4.5 Folkelingvistikk
4.5.3 Niedzielski & Prestons grad-og-typemodell
Problemstillinga mi tar utgangspunkt i at folk flest har en viss grad av bevissthet om begrepet dialekt, men termen bevissthet er en uklar størrelse. Hvordan skal denne bevisstheten måles?
En vanlig tilnærming til studie av metaspråklig bevissthet er å se på kontrasten mellom folks kommentarer til språk og språkvitenskapen. Men dette premisset tillegger folks kommentarer liten verdi, ifølge Preston (1996, s.1). Vi har sett at kjernen i folkelingvistikken er at folks metaspråk har en egenverdi, og for å få innsikt i denne verdien må dette metaspråket kartlegges og måles. I denne forbindelse understreker Preston (1996) viktigheten av å undersøke folks språklige beskrivelser på folks egne premisser. Når en folkelingvist og en lingvist bruker samme term, kan de to tillegge termen ulike betydninger. Et eksempel som belyses hos Preston (1996) er at når en folkelingvist tillegger den fonologiske kvaliteten
«nasal tale» et annet innhold enn en lingvist, betyr ikke nødvendigvis at folkelingvistens beskrivelse er ukorrekt eller misforstått. Det betyr derimot at folkelingvisten har andre
33 forutsetninger og forståelser av begrepet. Preston (1996) framhever at en folkelingvist har metaspråklig bevissthet om et tema ved at personen er i stand til å diskutere temaet. Videre kan graden av denne bevisstheten vurderes som høy eller lav, men det er ikke graden alene som avgjør om folkelingvisten har metaspråklig kompetanse. Hvordan kan så denne
metaspråklige bevisstheten hos folk måles? Niedzielski & Preston (2000) har til dette formålet utformet en skala med ulike grader og moduser av språklig bevissthet. Først og fremst måler man om et språklig emne er tilgjengelig eller utilgjengelig for folkelingvisten. Disse to størrelsene representerer hvert sitt ytterpunkt på en skala. Når et emne viser seg å være tilgjengelig for informanten, ved at informanten snakker om emnet, vurderes det videre hvilken modus av tilgjengelighet det er snakk om:
Tilgjengelig ---- vanlig ---- påvirkelig ---- utilgjengelig
Disse modusene står i et kontinuum, og er gjensidig uavhengige av hverandre. Dette
innebærer at et emne kan være tilgjengelig og påvirkelig, men ikke nødvendigvis vanlig. Et påvirkelig emne er temaer folk kan diskutere hvis de mottar forhåndsinformasjon fra en lingvist, men det er ikke nødvendigvis vanlig i den forstand at informantene vanligvis diskuterer dette i hverdagslige samtaler. Når så et tilgjengelig emnes modus er fastslått, kan man identifisere hvilke egenskaper som er tilstede i folkelingvistens beskrivelse. Disse befinner seg i et kontinuum, og er gjensidig uavhengige av hverandre15. Skalaen i sin helhet kan skisseres slik:
1. Tilgjengelighet (Availability) Hvor tilgjengelig et emne er for vanlige folk.
a) Utilgjengelig (Unavailable): dette gjelder emner folk ikke bare reserverer seg fra å kommentere, men også emner de ikke ønsker å kommentere som for eksempel fonologiske trekk ved enkelte aksenter.
b) Tilgjengelig (Available): folk kan diskutere noen emner som er beskrevet omhyggelig av en feltarbeider, for eksempel avvikende setninger, men dette er ikke noe de normalt forholder seg til.
15 Dette innebærer at flere egenskaper kan være tilstede i en beskrivelse, men de trenger ikke å være det. For eksempel kan en folkelingvist mestre et emne, uten at vedkommende kan utdype beskrivelsen sin av dette emnet med detaljer. Et eksempel på dette er når folk imiterer en aksent, men når de blir bedt om å karakterisere språklige detaljer ved aksenten, klarer ikke informanten å produsere dette (Preston 1996, s.42)
34
c) Påvirkelig (Suggestible): selv om det gitte emnet sjelden tas opp i vanlige samtaler, kan folk kommentere dette temaet hvis det tas opp, og her trenger de ikke en beskrivelse fra en feltarbeider.
d) Vanlig (Common): temaer som er vanlige i folks språklige diskusjoner.
2. Nøyaktighet (Accuracy) Folks beskrivelser av ulike språklige aspekter være unøyaktige eller nøyaktige. En høy grad av nøyaktighet forekommer når folk beskriver et språklig fenomen som er i tråd med en vitenskapelig forklaring.
3. Detaljer (Detail) Et språktrekk kan karakteriseres med store spesifikasjoner eller ingen.
a) Global (Global) dette handler om at folkelingvisten kommenterer et emne uten å beskrive i detaljer.
b) Spesifikt (Specific) En spesifikk beskrivelse inneholder mindre og spesifikke detaljer.
4. Mestring (Control): En folkelingvist kan eller kan ikke mestre en språklig varietet, eller aspekter ved varieteten. En informant kan for eksempel imitere en varietet uten å kunne beskrive i detalj hva informanten kan om den.
(Niedzielski & Preston 2000, s. 22-23) Den norske oversettelsen er inspirert av Gjerdevik (2005, s.38)
Forklaring av gradene Punkt 1: Tilgjengelighet
Modusen tilgjengelighet representerer en skala som ligger mellom emner som er utilgjengelige for folk, og de som er vanlige. Når et emne viser seg å være tilgjengelig, vurderes det deretter i hvilken grad og i hvilken modus emnet er tilgjengelig. Dette innebærer å analysere hvorvidt en folkelingvistisk beskrivelse inneholder egenskapene nøyaktighet, detaljer og mestring.
Punkt 2: Nøyaktighet
En folkelingvistisk beskrivelse er nøyaktig hvis den er i tråd med språkvitenskapelige forklaringer. Denne modusen kan være utfordrende å måle fordi som vi har sett er folkelingvister og lingvisters metaspråk i utgangspunktet forskjellig (Preston 1996).
Forskjellen består i hovedsak av at lingvisten opererer med språkvitenskapelige termer og forklaringer, og i tillegg har innsyn i aspekter ved språket som folkelingvisten mangler bevissthet om.
35 Punkt 3: Detaljer
Folkelingvister kan beskrive fenomener med ulik grad av detaljer, og her skilles det mellom de to modusene a) global og b) spesifikt. Når en folkelingvist beskriver et emne uten å tilføre beskrivelsen detaljer, har vi en global beskrivelse. Når folkelingvisten begynner å tilføre detaljer til beskrivelsen sin, får beskrivelsen spesifikasjoner. En spesifikk beskrivelse innebærer at folkelingvisten fokuserer på en spesifikk detalj ved et fenomen.
Punkt 4: Mestring
En folkelingvist kan mestre eller ikke mestre å imitere et språklig uttrykk. Som nevnt i det foregående kapittelet kan de ulike egenskapene være tilstede uavhengig av hverandre. Dette vil si at en person kan mestre å imitere en varietet, uten at varieteten blir beskrevet med nøyaktighet eller detaljer. Samtidig forutsetter imitasjonen at folkelingvisten har noen grunnleggende kunnskaper om den imiterte varieteten som kan hentes fram.
Utfordringer ved operasjonalisering av modellen
Grad- og type-modellen kan være utfordrende å operasjonalisere i en analysesammenheng.
Dette skyldes at hvorvidt deltakerne har en høyere eller lavere grad av bevissthet, til syvende og sist er et tolkningsspørsmål. Samtidig kan det sies at språkvitenskapen i hovedsak bygger på fortolkning: «Informantreaksjoner […] er essensielt meningsbærende og kan bare forstås gjennom en dialogisk tolkningsprosess […] Lingvisten kan nærme seg en gradvis utdypet forståelse av informantreaksjonen, uten noensinne å kunne påvise at den er komplett» (Dyvik 1992, s.18). Med dette forbeholdet vil analysen min i høy grad basere seg på mine tolkninger av deltakernes utsagn. Denne tolkninga består av to dimensjoner hvor en dimensjon er selve innholdet i det som sies, og den andre er en tolkning av formuleringene og ordvalgene til deltakerne.
Når det gjelder punkt 3, detaljer, er dette en egenskap som kan være utfordrende å måle med metoden i dette prosjektet. Dette skyldes at fokusgruppene er utformet som halvstrukturerte samtaler, og denne åpne strukturen legger til rette for at deltakerne har innvirkning på hvilken retning samtalen tar. Dette innebærer at muligheten for å grave i detaljnivået i enkeltytringer er begrenset. I tillegg skal det påpekes at spørsmålene fra
intervjuguiden ikke er utarbeidet for å innhente detaljerte beskrivelser. Til tross for de nevnte utfordringene, vil jeg analysere detaljnivå fordi jeg anser det som et relevant aspekt. Dette er relevant når deltakerne trekker fram konkrete språktrekk i sine beskrivelser av eget talemål, som består av konkrete språklige detaljer. Jeg tar samtidig forbehold om at dette er
36
folkelingvisters beskrivelser, og detaljnivået vil alltid være begrenset sammenlignet med en språkvitenskapelig beskrivelse. Endelig må det nevnes at deltakerne ikke har mottatt
eksplisitte krav fra moderator, hverken underveis eller via intervjuspørsmålene, om å utlevere detaljer ved de aktuelle språktrekkene deltakerne belyser. I lys av dette vil hovedvekten av analysen hvile på de gjenværende uthevede punktene i modellen; punktene 1c, 1d, 2 og 4. Til slutt er et sentralt poeng at tross de nevnte begrensningene ved fokusgruppemetoden, vil det i en generell forstand være begrenset hvor detaljerte folkelingvistiske observasjoner vil være.
Ifølge Niedzielski & Preston (2000, s.24) er folkelingvistikkens formål først og fremst å måle om folk har bevissthet om et språklig emne, tilgjengeligheten, ikke i hvilken grad folk er i stand til å produsere flere eller færre detaljer om dette emnet.
37