært må ta ansvar for at de legene de tilsetter, har gode rutiner for bruk av antibiotika. Det er også mulig for arbeids-givere å arrangere egne kurs eller opplæring om dette til de tilsatte, om de finner behov for dette. Helsedi-rektoratets nasjonale faglige retningslinjer for anti-biotikabruk i primærhelsetjenesten og spesialisthel-setjenesten, skal være styrende for hvordan tjeneste-ne forholder seg til antibiotikabruk.
Bedre oversikt over legers forskrivningspraksis vil også være et viktig virkemiddel for å motvirke feil og unødvendig antibiotikabruk. En tverrfaglig ek-spertgruppe nedsatt av fire departementer, herunder Helse- og omsorgsdepartementet, har nylig vist at det er store variasjoner mellom leger i Norge når det gjel-der forskrivningspraksis for antibiotika. Ekspert-gruppen har også foreslått konkrete tiltak som kan bi-dra til å redusere feil og unødvendig antibiotikabruk.
Ett av disse tiltakene handler om å gi legene bedre oversikt over egen forskrivningspraksis. Forslaget vil bli vurdert av departementet på linje med de andre til-takene.
SPØRSMÅL NR. 3636.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. antibiotikaresistens, besvart av helse- og omsorgsministeren
Innlevert 8. oktober 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 22. oktober 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
«Eit tiltak i «Nasjonal strategi for forebygging av in-feksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012)» var å setje i verk pålegget til helseføre-taka om avvikling av praksisen med å plassere pasi-entar i korridorane, for å hindre spredning av antibio-tikaresistente bakterier.
Kan helseministeren gje ein oversikt over kva helseføretak og sjukehus som framleis har korridor-pasientar, og kva pålegg og tiltak regjeringa vil setje i verk for å unngå ein slik smittesituasjon i norske sjukehus?»
Svar:
Jeg har forelagt stortingsrepresentant Kjersti Toppes spørsmål for de regionale helseforetakene, som i e-poster til Helse- og omsorgsdepartementet 20. okto-ber 2014 redegjør for situasjonen.
Helse Midt-Norge RHF
Sykehusene i Helse Midt-Norge følger utvikling i bruk av korridorplasser med fast monitorering og oppfølging. I 1. tertial 2014 var andel korridorpasien-ter 0,7 prosent, mot 1,5 prosent på landsbasis. Det til-strebes ved alle sykehus at pasientforløpene ikke medfører behov for korridorplasser. Tiltak i kommu-nene er også viktig her.
St. Olavs Hospital har ikke korridorpasienter. Pa-sienter med antibiotikaresistens blir kontaktsmitte-isolert i egnede lokaler. Orkdal sykehus har ukentlig korridorpasienter.
Helse Nord-Trøndelag har akkumulert for 2014 1,46 prosent korridorpasienter mot ca. 2 prosent i 2013. Aktiv bruk av distriktsmedisinske sentre og ut-bygging av kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbud hindrer korridorpasienter.
I Helse Møre og Romsdal HF rapporteres det må-nedlig over korridorpasienter og iverksatte tiltak for å unngå dette. Andel korridorpasienter rapporteres som svært lav.
Helse Nord RHF
Sykehusene i Helse Nord har samlet sett en positiv utvikling i andel og antall korridorpasienter, i følge Norsk pasientregister. Andel korridorpasienter i 1.
tertial 2014 var 1,2 prosent.
Nordlandssykehuset har fortsatt enkelte korridor-pasienter. Pasienter med mistanke om smitte legges ikke på korridor, men i isolatsenger.
Helgelandsykehusets enheter rapporterer lavere andel korridorpasienter enn landsgjennomsnittet. Pa-sienter med mistanke om- eller verifisert smittsom sykdom isoleres i henhold til nasjonale retningslinjer.
Universitetssykehuset i Nord-Norge rapporterer positiv utvikling de senere år, selv om korridorpasi-enter fortsatt finnes, bl.a. fordi kommunene har be-grenset mottak av utskrivningsklare pasienter. Pasi-enter med mistanke om infeksjon med resistente bak-terier isoleres i henhold til godt etablerte rutiner. Det er ikke korridorpasienter i psykiatriske sengeposter.
Finnmarkssykehuset har hatt en stabil andel kor-ridorpasienter de senere år, men under landsgjen-nomsnittet. Arbeidet med pasientforløp forventes å gi resultater med færre pasienter som venter på plass i kommunene. For pasienter som trenger å isoleres iverksettes tiltak umiddelbart.
Helse Vest RHF
Helse Vest hadde i 1. tertial 2014 største andel korri-dorpasienter med 1,8 prosent. Styret i Helse Vest RHF gjorde 18. juni 2014 vedtak om å innføre «nulltoleran-se» for korridorpasienter fra 1. januar 2015. Sykehuse-ne er i brev av 4. august 2014 bedt om å implementere vedtaket og gjøre nødvendige organisatoriske endringer for å avvikle bruk av korridorsenger. Styret har bedt om tilbakemelding på hvert styremøte.
Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst hadde i 1. tertial 2014 1,5 prosent kor-ridorpasienter. Fire sykehus/helseforetak (Diakon-hjemmet sykehus, Oslo universitetssykehus, Syke-huset i Vestfold og SykeSyke-huset Innlandet) hadde lave-re andel korridorpasienter enn lave-regionen samlet sett.
Styret i Helse Sør-Øst RHF mottar tertialrapporter for antall korridorpasienter i det enkelte helseforetak og andelen sykehusinfeksjoner.
Folkehelseinstituttet publiserte i mai 2014 for første gang data for et helt år (2013) fra Norsk over-våkingssystem for antibiotikaforbruk og helsetje-nesteassosierte infeksjoner (NOIS). Slik helårsover-våking forventes å bidra til bedre mulighet for helse-foretakene til å bedre pasientsikkerheten. Det opply-ses at det fra fagområdene lenge har vært ønsket en kontinuerlig registrering av sykehusinfeksjoner.
Samlet sett gjøres det i spesialisthelsetjenesten et betydelig arbeid for å redusere bruken av korridor-senger. De opplysninger som gis fra de regionale hel-seforetakene viser imidlertid klar variasjon mellom helseregionene, og ikke minst mellom de enkelte