E NGELSK I NORSK OG ENGELSK I N ORGE

Vanligvis regner man med to måter å bruke engelsk på i Norge (Faarlund 1997). Den ene er å blande engelske ord inn i norsken når en snakker eller skriver. Dette blir ofte betegnet som anglonorsk. Den andre måten er å bruke engelsk istedenfor norsk i ulike sammenhenger, f.eks. i næringslivet og i høyere utdanning. Dette blir i dag sett på som den virkelige trusselen mot norsk språk, siden det kan føre til domenetap.

2.4.1 Lån fra engelsk

Omfanget av engelske ord i norsk språk økte dramatisk etter andre verdenskrig. Når man snakker om importord i dag, er det i praksis mest ord fra engelsk det dreier seg om (Sandøy 2000:71). Dette har bekymret mange som føler at norsk oversvømmes av engelske ord.

Imidlertid viser en forholdsvis ny undersøkelse av frekvensen av importord i avistekster at det engelske innslaget er forholdsvis beskjedent. Det ligger på kun 1,2 % (Norsk i hundre!

2005:13).⁵ Det er normalt at et språk henter ord fra andre språk; det er en naturlig følge av språkkontakt. Norsk har dessuten tidligere vært igjennom en intens ordimportperiode, som startet i senmiddelalderen og varte til langt ut på 1700-tallet. Da ble det innført tyske ord i et slikt omfang at ”halve språket vårt” i dag er ord fra lågtysk, nederlandsk eller høgtysk (Sandøy 2000:26). Storstilt import fra andre språk, f.eks. engelsk, kan ikke i seg selv føre til at et språk går under. Språket blir bare endret (Norsk i hundre! 2005:14). Ordlåning i overdreven form kan selvfølgelig true strukturen og helheten i det norske språksystemet, men i norsk språkpolitikk har det vært en sterk tradisjon for å etablere avløserord og bringe stavemåten av importord som ikke får avløserord, mer i samsvar med norsk uttale, et arbeid som Språkrådet fortsatt fører videre. Dermed er det lite sannsynlig at den økende mengden av engelske importord skal kunne ”utrydde” norsk språk.

2.4.2 Domenetap

Den virkelige trusselen mot norsk språk ligger i at norsk taper domener til engelsk. Med domenetap menes en utvikling der engelsk (eller et annet fremmedspråk) erstatter norsk innenfor et bestemt område i samfunnet, f.eks. høyere utdanning. I det øyeblikk norsk ikke lenger er i bruk i domenet, er domenetapet et faktum (Norsk i hundre! 2005:15). Nordmenn

5 Undersøkelsen viser imidlertid at det er stor forskjell på redaksjonell tekst og annonsetekster. Mens frekvensen var ca. 0,8 % i redaksjonell tekst, var den over 3 % i annonsetekster.

blir i dag utsatt for en god del engelsk i sitt daglige liv og virke: på jobb, i fritida og ikke minst i løpet av skolegangen. Engelsk språk har altså fått fotfeste på de fleste områder i samfunnet, men det er først og fremst innenfor domener som næringslivet, høyere utdanning og underholdning at engelsk har fått en særlig stor plass.

Det blir ofte hevdet at språkutviklingen innenfor deler av næringslivet kan true det norske språksamfunnet (Akselberg 2002:111). Det finnes nemlig i dag flere bedrifter og virksomheter som bruker engelsk både skriftlig og muntlig i større eller mindre grad til ekstern og intern kommunikasjon. Dette gjelder særlig for internasjonale foretak med britiske eller amerikanske eiere, men også noen nordiske og norske selskap har engelsk som konsernspråk. Likevel er denne delen av næringslivet en nokså avgrenset sektor og et lukket språklig domene, slik at bruken av engelsk i disse bedriftene ikke vil ha særlig stor innvirkning på den allmenne språklige utviklingen i Norge (ibid.).

Innenfor høyere utdanning har det i de siste årene blitt vanligere å publisere artikler og avhandlinger på engelsk. Det er ulike motiv og årsaker som ligger bak valget av engelsk som publiseringsspråk. Mange av grunnene er praktiske og instrumentelle, men også faktorer som ambisjoner og lønnsomhet gjør at mange velger å skrive på engelsk (Ljosland 2004:1). Også innenfor undervisningsdelen av høyere utdanning introduseres engelsk mer og mer, både i form av pensumlitteratur og rene engelskspråklige undervisningstilbud. Dette kommer av mangel på god norsk faglitteratur og en ellers økende grad av internasjonalisering. Likevel er det stort sett et krav om passiv kompetanse i engelsk som gjelder for studentene. Et spørsmål som kommer opp når det gjelder bruk av engelsk i høyere utdanning, er hvorvidt det forringer kvaliteten på utdanningen og forskningen (Hjort-Larsen 2003). En annen risiko er at norsk språk opphører å være en kulturbærer dersom utdanning og forskning foregår på engelsk.

Imidlertid er engelsk språk i dag nødvendig i mange sammenhenger innenfor høyere utdanning, og derfor blir det ekstra viktig å ivareta norsk språk på dette området. Norsk er nemlig nødvendig for forvaltningen, for formidling av forskning, for den allmenne folkeopplysning og for den demokratiske dialogen med allmennheten (ibid.). Selv om engelsk har en forholdsvis stor plass innenfor dette domenet, utgjør likevel ikke bruken av engelsk innenfor høyere utdanning ennå noen alvorlig trussel for det allmenne norske skrift- og talemålet (Akselberg 2002:112).

Underholdningsdomenet eller populærkulturen er i dag svært påvirket av engelsk språk og kultur. Det viser seg i konsumet av store mengder engelske tekster og produkter, f.eks. filmer, popmusikk og TV-program (Johansson 1992:66). Likevel finnes det innenfor underholdnings-domenet et kvalitetsmessig godt norsk alternativ. Norsk film har i de siste årene fått et større publikum etter utgivelsen av flere kritikerroste filmer som f.eks. Detektor, Uno og Elling. I tillegg lages det mer og bedre norsk film enn tidligere.⁶ Engelskproduserte TV-program får gjerne sin egen norske variant, og det lages fortsatt musikk på norsk. For eksempel rapper grupper som Carpe Diem og Tungtvann på norsk, sistnevnte til og med på nordnorsk dialekt, og de er i dag store på det norske musikkmarkedet. I tillegg kan jeg tilføye at de tre mest solgte platene i Norge i oktober 2006 var norskspråklige.⁷ Rollespilldomenet, som er en del av underholdningsdomenet, er heller ikke utelukkende engelskspråklig. Det er riktignok et stort innslag av engelsk i rollespill, men også her har det kommet særnorske produkter (jf. kap.

1.2). Dermed er ikke underholdningsdomenet slik det framstår i dag, truet av domenetap til engelsk (Akselberg 2002:112). Utfordringen innen dette domenet er imidlertid å opprettholde et godt norskspråklig tilbud som kan konkurrere med det fremmedspråklige, altså engelske, tilbudet (Norsk i hundre! 2005:85).

Hittil er altså ingen domener gått tapt til engelsk, men enkelte domener er inne i en prosess der engelsk i økende grad vinner innpass. På sikt kan dette føre til domenetap. I disse domenene må målet derfor være parallellspråklighet (Kristoffersen 2005:3). Parallell-språklighet innebærer at vi velger norsk i alle situasjoner der bruk av andre morsmål av kommunikasjonsmessige hensyn ikke er mulig og der et fremmedspråk ikke er nødvendig for å kommunisere (Norsk i hundre! 2005:40). Dette betyr at innenfor domener som høyere utdanning, næringsliv og underholdning, må norsk velges når det er mulig. For eksempel bør man velge norske pensumbøker hvis det finnes et godt norsk tilbud, og dersom alle til stede i møterommet i bedriften er nordmenn, bør møtet foregå på norsk. Johansson (1992:82) påpeker at engelsk er et must i Norge i dag, og at det ikke er tvil om hvilket gode engelsk utgjør for det norske samfunnet. Likevel understreker han viktigheten av å ta vare på det norske språket. For å kunne sikre framtida til norsk språk vil det derfor være viktig å skaffe seg mer kunnskap om engelsk i norsk språk og samfunn.

6 I artikkelen ”Norsk film går strålende” av Helge Matland i Bladet Tromsø 31. oktober 2006, blir det slått fast at 2006 har vært et godt år for norsk film. Man opplever for tiden en stadig sterkere strøm av norske filmer, og filmskaper Bård Breien påpeker at populariteten til norsk film antakelig kommer av at den formidler en virkelighet som er litt nærmere oss enn den som presenteres av for eksempel amerikanske filmer.

7 Se Pedersen: ”Norsk på norsk selger” i Nordlys 28. oktober 2006.