Metoderefleksjoner

Søndenå (2002) problematiserer det å ha et eklektisk forhold til metodene. Ulike metoder kan vektlegge ulike grunnsyn og vil stå i konflikt med hverandre. De metodene som jeg velger, må ha en felles grunnlagsforståelse, og verdisettet metoden bygger på, må synliggjøres i avhandlingen..

Jeg er opptatt av å få fram intervjupersonenes forståelse, og jeg ønsker sammen med dem å fortolke det som kommer fram i samtalene, samtidig som jeg ser at min rolle som forsker er og vil være sentral. Språket, både det verbale og det nonverbale er viktige kilder for å få en forståelse. I intervjusamtalene vil verbalspråket bli tatt opp på bånd, og det nonverbale vil bli registrert av en observatør. Gruppeintervjuene vil kunne føre til at vi i fellesskap kan dekonstruere ord, uttrykk og metaforer som kan være kilder for å få ny

kunnskap og forståelse. Fellesskapet, og den forståelsen som kommer fram i intervjuene, vil være sentralt, samtidig som fellesskapet består av ulike individer med ulike holdninger og verdier.

" Men uansett, det er opplagt at både samskapingen og gjengivelsen representerer omfattende transformasjoner av de utforskedes erfaringsverden " ( Haavind 2000, s. 32).

Det kan føre til at vi utfordres individuelt, og metodevalget må derfor sikre at den enkelte intervjupersonen blir ivaretatt. Det å være opptatt av den enkelte, og det at den enkelte person må få anledning til å synliggjøre sin forståelse i intervjuene, kan jeg knytte til fenomenologien.

Fenomenologien bygger på en gammel filosofisk tradisjonen, men Husserl (1859 -1938) systematiserte denne viten. Det finnes ulike retninger og ulike perspektiver innen fenomenologien, men grovt sett kan vi si at fenomenologien er en filosofisk retning som beskriver hendelser og handlinger slik de framstår for den enkelte. Begrepet livsverden står sentralt i fenomenologien. I avhandlingen blir det viktig at den enkelte veileders forventninger får komme til uttrykk. Uttrykk kan være det de sier, men også kroppspråk og mimikk kan være viktige uttrykksformer. Det nonverbale språket er et spennende område som jeg vil ta med i gruppeintervjuene. Søndenå (2002) er opptatt av Merleau-Ponty (1908-1960) når hun viser til fenomenologien

"Røynda er identisk med vår dagligeverd, vår livsverden" (Ibid., s.27).

Husserl er opptatt av hvordan den enkelte beskriver sin livsverden, han har et kognitivt perspektiv og skiller på den måten kropp og tanke. Merleau -Ponty derimot sier at et slikt skille er umulig, og at forståelse og kunnskap er en del av kroppen. Om veilederne har en helhetsforståelse som Merleau-Ponty, og om kroppsspråket og mimikken har betydning for meningsskapingen i gruppeintervjuene vil kanskje den empiriske undersøkelsen vise.

Thagaard (1998) skriver:

"Fenomenologien bygger på en underliggende antagelse om at realiteten er slik folk oppfatter at den er"( Ibid. s.34).

Forskning med et fenomenologisk perspektiv kan kanskje oppleves som lite utfordrende, og som at forskeren først og fremst er lyttende og anerkjennende til intervjupersonens fortellinger og uttrykk. Fenomenologisk forskning tar intervjupersonenes uttrykk alvorlig og legger vekt på at stemmene til de intervjuede kommer fram på en korrekt og etisk forsvarlig måte. Fenomenologien er individrettet og i mindre grad opptatt av hva som skjer mellom forskeren og intervjupersonen i selve intervjusamtalen.

Jeg er opptatt av å ivareta den enkelte intervjuperson i gruppeintervjuene, men fokuset blir på det som skjer mellom individene, og jeg vil vektlegge dynamikken, relasjonene og meningsskapingen i selve intervjuene .

Hermeneutikken er en filosofisk retning innen vitenskapsforståelse som jeg tidligere har arbeidet etter. Opprinnelig var hermeneutikken knyttet til analyse av bibelske tekster, der en ved hjelp av tekstanalyse forsøkte å få fram budskapet i teksten. Det kan sies at hermeneutikken tar utgangspunkt i at meningen kan være skjult. Hermeneutikken bygger på essensialismen, der vi kan finne "en objektiv sannhet". Innenfor samfunnsvitenskaplig arbeid har hermeneutikken vært brukt til å fortolke kultur som tekst. Hermeneutikken har gitt oss forståelsen av hvordan vi må gå inn og fortolke både det som blir sagt og det som blir gjort for å få et bedre og dypere meningsinnhold. Retningen vil stå noe i kontrast til det jeg vektlegger i avhandlingen. Fortolkninger vil ikke bli sentrale i mitt arbeid, men jeg vil problematisere, systematisere og reflekterer over de meningene som kommer fram i intervjuene.

Det som har betydning for meg innen hermeneutikken, er Gadamers teori om forforståelsens betydning. Gadamer har bidratt til at jeg har fått mer kunnskap om og ser nytteverdien av å ha et bevisst forhold til min forforståelse av hva veiledning er. Jeg vil samtidig være bevisst på at forforståelse kan endres og utvikles.

Lorensen (1998) skriver om forforståelsens betydning

"Vi kan i en dialog sætte spørsmålstegn ved vor forforståelse, og hvis vi i egentlig forstand deltager i en dialog, vil vor forforståelse ændres" (ibid .s .26).

Andres innspill, dialoger og meningssutsveksling vil kunne ha stor betydning for utvikling og endring.

"Det er kun gjennom vår forforståelse, at vi overhovedet kan komme i dialog med den anden" (ibid s.26).

Mine tanker, ideer, forestillinger og meninger er grunnlaget for at jeg skal komme i dialoger som kan utfordre meg. Forforståelsen vil alltid være en del av meg, men den er dynamisk, og den kan endres underveis. Forforståelsen vil være grunnlaget for at jeg viser interesse for en sak, og for at jeg ønsker å finne mer ut av noe. Den kan bygge på feil fakta, men ny erkjennelse og nye kontekster kan få meg til å se en sak på alternative måter Jeg kan ha et bevisst forhold til min egen tenkning, eller forforståelsen kan være skjult for meg og jeg oppfatter - "det er bare sånn". Som forsker må jeg være bevisst min egen forforståelse. Jeg er preget av en tradisjon, og den tradisjonen kan være så sterk at jeg ser det jeg vil se, og jeg hører det jeg tidligere har hørt.

Jeg har i oppgaven skrevet om min forforståelse av temaet veiledning og tydeliggjort hvilken tradisjon som har preget min rolle som veileder. En slik tydeliggjøring er viktig for å være bevisst min forforståelse ved i utarbeidingen av intervjuguiden og i selve gjennomføringen av intervjuene.

Jeg vil se på selve intervjusamtalene som møter der vi sammen kan utvikle og forsøke å skape meninger. Vi må ikke nødvendigvis oppnå en felles mening, men vi bør få fram intervjupersonenes ulike forståelsesrammer av fenomener innen veiledningsfeltet.

Forskningen vil ta utgangspunkt i kommunikasjonen med deltakerne i intervjusamtalene, og jeg vil være bevisst på bruk av ord og uttrykk. Det vil si at jeg som forsker må være en aktiv lytter og stille spørsmål slik at samtalen åpner for dekonstruksjoner og muligheter til å se et tema fra ulike perspektiver. I tillegg vil jeg forsøke å få en forståelse av det nonverbale språket i intervjusamtalene .Jeg vil derfor ha med en observatør som kan notere og fange opp det nonverbale i gruppeintervjuene.

3.1.1 Pilotundersøkelsen

I starten av arbeidet med hovedoppgaven var jeg opptatt av hva det "gode"

forskningsspørsmålet skulle være. Det var et poeng at forskningsspørsmålet skulle speile både teori og metode. Arbeidet med problemstillingen tok til dels lang tid, og jeg valgte å ha et prøveintervju for å avgrense og avklare hva jeg var mest nysgjerrig på.

Prøveintervjuet var organisert med tre erfarne veiledere. Alle som var med i pilotundersøkelsen er opptatt av veiledning og to av veilederne har formell veilederutdanning.

Jeg hadde utarbeidet en intervjuguide med ulike temaer og gjennomførte intervjuet med veilederne. I etterkant drøftet vi temaene, og resultatene av drøftingene ga meg innspill til å utarbeide den endelige intervjuguiden som ble brukt i gruppeintervjuene.

Pilotundersøkelsen var til god hjelp for å gjøre intervjuguiden mer presis og for å tydeliggjøre fokuset i forskningsarbeidet.