troll Andre ge-ge-byrer
Besvart 6. november 2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Spørsmål:
I dag skriver vi 24. oktober og fortsatt venter flere elever og studenter på sin utbetaling av borteboerstipend. Uten foreldre som stiller opp eller muligheter for å få et or-dinært banklån vil noen av våre ungdommer allerede falle fra før de har begynt.
Vil statsråden stille krav om at saksbehandlingstida til Lånekassen går ned?
Begrunnelse:
I Norge har vi ei målsetting om like muligheter for våre barn når det gjelder valg av utdanning. Derfor har vi eta-blert ei stipendordning som er både behovsprøvd og ei ordning med borteboerstipend. Statens lånekasse sier ved henvendelse fra elever i videregående at saksbehandlings-tiden på søknad om lån/stipend er på 12-14 uker. Mens det på deres hjemmesider står at ordinær saksbehandlingstid er 6-8 uker.Å få ned saksbehandlingstida til Lånekassen til 1-2 uker er både mulig og vil ha stor betydning for målet om å ha like muligheter.
Svar:
Utdanningsstøtte forvaltes av Statens lånekasse for ut-danning, jf. Lov om utdanningsstøtte. Kunnskapsdepar-tementet oppnevner et styre for Lånekassen, og det er delegert til etaten å administrere hvordan de skal nå de målene som er satt innenfor de økonomiske rammebe-tingelsene som er gitt. Det settes fra departementet mål om brukervennlige, raske og korrekte tjenester, og krav om effektiv og sikker forvaltning av utdanningsstøtteord-ningene.
Før en søknad om stipend i videregående opplæring kan behandles ferdig må enkelte vilkår oppfylles:
- lærestedet må ha meldt inn at søker har møtt til un-dervisning (en gang hvert semester).
- søker må ha registrert et gyldig kontonummer.
- søker må ha signert avtalen om støtte.
Lånekassen melder at de hittil i år har mottatt vel 40 000 søknader om bostipend fra elever i videregående skole, og 99 % av søknadene er ferdig behandlet. Nærmere 60 % av disse søknadene er behandlet helmaskinelt, og søkeren har mottatt penger i løpet av noen få dager. En del av søknadene er imidlertid mer komplekse og må vur-deres manuelt av en saksbehandler.
Perioden medio august – oktober er høysesong for søknader som må behandles manuelt.
Behandlingstid-en er derfor noe høyere Behandlingstid-enn restBehandlingstid-en av året. De aller fleste søknadene som må behandles manuelt er imidlertid bes-vart innenfor 6 – 8 uker. Behandlingstiden for bostipend er omtrent som for alle andre søknader om støtte på denne tiden av året.
Dersom Lånekassen må etterspørre ytterligere doku-mentasjon fra søkeren før søknaden kan behandles, kan det i enkelte tilfeller ta noe lenger tid i den aller travleste høysesongen. Videre kan det skje at en søker har fått fer-digbehandlet en søknad, men ønsker ny behandling og derfor sender inn nye opplysninger. I sistnevnte tilfelle kan saksbehandlingstiden komme opp i 10–14 uker.
På forespørsel har Lånekassen gjort en vurdering av om det er mulig å redusere behandlingstiden til 1-2 uker slik spørsmålsstiller viser til. De skriver følgende:
"Innkomst av søknader om støtte er spesielt stor på høsten med en ganske ekstrem høysesong i perioden medio august til oktober. Det vil være altfor kostbart å bemanne for toppen da mange saksbehandlere da ikke vil ha oppgaver resten av året. Manuell saksbehandling i Lånekassen krever lang opplæring i og med at det er de mest komplekse sakene som må behandles manuelt.
Det er derfor heller ikke mulig å bemanne toppen av høysesongen med vikarer."
Lånekassen arbeider kontinuerlig med tiltak som kan bidra til å redusere behandlingstiden, herunder å øke andelen søknader som kan behandles maskinelt, infor-masjonstiltak rettet mot søkere og oppfordring til å søke tidlig for å unngå at alle søknadene kommer samtidig på høsten.
SPØRSMÅL NR. 222
Innlevert 24. oktober 2018 av stortingsrepresentant Terje Aasland Besvart 31. oktober 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Kan statsråden garantere for at Go Ahead etter anbud-skonkurransen må gi et tilbud på en slik måte at antall stoppesteder og frekvens blir opprettholdt på dagens nivå eller forbedret?
Begrunnelse:
Etter at regjeringen har valgt å konkurranseutsette togtil-budet på flere togstrekninger. Britiske Go Ahead har vun-net konkurransen om å få kjøre tog på Sørlandsbanen.
Svar:
Det korte svaret på spørsmålet er: Ja.
Ettersom konkurransen er vunne med utgangspunkt i betre pris, men også med forbetra rutetilbod er det viktig å merke seg at tilbodet frå Go-Ahead er basert på at ek-sisterande rutetilbod skal videreførast det første driftsåret
på Jærbanen, Sørlandsbanen og Arendalsbanen. Både an-tal avganger og stoppmønster blir uendra i perioden de-sember 2019 – dede-sember 2020.
Frå desember 2020 og resten av avtaleperioden har ny togoperatør lagt til grunn fleire forbetringar i sitt pris-tilbod. På Jærbanen blir det ein ekstra morgonavgang for pendlarar samt ein auke frå timefrekvens til halvltime-frekvens laurdagar og søndagar. På Sørlandsbanen blir det ein avgång ekstra kvar veg slik at togtilbodet blir 2 time frekvens på kvardagar. Det er satt krav til ny togop-eratør at eventuelle forslag til endringar i stoppmønster skal skje i dialog med fylkeskommunen samt at endringar skal være godkjende av Jernbanedirektoratet. Dette følg-jer samme prosess som i dagens trafikkavtale med NSB.
Go-Ahead er forplikta til å levere togtilbodet inklud-ert nevnte forbetringar, i heile avtaleperioden. I trafikka-vtalen med Go-Ahead er det malus dersom leveransen ikkje samsvarer med det rutetilbodet som er lagt til grunn i pristilbodet.
SPØRSMÅL NR. 223
Innlevert 24. oktober 2018 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 5. november 2018 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Jeg har fått henvendelse om en pasient rammet av slag med behov for logoped som blir nektet nettbasert op-pfølging via lyd og bilde. Strenge sikkerhetskrav gjør at Helfo i dag ikke gir støtte til logopedbehandling via ek-sempelvis Skype.
Vil statsråden sikre regelendringer som gjør det mulig med nettbasert eller ambulerende behandling/oppfølg-ing for pasienter som har svært lang og kostbar reisevei, og er en helsesituasjon som gjør det vanskelig eller umulig å motta behandlingstilbudet som gis?
Begrunnelse:
Folk som bor i distriktene har ofte lang reisevei til spesi-aliserte tjenester, da er det nødvendig at teknologi og
am-bulerende tjenester tas i bruk for å sikre alle et likeverdig tilbud. Jeg har blitt gjort kjent med en sak der en pasient rammet av slag og som har behov for logoped blir nektet nettbasert oppfølging via lyd og bilde. Dette til tross for at han i følge fagpersonell vil ha nytte av slik oppfølging.
Pasienten har lang reisevei til logopedtilbud, noe som gjør at pasienten blir så sliten av reisa at utbyttet av be-handling begrenses.
Svar:
Jeg er enig med stortingsrepresentanten i at det er nødven-dig å ta i bruk teknologi for å yte helsehjelp på nye måter, og at dette kan bidra til et mer likeverdig og tilgjengelig helse- og omsorgstilbud. Regjeringen vil digitalisere flere helsetjenester og etablere pasientens netthelsetjeneste.
Som en del av pasientens netthelsetjeneste er det et mål at innbyggerne skal ha dialog og kontakt med helse- og omsorgstjenesten på nett. Dette inkluderer nettbasert oppfølging/elektronisk konsultasjon (e-konsultasjon) ved hjelp av video, tekst og bilde.
Regelverket er ikke til hinder for e-konsultasjoner mellom helsepersonell og pasient. Regelverket stiller im-idlertid krav til at dette må gjøres på en sikker og trygg måte. Dette er krav som følger av blant annet pasientjour-nalloven og personvernforordningen (GDPR). Helseop-plysninger er sensitive personopHelseop-plysninger og det er viktig at all teknologien som tas i bruk for kommunikasjon med pasienten ivaretar grunnleggende krav til personvern og informasjonssikkerhet. Her vil jeg også vise til Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten (Nor-men). Normen gir viktig veiledning om hvordan regelver-ket kan overholdes på en god og praktisk gjennomførbar måte.
Som nevnt mener jeg at digitalisering og nye arbeids-former er nødvendig for å møte brukernes forventninger om en moderne og tilgjengelig tjeneste. Det er også nød-vendig for å skape kvalitet og bærekraft. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i oppdrag å utrede e-konsultasjon i allmennlegepraksis som et første steg. Direktoratene skal levere sine anbefalinger innen 1.
desember i år. Tilsvarende arbeides det med innføring av nettbaserte behandlingsprogram og digital dialog med innbyggere gjennom prosjekter i spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er flere gode eksempler å vise til. Eksempelvis tilbyr Sunnaas sykehus digitale polikliniske konsultasjoner. Helse Sør-Øst RHF opplyser at sykehuset i 2017 hadde 412 digitale konsultas-joner. Også innen psykisk helse gjøres det et betydelig
ar-beid med å tilby nettbaserte behandlingsprogram, blant annet eMeistring i Helse Vest RHF. Jeg er opptatt av å legge til rette for rammebetingelser som støtter opp om slike nye arbeidsformer, og vil blant annet følge opp dette i den kommende nasjonale helse- og sykehusplanen som etter planen vil legges fram høsten 2019.
Når det gjelder tilgang til nettbaserte logopedtjenest-er, som representanten viser til, er det i utgangspunktet kommunene som har ansvar for å tilby logopedhjelp i form av spesialundervisning etter opplæringsloven eller som nødvendig rehabilitering etter helse- og omsorgst-jenesteloven. Helfo kan gi stønad til behandling hos pri-vatpraktiserende logoped når bruker ikke får et tilbud fra kommunen og vilkårene for stønad etter folketrygdloven er oppfylt.
Det er riktig slik representanten skriver, at Helfo per i dag ikke gir støtte til logopedbehandling via Skype e.l.
Folketrygdens refusjonsordninger forutsetter i utgang-spunktet fysisk fremmøte, og det kan kun utløses refusjon ved andre kommunikasjonsformer når dette er presisert.
Det er nå åpnet for å gi stønad til e-konsultasjoner på nærmere bestemte vilkår for leger og psykologer. Man-glende tilgang på logopedtjenester er en utfordring i flere kommuner, og jeg planlegger derfor en gjennomgang av rammebetingelsene for logopedtjenesten, herunder re-gelverket for stønad til logopedhjelp via folketrygden.
Jeg vil derfor gi Helsedirektoratet i oppdrag blant annet å gjennomgå logopedenes takster og foreslå endringer som bidrar til bedre måloppnåelse. Det er viktig at regelverket legger til rette for innovasjon og nye måter å levere helse- og omsorgstjenester på. Takster for bruk av e-konsultas-jon kan være en måte å understøtte logopedtjenesten i kommunene.
SPØRSMÅL NR. 224
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen Besvart 31. oktober 2018 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen
Spørsmål:
Vil eldre- og folkehelseministeren se på om Helsedirek-toratet har gitt aktørene en reell behandling i saken, og om nødvendig instruere Helsedirektoratet til å behandle søknadene om å tillate salg av tobakksfri snus i Norge på nytt?
Begrunnelse:
I Norge er det i dag i hovedsak forbudt å produsere eller selge nye tobakks- og nikotinprodukter. Dersom dusenter eller importører kan dokumentere at nytt pro-dukt eller dets bruksmåte er vesentlig mindre helseskade-lig enn produkter som allerede er på markedet, så kan Helsedirektoratet gi dispensasjon fra forbudet.
Flere produsenter av tobakksfri snus har det siste året søkt Helsedirektoratet om dispensasjon fra dette forbu-det, for å få selge tobakksfri snus i Norge. Produsentene argumenterer med at dette er et mindre helseskadelig produkt enn de snusproduktene som allerede finnes på markedet.
Undertegnede har imidlertid blitt kjent med at Hel-sedirektoratet har fattet vedtak om at de ikke vil behan-dle dispensasjonssøknadene fordi de avventer til det nye tobakksproduktdirektivet fra EU innlemmes i EØS-avtale.
Det er uklart når dette vil skje. Undertegnede mener i lys av dette at Helsedirektoratet ikke kan unnlate å behan-dle søknader fordi man venter på EU, når man allerede har et lovverk som regulerer denne typen søknader. Un-dertegnede mener Norge derfor må kunne ta stilling til nikotinprodukter på egenhånd i henhold til norsk lov, vedtatt av det norske Stortinget, og ikke sitte og vente på at EU har bestemt seg.
Undertegnede mener derfor Helsedirektoratet må benytte seg av gjeldende regelverk for å behandle søknadene om å selge tobakksfri snus i Norge.
Svar:
Hovedregelen etter gjeldende regelverk er at Norge har et totalforbud mot nye former for tobakks- og nikotinpro-dukter, jf. forskrift 13. oktober 1989 nr. 1044. Det finnes imidlertid en dispensasjonsadgang dersom produsenten
eller importøren kan dokumentere at produktet er ves-entlig mindre helseskadelig enn produkter som allere-de er på markeallere-det. Det har opp igjennom årene vært et fåtall søknader om slik dispensasjon, men etter hva de-partementet kjenner til har ingen av disse blitt innvilget.
Det skyldes primært at søkeren ikke har oppfylt doku-mentasjonskravet.Stortinget har vedtatt en ny godkjen-ningsordning for nye produkter, som vil tre i kraft når tobakksdirektiv 2014/40/EU innlemmes i EØS-avtalen, jf. tobakksskadeloven ny § 34 d. Forbudet vil da erstattes av denne godkjenningsordningen. Helsedirektoratet har mottatt to søknader om dispensasjon for tobakksfri nikotinsnus fra forbudet mot nye tobakks- og nikotin-produkter. Begge søknadene ble i sommer avslått av di-rektoratet med den begrunnelse at de ikke ønsker å gi dispensasjoner i perioden frem til den nye godkjenning-sordningen trer i kraft. Avslagene ble påklaget til departe-mentet, som i september sendte sakene tilbake for ny be-handling på grunn av saksbebe-handlingsfeil. Sakene er altså allerede underlagt ny behandling i direktoratet. Jeg har full tillit til at direktoratet vil behandle søknadene på or-dinær måte.Det er for tiden en rivende produktutvikling innen tobakks- og nikotinmarkedet. Regjeringen ønsker å tilrettelegge for at etablerte røykere som ikke klarer å slutte på annen måte, skal kunne velge skadereduserende produkter. Samtidig må vi sørge for at slike produkter ikke tiltrekker seg nye brukere blant barn og unge.
SPØRSMÅL NR. 225
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 31. oktober 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
I Bergens Tidende 14. oktober presenteres to nye muligheter for heving av ubåten med store mengder kvik-ksølv utenfor Fedje. Ubåten er en stor forurensningstrus-sel og man bør undersøke de muligheter man har til å få fjernet trusselen. Jeg vil derfor spørre statsråden om han har vurdert de nye hevingsalternativene som har kommet opp, eller om han vil gjøre det?
Svar:
Regjeringa sitt mål er å sikre ei miljømessig trygg og fors-varleg handtering av kvikksølvforureininga i og ved
vra-ket av U-864. Dette inneber at miljøtiltak for U-864 skal hindra framtidig kvikksølvforureining frå lasta og den allereie forureina havbotnen. Samtidig må det medføre minst mogleg risiko for ytterlegare forureining å gjen-nomføre tiltaket.
Det er to grunnar til at regjeringa foreslår tildekking i forslag til statsbudsjett for 2019, jf. Prop. 1 S (2018-2019).
For det fyrste har geoteknikarar no konstatert at støttefyl-linga frå 2016 har stabilisert seg, slik at ein kan gå vidare med oppstart av miljøtiltak. Den andre grunnen, og grun-nen til at vi går for tildekkingsalternativet, er undersøkin-ga frå 2014 som viste at ei eventuell heving av lasta vil vera ein svært risikabel operasjon. Ein oppstart i 2019 av arbei-det med miljøtiltak for U-864 krev budsjettløyving, og arbei-det
er difor naturleg at saka vert lagt fram i statsbudsjettet for 2019.
Regjeringa Stoltenberg II gjekk i 2009 inn for å heva vraket. Etter ei ekstern kvalitetssikring av det aktuelle prosjektet gjorde Regjeringa Stoltenberg II så framlegg i Prop. 81 S (2009-2010) om ei grundigare utgreiing av heving. For å sikra at ein etter denne utgreiinga hadde minst eitt forsvarleg alternativ, blei det òg gjort framlegg om å utgreie tildekking og alternativ som kombinerte he-ving og tildekking.
Kystverket gjennomførte på denne bakgrunnen ei ut-greiing i 2010-2011 av ulike konsept for miljøtiltak (kon-septvalutgreiing – KVU) som òg omfatta hevingsalterna-tiv. I handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2012 slutta Stortinget seg til at ein skulle gå vidare med forpros-jektering av to av dei alternativa som var vurdert i kon-septvalutgreiinga. Dette var alternativet med tildekking av vraket og forureina havbotn og alternativet med hev-ing av last og etterfølgjande tildekkhev-ing.
Kystverket leverte forprosjekt for dei to alternativa våren 2014. I arbeidet med forprosjekta la Kystverket vekt på å få ny kunnskap om vraket og lasta. I 2014 blei det mudra tilgang til styrbord side av kjølen på akterseksjo-nen av vraket, for å undersøkje tilstanden til kvikksølvbe-haldarane. Dei to romma i kjølen ein fekk tilgang til var tomme for kvikksølvlast.
Kystverket la òg vekt på å nytte kompetansen i off-shore-/ subsea-miljøet for å vurdere metodar og utstyr for heving av last. Kystverket tilrådde tildekking med reine massar av både vraket med last og havbotn kring vraket. Kystverket vurderer at denne løysinga har lågast
miljørisiko under gjennomføringa av tiltaket og at ho vil sikra like god miljøkvalitet ved vraket som det typiske for nordlege del av Nordsjøen.
Når regjeringa i Prop. 1 S (2018-2019) for Samferdsels-departementet går inn for tildekking, er det lagt vekt på at Kystverket, med bistand frå ei lang rekkje fagmiljø og ut i frå vurderingar av miljørisiko, har gitt ei klår tilråding om dette tiltaket. Som omtala er det òg lagt vekt på erfaring-ar frå Kystverket sine undersøkingerfaring-ar av vraket i 2014. Dei viste at arbeid på og nede i den sterkt forureina havbot-nen ved vraket, noko som er naudsynt dersom ein skulle heva kvikksølv, vil virvle opp og spreie forureininga.
Regjeringa har òg lagt vekt på erfaringar frå arbei-det med støttefyllinga i 2016 for å stabilisera den rasut-sette skråninga ved vraket. Etableringa av støttefyllinga er i prinsippet same type operasjon som å etablere ei tildekking, og arbeida i 2016 viste at ein kan etablere ei tildekking med kjend og vel utprøvd teknologi, og utan spreiing av forureininga.
Den grunnleggjande utfordringa er at dei to hovud-vrakdelane som kan ha kvikksølvbehaldarar stua i den ytre kjølen, baug- og akterseksjonen, begge ligg med kjølen nede i sterkt forureina havbotn. Om ein skal heve vrakdelane med last, må ein gjere arbeid på og nede i den forureina havbotnen, noko som vil føre til at ein virvlar opp og spreier forureina sediment utanfor det allereie fo-rureina området kring vraket. Dette har vi allereie erfaring med frå undersøkingane av vraket i 2014.
Som nemnt er målet med miljøtiltak for vraket av U-864 å sikre ei trygg og forsvarleg handtering av kvik-ksølvforureininga. Difor går regjeringa inn for tildekking av vraket og den forureina havbotnen kring vraket.
SPØRSMÅL NR. 226
Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Guri Melby