november 2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Spørsmål:

Etterleves bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri på en tilfredsstillende måte, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at arbeidsgivere er sitt ansvar bevisst og legger godt til rette for nybakte mødre?

Begrunnelse:

I sommer innførte Regjeringen en tredelt foreldreper-misjon, hvor mor og fars kvoter økte med fem uker hver,

dersom de velger full lønnskompensasjon. Snart vedtar vi også økte mamma- og pappakvoter for de som velger å ta ut permisjon med åtti prosent lønnskompensasjon.

Tredelingen sikrer barnet god tilknytning til begge forel-dre det første året, og det styrker feforel-dre som likeverdige omsorgspersoner. I tillegg er likestillingselementet viktig:

med denne ordningen kommer mødre litt raskere til-bake i jobb, og fedre bruker litt mer tid på hjemmebane.

Forhåpentligvis vil dette føre til at forskjellene blir mindre i det som i dag er et svært kjønnsdelt arbeidsmarked.Selv

om mor og fars permisjonskvoter styrkes, er det fremdeles mulig for mor å være hjemme lenge så lenge det anbefales at barnet skal fullammes. Helsedirektoratet anbefaler at barnet fullammes i ca. seks måneder, og dette er ivaretatt med både hundre og åtti prosent lønnskompensasjon, dersom mor benytter seg av fellesperioden.

Svar:

Mødres rett til ammefri går langt tilbake i tid, og ble en lovfestet rettighet allerede i arbeidervernloven av 1936.

Fra 1. januar 2014 fikk ammende mødre dessuten rett til lønn under ammefri inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer, i barnets første leveår.

Det er ingen krav til at bruken av ammefri skal rapport-eres eller registrrapport-eres. Det finnes derfor ingen oversikt over hvordan og i hvilket omfang retten benyttes. Arbeidstil-synet veileder om reglene i arbeidsmiljøloven, herunder bestemmelsen om ammefri. I 2017 mottok Arbeidstil-synets svartjeneste nærmere 92 000 skriftlige og muntlige henvendelser. 14 500 av disse ble besvart skriftlig (per e-post, face book og ung.no). Muntlige besvarelser, samt besvarelser på face book og ung.no blir ikke registrert

tematisk. Et manuelt søk blant mer enn 13 000 e-poster viser at bare 27 av henvendelsene handlet om ammefri.

Konflikter om ammefri kan bringes inn for Tvisteløsnings-nemnda. Nemnda har bare behandlet tre saker om am-mefri siden den ble opprettet i 2005. Så langt jeg har klart å bringe på det rene, har ikke domstolene behandlet konf-likter om ammefri.Selv om antall henvendelser til Arbeid-stilsynet og antall tvister for Tvisteløsningsnemnda kan tilsi at det er lite konflikter knyttet til retten til ammefri, har jeg likevel merket meg at Ammehjelpen i forbindelse med høringen av forslaget til endringer i folketrygdloven om tredeling av foreldrepengeperioden ved 80 prosent uttak, fremholder at mange mødre sliter med å få am-mefri slik de har krav på og at flere slutter å amme av den grunn. I Prop. 4 L (2018-2019) har Barne- og likestillings-departementet vist til Ammehjelpens uttalelse om dette, og uttalt: Departementet vil oppmode alle kvinner til å ta kontakt med Arbeidstilsynet eller bringe saka inn for Tvisteløsningsnemnda, dersom dei ikkje får rett til amme-fri, slik dei har krav på etter arbeidsmiljølova. Jeg slutter meg til Barne- og likestillingsdepartementets oppfordring om dette.

SPØRSMÅL NR. 227

Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland Besvart 31. oktober 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Spørsmål:

Vil statsråden sørge for at den nasjonale TT-ordningen vil gjelde for hele Agder, når de to agderfylkene blir slått sammen?

Begrunnelse:

I dag er Aust-Agder med i den nasjonale TT-ordningen, for å løfte reisetilbudet til blinde / svaksynte og rullestolbruk-ere. Vest-Agder er ikke en del av denne nasjonale støtte-ordningen. Fra 2020 skal disse to fylkene slå seg sammen.

Forslaget til statsbudsjett gir ikke en avklaring på hvilke konsekvenser regionreformen vil få for de som i dag har glede av den utvidede nasjonale TT-ordningen.

Svar:

Den utvida TT-ordninga er ei statleg tilskotsordning der fylkeskommunane kan søkje om toppfinansiering for å gi

brukarar med særskilde behov eit utvida transporttilbod utover tilbodet i fylkeskommunane sine eigne TT-ordnin-gar.Løyvingane til ordninga har auka dei siste åra, og for budsjettåret 2018 løyvde Stortinget 112,9 mill. kroner til føremålet. I 2018 har Samferdselsdepartementet delt ut om lag 94,5 mill. kroner til dei sju fylkeskommunane som allereie var med i ordninga. I tillegg har departementet delt ut om lag 20,8 mill. kroner til ytterlegare utviding av ordninga til å gjelde Vestfold og heile Trøndelag (tidlegare Sør-Trøndelag) fylkeskommunar frå 1. juli 2018.For 2019 har regjeringa foreslått ei løyving på 139,2 mill. kroner til ordninga. Framlegget til løyving dekker i utgangspunktet ei vidareføring for dei fylka som allereie er inne i ordnin-ga.Tilskotet blir delt ut frå ei heilskapleg vurdering av dei mottekne søknadane, basert på kriteria i retningslinene for ordninga. I retningslinene står det mellom anna at fylkeskommunar som tidlegare har fått tilskot, vil bli pri-oritert der tilfredsstillande rapportering er motteken, slik at brukarar ikkje skal miste eit allereie etablert utvida

til-bod.Om det på eit seinare tidspunkt vert løyvd ytterlegare midler til ordninga, vil departementet vurdere søknadar ut frå retningslinene og tidlegare praksis. Det følgjer av retningslinene at departementet primært ønsker at heile

fylker vert omfatta av ordninga. Søknaden om å utvide ordninga til heile Trøndelag vart prioritert fordi dåver-ande Nord-Trøndelag var med i ordninga, og ordninga då ville gjelde for heile det nye fylket.

SPØRSMÅL NR. 228

Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Martha Tærud

Besvart 6. november 2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Spørsmål:

Det vises til oppslag i bl.a. Khrono om at departementet har bedt åtte universiteter og høyskoler om å bruke mer penger.

Kan jeg be om en oversikt over hvor store midler som ikke har et spesifikt formål, som står ubrukt hos hvert en-kelt av disse åtte universitetene samt angivelse av hvordan og hvor mye av dette beløpet som kan komme til fratrekk i bevilgningen over statsbudsjettet for 2019 til den enkelte utdanningsinstitusjon?

Begrunnelse:

Statsråden må gjerne kommentere om han mener det er fornuftig at universiteter og høyskoler driver kapitalfor-valtning i stor skala av egne oppsparte midler eller om utdanningsinstitusjoner i stedet bør konsentrere seg om kjernevirksomheten.

Svar:

Avsetningene av ubenyttede bevilgninger og fri virksom-hetskapital uten eksterne bindinger har over tid økt i

universitets- og høyskolesektoren, og er beregnet til ca. kr 2,3 milliarder kroner ved utgangen av 2017. Ubenyttede midler er ujevnt fordelt mellom institusjonene i UH-sek-toren. Noen institusjoner har høyere avsetninger enn det som bør være nødvendig for å ha tilstrekkelig fleksibilitet til å gjennomføre oppgavene på en effektiv og hensikts-messig måte.Det er flere årsaker til at avsetningene i form av ubenyttede bevilgninger øker. Noen institusjoner plan-legger f.eks. oppgradering av bygg som tar tid å gjennom-føre. Men det er også eksempler hvor planlagte aktiviteter og satsninger ved institusjonene blir forsinket. Framover vil Kunnskapsdepartementet følge opp institusjoner med store avsetninger tettere. Jeg har ingen konkrete planer om å foreslå kutt i bevilgningene som følge av høye avset-ninger. Samtidig har jeg gitt et klart signal til de institus-jonene som ligger høyest, om at avsetningene må bygges ned i løpet av 2018 og 2019.Tabellen nedenfor viser avset-ningene av ubenyttede bevilgninger og fri virksomhet-skapital uten eksterne bindinger pr. 31.12.2017 for de åtte institusjonene som ligger høyest.

SPØRSMÅL NR. 229

Innlevert 25. oktober 2018 av stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø