november 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål:

«Hva vil statsråden gjøre i anbudspraksis og barne-vernslov for å sikre stabilitet, trygghet og ro rundt barnevernsbarna og unngå mange flyttinger?»

BEGRUNNELSE:

Gjennom media har vi blitt gjort kjent med eksem-pler på barn under barnevernets omsorg som opple-ver gjentatte flyttinger. Barneombudet uttaler at de hører om ganske mange slike historier, og at de er be-kymret for om barna blir hørt ordentlig i disse sakene.

Svar:

Jeg er opptatt av at barn som må være under barne-vernets omsorg skal unngå mange flyttinger. For de

barna som må flytte fra foreldrene er det et særlig be-hov for å sikre en stabil og trygg omsorgsbase.

I barnevernloven § 4-17 er det regulert når den kommunale barneverntjenesten har adgang til å flytte et barn som er plassert i fosterhjem eller institusjon.

Barneverntjenesten kan kun flytte et barn dersom en-drede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses å være til barnets beste. Barneverntjenes-tens vedtak om å flytte et barn kan påklages til Fylke-snemnda for barnevern og sosiale saker.

Paragraf 4-17 om flytting kommer ikke til anven-delse der flytting er uunngåelig. Det fremgår av for-arbeidene til bestemmelsen at den ikke kommer til anvendelse i de tilfeller der barn må flyttes på grunn av institusjonsnedleggelse. En flytting i slike situa-sjoner må likevel alltid være forsvarlig, og jeg forut-setter at flyttingen skjer så skånsomt som mulig.

Jeg har fått opplyst fra Bufdir at i de tilfellene der institusjonstiltak må avvikle driften, jobbes det for at barna som er plassert, ikke skal måtte flytte før opp-holdet etter den opprinnelige planen skal avsluttes. I de tilfellene der det er private tiltak som legges ned tilstreber Bufetat et samarbeid med den private leve-randøren som gjør at det enkelte barns behov blir iva-retatt ved avviklingen av tiltaket.

Jeg vil i denne sammenheng også fremheve at barnet har en rett til å medvirke i alle forhold som be-rører barnet og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Bar-net skal få god informasjon og gis mulighet til å med-virke før det tas en avgjørelse om flytting. Barnets perspektiv og meninger skal inkluderes i vurderingen av hva som er barnets beste og vil kunne få betydning for spørsmålet om flytting.

God kartlegging og utredning er viktig for å finne riktig plassering for barnet. Dette vil bidra til å fore-bygge ikke planlagte flyttinger. Departementet har derfor i sammenheng med en generell kompetanse-heving i barnevernet, gitt midler til fylkesmennene for å gi ansatte i det kommunale barnevernet opplæ-ring i gjennomføopplæ-ring av undersøkelsessaker. Målset-tingen er at alle kommuner i landet skal ha forsvarlig kvalitet og kompetanse ved gjennomføring av under-søkelser.

Når barn plasseres i fosterhjem er god veiledning til, og oppfølging av fosterforeldrene avgjørende for

å hjelpe fosterforeldre til å håndtere oppgaven som de har påtatt seg. For å sikre god faglig oppfølging er det viktig å gi fosterforeldre kunnskapsbasert veiledning.

Dette vil gjøre fosterforeldrene tryggere i sin rolle som omsorgspersoner, styrke motivasjonen deres og redusere risikoen for at fosterbarn opplever nye brudd og en fortsatt ustabil omsorgssituasjon. Tiltak for å hindre brudd i fosterhjem vil være en viktig del av meldingen om fosterhjemsomsorgen som jeg vil legge frem for Stortinget innen utgangen av 2015.

Jeg har mottatt tall fra Bufdir som viser at det i 2013 har vært en reduksjon i andelen barn og unge som flytter mange ganger i løpet av ett år. I 2013 flyt-tet 1,6 prosent av alle som har flytflyt-tet i løpet av året, fire eller flere ganger mellom barneverntiltak. Inklu-dert i disse tallene er også første flytting fra hjemmet til et tiltak. Sammenlignet med 2012 har andelen sun-ket med 0,5 prosentpoeng. Tallene inkluderer ikke flytting i kommunal regi der Bufetat ikke bistår det kommunale barnevernet med å fremskaffe tiltak.

Bufetat kjøper vel halvparten av alle institusjons-tiltak og i overkant av 30 prosent av fosterhjemsinstitusjons-tiltak fra private leverandører. Bufetat har orientert meg om at de ikke har noen indikasjon på at det er flere uplanlagte flyttinger fra disse tiltakene enn i tiltakene forøvrig. Jeg legger derfor til grunn at svært få barn skal måtte bytte omsorgspersoner som følge av an-budsutsetting i barnevernet.

SPØRSMÅL NR. 148148.Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. oljeindustriens lønnsnivå, besvart av olje- og energiministeren

Innlevert 30. oktober 2014 av stortingsrepresentant Rasmus Hansson Besvart 6. november 2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål:

«I følge Dagens Næringsliv er snittlønnen i Statoil nå over 1 mill. kr (21. okt.), og gjennomsnittlig lønn i Petoro ligger på nivå med statsministeren (22. okt.).

Deler statsråden bekymringen for at det høye lønnsnivået i oljeindustrien bidrar til sterk ensretting og økt oljeavhengighet i norsk økonomi, og hvordan vil han bidra til at oljeindustriens lønnsnivå ikke ska-der norsk konkurransekraft og muligheten for å skape varige og bærekraftige arbeidsplasser?»

Svar:

Staten som eier har utarbeidet retningslinjer for sel-skapets ledende ansatte, ikke øvrige ansatte. Styret

legger frem en lederlønnserklæring vedrørende le-dende ansatte til behandling på de respektive selska-penes ordinære generalforsamlinger. Denne erklæ-ringen omhandler kun godtgjørelsen til ledende an-satte i selskapet.

Statens syn er at selskaper med statlig eierandel skal tilby konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende. Staten har gitt uttrykk for sitt syn på lederlønn generelt gjennom retningslinjer for le-derlønn som ble lagt frem 8. desember 2006, samti-dig med St. meld. nr. 13 (2006-2007) (eierskapsmel-dingen) og senere i reviderte retningslinjer av 31.

mars 2011. Det er der understreket at disse retnings-linjene ikke rokker ved styrets ansvar. Dersom styret avviker fra retningslinjene, forventer staten at

avvi-kene forklares i samsvar med det såkalte «følg-eller-forklar» prinsippet.

Styrene i Statoil og Petoro har fastsatt en lønnspo-litikk for å være konkurransedyktige i olje- og gassin-dustrien, men ikke lønnsledende. Jeg forventer at sty-rene avveier disse faktosty-rene og finner løsninger som bidrar til moderasjon i utviklingen i lederlønninger.

Dette kan være en krevende balanse. Statoil og Petoro rekrutterer relevante fagfolk i konkurranse med andre oljeselskaper. Petoro har opplyst at sel-skapet har mistet flere høyt kvalifiserte medarbeidere til andre selskaper som har tilbudt vesentlig bedre be-tingelser.

De beregninger som er fremkommet i media, er ifølge selskapene ikke fullt ut representative for de faktiske forholdene. Gjennomsnittlig vektet årslønn for alle kategorier medarbeidere etter lønnsoppgjøret i 2014 i Statoil er kr. 725.000, og ikke 1 million kroner.

Dette er grunnlønn uten faste og variable tillegg som

overtid, bilgodtgjørelse og bonus etc. Tallene i lønnsnoten i selskapets årsrapport, som er å anta ligger til grunn for DNs tidligere beregninger, inneholder foruten lønn, bonus, faste og variable tillegg også blant annet feriepenger, fordelsbeskatningspåslag for perso-nalforsikringsordninger, diett, dekning av pendlerboli-ger og -reiser, alle kostnader forbundet med selskapets utstasjonerte innenlands og utenlands osv.

I DN den 22. oktober vises det til at gjennom-snittlig lønn for ansatte i Petoro er 1,5 millioner kro-ner. Dette inkluderer også godtgjørelse til Petoros styre. Petoro har opplyst til OED at gjennomsnitts-lønn i 2013 var 1,17 millioner kroner, eksklusive lønn til administrerende direktør.

Lønnsfastsettelsen i samfunnet, også innen olje-og gassindustrien, er et felles ansvar for arbeidsgive-re og arbeidstakearbeidsgive-re. Jeg legger til grunn at lønnsnivå-et reflekterer den konkurransemessige situasjon hvert enkelt selskap er i.

SPØRSMÅL NR. 149149.Fra stortingsrepresentant Lene Vågslid, vedr. evalueringen av voldtektsgruppa til Kripos, besvart av justis- og beredskapsministeren

Innlevert 30. oktober 2014 av stortingsrepresentant Lene Vågslid

Besvart 6. november 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål:

«Hva er statusen for arbeidet med evalueringen av voldtektsgruppa til Kripos og Kripos sin evaluering av politiets arbeid med seksuelle overgrep som skal være ferdig i 2014?»

BEGRUNNELSE:

I følge handlingsplanen for voldtekt skal voldtekts-gruppa ved Kripos evalueres i 2014 og politiets ar-beid med seksuelle overgrep skal evalueres i 2013-2014. Disse evalueringene skal danne grunnlag for videreutvikling av metode og tiltak. Det er Kripos som har fått i oppdrag å gjennomføre denne evalue-ringen av politiets arbeid. I følge handlingsplanen mot voldtekt skal dette arbeidet ferdigstilles i 2014.

Status for dette arbeidet vil kunne ha relevans for den senere tids diskusjon om et barnekripos.

Svar:

Det er igangsatt en rekke tiltak som skal bidra til økt kvalitet på etterforskningen og raskere oppklaring av voldtektssaker. Kripos har en sentral rolle i dette, som det nasjonale fagmiljøet for informasjons- og

kompetanse deling til politidistriktene. I tillegg har flere politidistrikt etablert egne team med spesielt an-svar for sedelighetssaker og seksuelle overgrep.

Voldtektsgruppa til Kripos skal evalueres. Forar-beidet med evalueringen og utforming av mandat er gjennomført, og jeg har fått opplyst fra Politidirekto-ratet at det nå arbeides med en nærmere avklaring av hvem som skal gjennomføre evalueringen. Evalue-ringen skal gi svar på om hovedmålene for Vold-tektsgruppa på Kripos er nådd, inneholde lærings-punkter og foreslå eventuelle tiltak for videreutvik-ling av Voldtektsgruppa. Politidirektoratet opplyser at evalueringen er noe forsinket, men den skal ferdig-stilles innen utgangen av april 2015.

Oppdraget med å evaluere politiets arbeid med seksuelle overgrep er gitt Kripos. Arbeidet er godt i gang og er organisert med både en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Metodene som benyttes for evalu-eringen er intervju, spørreundersøkelse og gjennom-gang av saker. Evalueringen skal inneholde lærings-punkter og foreslå eventuelle tiltak for å forbedre po-litiets arbeid mot seksuelle overgrep. Evalueringen er planlagt ferdigstilt innen 31. desember 2014.

SPØRSMÅL NR. 150150.Fra stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad, vedr. Veitvetveien, besvart av justis- og beredskapsministeren

Innlevert 31. oktober 2014 av stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad