Ubebodde landbrukseiendommer med bolighus. Året 2013
Besvart 30. oktober 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Spørsmål:
«Deler justisministeren denne bekymringen, og vil justisministeren ta nødvendige grep for å avhjelpe si-tuasjonen?»
BEGRUNNELSE:
Hovedredningssentralen Sør-Norge er bekymret for underbemanning hva antall redningsledere angår, sett opp i mot antall redningsaksjoner sentralen har i året. De ansatte ved sentralen frykter at liv kan gå tapt hvis sentralen ikke straks får økt antallet redningsle-dere slik at de kan være tre på vakt til enhver tid.
Svar:
Antallet hendelser som har involvert Hovedrednings-sentralene (HRS) er mer enn doblet de siste ti årene.
I 2013 bisto HRS i 8 036 hendelser. Pr 31. august 2014 er det registrert 6288 hendelser, en økning på 547 hendelser (9,5 %) sammenlignet med samme pe-riode i 2013. Bare i juli bisto HRS i Sør-Norge i over 1 000 hendelser. Til sammenligning bisto HRS i 7 369 hendelser i 2011 og 7 364 i 2012.
Det har samtidig vært en gradvis økning i antall ansatte på HRS siden 1980, da det var totalt 15
ansat-te, til 43 i dag. Den største økningen gjelder rednings-lederstillingene.
HRS skal være i stand til å lede og koordinere redningsaksjoner på en forsvarlig måte.
Bevilgningen til HRS ble styrket med 9 mill. kro-ner i statsbudsjettet for inneværende år, jf. Innst. 6 S (2013-2014). Formålet var bl.a. å styrke HRS sin operative evne til å lede og koordinere redningsak-sjoner, øke tilsynet med de lokale redningssentralene og ivareta viktige samvirkeoppgaver.
Ettersom det er ulik belastning på de to HRSer det viktig å arbeide for best mulig bruk av de samlede ressurser både administrativt og operativt. Jeg er opptatt av å få til god samhandling og samordning på oppgaveløsningen på alt i fra håndtering av hendelser til samvirkeoppgaver, økonomistyring og adminis-trative oppgaver for øvrig. Det er i dag to redningsle-dere på vakt 24/7 ved hver av de to sentralene, altså samlet fire redningsledere på vakt til enhver tid. De to sentralene kan ved behov avlaste hverandre i peri-oder med høy belastning, noe som sikrer robusthet i organisasjonen.
Jeg vil følge utviklingen på HRS, og løpende vur-dere behovet for ytterligere styrking av bemanningen på HRS.
SPØRSMÅL NR. 8080.Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. Bike for Peace, besvart av utenriksministeren
Innlevert 17. oktober 2014 av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Besvart 27. oktober 2014 av utenriksminister Børge Brende
Spørsmål:
«Tore Nærland, en svaksynt og fredsforkjemper, har i flere 10-år brukt sykkelen som talestol for sitt bud-skap. I vår arrangerte hans ideelle prosjekt Bike for Peace i samarbeid med organisasjonen Mayors for Peace en tur jorden rundt på 72 dager. Målsettingen med kampanjen var å få flere folk ut på sykkel og en verden uten atomvåpen innen 2020.
Hvordan kan det ha seg at et norsk grasrotenga-sjement i tråd med Stortingets vilje om nedrustning ikke kommer opp og får den støtte og anerkjennelse som det fortjener?»
BEGRUNNELSE:
Bike for Peace startet i Manchester og videre til Lon-don -Coventy – LonLon-don – Calais- Paris – Malakoff – Nice – Roma – Beijing – Chengde – Hiroshima – Tokyo – Kansas City – Washington DC – New York – Drøbak – Oslo – Skien.
Høydepunktet på rittet var møtet med pave Fran-cis i Roma og Ban Ki Moon i New York. Deltakerne på rittet fra Norge var bl.a. sykkelverdensmester Ani-ta Valen og ordførere fra 6 kommuner.
De hadde om lag 200 møter på denne turen med skoler, ordførere, lokale politikere, fredsorganisasjo-ner, sykkelorganisasjofredsorganisasjo-ner, rikspolitikere,
medlem-mer i parlamenter og ikke minst pressen; radio, tv og aviser, NRK London inklusive. Kontaktflaten også ble med andre ord betydelig og informasjonen nådde et betydelig antall.
Det er stor enighet i Norge om at nedrustning er et viktig arbeid, spesielt hva gjelder atombomber.
Forrige regjerings innsats med bl.a. konferansen om de humanitære konsekvenser, stadfestet av sittende utenriksminister og et bredt Storting for øvrig i juni i år beviser dette. Utenriksdepartementet har en bety-delig post til støtte for denne type aktiviteter, men Bike for Peace sin søknad om et lite bidrag er avvist.
Svar:
Bike for Peace har i 2014 fått tilskudd fra Utenriks-departementet på NOK 70.000 til produksjon av in-formasjonsmateriell basert på turen Bike around the world under tilskuddsordningen «Opplysningsarbeid for fred». Informasjonsmateriellet skal deles ut gratis til skoler, bibliotek og andre steder der det holdes foredrag om turen. Bakgrunnen for tildelingen er at departementet anser grasrotengasjement om nedrust-ning som viktig og støtteverdig.
Departementet har i denne saken gått langt i å legge til rette for at prosjektet kunne få den støtten det fortjener. Tore Nærland søkte opprinnelig om støtte under tilskuddsordningen «Utvikling og nedrust-ning». Denne tilskuddsordningen stiller imidlertid krav om at all støtte skal kunne klassifiseres som ODA-godkjent bistand etter retningslinjene gitt av OECDs Development Assistance Committee (DAC).
Prosjektet det ble søkt om støtte til kunne ikke klas-sifiseres i henhold til dette. Det var derfor ikke mulig å gi støtte under denne ordningen.
Utenriksdepartementet besluttet da på eget initia-tiv å behandle søknaden under tilskuddsordningen
«Opplysningsarbeid for fred» for å øke muligheten for støtte. Under denne ordningen har departementet funnet grunnlag for å støtte deler av prosjektet, basert på kriteriene for tilskuddsordningen. Deler av til-skuddsordningen «Opplysningsarbeid for fred» kan brukes til prosjekter som ikke kan klassifiseres som ODA-godkjent.
Bike for Peace har klaget på avslaget om støtte under tilskuddsordningen «Utvikling og nedrust-ning». Denne klagen vil bli behandlet av Kongen i Statsråd på vanlig måte.
SPØRSMÅL NR. 8181.Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. tegnspråkopplæring, besvart av kunnskapsministeren
Innlevert 17. oktober 2014 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 30. oktober 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Spørsmål:
«På hvilke måter vil statsråden forsikre seg om at opplæringsloven følges når det gjelder retten til tegn-språkopplæring, og hvem skal ivareta rettighetene til barn når ikke medhold i en klage til Fylkesmannen eller Barneombudet fører til endring av kommunenes praksis?»
BEGRUNNELSE:
I opplæringsloven § 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen står det at:
«Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opp-læring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teikn-språk».
Undertegnede har mottatt flere bekymrede henven-delser fra foreldre som ikke får oppfylt retten til tegn-språkopplæring for sine barn etter opplæringsloven.
Kommuner har ikke endret praksis til tross for at fyl-kesmannen både har konkludert med brudd på opp-læringsloven § 2-6 og at skolen ikke har oppfylt elev-ens rett til et godt psykososialt miljø. Det er bekym-ringsfylt når Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (NSHP) kan rapportere at barn er på vei til å bli alvorlig syke på grunn av manglende opplæring og tilrettelegging.
Stortingsmelding 18 (2010-2011), Læring og fel-lesskap, om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov, fokuserer mye på oppbygging av gode tilbud ute i kommunene og interkommunale tilbud. Likevel er manges erfa-ring at interkommunale tilbud bygges ned, og at man-ge kommuner ikke gir døve og hørselshemmede barn den opplæringen de har krav på og trenger.
Stortingsmelding 35 (2007-2008), Mål og mei-ning, om ein heilskapleg norsk språkpolitikk er heller ikke godt nok fulgt opp når det gjelder å ivareta det norske tegnspråket.
Svar:
Det er uakseptabelt dersom tegnspråkelever ikke får oppfylt de rettigheter de har etter opplæringsloven.
Vedtak fra fylkesmannen i klagesaker skal følges
opp. Jeg vil derfor be Utdanningsdirektoratet om å undersøke disse sakene og følge opp på egnet måte, slik at det sikres at rettslig bindende avgjørelser blir fulgt opp fra kommunenes side.
SPØRSMÅL NR. 8282.Fra stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud, vedr. kompetansekrav til lærere, besvart av kunnskapsministeren
Innlevert 17. oktober 2014 av stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud Besvart 30. oktober 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Spørsmål:
«Voksenopplæring er et voksende felt. Innvand-ringen til landet er økende, og behovet for grunnleg-gende opplæring i norsk og samfunnskunnskap øker tilsvarende. I tillegg krever arbeidslivet at vi videre-utvikler og holder ved like vår kompetanse gjennom hele yrkeslivet.
Vil statsråden sikre at det blir stilt samme kompe-tansekrav til lærere som skal gi undervisning i norsk og samfunnskunnskap, og i grunn- og videregående opplæring for voksne som det ellers blir stilt til lærere i barne- og ungdomsopplæringa?»
Svar:
Ved voksenopplæring må det skilles mellom den opplæringen som gis i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, og den opplæringen som gis etter opplæringsloven (grunnskoleopplæring og videregående opplæring).
Ifølge introduksjonsloven skal den som undervi-ser i norsk og samfunnskunnskap, som hovedregel ha faglig og pedagogisk kompetanse. I rundskriv er det også lagt føringer for at den som skal undervise etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap, i tillegg bør ha norsk som andrespråk, jf. rundskriv Q20/2012. I samme rundskriv sies det at den som skal drive alfa-betiseringsundervisning, også bør ha kompetanse i grunnleggende lese- og skriveopplæring.
Når det gjelder voksenopplæring etter opplæ-ringsloven kapittel 4A, er det fastsatt i loven at det kan gis forskrifter om tilsetting av personell uten for-mell pedagogisk kompetanse (§ 4A-5 første ledd).
Bakgrunnen for at det kan fastsettes andre kompetan-sekrav, kan leses i Ot.prp.nr.44 (1999-2000): Det er i dag mange utan formell kompetanse som har lang røynsle med å undervise vaksne. Slik røynsle kan i mange tilfelle gi fullgod kompetanse. Departementet meiner at det er viktig å kunne behalde desse ressur-sane i kurs som er tilrettelagde for vaksne.
Forskrift til opplæringsloven § 14-1 annet ledd sier derfor at det ved opplæring av voksne etter opp-læringsloven kapittel 4A, kan ansettes personer uten formell pedagogisk kompetanse. Forutsetningen er imidlertid at vedkommende har vesentlig erfaring med opplæring av voksne og er egnet til undervis-ning av voksne. Jeg understreker at det er skoleeiers ansvar å sørge for at de som ansettes, har slik erfaring og egnethet.
Ved voksenopplæring som gis for å kunne ut-vikle eller vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, gjelder heller ikke de normale kompetansekravene.
Her er det imidlertid forutsatt at opplæringen skal skje under faglig og pedagogisk veiledning og an-svar, jf. opplæringsloven § 4A-5 annet ledd.
Ettersom det gjelder andre kompetansekrav ved ansettelser for voksenopplæring, ble slik opplæring ikke omfattet av kravet om relevant kompetanse i un-dervisningsfag da dette ble vedtatt av Stortinget i 2012. Det fremgår av forarbeidene at departementet mente det vil være naturlig å se en innføring av slike krav i lys av en mer helhetlig vurdering av opplærin-gen for voksne etter opplæringsloven, og at en innfø-ring av nye krav da bør gjøres på bakgrunn av beho-vet i sektor, jf. Prop.84 L (2011-2012).
Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet høsten 2015 leg-ge frem en melding til Stortinleg-get om livslang læring og utenforskap. Spørsmålet om kompetansekrav for lærere i voksenopplæringen vil tas opp i arbeidet med meldingen.
I tillegg til å vurdere kompetansereglene, mener jeg det er viktig å satse på kompetanseheving av læ-rere i voksenopplæringen. Kompetanseheving vil tas opp i den planlagte meldingen om livslang læ-ring og utenforskap, men det foregår også mye på dette feltet i dag.
Høsten 2013 startet den femårige satsingen Kom-petanse for mangfold. KomKom-petansen på det
flerkultu-relle området skal styrkes i alle deler av utdannings-systemet, slik at barn, elever og voksne med minori-tetsbakgrunn får et tilbud tilpasset sine behov og et godt læringsutbytte. I prinsippene som er lagt til grunn for satsingen, er det fastslått at tidlig innsats også innebærer at nyankomne voksne som mangler grunnleggende ferdigheter og/eller norskferdigheter, får tilbud om dette når de har rett til slik opplæring.
Som en del av satsingen skal det tilbys skolebasert et-terutdanning til lærere som underviser i grunnopplæ-ringen for voksne. Det er også utviklet videreutdan-ningstilbud, blant annet et tilbud i flerspråklighet og andrespråkspedagogikk og et tilbud i undervisning av minoritetsspråklige i grunnopplæring for voksne.
I regi av VOX og universitets- og høgskolesekto-ren er det igangsatt et eget Kompetanseløft for lærere i kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring.
Dette består av etterutdanningstilbud for lærere og andre som underviser i kommunal og fylkeskommu-nal voksenopplæring. Satsingen går over fire år og består av kortere tilbud/etterutdanning innen voksen-pedagogikk og grunnleggende ferdigheter.
Vox bidrar også til kompetanseheving av lærere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. For å heve kvaliteten på opplæringen gjennomfører Vox sammen med Fylkesmannen et-terutdanningskurs for lærere og skoleledere. Vox gjennomfører også modulbaserte kurs for å heve kompetansen hos tospråklige lærere i samfunnskunn-skap. Fra januar 2014 ble det startet opp videreutdan-ning i alfabetisering ved Høyskolen i Bergen. Uni-versitetet i Bergen tilbyr dessuten nettbasert videre-utdanning i norsk som andrespråk rettet mot lærere som underviser voksne innvandrere i norsk.
SPØRSMÅL NR. 8383.Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. Sogn Jord- og hagebruksskule, besvart av kunnskapsministeren
Innlevert 17. oktober 2014 av stortingsrepresentant Rasmus Hansson Besvart 30. oktober 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Spørsmål:
«I Aurland finnes en unik landslinje for utdanning av agronomer i økologisk landbruk, samt et forsknings-miljø på agroøkologiske metoder som et robust, norsk landbruk er avhengig av. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det ikke satt av midler for å unngå at skolen og miljøet forsvinner. Det er snakk om små beløper, 11-12 mill. kr.
Hva foretar landbruksministeren seg for å unngå at saken faller mellom stoler, og vi mister både et unikt utdannelsestilbud og et viktig forskningsmiljø for norsk landbruk?»
BEGRUNNELSE:
Sogn Jord- og hagebruksskule har en unik landslinje for utdanning av agronomer i økologisk landbruk, samt viktig etterutdanning til bønder og lærere. Til-knyttet Sogn Jord- og hagebruksskule ligger også Kompetansenavet Vest som tester og forsyner Norge med praktisk kunnskap på agroøkologiske metoder, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.
Dette er et miljø som et robust og tilpasningsdyktig landbruk er avhengig av, særlig nå som vi ser økende værskifter pga. klimaendringer.
Skolen og ressurssenteret i Aurland risikerer nå å bli nedlagt, fordi de mangler 11-12 mill. kroner for å
ruste opp bygningene, i en tid hvor Sogn og Fjordane fylkeskommune sliter med en skrinn økonomi. Fyl-keskommunen har ikke mulighet til å redde miljøet på egen hånd.
Etter det representanten forstår har fylkeskom-munen allerede garantert for 26 mill. kroner av det kortsiktige investeringsbehovet, og Aurland kommu-ne har garantert for 5 mill. krokommu-ner. Det mangler altså kun 11-12 millioner for å sørge å redde et viktig og unikt forskningsmiljø på agroøkologiske metoder, og en landslinje som til og med trekker til seg elever fra utlandet pga. høy undervisningskvalitet og et sterkt fagmiljø.
I spørretimen 28. mai i år svarte kunnskapsmi-nisteren meg at han ikke vil ta initiativ til en felles in-vesteringsplan mellom staten, fylkeskommunen og kommunen for å redde kunnskapsmiljøet i Aurland, fordi støtte til vedlikehold av bygningsmasse ikke er hans bord. Saken ser dermed ut til å ikke være noens bord i regjeringen, og er nå i ferd med å falle mellom stoler.
Svar:
Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse til Land-bruks- og matministeren om utdanningstilbud og forskningsmiljø for økologisk landbruk i Aurland.
Etter avtale med Landbruks- og matministeren svarer jeg på spørsmålet.
Sogn jord- og hagebruksskule har et landslinjetil-bud i økologisk landbruk. Skolen får statlig tilskudd til drift av denne landslinjen på Kunnskapsdeparte-mentets budsjett. Tilskuddet til landslinjer går til drift av elevplasser og utstyr ved landslinjene. Investerin-ger i skolebygg er fylkeskommunenes ansvar. Det gjelder også for landslinjene. Jeg mener at det ikke er aktuelt å gå inn med midler til én fylkeskommune for investeringer i skolebygg, da dette vil være en for-skjellsbehandling av fylkeskommuner.
Kompetansenavet Vest er lokalisert til skolen.
Det er en del av kompetansetilbudet under
Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv.
Ifølge Landbruks- og matdepartementet består kom-petansetilbudet av et sett av tilbud som små og store mat- og reiselivsbedrifter kan benytte seg av for å ut-vikle bedriften sin videre. Som følge av en evaluering av det samlede kompetansetilbudet i 2012, ble det matfaglige tilbudet spisset og tydeliggjort. Kompe-tansenavene skal etter dette tilby kurs og besøksord-ning, og Kompetansenavet Vest tilbyr mat- og reise-livsfaglige kurs, og har spesiell kompetanse på meie-ri- og osteprodukter. Det gis offentlig støtte til Kom-petansenavet Vest og driften av det over Utviklings-programmet for lokalmat og grønt reiseliv.
SPØRSMÅL NR. 8484.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. ultra mini/micro-bleier, natriumklorid og kompresser for inkontinens og bomullstruser på blåreseptordningen, besvart av helse- og omsorgsministeren
Innlevert 17. oktober 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 27. oktober 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
«Regjeringen foreslår å fjerne ultra mini/micro-blei-er, natriumklorid og kompresser fra produkt- og pris-listen for inkontinens og bomullstruser fra blåresep-tordningen for alle brukere. Brukere med lett inkon-tinens skal ikke lenger få dekket utgifter til produkter de trenger daglig.
Kan helse- og omsorgsministeren redegjøre for hvor mange personer med inkontinens som vil miste retten til medisinsk forbruksmateriell på blåresept, og hvordan den samlede innsparingen på området forde-ler seg?»
BEGRUNNELSE:
Spørsmålsstiller viser til Prop.1S (2014-2015) der det redegjøres for at utgiftene til medisinsk forbruksmate-riell steg med 6,4 % fra 2012-2013. Det oppgis flere årsaker til det, blant annet at flere eldre bor hjemme i eget hjem, kroniske sykdommer øker og at det kom-mer stadig nye og bedre produkter på markedet innen medisinsk forbruksmateriell. Det synes urimelig at personer med inkontinens, som oftest er eldre kvinner og som plages daglig, fra nå av skal måtte betale alle ekstrautgifter de har på grunn av sykdommen.
Svar:
Stortinget har opprettet ulike ordninger for å skjer-me pasienter skjer-med høye utgifter til helse. Skjer-mingsordningene finansieres gjennom
folketryg-den og administreres av HELFO (Helse-økonomi-forvaltningen).
Overordnet formål med blåreseptordningen er å bidra til å gi hel eller delvis kompensasjon for nød-vendige utgifter til blant annet medisinsk forbruks-materiell ved sykdom med hjemmel i folketrygdlo-ven § 5-14.
HELFO har påbegynt en nærmere gjennomgang av de største produktområdene på medisinsk for-bruksmateriell for å sikre rett prioritering og god kostnadskontroll. På denne bakgrunn foreslås det i Prop. 1 S (2014-2015) blant annet å fjerne hudfilm-produkter fra produkt- og prislisten for urinretensjon, ultra mini/micro bleier, natriumklorid og kompresser fra produkt- og prislisten for inkontinens og bommul-struser fra blåreseptordningen for alle brukere.
Forslaget innebærer ikke at personer med in-kontinens vil miste retten til medisinsk forbruks-materiell på blå resept. Det gjøres kun en justering i hvilke type produkter som er tilgjengelige for bru-kerne i blåreseptordningen. Brukere med lette urin-lekkasjer vil fortsatt få dekket utgifter til produkter de trenger daglig.
Det forventes en besparelse på om lag 21 mill.
kroner ved å fjerne bomullstruser fra blåresept-ord-ningen. Generelt er truser nødvendig for alle mennes-ker uavhengig av sykdom. Truser vurderes derfor ikke som mer nødvendig for inkontinente enn øvrig befolkning. Bleieholdere for å holde bleier på plass vil brukerne kunne få på blå resept.
Mini-/microbleier som har en størrelse på 5 g el-ler mindre er foreslått fjernet. Det er fortsatt mange andre produkter tilgjengelig for brukere med lette urinlekkasjer. Det forventes en besparelse på om lag 10 mill. kroner ved uttak av disse produktene.
Ordningen med blåresept er ikke ment å omfatte produkter til rengjøring og vask ved inkontinens. Det forventes en besparelse på om lag 2 mill. kroner ved å
fjerne natriumklorid og kompresser. Det presiseres at natriumklorid og kompresser fortsatt vil være tilgjen-gelig i ordningen for andre kroniske tilstander, dersom produktene er medisinsk nødvendige for brukerne.
Det anslås en innsparing på om lag 0,2 mill. kro-ner ved å fjerne hudfilmprodukter fra produkt- og prislisten for urinretensjon. Brukere med urinreten-sjon har ikke medisinsk behov for slike produkter.
SPØRSMÅL NR. 8585.Fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås, vedr. vikepliktsreglene for syklister, besvart av samferdselsministeren
Innlevert 17. oktober 2014 av stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås Besvart 27. oktober 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Spørsmål:
«Syklister har i dag vikeplikt i en rekke situasjoner der det ville vært naturlig at biler skulle vike. Et ek-sempel er at sykler må vike på sykkelvei når biler kommer fra venstre.
Vil statsråden gå igjennom innspillene som frem-kom i Sintef rapport fra 2006-‘Utredning om problem-stillinger knyttet til vikepliktsreglene for syklister’ for å sikre bedre fremkommelighet for syklister?»
Svar:
I Nasjonal transportplan er det forventet at sykkeltra-fikken i byene våre vil øke, og det er viktig, både ut fra et fremkommelighets- og sikkerhetsperspektiv, at tiltak for gående og syklende prioriteres.
Represen-tanten peker derfor på viktige og interessante pro-blemstillinger.
Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet har ved flere tidligere anledninger, sist i 2008, vurdert be-hovet for endringer i trafikkreglene med hensyn til bl.a. vikepliktsreglene for syklende. I den forbindelse ble innspillene i rapporten fra SINTEF gjennomgått og vurdert. Konklusjonen ble den gang ikke å endre re-glene, men å foreta enkelte språklige justeringer som skulle klargjøre regelverket. Slike endringer ble inn-ført i mai 2013, men målet om klargjøring ble tydelig-vis ikke i tilstrekkelig grad oppnådd.
Jeg vil derfor be Vegdirektoratet om å vurdere mulighetene for å forenkle regelverket ytterligere samt sørge for bedre samvirkning mellom regelverk og faktisk utforming og regulering.
SPØRSMÅL NR. 8686.Fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås, vedr. skiltmyndighet i Oslo, besvart av samferdselsministeren
Innlevert 17. oktober 2014 av stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås Besvart 27. oktober 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Spørsmål:
«Jeg har tidligere tatt opp spørsmålet om overføring av skiltmyndighet til Oslo med samferdselsmi-nisteren. Fra 1. januar 2015 overføres skiltmyndighet
til Statens Vegvesen med mulighet for å delegere vi-dere til Oslo kommune.
Kan statsråden forsikre om at Oslo kommune vil komme til å få skiltmyndighet i Oslo fra 1. januar 2015, slik kommunen ønsker, til glede for blant andre syklister som vil bli prioritert?»