Spørsmål:
Kan justisministeren legge frem tall som viser landbak-grunn for dømte i voldtektssaker?
Begrunnelse:
I Sverige har det blitt presentert tall som viser at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som gjern-ingsmenn i voldtektssaker. Debatten rundt slike alvorlige spørsmål er ofte preget av harde fronter og påstander i flere retninger som ikke alltid er like godt dokumentert.
For å ha en god og saklig diskusjon er det viktig med til-strekkelig faktagrunnlag.
Svar:
Det er per i dag ikke mulig å fremskaffe tall som viser land-bakgrunn for dømte i voldtektssaker. Når det gjelder an-meldte og landbakgrunn så viser tall fra Politidirektoratet for 2017 at i 68 prosent av sakene hadde den anmeldte norsk landbakgrunn. I 12 prosent av sakene hadde den anmeldte landbakgrunn fra Asia. I alt 9 prosent av de an-meldte hadde landbakgrunn fra Afrika og 8 prosent had-de europeisk landbakgrunn. I 3 prosent av sakene hadhad-de den anmeldte annen landbakgrunn.
SPØRSMÅL NR. 204
Innlevert 22. oktober 2018 av stortingsrepresentant Tuva Moflag Besvart 31. oktober 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Vil statsråden ta initiativ til å innlemme en enkel refus-jonsordning, som tar utgangspunkt i punktligheten på den aktuelle strekningen, i NSB-appen?
Begrunnelse:
Viser til svar i spørsmål 15:2384 (2017-2018), der stats-råden fastslår at passasjerene ikke skal betale full pris for en tjeneste med store mangler. Tall i en NRK-sak fra 22.
oktober viser at danske DSB betaler ut langt større sum-mer i kompensasjon til passasjerene enn norske NSB,
samt at dette skjer i en enkel, automatisert løsning for de reisende.
Svar:
Fleirtalet av kundane til toget reiser i område der det er takstsamarbeid med fylka og køyrer dermed på sone-takst. Det inneber blant anna at dei reisande berre treng å oppgje sona/sonene dei reisande reiser i og ikkje en-keltstrekninger. Dermed vil ei løysing med automatisk utbetaling av refusjon ved forseinking ikkje kunna la seg gjennomføre for fleirtalet av reisene, då kundane ikkje har kjøpt billett for den spesifikke togavgangen. Det vert sett på som føremålstenleg at den togoperatøren som har inntektsansvaret vurderer kva for ordningar som skal til-bydast til dei reisande på dei ulike strekningane utover dei minimumskrava som er sett fast. Ved konkurranseutset-ting er passasjerrettar og kundetilfredsheit eit sentralt
ele-ment i vurderinga av tilboda, og denne prosessen vert for-venta å driva fram betre ordningar for dei reisande.Det er allereie i dag slik at kundane har krav på prisavslag ved for-seinkingar og innstillingar. I transportvilkåra for NSB ligg dette til grunn. Dersom ein avgang er meir enn 30 minutt forseinka, får kundane refundert 50 % av billettprisen. Det same gjeld dersom toget er innstilt og det er meir enn 30 minutt til neste avgang. For reisande med periodekort er det lage ein nøkkel for rekning av andel. NSB har laga ei svært enkel løysning på heimesida si for å krevje refusjon.
Erstatningsordninga som er etablert i Noreg ved togfor-seinkingar, er betre enn krava i jernbanepassasjerrettsfor-skrifta som implementerer EF-forordning nr. 1371/2007.
Krava i forordninga er at toget må være forsinket meir enn 60 minuttar skal passasjerer ha krav på refusjon.Om nye teknologiske- og billetteringsmessige løysingar skulle muliggjere ei enklare refusjonsordning i framtida, vil eg i utgangspunktet legge til rette for det.
SPØRSMÅL NR. 205
Innlevert 22. oktober 2018 av stortingsrepresentant Martin Henriksen Besvart 29. oktober 2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud
Spørsmål:
Hvordan vil landbruksministeren bidra til at miljøet ved VI Tromsø styrkes, og at lokaler og ny obduksjonssal kom-mer på plass så snart som mulig?
Begrunnelse:
Høsten 2015 vedtok et enstemmig storting å sikre Veter-inærinstituttets avdelinger innen grønn sektor og havb-ruk i Nord-Norge. I merknader til sak 8:132 S (2014–2015) skrev komiteen: «K o m i t e e n er opptatt av at Veter-inærinstituttets tilbud om obduksjoner, diagnostikk og overvåkning forblir et tilbud i Nord-Norge også i fremtid-en. Komiteen mener det er viktig at obduksjoner av storfe, hest, rein, vilt, småfe og andre dyreslag kan skje i Tromsø og i lokaler og underlagt rammer som gjør dette fors-varlig med tanke på fare for smitte- spredning». Og videre:
«Komiteen mener det er svært viktig å ivareta regional, stedlig kompetanse innen veterinærmedisin for å utvikle den fagkunnskapen som tar utgangs- punkt i lokale og regionale forhold».I sitt tildelingsbrev til Veterinærinsti-tuttet for 2016 skrev LMD: «VeterinærinstiVeterinærinsti-tuttet skal videre legge til rette for å styrke forskningen med utgangspunkt i Nord-Norge (...)», og «LMD har bedt Norsk institutt for
bi-oøkonomi (NIBIO), i samarbeid med Veterinærinstituttet, om å utarbeide en modell for fortsatt tilstedeværelse på Holt i Tromsø». Fra og med 1.1.2016 halverte Veterinærin-stituttet prisen på obduksjoner av produksjonsdyr ut-ført ved laboratoriet i Tromsø. Antallet obduksjoner har økt etter denne reduksjonen.Antallet ansatte ved VI i Tromsø har forblitt det samme i årene etter Stortingets vedtak i 2015, med det de ansatte selv omtaler som svært lav bemanning. VI har en husleieavtale i sine nåværende lokaler fram til 31.06.2019, med mulighet til forlengelse til 30.06.2020. Det har ikke blitt bevilget penger til ny ob-duksjonssal på NIBIO ved Holt i Tromsø. Det er vanskelig å se at Veterinærinstituttets virksomhet eller forutsetnin-ger for forskning har blitt styrket. Formålstjenlige lokaler er en forutsetning for at VI skal kunne drive et forsvarlig og fremtidsrettet arbeid.
Svar:
Jeg er kjent med at Stortinget høsten 2015 vedtok to an-modningsvedtak vedrørende Veterinærinstituttets avde-linger i Nord-Norge. Vedtakene hadde følgende ordlyd:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at Veterinærin-stituttets kompetanse og virksomhet innen grønn sektor og havbruk i henholdsvis Tromsø og Harstad videreføres."
"Stortinget ber regjeringen sørge for at egenandelene ved obduserte dyr har et nivå som sikrer det antall ob-duksjoner som trengs for å ivareta og styrke kunnskapen om dyrehelse."
Landbruks- og matdepartementet omtalte oppfølgin-gen av de to anmodningsvedtakene i budsjettproposisjon for 2017. Departementet gav styringssignaler i tildelings-brevet til Veterinærinstituttet for 2016 om at deres kom-petanse og virksomhet innen grønn sektor og havbruk i henholdsvis Tromsø og Harstad skulle videreføres. Vi har fått opplysninger om at det blir gjort. Vi har også fått op-plysninger fra Veterinærinstituttet om at instituttet fra 1.1.2016 har halvert prisen på obduksjoner av produks-jonsdyr utført ved laboratoriet i Tromsø.
Veterinærinstituttet opplyser at når det gjelder antall ansatte, var det i 2015 to fast ansatte forskere og en fast ansatt tekniker i Tromsø. Det ble i desember 2017 i tillegg ansatt en ny forsker i engasjement i 50 % stilling. Engasje-mentet varer til sommeren 2019.
På grunn av turnover og engasjementsstilling har an-tall forskere med doktorgrad økt fra en til tre siden 2015.
Det forskningsfaglige miljøet ved Veterinærinstituttet i Tromsø er med andre ord styrket.
Det faglige miljøet i Tromsø er også styrket ved at enheten som tidligere var underlagt Veterinærinstituttet i Harstad med hovedvekt på oppdrettsnæringen, nå er organisert som en del av Seksjon for patologi Oslo og Tromsø. Seksjonen har i de senere år arbeidet mye med helse hos rein, spesielt gjennom overvåkingsprogrammet for CWD (skrantesjuke).
Veterinærinstituttet opplyser at ifølge deres prøve-journalsystem har antallet obduksjoner ved Veterinærin-stituttet i Tromsø økt siden 2015. Tross redusert pris på obduksjoner har antallet innsendelser gått noe tilbake.
Imidlertid er antall obduksjoner totalt sett økt på grunn av obduksjoner i forbindelse med forskningsprosjekter.
Veterinærinstituttet har siden 1995 leid lokaler med obduksjonssal i Stakkevollveien 23. Tromsø kommune ønsker nå å omregulere tomtene i Stakkevollveien fra nærings- til boligformål. Veterinærinstituttet har pr. i dag en leiekontrakt som løper fram til 1. januar 2020.
Veterinærinstituttet har sammen med NIBIO plan-lagt nye lokaler for Veterinærinstituttet på Holt i Tromsø.
Det vil kunne skje delvis ved ombygging av et eldre lokale til kontor og laboratorier og delvis ved nybygg av en ob-duksjonssal med tilhørende fasiliteter. Det foreligger planer og kostnadsoverslag som er presentert for styret i Veterinærinstituttet.
SPØRSMÅL NR. 206
Innlevert 22. oktober 2018 av stortingsrepresentant Mona Fagerås Besvart 30. oktober 2018 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Hva vil statsråden gjøre for at medisinstudenter med en likeverdig grad som studenter i Norge skal slippe dobbel turnus?
Begrunnelse:
Fra og med 1. januar 2019 vil norske leger utdannet i Dan-mark ikke lengre ha muligheten til å søke LIS1-stilling.
Dette fører til at disse studentene må gjennom en dobbel turnusperiode, først i Danmark deretter i Norge. Dette har flere negative konsekvenser. Leger utdannet i Danmark vil blant annet bli forsinket i sitt løp, og dersom de ikke har muligheten til å fullføre turnusen i Danmark vil de heller aldri få praktisere som lege i Norge. Dersom de fullfører turnus i Danmark og deretter søker seg inn på LiS1, vil de
stille bedre rustet enn nyutdannede medisinstudenter fra Norge, noe som ytterligere vil øke det allerede sterke presset på LiS1-stillingene.Medisinstudiet er et såkalt har-monisert yrke i hele EU og EØS. Med andre ord er dette et yrke det skal være trygt å utdanne seg til uansett hvilket av disse landene du velger å gjøre det i. Den danske og den norske medisinutdanningen er svært like og uavhengig av land opparbeider du deg en cand.med.-grad og 360 ECTS-poeng. Det er også verdt å nevne at verken medisin-studiet i Danmark eller Norge har blitt endret etter denne datoen.En reell konsekvens av ikke å åpne for ansøkning til LIS-1 stillinger etter fullført cand.med.-grad kan være at de ferdigutdannede legene blir boende i landet de er utdannet i. Da vil Norge ha tapt dyrebar arbeidskraft, og i tillegg ha finansiert en utdanning som ikke vil brukes i Norge.
Svar:
La meg først påpeke at harmoniseringen av grunnutdan-ningen i medisin i EU/EØS-området, følger av Yrkeskvali-fikasjonsdirektivet, og er basert på at landene selv melder inn hva grunnutdanningen består av. Danmark, som det vises til i begrunnelsen, har meldt inn at den danske grun-nutdanningen består av cand.med. etterfulgt av såkalt klinisk basisutdanning (KBU) som utgjør et års praktisk tjeneste. Det er først når begge disse elementene har blitt fullført at danskutdannede medisinkandidater er å regne som ferdig utdannede leger.Det følger også av nevnte di-rektiv at den medisinske grunnutdanningen må være fullført før leger kan starte på en spesialistutdanning. Det betyr at Norge, etter direktivets regler, i utgangspunktet ikke kan gi danskutdannede kandidater som ikke har full-ført grunnutdanningen tilgang til å starte i LIS1-stillinger.
Disse utgjør nå første del av legenes spesialistutdanning i Norge.Det er riktig at Norge har hatt en slik praksis i forbindelse med en overgangsordning som ble opprettet i forbindelse med endring av den norske grunnutdannin-gen i medisin tilbake i 2012. Denne midlertidige over-gangsordningen ble etablert for å ivareta studenter som hadde påbegynt medisinstudier, eller mottatt tilbud om
studieplass på endringstidspunktet, slik at disse skulle kunne fullføre sine utdanningsløp som opprinnelig plan-lagt. Overgangsordningen skulle opprinnelig opphøre 1.
januar 2019. Departementet har besluttet å fjerne utløps-datoen, slik at det vil bli mulig for de som omfattes av den ovennevnte gruppe, som av ulike årsaker har blitt forsin-ket i sitt studieløp til å benytte seg av overgangsordnin-gen. Det er flere årsaker til at departementet ikke ønsker at overgangsordningen også skal gjelde de som startet utdanningen sin etter at Norge endret grunnutdanningen i 2012. Det viktigste er at legene skal fullføre et sammen-hengende spesialiseringsløp i Norge basert på læringsmål som bygger på hverandre. Spesialistutdanningens første del (LIS 1) er ikke identisk med turnusstilling eller KBU. Ut over at LIS1 har lengre varighet enn KBU, er det også gjort endringer og stilt nye krav til utdanningen for å tilpasse dette i forhold til ny spesialistutdanning, blant annet med et stort antall læringsmål. Det er også slik at direktivet ikke tillater en slik praksis som nevnte overgangsordning innebærer, på permanent basis. Konsekvensen av dette er at medisinstudenter i Danmark og andre EU/EØS-land med tilsvarende organisering av medisinutdanningen, må fullføre sin grunnutdanning i utdanningslandet før de kan kvalifisere til å starte spesialistutdanningen i Norge.
SPØRSMÅL NR. 207
Innlevert 22. oktober 2018 av stortingsrepresentant Masud Gharahkhani Besvart 29. oktober 2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Hvorfor var det kun 31 pst av asylsøkere i mottak som del-tok i norskopplæring i 2017 og hva vil statsråden gjøre for å forbedre situasjonen?
Begrunnelse:
Viser til omtale i prop. 1s og rettebrev av 19. oktober 2018:«Delen av asylsøkarar som deltok i norskopplæring, er redusert frå 58 pst. i 2016 til 31 pst. i 2017.»
Svar:
Som det fremgår av budsjettproposisjonen er lave ankomsttall og nedlegging av asylmottak en del av fork-laringen til nedgangen i andelen asylsøkere som deltok i norskopplæring, fra 58 prosent i 2016 til 31 prosent i 2017.
Saksbehandlingstiden i asylsaker gikk kraftig opp i løpet
av 2016 og førte til at mange asylsøkere rakk å starte i nor-skopplæring dette året. De økte asylankomstene i 2015 og 2016 førte også til at mottakene bygget kapasiteten opp og flere vertskommuner enn tidligere hadde tilbud om norskopplæring for asylsøkere 2017 var derimot preget av en kraftig nedgang i antall asylsøkere. De lave asylankom-stene i 2017 ga UDI et handlingsrom til å bygge ned restanser innenfor de fleste sakstyper. Saksbehandlings-tiden for asylsaker, herunder prioriterte saker, ble i 2017 kortere (UDIs årsrapport 2017). Nedgangen i asylankom-ster førte også til en kraftig nedbygging av mottakskapa-siteten. UDI startet 2017 med 150 asylmottak og 13 400 beboere. Ved utløpet av året hadde UDI 50 mottak igjen med 5 100 beboere (UDI 2018). Nedlegging av mottak, interne ressursomstillinger og færre personer i målgrup-pen har trolig påvirket kommunenes rutiner og tilbud om norskopplæring for asylsøkere på mottak. Kortere saks-behandlingstid for asylsaker kan også antas å ha påvirket
den enkeltes deltakelse da mange ikke «rakk» å starte.Reg-jeringen har arbeidet for å innføre endringer som fører til at alle asylsøkere får opplæring i mottak, og introduksjon-sloven er nå endret slik at kommunen har plikt til å sørge for slik opplæring. Opplæringen for asylsøkere i mottak har nå blitt obligatorisk. Denne endringen har vært gjel-dende siden 1. september 2018. Frem til dette
tidspunk-tet var tilbudet om opplæring en frivillig ordning. Denne endringen vil bidra til at alle asylsøkere kommer tidlig i gang med opplæring i norsk. Endringen vil også bidra til at alle asylsøkere tidlig får grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet og verdiene det bygger på, gjennom opplæring i norsk kultur og norske verdier.
SPØRSMÅL NR. 208
Innlevert 22. oktober 2018 av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes Besvart 29. oktober 2018 av finansminister Siv Jensen
Spørsmål:
Hva gjorde finansministeren konkret for å kunne slå fast at prisen for leie av hytte tilsvarte markedsmessige vilkår, ble prisnivået på sjøhytter av liknende standard og be-liggenhet undersøkt, og har statsråden vurdert å si opp leieforholdet for å få ro i saken?
Begrunnelse:
Viser til gjentatte oppslag i DN om statsrådens leie av hytte, som reiser spørsmål om leieprisen kan anses å in-nebære en gave, tjeneste eller annen form for ytelse.
Svar:
Som det fremgår av svar på spørsmål fra stortingsrep-resentant Torgeir Knag Fylkesnes av 19.10.18, bygger bruken av hytta på et regulært, privat leieforhold. Jeg har ikke mottatt en gave, tjeneste eller annen form for ytelse.
I tillegg til årlig husleie er jeg som leietaker ansvarlig for alminnelig forefallende arbeid utendørs. Jeg har også ans-var for ytre og indre vedlikehold i leieperioden. Jeg har lagt ned et betydelig antall timer i vedlikeholdsarbeid og oppussing. Vannet er vinterstengt og hytta kan dermed bare brukes i sommerhalvåret.Før jeg fikk tilbudet om leie var jeg på befaring både i januar og i mars 2017, før jeg i april tok en avgjørelse og signerte kontrakten. Basert på min kjennskap til markedet for leie av hytte på åremål med sammenlignbar beliggenhet og standard, var min vurdering at den tilbudte leien tilsvarer gjengs leie, når en også tar hensyn til den enkle standarden hytta har, og for-pliktelser jeg påtok meg i leieforholdet. Jeg så derfor ikke behov for nærmere undersøkelser om dette. Utleier har for øvrig tidligere fått avslag fra potensielle leietakere, og har også lånt den bort gratis.Også utleier la stor vekt på
at en leieavtale skulle inngås på markedsmessige vilkår og gjennomførte derfor egne vurderinger av hva som er gjengs leie for tilsvarende leieforhold, før tilbudet ble gitt meg.Jeg har vært opptatt av å opptre ryddig og korrekt, og jeg har hele tiden ansett dette som en ordinær, privat leieavtale inngått på markedsmessige vilkår. Jeg har ikke tenkt å si opp leieforholdet.
SPØRSMÅL NR. 209
Innlevert 22. oktober 2018 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 31. oktober 2018 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Sykehus Innlandet står i en svært vanskelig økonomisk situasjon, med vedtatte store kutt både i somatikk og ps-ykiatri. Dette vil selvsagt ramme pasientene. Slik systemet er i dag forutsettes det at sykehusets enorme behov for investeringer både i utstyr og nybygg må realiseres ved å redusere nødvendig pasientbehandling. Dette systemet kan tvinge fram uforsvarlige kutt.
Kan statsråden garantere at pasientbehandlingen til enhver tid vil være forsvarlig og at "den gylne regel" vil bli fulgt?
Begrunnelse:
Viser til vedtak i Sykehus Innlandet med reduksjon i 57 senger med tilhørende bemanning innen 1.april 2019.
inkludert i dette er også BUP døgnavdeling for utredning og behandling på Sannerud.
Regjeringa har lovet økt satsing på psykiatri og rus, men tallene fra Helsedirektoratet viser at psykiatrien henger mer og mer etter og også innen rusbehandlingen varsles nå kutt.
Tallenes tale er klar. Helsedirektoratets ferske rapport om utviklingen og situasjonen i spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2017, viser at kostnadsveksten i soma-tikken har vært på 10 prosent mens den i psykisk helsev-ern bare har vært på 2 prosent.
Veksten i somatikken har altså vært fem ganger høyere enn i psykisk helsevern, noe som er stikk i strid med den såkalte gylne regel som sier at den årlige veksten for psykisk helsevern og rusbehandling skal være.
Svar:
Jeg viser til mine svar på spørsmålene 159, 168, 173 og 177 knyttet til Sykehuset Innlandet.
Jeg er orientert av Helse Sør-Øst i sakens anledning. De opplyser at Sykehuset Innlandet følger en ønsket og faglig riktig utvikling når behandlingstilbudet dreies fra døgn til poliklinisk og ambulant behandling. Sammenligninger gjort i Helse Sør-Øst i 2018, viser at Sykehuset Innlandet ligger høyere på drift og bruk av døgnbehandling ved de distriktspsykiatriske sentrene enn andre helseforetak i regionen, og noe lavere på poliklinisk behandling. Nivået på sykehussenger innenfor psykisk helsevern er sammen-lignbart med andre helseforetak. Helse Sør-Øst opplyser at de planlagte endringene ikke vil innebære en svekkelse av tilbudet til psykisk syke eller rusavhengige, men
med-føre at tilbudet er bedre tilpasset denne pasientgruppens behov.
Regjeringen Solberg gjeninnførte i 2014 regelen om at veksten i spesialisthelsetjenesten skulle være større for ps-ykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) hver for seg enn for somatikken ("den gylne regel").
Regelen måles på regionnivå.
Begrunnelsen for denne regelen, som ble innført av daværende helseminister Ansgar Gabrielsen, var erkjen-nelse av at psykisk helsevern og TSB ikke fikk tilstrekkelig prioritet i spesialisthelsetjenesten. Gjeninnføringen av denne regelen er derfor svært viktig for denne regjeringen og har også ført til betydelig større oppmerksomhet om psykisk helsevern og TSB.
Innfrielsen av regelen har ikke vært slik jeg har for-ventet meg. Regelen har fra år til år i varierende grad vært innfridd blant de regionale helseforetakene, men ingen RHF har over tid vist tilfredsstillende utvikling. Frem til 2018 er det likevel grunn til å hevde at regelen - i stort - har blitt innfridd for TSB.
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom sty-ringsdialogen fulgt tett opp dette styringskravet overfor RHF. Jeg vil i løpet av høsten vurdere behovet for å videre-utvikle styringskravet og oppfølgingen av dette i 2019 i lys av resultatene for 2018.
Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsing-sområder. Det har vi slått fast i regjeringsplattformen. Det er store pågående arbeider for å forbedre befolkningens psykiske helse og behandlingstilbudet. Jeg kan nevne at vi nå holder på å utarbeide en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, en ny folkehelsemelding og ny Nasjonal helse- og sykehusplan der også psykisk helse er et viktig tema. Avslutningsvis vil jeg også nevne at vi nå
Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsing-sområder. Det har vi slått fast i regjeringsplattformen. Det er store pågående arbeider for å forbedre befolkningens psykiske helse og behandlingstilbudet. Jeg kan nevne at vi nå holder på å utarbeide en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, en ny folkehelsemelding og ny Nasjonal helse- og sykehusplan der også psykisk helse er et viktig tema. Avslutningsvis vil jeg også nevne at vi nå