Fagutdanningen i databasert numerisk styring, CNC og robotteknologi ble oppret-tet høsten 2018 ved Fagskolen i Hordaland. Utdanningen er 2-årig, foregår på hel-tid og gir til sammen 120 fagskolepoeng. CNC står for Computer Numerical Control (eller på norsk, datamaskinbasert numerisk styring) og er styringssystemet for datastyrte maskiner. Det er maskiner som gjennom å være koblet til en annen
datastyrt maskin kan serieprodusere avanserte deler innen industriproduksjon.
Disse maskinene kan benyttes for eksempel forskjellige former for mekanisk pro-duksjon, treforedling, gravering, mønsterkortproduksjon eller sveising. Robottek-nologi innebærer i denne sammenhengen utvikling og bruk av datastyrte enheter, roboter som ved hjelp av sensorer kan motta data fra omgivelsene, bearbeide disse og reagere ved å iverksette handlinger ut fra forhåndsprogrammering.
Hensikten med opprettelsen av CNC og robotteknologi har vært å utvikle en ut-danning som kan møte den regionale industrien sine behov knyttet til elektrome-kaniske produksjonsprosesser. Utdanningen består av både maskinteknikk, elek-trofag og informasjonsteknologi, da forståelse for og ferdigheter i håndteringen av elektromekaniske prosesser forutsetter en flerfaglig kompetanse. Studiet tar sikte på å utdanne fagpersoner som skal drifte og vedlikeholde industribedrifters CNC-maskiner og robotlinjer, innenfor flere forskjellige bransjer, herunder kjemisk, mekanisk og farmasøytisk industri, olje- og undervannsvirksomhet, treforedlings-industri, skipsbygging, næringsmiddelindustri og logistikk og lagersystemer.
I henhold til læringsutbyttebeskrivelsen skal de uteksaminerte kandidatene til-egne seg kunnskap og ferdigheter spesifikt om blant annet drift og vedlikehold av roboter og CNC-maskiner. I tillegg forventes også kandidatene også å tilegne seg en rekke generelle grunnlagsferdigheter knyttet til blant annet logistikk, produk-sjonsflyt, prosjektplanlegging, ledelse og organisering.
Studieplanen tar avsett i den nasjonale planen for tekniske fagskoleutdan-ninger, hvor undervisningen er fordelt på de forskjellige modulene som fremkom-mer i det nasjonale planverket. Den følger den generelle delen med LØM-fag og realfaglige redskaps- og kommunikasjonsfag. Den består videre av to emner in-nenfor grunnlagsfag, elektrofag og mekaniske fag som til sammen utgjør 30 fag-skolepoeng. Fordypningsfagene utgjør til sammen 50 fagskolepoeng og består av fagene: HMS, kvalitetsstyring og ledelse (1), konstruksjonsteknikk (2), robotikk, bildebehandling og programmering (3) samt CNC og produksjonsteknologi (4). I tillegg består utdanningen av et hovedprosjekt som gir 10 fagskolepoeng. Det er et eget emne som gjennomføres mot slutten av utdanningen og omfatter blant an-net forberedelse, planlegging og gjennomføring av et prosjekt.
2.6.1 Bakgrunnen for å opprette utdanningen
Utdanningen er blitt til i tett samspill med regionale aktører innenfor både indu-stri, næringsorganisasjoner og andre utdanningsinstitusjoner, både på sekundært og tertiært nivå. Vi vil i det følgende gi en kortfattet beskrivelse av prosessen fra idestadiet til ferdig utklekket utdanning som har gått over et tidsspenn på fem–
seks år.
Etterspørsel i det regionale arbeidsmarkedet
I tillegg hadde en gruppe bedrifter, med utspring i Osterøy industrilag, gjennom flere år arbeidet aktivt sammen for å utvikle en bedre kompetanse på området. De inngikk blant annet i et robotiseringsnettverk for kompetansedeling og utvikling og i europeiske utviklings- og utvekslingsprosjekter gjennom den såkalte Leo-nardo-ordningen, «CNC and Robotics Partnerships» som var et samarbeid med el-leve partnere i fem land. I tillegg ble det også etablert et utstrakt samarbeid med Hordaland fylkeskommune, noe som resulterte i etableringen av Kompetansesen-teret for CNC og robot ved Osterøy videregående skole.
På tross av utbredelsen og aktualiteten til CNC og robotteknologi, opplevde næ-ringslivet at det var en stor mangel på kvalifiserte kandidater som kunne gå inn i stillinger som CNC- og robotteknikere med den nødvendige kompetansen til å skru på robotene. Derfor gikk næringsklyngen sammen med Kompetansesenteret for CNC og robot, Høgskolen i Bergen og Fagskolen i Hordaland (i tillegg til mange andre aktører, blant annet Business Region Bergen, Osterøy industrilag og NCS Subsea) om å søke om midler hos Innovasjon Norge, til kompetanseutvikling i næ-ringsmiljøet i Hordaland innen CNC og robotteknologi. Disse midlene skulle bru-kes til å utvikle relevante utdanningsløp av høy kvalitet og tett koblet på det regi-onale næringslivet. I utgangspunktet var ambisjonen å forsterke samspillet mel-lom utdanningsinstitusjonene, slik at man på sikt også kunne tilrettelegge et hel-hetlig studietilbud fra fagbrev (på kompetansesenteret) til fagskolekandidater (ved Fagskolen i Hordaland) og bachelor- og masterkandidater (ved Høgskolen i Bergen). Søknaden til Innovasjon Norge ble innvilget, noe som medførte at Fags-kolen i Hordaland gikk i gang med å utarbeide en studieplan for utdanningen.
Fagskolen i Hordaland hadde et fagmiljø som allerede befant seg tett på de praktiske utfordringene og mulighetene i industriproduksjon og mekanikk i regio-nen, der de blant annet i nært samarbeid med bedriftene på Stord tidligere hadde utviklet moduler i automatiseringsteknikk og maskinteknikk. På dette tidspunktet var også skolen i ferd med å styrke maskinlaben med DAK (dataassistert konstruk-sjon (med programmet inventor)) arbeidsstakonstruk-sjoner og 3D-printere, noe som var en nødvendig forutsetning for å gjennomføre laboratorieøvelsene i en eventuell utdanning Derfor så fagskolen seg også som en naturlig og opplagt tilbyder av en fagskoleutdanning i CNC og robotteknologi.
2.6.2 Samarbeid med bedrifter og høyskole
I forbindelse med opprettelse av utdanningen inngikk fagskolen et formelt part-nerskap og etablerte samarbeidsavtaler med en rekke ulike bedrifter. I samar-beidsavtalene heter det seg blant annet at bedriftene forplikter seg til å holde fo-redrag på utdanningene, tilby utplasseringsmuligheter for studenter i forbindelse
med prosjektoppgaver og delta i evalueringsmøter av utdanningene for å komme med faglige innspill. På den andre siden forplikter fagskolen seg til å arrangere fagdager, hvor bedriftene kan presentere seg selv for studentene og arrangere kompetansegivende kurs for bedriftenes ansatte.
I løpet av 2015–2016 la Høgskolen i Bergen planene om en bachelorutdanning på fagområdet på is, på grunn av nedgangen i leverandørindustrien som er rettet mot petroleumsnæringen. De traff imidlertid en beslutning om å utvikle et felles valgfag innenfor CNC og robot for ingeniørutdanningene i maskin og elektro. Vin-teren 2016 søkte Fagskolen i Hordaland NOKUT om godkjennelse av CNC og robot, søknaden ble godkjent senere på året uten større forbehold.
2.6.3 Studieplanens tilblivelse
Som tidligere beskrevet danner den overordnede nasjonale planen for alle tek-niske fagskoleutdanninger en mal for utformingen av studieplanen i CNC og robot-teknologi, men man hoppet over et nivå i planverket ved ikke å etablere den som en nasjonal plan med muligheter for lokal tilpasning, men bare formet den som en lokal plan. Samarbeidsbedriftene definerte noen behov, men deltok for øvrig ikke i arbeidet med å utforme en studieplan. I utviklingen av studieplanen valgte plan-gruppen av lærere fagskolen etablerte, i stor grad å ta utgangspunkt i de allerede etablerte utdanningene innenfor bygg, maskin og automasjon. Disse utgjør i dag et springbrett til videre bachelorstudier i samarbeid med VIA University College i Horsens, i noen tilfeller også Høgskolen på Vestlandet. Med CNC og robotteknologi var ønsket å realisere en lignende modell i samarbeid med (det daværende) Høg-skolen i Bergen, men forsøket på å bygge opp en direkte kontinuitet fra fagskole til høgskole innenfor feltet har foreløpig strandet.
2.6.4 Opptakskrav
Utdanningen retter seg mot studenter som har bestått videregående opplæring med fagbrev, svennebrev eller vitnemål fra relevante yrkesutdanninger. I tillegg kan studenter med minst fem års relevant praksis og oppfylt realkompetansekrav søke om opptak, såfremt de er fylt 23 år i søknadsåret. I likhet med maskinteknikk er det for CNC og robotteknologi også spesifisert 30 ulike fagbrev fra programmet teknikk og industriell produksjon (TIP) som blir vurdert som relevante for opptak.
2.6.5 Undervisningspersonell
Hos undervisningspersonellet stilles det krav om at utdanning minimum må være på fagskolenivå innenfor enten mekaniske fag eller elektrofag. Alternativt kan
lærere også undervise dersom de har utdanning på bachelornivå innenfor rele-vante fagområder som for eksempel elektrofag eller materialområder. Undervi-sernes kompetanse skal være relevant for området de underviser i. I tillegg stilles det også i enkeltemner krav om at faglærere skal inneha for eksempel tekniske programmeringskunnskaper om robotprogrammering og additiv produksjon. På et mere generelt grunnlag legger Fagskolen i Hordaland vekt på undervisere med en relevant yrkeserfaring og at lærerne har en oppdatert kunnskap om de løpende utviklingene innenfor industrien.
I CNC og robotteknologi har man ønsket å tilføre utdanningen et mest mulig praksisnært undervisningsopplegg, blant annet gjennom utstrakt bruk av gjeste-forelesere fra «partnerskapsbedrifter» som skolen har inngått samarbeidsavtaler med. I etterkant av utdanningens oppstart, opplever skolen utfordringer med å få realisert målet om involveringen av aktører fra industrien i undervisningsoppleg-get. Det skyldes blant annet vanskeligheter med å koordinere og planlegge under-visningsopplegget med representanter fra bedriftene som ofte har en kortere og mere oppbrutt tidshorisont uten de muligheter for langtidsplanlegging som gjes-teforelesninger innebærer. Foreløpig har det betydd at de eksterne underviserne har vært inndratt i et betydelig mindre omfang enn opprinnelig tiltenkt i den totale sammensetningen av interne og eksterne undervisere.
2.6.6 Undervisning og læremidler
Som vi har beskrevet, er studiet bygd opp av ti ulike emner som strekker seg fra redskapsfag som norsk og matte til fordypningsfag i konstruksjonsteknikk og ro-botikk. De ulike emnene har pensumlitteratur som i all hovedsak består av tradi-sjonelle lærebøker på norsk. Pensum på emnet «mekaniske grunnlagsfag» består for eksempel av fire ulike lærebøker («tilvirkningsteknikk», «materiallære», «me-kanikk for ingeniører» og «pneumatikk, generell innføring»), noe som er sympto-matisk for utdanningen som helhet. Enkelte av disse lærebøkene er skreddersydd for fagskoleutdanninger, mens andre er generelle lærebøker innenfor høyere ut-danning. I enkelte emner har også skolen valgt å lage sine egne kompendier.
Derutover består fordypningsemnene ved utdanningen (for eksempel «robotikk, bildebehandling og programmering» og «produksjonsteknologi») i stor grad av lærebøker på engelsk. I tillegg til tradisjonelle lærerstyrte forelesninger, veiled-ning, bruk av prosjektarbeid og individuelle arbeidsoppgaver - og presentasjoner, utgjør lab-øvelser en stor del av undervisningen på CNC og robotteknologi.
Undervisningsopplegget retter seg inn mot praktiske, tverrfaglige problemstil-linger med avsett i «autentiske» arbeidssituasjoner fra arbeidslivet. Studentene blir oppfordret til å benytte «loggbøker», hvor opplevde utfordringer, refleksjoner og mulige løsninger på problemstillingene kan skrives ned, omformuleres og
fungere som «hukommelse» og referansepunkt i møtet ved nye problemstillinger i takt med fremdriften i utdanningsløpet. En annen sentral og nært beslektet me-tode som benyttes på tvers av utdanningen er en såkalt «mappemetodikk». «Map-pemetodikken» blir benyttet for å skape kontinuitet i prosjektarbeidene til stu-dentene, slik at de ikke avsluttes ved innlevering av en oppgave eller «arbeidsopp-drag», men skaper grunnlaget for utviklingen av nye prosjekter. Dermed forsøker man å skape progresjon og sammenheng fra det ene prosjektet til det neste og samler dem i en mappe (både i en fysisk og digital versjon). I denne sammen-hengen forventes det også at studenten aktivt skal bruke loggboken for å beskrive og vurdere sitt eget arbeid fra uke til uke.
Undervisningen tar utgangspunkt i såkalte erfaringsbaserte læringsformer, noe som innebærer at studentene allerede har praktisk erfaring innen egne fagområ-der, noe som danner bakgrunnen for at studentene oppfordres til og forventes å prege undervisningen.