Spørsmål:
Hva gjør statsråden for å få kommunene til å oppfylle sin plikt til å ha en akuttberedskap i barnevernet?
Begrunnelse:
I kommuner som i dag ikke har akuttberedskap for barnev-ern, er det ingen med den barnefaglige kompetansen som kreves i barnevernet, som kan bistå etter normal arbeids-tid. Alternativet er at man må henvende seg til for eksem-pel en legevakt eller politiet. Akutte situasjoner i hjemmet tar ikke hensyn til barnevernskontorenes åpningstider.
Barn i sårbare situasjoner trenger kompetente voksne uansett tid på døgnet. Derfor er det viktig at det er barnev-ernet som skal ha akuttberedskapen, og ikke andre. Hvis barneverntjenesten er for liten og har for få ressurser, risikerer vi at barn ikke får den tryggheten de fortjener. I dag er det 68 kommuner som har færre enn to årsverk i barnevernet.
Svar:
Kommunenes akuttberedskapKommunens plikt til aku-ttberedskap er ikke direkte regulert i barnevernloven. I meldingsdelen til Prop. 106 L (2012-2013) uttalte
depar-tementet følgende om kommunenes ansvar:"Alle barn, uavhengig av hvor de bor i landet, har krav på bistand i akutte krisesituasjoner. For at barn i krise skal få hjelp så tidlig som mulig, må kommunene ha tilstrekkelig beredskap slik at de også er tilgjengelige utenfor kontor-tid. Kommunene bestemmer selv hvordan de vil organ-isere dette. Barnevernsvakten er barnevernstjenestens akuttberedskap. Barnevernsvakten har ansvar for akutte barnevernssaker utenom barnevernstjenestens ordinære kontortid. Kommuner som ikke er tilknyttet en barnev-ernsvakt må ha andre former for akuttberedskap."I en tolkningsuttalelse fra juni 2016 uttalte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at kravet til forsvarlige tje-nester i barnevernloven tilsier at alle kommuner må ha til-strekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig utenfor vanlig kontortid. Direktoratet har i etterkant av denne uttalelsen vært i dialog med KS om innholdet i og rekkevidden av det kommunale ansvaret på dette området. Jeg legger til grunn at direktoratet og KS nå har en felles forståelse av at kravet til forsvarlige tjenester, som et minimum, in-nebærer at alle kommuner til enhver tid må ha tilgang til barnevernsfaglig kompetanse for å ivareta sitt ansvar når et barn i kommunen har behov for umiddelbar hjelp.
Hvordan en slik beredskap skal organiseres, vil avhenge av lokale forhold i den enkelte kommune. Det er også enighet
om at organiseringen av en slik beredskap må være for-malisert og etterprøvbar, slik at det er klart for tilsynsmy-ndigheten hvem som til en hver tid har ansvaret. Kom-munene har frihet til selv å finne løsninger for hvordan de vil organisere sin akuttberedskap, alene eller i samarbeid med andre kommuner, så lenge kravet til forsvarlighet er ivaretatt. Fylkesmannen fører tilsyn med barneverntje-nesten i den enkelte kommune. Det innebærer at fylkes-mannen følger opp at kommunene utfører oppgavene de er pålagt etter barnevernloven. Hvis kommunen ikke oppfyller sine lovpålagte forpliktelser, kan fylkesmannen gi pålegg til kommunene om å rette forholdene, jf. kom-muneloven kap. 10A. Bufdir har som oppdrag å følge opp at alle kommuner har en ordning for akuttberedskap. Op-pfølgingen skjer blant annet ved at Bufdir på sine møter med fylkesmennene har akuttberedskap og kvaliteten i akuttarbeidet som fast tema. Kommuner over hele landet har innledet prosesser for å etablere gode ordninger, og det har skjedd en klar forbedring bare i løpet av det siste året. En kartlegging viser at andelen kommuner som op-pgir at de har en formalisert akuttberedskap i barnevernet har økt fra om lag 50 til 70 prosent siden i fjor. Jeg har klare forventninger til at alle landets kommuner i løpet av året skal ha en akuttberedskap som tilfredsstiller regelverkets krav. Samarbeid mellom kommuner og fylkesmannens viktige rolleBarn som trenger hjelp og omsorg skal få et godt og trygt tilbud uavhengig av hvor de bor i landet. Jeg deler bekymringen for små og sårbare barnevernstjenest-er. Riksrevisjonen har vist til at mange kommuner man-gler de hjelpetiltakene som barn og familier i barnevernet har behov for. Tilbudet er for lite differensiert, og prob-lemet er størst i de små kommunene. Dette meldes det fra om både av fylkesmenn og ansatte i barnevernstjenest-ene. Fagmiljøene blir små, sakstilfanget blir lite, og det er vanskelig å rekruttere riktig kompetanse. En rapport fra NIFU viser at barnevernsledere i store kommuner vurder-er den samlede kompetansen i tjenesten som betydelig mer positiv enn barnevernsledere i små kommuner. Det er krevende å bygge opp spisskompetanse og nødvendig erfaring når tjenesten har få ansatte og medarbeiderne får liten trening i å håndtere ulike typer saker.Større og sterk-ere fagmiljøer i barnevernet vil styrke kvaliteten i arbei-det med å forebygge og forhindre omsorgsovertakelser.
Kommunereformen bidrar positivt til dette ved at vi fra 1.1.2020 reduserer antall kommuner til 356 kommuner.
Regjeringen viderefører arbeidet for en mer hensiktsmes-sig kommunestruktur. Det vil likevel fortsatt være behov for at mange kommuner samarbeider om barneverntje-nesten for å kunne bygge tilstrekkelig sterke fagmiljøer.
Jeg er derfor glad for at flere av de 68 kommunene som har færre enn to årsverk i barnevernet, deltar i interkom-munale barnevernssamarbeid. Dette gjør tjenestene mindre sårbare, men kan i noen tilfeller gi utfordringer i barnevernstjenestens samarbeid med andre etater som ikke er med i det interkommunale arbeidet.Vi ser også
interkommunale samarbeid begrenset til bestemte om-råder av barnevernet. For eksempel har kommunene i tidligere Nord-Trøndelag gått sammen for å etablere fag-miljøer og tiltak som alle kommunene kan benytte seg av.
Dette har blant annet resultert i etableringen av en felles barnevernsvakt, som både styrker oppfølgingen av barn og familier i akutte situasjoner utenfor ordinær arbeids-tid og sikrer et likeverdig tilbud. Departementet har lagt opp til at flere kommuner kan lære av erfaringene fra Trøndelag. Fylkesmannen har fått ansvar for å etablere læringsnettverk som omfatter kommunene i sitt fylke.
Læringsnettverkene skal bidra til at kommunene samar-beider om å få på plass bedre tiltak og tjenester for barn i barnevernet lokalt. Dette skal også redusere sårbarhet-en i små fagmiljøer. Fylkesmannsårbarhet-en er også gitt sårbarhet-en viktig rolle som rådgiver og pådriver i arbeidet for å bidra til at alle kommuner får en forsvarlig og god organisering av sin akuttberedskap.De viktigste tiltakene er likevel de som hindrer at akutte situasjoner oppstår. Regjeringens barnevernsreform og kompetanseløft har som mål å heve kvaliteten på det forebyggende arbeidet i de kommunale barnevernstjenestene. Vi har blant annet satt i verk tiltak for å styrke de ansattes relasjonskompetanse og bruk av familieråd og andre nettverksmetoder, og vi står nå foran et digitalt kvalitetsløft i barnevernet gjennom satsingen på DigiBarnevern. Godt hjelpetiltaksarbeid og planlagte omsorgsovertakelser der det har vist seg at hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, vil begrense behovet for akutte om-sorgsovertakelser.
SPØRSMÅL NR. 213
Innlevert 23. oktober 2018 av stortingsrepresentant Tove Eivindsen Besvart 31. oktober 2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Spørsmål:
Hva gjøres for å hindre tilflytningen av marint søppel til naturreservatene våre langs kysten?
Begrunnelse:
Som statsråden er svært godt kjent med, er omfanget av marin forsøpling stort og økende. Både plastavfall, spillolje, tauverk og annet driver i land og forurenser Norskekysten.Noen områder langs kysten vår er spesielt utsatt, på grunn av havstrømmer som frakter søppel lang-veisfra. Enkelte undersøkelser viser at langt det meste som driver inn kommer fra andre land enn Norge. Hvor og hvilke land dette kommer fra er det fortsatt en del usik-kerhet knyttet til, og er noe det forskes på. Det er derfor, som statsråden vet, viktig å forebygge globalt for å slippe å rydde lokalt.Ser man på omfanget av marin forsøpling i enkelte områder, er det nærliggende å sammenligne med et oljeutslipp - bare at dette har skjedd saktere, over lang tid, og dermed ikke har fått den samme oppmerksomhet-en eller beredskapoppmerksomhet-en før nå helt i det siste.Det gjøres oppmerksomhet-en stor ryddeinnsats, både av frivillige og av organisasjoner og andre som får støtte bl.a. fra Miljødirektoratet. Vi hører fra dem at forsøplingen enkelte steder er så omfattende at de ikke rekker over alt. Gamle synder ligger dypt, og når man løfter av torva ser man plastrester langt ned i grun-nen.Mange av ferskvannene på holmer og småøyer, som er vannkilder for dyr og fugler, er også forurensa. Jeg er sp-esielt bekymra for naturreservatene våre på kysten, som for eksempel Froan i mitt hjemfylke Trøndelag.
Svar:
Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et alvorlig og raskt økende globalt miljøproblem, som truer både dyreliv langs kyst og i hav, sjømatressursene og menne-skers bruk av kyst- og havområdene. Å stanse tilførselen av plastavfall langs hele kysten, ikke bare til naturreser-vatene, er et høyt prioritert område for Regjeringen og det samlede arbeidet på dette området er omtalt i en egen plaststrategi som inngår i Meld. St. 45 (2016-2107) Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.
Marin forsøpling følger havstrømmene og spres over hele verden. Det er et globalt problem, og kan ikke løses uten internasjonalt samarbeid. Norge har inntatt en ledende rolle i det internasjonale arbeidet mot marin forsøpling.
I FNs miljøforsamling i desember 2017 fikk Norge tilslut-ning til et vedtak om marin forsøpling, som blant annet
inneholder en global målsetting om å stanse tilførsel av plast til verdenshavene. Norge er pådriver for sterkere globale forpliktelser på området. Regjeringen har i 2018 også opprettet et bistandsprogram mot marin forsøpling og i bistandsbudsjettet for 2019 er det foreslått å øke denne innsatsen til 400 millioner kroner. Bistand til avfallsfore-bygging og utvikling av gode systemer for avfallshåndter-ing, spesielt i land med rask økonomisk vekst, vil være sentralt. I Norge er det forbudt å forsøple, og vi har et vel-fungerende system for avfallshåndtering. Miljødirektora-tet har vurdert kilder og tiltak for ytterligere å forebygge marin forsøpling og spredning av mikroplast, og dette lig-ger til grunn for regjeringens arbeid på dette området. Jeg er blant annet i ferd med å se på nye tiltak for å begrense tilførselen av plastavfall til havet, slik som produsentans-varsordninger for fiskeri- og oppdrettsnæringen, og et landsdekkende system for vederlagsfri levering av marint avfall i havn basert på erfaringene fra prosjektet "Fishing for Litter." Regjeringen har opprettet Senter for oljevern og marint miljø i Lofoten/Vesterålen, som blant annet skal arbeide for å fremme kunnskap og være en pådriver for utvikling av kostnadseffektive og miljøvennlige tek-nologier og metoder innen marin forsøpling. Regjeringen foreslår i det fremlagte statsbudsjettet å videreføre bev-ilgningen på 65 millioner kroner som går til Miljødirek-toratets tilskuddordning til opprydding og forebygging av marin forsøpling. Gjennom denne tilskuddsordningen gir Regjeringen hvert år støtte til utvalgte tiltak til forebyg-ging og opprydding av marin forsøpling. Miljødirektora-tet har i år fordelt penger til 71 ulike tiltak, etter å ha mot-tatt mer enn 160 søknader. Mausund feltstasjon, som har ryddet marin forsøpling på Froan, var blant de som fikk støtte fra Miljødirektoratet. Regjeringen foreslår videre en økning på 25 millioner kroner til marin forsøpling. Pen-gene skal blant annet gå til Senter for oljevern og marint miljø, samarbeid med næringslivet og arbeid for sterkere internasjonale forpliktelser.
SPØRSMÅL NR. 214
Innlevert 23. oktober 2018 av stortingsrepresentant Martha Tærud Besvart 30. oktober 2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud
Spørsmål:
Post 4115.01 innbefatter en rekke gebyrer.
Kan statsråden legge frem en liste over samtlige av disse, inkludert benevning, sats, proveny og opplysninger om hvorvidt det aktuelle gebyret er større eller mindre enn kostnadene det er ment å skulle dekke?
Begrunnelse:
Statsråden bes legge frem en oversikt som viser utviklin-gen i nevnte parametre for hvert enkelt gebyr i årene 2013-2019.
Svar:
I begrunnelsen for spørsmålet ble det bedt om en oversikt som viser utviklingen for hvert enkelt gebyr i årene 2013 -2019.
Nedenfor gis en summarisk oversikt over proveny i årene 2013-2018 fordelt på hovedkategorier av gebyrbe-lagte oppgaver som utføres av Mattilsynet:
Sum 2013 Sum 2014 Sum 2015 Sum 2016 Sum 2017 2018 Gebyr særskilte ytelser
13 391
145 19 214 283 22 067 798 32 150 027 39 812 857 31 700 833 Gebyr, ytterligere offentlig kontroll 719 686 1 282 169 360 290 1 819 491 1 536 546 1 347 477 Gebyr kjøttkontroll
72 552
099 84 001 998 95 931 081 82 486 116 93 586 833 71 133 163 Gebyr, vet. grensekontroll
13 074
098 15 206 602 17 228 572 20 044 408 20 423 037 18 868 207 Fiskehelse/fiskevelferd/
akvakulturanlegg 2 141 259 6 259 736
For 2018 er tallene hentet fra oversikt fra Mattilsynet som gjelder for perioden 1.1. – 25.10.
I tillegg føres inntekter fra tvangsmulkt og overtre-delsesgebyr på posten. Fra og med 2017 omfatter posten også gebyr for kontroll med økologisk produksjon. Denne kontrolloppgaven er delegert til Debio.
En oversikt utarbeidet av Mattilsynet over proveny fra hvert enkelt gebyr for årene 2013 – 2018 følger vedlagt.
Oversikten for 2018 viser også de enkelte gebyrsatsene der disse er standardisert. For enkelte gebyrordninger er det ulike satser hovedsakelig ut fra forventet tidsbruk på oppgaven.
De enkelte gebyrsatsene er utledet av gjeldende time-sats i det enkelte år. Tabellen nedenfor viser timetime-satsene som ligger til grunn for gebyrberegning i hvert av årene 2013-2018.
År