troll Andre ge-ge-byrer
Besvart 2. november 2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Spørsmål:
I 6 år har landbruket i rød støysone på Ørland ventet på avklaring om støyoppgjøret i forbindelse med etabler-ing av Norges nye kampflybase. Det er avklart at det skal drives landbruk i støysonen.
Mener også Kommunal og moderniseringsdeparte-mentet at det er riktig med en ny reguleringsplanprosess i Ørland kommune om ønsket om fleksible og individuelle løsninger skal kunne gis fra Forsvarsbyggs side?
Begrunnelse:
På spørsmål nr. 2321 fra undertegnede til Forsvarsminis-teren om Forsvarsbyggs mandat for innløsning av boliger i rød støysone i Ørland kommune svarer forsvarsminis-teren blant annet følgende:I Kommunal- og modernise-ringsdepartementets innsigelsesbehandling ble det fra miljømyndighetens side presisert at det er lite ønskelig å videreføre bygninger med støyfølsomt bruksformål. Vi-dere svarer han at dersom Ørland kommune nå mener at de vedtatte reguleringsbestemmelsene ikke balanserer de totale samfunnsmessige interessene på en god nok måte kan kommunen som planmyndighet foreslå igangsetting av nye reguleringsplanprosesser.Støygruppa og Ørland kommune er uenig med Forsvarsbygg i tolkningene, og mangelen på individuell behandling. Dette dreier seg både om støyisolering og bruksrett, og ikke minst kravet om fradeling av tomt for boligen forsvarsbygg kjøper ut.
Trøndelag fylkeskommune har gjort følgende vedtak i saken, som også støtter kommune og gårdbrukerne.
Fylkestinget i Trøndelag mener det er viktig å finne løs-ninger som legger et godt grunnlag for videreutvikling og ikke avvikling av landbruket i rød støysone.Fylkestinget i Trøndelag henstiller til kommunen om å snarest mulig å avklare med Kommunal- og moderniseringsdepartemen-tet om en ny reguleringsplan kan løse situasjonen, og om dette kan gjøres innenfor en tidshorisont som ikke med-fører ytterligere belastning på de involverte beboerne, eller om det finnes raskere måter å løse dette på der flere departement involverer seg samtidig i møte med kom-munen.Fylkestinget i Trøndelag ber Forsvarsministeren bidra til at Forsvarsbygg får nødvendige fullmakter til å finne fleksible løsninger som avklarer situasjonen for de involverte beboerne på en konstruktiv måte.
Svar:
Reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon definerer akseptabelt støynivå for eksisterende støyfølsom bebyg-gelse utenfor kampflybasen. Der støykravene i regulering-splanen ikke kan oppnås ved bygningsmessige tiltak, får grunneiere tilbud om innløsning. Grunneiere som takker nei til tilbud om innløsning, skal ifølge reguleringsplanen sikres innendørs lydnivå på 42 dB.
Ved Kommunal- og moderniseringsdepartement-ets behandling av reguleringsplanen i 2015, ble det lagt vekt på at det er lite ønskelig å videreføre støyfølsom bebyggelse i rød støysone på grunn av de høye utendørs støynivåene.
Det er Ørland kommune og Forsvarsbygg som har ansvar for oppfølging og gjennomføring av den vedtatte reguleringsplanen. Kommunal- og moderniseringsde-partementet er i tvil om en endring av planen vil løse de utfordringene som har oppstått, dersom man fortsatt skal legge til grunn de faglig anbefalte støykravene for våning-shus. Dersom partene likevel mener det er nødvendig å endre støykravene eller andre forhold i planen, kan de selv ta initiativ til dette.
SPØRSMÅL NR. 230
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen Besvart 31. oktober 2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud
Spørsmål:
Hva er status i prosessen om revidering av reindriftsloven, og hvilke grep vil statsråden ta for å få i gang prosessen, og på en måte som har legitimitet i både det samiske og reindriftssamiske miljøet?
Begrunnelse:
Føringer i reindriftsavtalen, dom fra Høyesterett i Femu-ndsaken, krav fra reindriftsnæringen selv, og et reindrifts-styre der Sametinget ikke har oppnevnt representanter, presser på behovet for en revidering av reindriftsloven.
For en forutsigbar og velfungerende reindriftsnæring må lovverket fungere både i forvaltningen, i praksis og være holdbar i domstolene.
Svar:
Som kjent la regjeringen 5. april 2017 fram Meld. St. 32 (2016-2017) om reindriftspolitikken.
I meldingen ble det foreslått lovendringer på følgende områder:
- Endring av formålsparagrafen slik at økologisk bærekraft prioriteres.
- Etablere et lovgrunnlag for obligatorisk individmerk-ing av rein.
- Åpne for at opplysninger om enkeltutøveres reintall blir tilgjengelig for andre i næringen.
Stortinget har ved sin behandling av meldingen sluttet seg til lovendringene, og dette vil nå bli fulgt opp gjennom en egen lovprosess. I arbeidet med utarbeidelsen av lovteksten har vi hatt flere konsultasjonsmøter med Sa-metinget og NRL, sist 11. oktober i år. Jeg tar også sikte på å vurdere nærmere enkelte andre lovendringer. I lovprop-osisjonen vil det bli redegjort grundig for konsultasjonene med Sametinget og NRL, samt hvilke vurderinger som er gjort når det gjelder endringer i andre bestemmelser i reindriftsloven.
SPØRSMÅL NR. 231
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Tonje Kopstad
Besvart 31. oktober 2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Kan regjeringa sjå på om ordninga med rektorutanninga innanfor kompetanse for kvalitet, kan utvidas til også å gjelde lærarar som vil bli rektorar - og leggje til rette for ei pilotering av ei slik utviding av ordninga i Valdres- og Hallingdalsregionen?
Grunngjeving:
Det er ei stor utfordring for skuleeigarar å rekruttere til skuleleiarstillingar. All skuleforskning viser at sjølv om skulen har høg kompetanse hos lærarane og høg lærardekning, får dei ikkje gode skuler utan profesjonell skuleleiing. Rektorutdanninga som UDIR legg opp til er tilpassa kandidatar som alt er tilsette i leiarstillingar,
anten som rektor eller som inspektør/avdelingsleiar, og det er berre kandidatar tilsett i slike funksjonar som kan søkje rektorutdanninga. Gol kommune har nett tilsett ny rektor for Gol skule, som er ein nybygd 1-10 skule teken i bruk hausten 2016. Kommunen er godt nøgd med dei søkjarane dei fekk, alle fire var godt kvalifiserte. Men dei skulle gjerne hatt eit større søkjargrunnlag. Kvifor var det ikkje fleire som søkte, og er det noko kommunen som skuleeigar kan gjere med dette? Dei er kjent med at det ved utlysinga av andre rektorstillingar i regionane om-kring, så har det måtte til fleire utlysingar for i det heile å få kvalifiserte søkjarar. I Nord-Aurdal var det same er-faringa; rektorstilling ved ungdomsskulen hadde berre 2 søkjarar, berre ein av desse var kvalifisert. Dette er ein heilt nybygd skule som opna hausten 2018. Kommunane
trur det er lærarar som i dag er tilsette i skuleverket som har ambisjonar om leiarstilling. Diverre er det slik at det i dag ikkje fins tilbod som kvalifiserer desse formelt til å søkje rektorutdanning innanfor ordninga kompetanse for kvalitet. Ordninga med vidareutdanning for lærarar er svært god. Kommunane ynskjer seg ein tilsvarande ordning som gjeld skuleleiarutdanning.Det er eit behov for å tenkje langsiktig ved rekruttering av skuleleiarar. Eit tilbod der lærarar som aspirerer til leiaroppgåver kunne søkt seg til ei rektorutdanning, ville kunne hjelpe skulee-igar i rekrutteringsarbeidet, og dei kunne på den måten fått ein større søkjarmasse. Kommunane ser for seg ein ordning der skuleigar tilrår eller avslår slike søknadar før det går vidare i systemet til UDIR, etter same modell som andre ordningar innanfor kompetanse for kvalitet. I Valdres- og Hallingdalsregionen er det truleg behov for å rekruttere inn i 18 skuleleiarstillingar med utgangspunkt i forventa pensjonsalder. Skal det rekrutterast frå eigne rekkjer, bør det vera utdanna anslagsvis 26 personar.
Valdres- og Hallingdalsregionen ynskjer å væra ein pilot i samarbeide med ein høgskule, gjerne Høgskulen på Vest-landet, Utdanningsdirektoratet og kommunane i Valdres og Hallingdal (12 kommunar), for å prøve ut ein modell for rekruttering og regional utdanning av skuleleiare. Mål-gruppa skal vera lærarar som aspirerer til skuleleiarar. Ut-velgjingsgrunnlaget må vera etter modell for kompetanse for kvalitet. Høgskulen må få dekt sine utgifter i tråd med finansieringsmodellen kompetanse for kvalitet.
Svar:
Rektorutdanninga er eit statleg finansiert vidareutdan-ningstilbod til rektorar og andre skuleleiarar i grunnop-plæring og vidaregåande opgrunnop-plæring. Avdelingsleiarar og inspektørar kan derfor også søke. Utdanningstilbodet er skreddarsydd for leiarar som har formell leiarstilling med personalansvar og ansvar for pedagogisk utviklingsar-beid. Deltakarane skal lære meir om leiing og utvikle leiar-skapet sitt, og derfor bør dei allereie vere leiarar. Studiet er lagt opp til at deltakarane skal dele erfaringane sine som leiar med dei andre på studiet, og dei skal mellom samlin-gar gjere erfarinsamlin-gar som leiar knytte til prosjektoppgåver og arbeidskrav. Dermed er deltakaranes erfaringar som leirarar ein ressurs inn i sjølve studiet. Søkinga til rekto-rutdanninga er god. 530 fekk tilbod om å starte på rek-torutdanninga i 2018, og kapasiteten er så godt som fullt utnytta. Siste evaluering av utdanningstilbodet viser at deltakarane er svært fornøgde med kvaliteten på tilbodet.
Dei meiner at dei ulike elementa og aktivitetane er godt organiserte, at tilbodet har eit godt innhald og god kval-itet, og at det er relevant for eigen praksis. At deltakarane opplever at relevansen er god, blir understreka av at rela-tivt mange meiner at dei har forandra eigen praksis som følge av utdanninga. Deltakarane har også endra forvent-ningane til seg sjølve som leiarar. På denne bakgrunnen er
det ikkje ønskeleg å gjere endringar i rektorutdanninga og forutsetninga om at deltakarane allereie er leiarar. Mange lærarar ønsker å lære meir om leiing, og nokre vil også bli skuleleiarar med tida. Det er veldig bra. Av grunnar nemnt over er likevel ikkje lærarar i målgruppa for rektorutdan-ninga. Det blei derfor utvikla eit nasjonalt vidareutdan-ningstilbod for lærarar i leiing, «Ledelse i skolen». Tilbo-det blei gitt frå hausten 2013. Frå hausten 2018 blei Tilbo-dette tilbodet tatt ut av strategien Kompetanse for kvalitet for å kunne prioritere tilbod som gir auka kompetanse i un-dervisningsfag. Lærarar som ønsker kompetanse innan-for leiing, kan søke dei ordinære tilboda i leiing som finst ved universitet og høgskular. Dei kan framleis gjere dette som ein del av Kompetanse for kvalitet, og søke om sti-pend- eller vikarordning for gjennomføring av studiet.
Dette krev ein godkjenning av skuleleiing og skuleeigar.
Når det gjeld utfordringane med rekruttering i Valdres- og Hallingdalsregionen, kan kommunane også gjennomføre målretta etter- eller vidareutdanning innanfor eige buds-jett. Det er også mulig å prøve ut opplegg for rekruttering og regional utdanning av framtidige skuleleiarar innanfor den desentraliserte kompetanseordninga.
SPØRSMÅL NR. 232
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Tonje Kopstad Besvart 1. november 2018 av finansminister Siv Jensen
Spørsmål:
Hvor mener regjeringen at deres eventuelle svar på økon-omisk risiko på grunn av klimaendringer kommer til utt-rykk i budsjettet for 2019?
Begrunnelse:
Regjeringen har satt ned Skanke-utvalget, som vurderer ulike former for økonomisk risiko knyttet til klimaet. Det er naturlig at debatten om utvalgets rapport kommer først etter at den er lagt fram i september, men det er påfallen-de at utvalget ikke omtales av Finanspåfallen-departementet.
Vi tenker her ikke på forebyggingstiltak for å flom-sikre byer og sånne ting, men tiltak for å møte den økono-miske risikoen når det gjelder inventeringer i oljebransjen med produksjonsstart langt frem i tid, og lang tilbakebe-talingstid. Det bør foregå en vurdering av om OED og FD overvurderer markedet for olje og gass i tiårene framover.
Svar:
Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer. Både klimaendringer og tiltak for å motvirke slike endringer påvirker vilkårene for og risikoen ved økonomisk virk-somhet.Høyere gjennomsnittstemperatur, endrede ned-børsmønstre, mindre alkalisk hav og høyere havnivå kan ha konsekvenser for vanntilførsel, landbruk og bo-setning, og for produksjons- og forbruksmuligheter i vi-dere forstand. Mer ekstremvær kan også føre til endrede
skademønstre. Tiltak mot klimaendringer kan endre globale markedsbetingelser for karbonintensive varer og tjenester. Omstillinger bort fra fossile energibærere kan gi fall i verdien av realkapital og fossile reserver, noe som også kan skape forstyrrelser for foretak og finansin-stitusjoner. Store endringer på kort tid kan gi utfordringer for banker og forsikring mv.Noen sider ved klimarisiko og mulige virkninger av en ambisiøs internasjonal kli-mapolitikk på prisen på olje og gass og på statens frem-tidige petroleumsinntekter er omtalt i Perspektivmeldin-gen 2017. Finansiell stabilitet og klimarisiko er omtalt i kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2018, som ble lagt frem i oktober 2017. For å få en bred vurdering av klimarelat-erte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi oppnevnte regjeringen i oktober 2017 et ekspertutvalg som skal vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabi-litet. Utvalget vil levere sin innstilling til Finansdeparte-mentet i desember 2018. Jeg er enig med representanten Kopstad i at det er naturlig at debatten om utvalgets rap-port først kommer etter at den er lagt fram. Regjeringen vil følge opp utvalgets rapport på egnet måte, og komme til-bake til dette i budsjettdokumentene. Regjeringens fører en ambisiøs klimapolitikk som gir resultater. Foreløpige utslippstall fra SSB viser at utslipp i 2017 utgjorde 52,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en nedgang på 1,7 pst.
fra 2016. En viktig årsak til nedgangen er regjeringens kli-mapolitikk rettet mot transportsektoren. Utslippene av klimagasser fra veitrafikken ble redusert 9,6 prosent.
SPØRSMÅL NR. 233
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Nina Sandberg
Besvart 31. oktober 2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Når tar statsråden sikte på å legge fram forslag til event-uelle lovendringer, og når kan Stortinget forvente å få forelagt en sak om lovmessig skille mellom ideelle og kommersielle barnehager?
Begrunnelse:
Jeg viser til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanners svar 22.10.18 på skriftlig spørsmål nr. 15:157 (2018-2019) fra representant Martin Henriksen.
Spørsmålet gjaldt hvordan regjeringen vil følge opp vedtak under behandling av Innst. 114 S (2017-2018),
som ba regjeringen utrede lovendringer som kan gi kom-munene mulighet til å skille mellom ideelle og kommer-sielle private barnehager.
Statsråden svarer at regjeringen vil følge opp anmod-ningsvedtaket om ideelle og kommersielle barnehager i departementets pågående lovarbeid.
Ut fra statsrådens svar går jeg ut fra at vedtaket om lovmessig skille ikke inngår i arbeidet til det offentlige ut-valget som skal gjennomgå offentlige finansierte velferd-stjenester i Norge i dag.
Svar:
Kunnskapsdepartementet går nå gjennom regelverket for private barnehager. Vi følger opp anmodningsvedtaket om ideelle og kommersielle barnehager, som represent-anten Sandberg refererer til, i dette arbeidet. Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 157 om ideelle og kommersielle barnehager fra representanten Martin Henriksen.
Det er nødvendig å gå grundig gjennom dagens re-gelverk og se ulike mulige endringer i sammenheng. Når gjennomgangen er ferdig i løpet av 2019, vil departement-et sende forslag til lovendringer på offentlig høring. Ddepartement-et er foreløpig for tidlig å gi et konkret svar på når et forslag vil bli lagt fram for Stortinget. Men jeg kan forsikre represent-anten om at arbeidet har høy prioritet, og at vi ikke bruker mer tid enn det som er nødvendig for å sikre en forsvarlig saksbehandling.
Representanten viser til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå offentlige finansierte velferdstjenester. Det framgår av utvalgets mandat at de skal beskrive skillet mellom kommersielle og ideelle ak-tører. Bruk av ideelle og kommersielle aktører gir ulike utfordringer under forskjellige rammebetingelser. Det er positivt at det offentlige utvalget skal se på disse problem-stillingene, og vi vil se hen til dette arbeidet når vi følger opp anmodningsvedtaket om ideelle og kommersielle barnehager i det pågående lovarbeidet.
SPØRSMÅL NR. 234
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Nina Sandberg
Besvart 1. november 2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Spørsmål:
Hva gjør statsråden for å følge opp Underdalutvalgets forslag, og når kan vi vente en avklaring på den framtidige stillingsstrukturen i universitets- og høyskolesektoren?
Begrunnelse:
Underdalsutvalget leverte i mai en rapport med fors-lag om å endre stillingsstrukturen for faglige stillinger ved universiteter og høyskoler.Høringsfristen var 1. ok-tober. Regjeringen har sagt at oppfølgingen av innstill-ingen må skje i samarbeid med berørte institusjoner og organisasjoner, at forslagene vil kunne kreve endringer i tariffavtaler og regelverk, og at det kan bli behov for flere utredninger rundt oppfølging av forslagene.Stillingsstruk-tur er ikke tema i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som nylig er fremlagt. Her er det viktig å se sty-ringsdokumentene og tiltakene i sektoren i sammenheng.
Det er en forventning at regjeringen fremmer tiltak som løser utfordringene med dagens stillingsstruktur i univer-sitets- og høyskolesektoren, også som et viktig element i oppfølgingen av Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning.
Svar:
Høringsuttalelsene til Underdal-utvalgets forslag viser at det er mange og sprikende synspunkter på forslagene.
En rekke høringsinstanser mener forslagene er for dårlig utredet, konsekvensene for uklare, og at det er behov for ytterligere utredninger. Jeg har derfor behov for å bruke noe tid på å vurdere hvordan vi skal gå videre med denne saken.Dersom jeg kommer til at hele eller deler av forsla-gene bør iverksettes, vil noen elementer kreve endringer i hovedtariffavtalen i staten som forhandles mellom KMD og hovedsammenslutningene. Det kan tidligst skje våren 2019. Kommer en der til enighet om at det skal opprettes nye stillinger helt eller delvis i tråd med utvalgets forslag, vil det være behov for å utrede og fastsette kompetanse-krav for disse stillingene. Jeg vil dermed måtte sørge for at det gjennomføres en utredning og en høring av denne utredningen før departementet kan forskriftsfeste slike kompetansekrav. Det kan dermed ta tid å få på plass en stillingsstruktur i tråd med utvalgets forslag, om jeg kom-mer til at det er ønskelig.
SPØRSMÅL NR. 235
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand Besvart 1. november 2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Spørsmål:
Høyere utdanningstilbud relevant for næringer tilknytta landbruket er avgjørende for utvikling av framtidige fag-miljøer, rekruttering og innovasjon. Hvor mange studi-etilbud finnes ved og hvor mye midler går til høyere ut-danningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universitet innenfor landbruksnæringer i Norge?
Svar:
Spørsmålet er også forelagt Kunnskaps- og integrering-sministeren for den delen som gjelder utdanningstilbud ved fagskoler.
Angående høyskoler og universiteter:
Universitetene og høyskolene får sine midler som en samlet rammebevilgning, og styret ved den enkelte in-stitusjon må ut fra egne profiler og strategier prioritere hvordan midlene best kan brukes for å nå de målene som er satt for sektoren. Universitetene og høyskolene har ans-var for å følge opp de nasjonale sektormålene, der ett av målene er god tilgang til utdanning. De skal også sette sine egne mål for virksomheten og sine egne styringsparame-tere for måloppnåelsen sin. Institusjonene har i tråd med dette et ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine innenfor gjeldende rammebevilgninger. Rammebevilgn-ing innebærer slik sett at Kunnskapsdepartementet ikke legger føringer på hvor mye midler den enkelte institus-jon prioriterer til de enkelte utdanningene, heller ikke in-nenfor landbruksrelaterte fag.
Ifølge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) tilbys det i 2018 åtte studieprogram innenfor land-bruksutdanning fordelt på Høgskolen i Innlandet, Nord universitet og Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling.
Oversikten fra DBH viser landbruksutdanninger slik de er innrapportert fra institusjonene. Databasen gir ikke en fullstendig oversikt over alle høyere utdanningstil-bud som er relevante for næringer tilknyttet landbruk.
Flere utdanninger som ikke er rapportert inn som land-bruksutdanning, men heller for eksempel som matem-atisk-naturvitenskapelige studieprogram, kan være rel-evante for næringer tilknyttet landbruk, eksempelvis utdanninger ved Norges miljø- og biovitenskapelige uni-versitet.
Angående fagskoler:
Fra og med 2018 er det innført en ny tilskuddsmodell for fagskoleutdanning. Det innebærer at det er fylkeskom-munene som har ansvar for fagskoleutdanning og som skal sørge for at det tilbys akkreditert fagskoleutdanning
i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, region-alt og nasjonregion-alt, jf. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 3. I tilskuddsordningen for fagsko-leutdanning legger ikke Kunnskapsdepartementet faglige føringer for hvilke fagskoleutdanninger fylkeskom-munene kan finansiere. Fylkeskomfylkeskom-munene står fritt til å prioritere tilskudd til landbruksutdanninger. Det er opp til den enkelte fylkeskommune hvilke prinsipper som legges til grunn for fordelingen av tilskudd, og det er ikke mulig å si per i dag hvor mye fylkeskommunene vil bruke på landbruksfag.
I følge Norsk senter for forskningsdata, Database for høyere utdanning– fagskolestatistikk (DBH-F), tilbys det ca. 20 fagskoleutdanninger innen landbruksfag ved ulike
I følge Norsk senter for forskningsdata, Database for høyere utdanning– fagskolestatistikk (DBH-F), tilbys det ca. 20 fagskoleutdanninger innen landbruksfag ved ulike