Kunnskapsbasen i fagskolen og hvordan den utvikles og vedlikeholdes, vil kunne undersøkes på ulike måter. Grovt sett vil vi her skille mellom breddeundersøkelser i bredden og dybdeundersøkelser. Det er behov for både kvantitativ og kvalitativ kunnskap, men i et oppdrag med begrensede ressurser vil spørsmålet gjerne være hva en får mest ut av. Fagskolesektoren er, som vi har beskrevet innledningsvis, svært heterogen. I tillegg er det gjort lite forskning på sektoren. Erfaringene fra breddundersøkelsene er at de kan gi oss en del nyttig kunnskap, spesielt på områ-der hvor kvantitative data kan innhentes gjennom surveys eller registerdata. Men kvantitative data må tolkes, og når man mangler kvalitativ kunnskap vil mange forhold bli liggende uforklart. I en eventuell survey er man avhengig av å stille re-lativt få og generelle spørsmål. Det forutsetter også en god forkunnskap om de for-hold forskeren skal undersøke, og er surveyer er derfor i mindre grad egnet i un-dersøkelser som har en mer eksplorerende karakter slik som denne. Det vil være vanskelig å få fram særegenheter ved de ulike fagområdene og studietilbudene, eller aktørrelasjoner og mekanismer bak formingen av kunnskapsbasen i de ulike utdanningene.
Særlig i den nåværende fasen med å opparbeide en forståelse av fagskoleutdan-ningene og deres kunnskapsbase, tror vi det er helt nødvendig med dybdestudier av noen utvalgte fagområder for å opparbeide den nødvendige, grunnleggende kunnskap. Som vår gjennomgang viser, har fagskolesektoren noen hovedtyper av utdanninger som skiller seg relativt klart fra hverandre. Vi antar at disse ulikhet-ene vil gjenspeile seg også når det gjelder kunnskapsbasen. Å velge ut institusjoner og fagområder som kan bidra til å belyse særegenheter ved disse hovedtypene, vil trolig være den beste måten å designe en undersøkelse av kunnskapsbasen i fag-skoleutdanningene på.
1.3.1 Tre fagområder for caseundersøkelser
Vi valgte ut fra dette å gjøre en caseundersøkelse av tre utvalgte fagområder, og utdanningstilbud innenfor disse igjen, som vi antok representerte både variasjon, men også noe som kunne si oss noe om det typiske innenfor det enkelte fagskole-område. Målet var å få en forståelse av de aktørene og mekanismene som er virk-somme når en utvikler en kunnskapsbase innenfor bestemte felt, og hvordan dette skjer. Slik sett kan vi, når vi får en adekvat forståelse av casen, generalisere – ikke statistisk – men analytisk. Det innebærer at vi utover selve casen også kan si noe om det typiske for et fagområde. Utover å belyse trekk ved de ulike fagområder, var det mål i etterkant å analysere fellestrekk og ulikheter på tvers av fagskolesek-torens ulike hovedfagområder (Flyvbjerg 2010).
Innenfor hvert utdanningsområde har vi søkt å etablere kunnskap om, og for-ståelse av, fagområdets opprinnelse og innplassering i fagskolesektoren. Innenfor denne konteksten har vi undersøkt hvordan utdanningstilbud etableres med til-hørende studieplaner, opptakskrav, lærekrefter, pensumlister og praksiskrav. Me-toden har vært en kombinasjon av dokumentstudier og intervjuer med ledere og faglærere i skolene, og representanter for arbeidslivet. Vi valgte følgende tre ut-danningsområder:
Teknisk fagskoleutdanning, som representerer både tradisjon, og samtidig den største delen av fagskolesektoren, målt etter antall studenter. Den retter seg mot en del av arbeidslivet hvor opplæringen på fagarbeidernivå tradisjonelt er regu-lert av bransjeforeninger og partssamarbeid. Fagskoleutdanning er videreutdan-ning for fagarbeidere som ønsker seg karrierer ut av det manuelle arbeidet. Tek-nisk fagskoleutdanning har også et eget fagutvalg, med lang erfaring i å utarbeide rammeplaner for fagskoleutdanningene. Innenfor teknisk fagskoleutdanning har vi sett på Fagskolen i Hordaland, og utdanningene innen maskinteknikk og CNC og robotteknologi. Vi har samtidig sett spesielt på Stord-modellen, utviklet i samar-beid med industrien på Stord, med sikte på både å utdanne fagskoleingeniører og samtidig utdanne en del av disse videre på bachelornivå.
Fagskole i helsefag representerer en nyere fagskoleutdanning, men represente-rer en kontinuitet fra tidligere videreutdanninger. Det er den nest største og den desidert hurtigst voksende delen av fagskolesektoren. Utdanningene, som bygger på fagbrev innen helse og oppvekstfag, retter seg mot velferdsstatstjenester som tradisjonelt er sterkt strukturert av profesjoner. I helsefag har vi sett nærmere på Nordland fagskole, spesielt på avdelingen for helse- og sosialfag og utdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid. Vi har dessuten sett på Fagskolen i Østfold og utdanningen i kirurgisk virksomhet, etablert i samarbeid med Sykehuset i Østfold.
Fagskole i økonomisk-administrative fag bygger på studiekompetanse, og de retter seg mot områder av arbeidslivet som i liten grad er strukturert av yrker og deres organisasjoner. Samtidig skiller de seg fra de kreative fagene ved at det fak-tisk eksisterer fagopplæring på videregående nivå innenfor fagfeltet, riktig nok med en relativt svak basis i arbeidslivet (Høst og Reegård 2015).
1.3.2 Datagrunnlag
Datagrunnlaget er en kombinasjon av dokumentstudier og intervjuer. Dokumen-ter har særlig vært nasjonale læreplaner, lokale studieplaner, NOKUTs tilsynsrap-porter med sakkyndiguttalelser, og skolenes tilbakemeldinger på disse. Dessuten har vi benyttet skolenes hjemmesider og DBH-F for informasjon om skolene og deres porteføljer av studietilbud.
Miksen av de to datakildene varierer sterkt mellom casene. Der vi har hatt få informanter, på økonomisk-administrative utdanninger, har vi i større grad basert oss på dokumentstudier.
Innenfor det tekniske området intervjuet vi 11 informanter; rektor og to fra le-delse og administrasjon ved Fagskolen i Hordaland, samt to faglærere, en fra Høg-skolen på Vestlandet, to tidligere fagskole- og bachelorstudenter, samt to bedrifts-representanter fra Kværner Stord. I tillegg intervjuet vi sekretær for nasjonalt ut-valg for fagskoleutdanning i tekniske fag. Tre av informantene ble intervjuet to ganger.
Innenfor helseområdet har vi intervjuet 14 informanter; rektor og to fra avde-lingsledelse og stab ved Nordland fagskole, to lærere og to studenter, avdelingsle-der og ansvarlig for utvikling av studieplanen ved Fagskolen i Østfold, to represen-tanter fra kompetanseavdelingen ved Sykehuset i Østfold, to represenrepresen-tanter for operasjonssykepleierne, samt hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved Sykehuset i Østfold, samt en representant for Fagforbundet sentralt. Avdelingsle-der ved Fagskolen i Østfold er også leAvdelingsle-der for nasjonalt utvalg for fagskoleutdan-ning i helse og oppvekstfag. En informant ble intervjuet to ganger.
Innenfor økonomisk-administrative utdanninger intervjuet vi fem informanter:
fagleder ved Kristiania Fagskole, ved butikkledelse på Treider Fagskoler har vi in-tervjuet en fagansvarlig for utdanningen, en faglærer og en tidligere studieleder med ansvar for utvikling av utdanningen. I tillegg har vi også intervjuet en repre-sentant for Oslo Handelsstands Forening.
Den tekniske fagskolen representerer den eldste fagskoletradisjonen, og kan på mange måter sies å være en kjerne i det som i dag beskrives som fagskolesektoren.
Den utgjør fortsatt den største delen av fagskolesystemet med rundt 7000 studen-ter, eller rundt 3500 i hvert årskull av et toårig løp, som er det normale.
Vi skal innledningsvis se nærmere på bakgrunnen for å etablere teknisk fagsko-leutdanning, og på planverket i teknisk fagskole. Deretter skal vi ta for oss to en-keltutdanninger ved Fagskolen i Hordaland, Maskinteknikk og CNC og robottek-nologi. Til sammen daner dette grunnlaget for å drøfte kunnskapsbasen i teknisk fagskole.