Masteroppgavens struktur

Denne oppgaven har følgende oppbygning: Kapittel 2 er en presentasjon av metodene som skal brukes i oppgaven, mens sjangerdiskusjonen i kapittel 3 setter romanen inn i en

litteraturhistorisk sammenheng. Det som anmelderne fremhever som unikt ved romanen har sammenheng med romanens undersjanger, nemlig kollektivromanen. Flere anmeldere omtaler underlig nok romanen som ny i sin form, og det har derfor vært interessant å se på hvordan romanen både inngår i en tradisjon og bryter med en tradisjon. Jeg vil i dette kapittelet se på hva som er det vesentlige ved kollektivromanen som sjanger, dens opprinnelse og utvikling, og jeg vil sammenligne Hofstad Evjemo sin roman med andre kollektivromaner for å se etter likheter, forbindelser, forandringer og utvikling innenfor denne sjangeren. I

sjangerdiskusjonen ser jeg også nærmere på hvordan de samme temaene uttrykkes ulikt i forskjellige tidsperioder, og jeg sammenligner ulike forfatteres tilnærming til det kollektive.

Sosiologen Zygmunt Baumans teori om den flytende moderniteten er interessant i denne sammenhengen fordi den kan si noe om hvordan samfunnet har utviklet seg til å bli mer individualisert, noe som kommer til uttrykk i fremstillingen av noen av romankarakterene.

Samtidig er det et viktig perspektiv i romanen at det individuelle fortsatt er en del av noe kollektivt, og slik sett kan romanens sjanger understreke at samfunnet kanskje ikke er så flytende som Baumann mener at det er.

I kapittel 4 vil jeg gi en innføring i de ulike teoretiske perspektivene som vil prege analysen av romanen, nemlig narratologien og fiksjonaliseringsteorien. Hovedvekten vil ligge på fiksjonaliseringsteorien, og jeg tar utgangspunkt i narratologen Richard Walsh¹⁸ sin

begrunnelse for at man trenger en fiksjonaliseringsteori, før jeg beskriver

fiksjonaliseringsteorien slik den presenteres i boken Fiktionalitet av Brix Jacobsen et al.

(2013). Jeg velger å ha hovedfokus på Brix Jacobsen et al. fordi de har videreført Walsh sin teori. Retorikken er et viktig aspekt av fiksjonaliseringsteorien, så jeg vil også se på hvilken forståelse av begrepet «retorikk» som ligger til grunn for fiksjonaliseringsteorien.

Kapittel 5 er en litterær analyse av deler av romanen, hvor jeg setter den narratologiske lesningen opp mot en lesning utfra et fiksjonaliseringsperspektiv. Jeg skal her prøve å se på hvordan en tilnærming til romanen utfra et fiksjonaliseringsperspektiv kan få frem andre aspekter enn en narrativ analyse. Jeg gir ikke i denne oppgaven en utdypende analyse av romanen, og ingen tematisk analyse av den, men jeg henter ut ting i romanen som jeg ser er interessant å diskutere utfra et fiksjonaliseringsperspektiv, for eksempel bruken fokalisering,

18 Walsh, Richard (2007): The Rhetoric of Fictionality. Narrative Theory and the Idea of Fiction.

13

karaktertegningen i romanen, hvordan romankarakterene opptrer i forhold til hverandre, og forholdet mellom det individuelle og det kollektive.

Fiksjonaliseringsteorien er opptatt av romanens kontekst og samspillet mellom tekst og kontekst. Jeg vil kapittel 6 og 7 prøve å vise hvordan fortellemåten i Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er influert av fremstillingsmåter i vår tids mediesamfunn.

Fiksjonaliseringsteorien gjør det nettopp mulig å relatere Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet til samtiden og dens uttrykksformer, fordi man tenker at det er en forfatter som skriver teksten med et ønske om å påvirke leseren. Man kan spørre om forfatterens

fiksjonaliseringsstrategier er påvirket av samtidens uttrykksformer, for eksempel en økende grad av medialisering. Jeg vil her trekke inn noen teorier som kan si noe om samtidens påvirkning på romansjangeren, forfatterens fremstillingsmåte og lesernes resepsjon.

Sosiologen Erving Goffmans rollespillteori er interessant i denne forbindelse fordi den sier noe om ansikt-til-ansikt kommunikasjonen mellom mennesker i det moderne samfunnet.

Hofstad Evjemo sin roman kan på mange måter sies å være en iscensettelse av Goffmans teori. Goffmans elev, Joshua Meyrowitz, har utviklet Goffmans teori videre. Meyrowitz mener at kommunikasjonsformene samtidens samfunn ikke lenger bare består av ansikt-til-ansikt kommunikasjon, og tilpasser Goffmans teori til medieutviklingen i samfunnet. Dette er relevant i denne sammenhengen fordi Meyrowitz mener at det ikke lenger er et så klart skille mellom hva som regnes som offentlig og hva som er privat. For at noe skal oppleves som avslørende i litteraturen i dag, må man kanskje helt inn i «the deep back region», som Meyrowitz kaller det. Ungdommene som lesergruppe er vokst opp i et mye mer medialisert samfunn enn tidligere generasjoner og har derfor kanskje andre forventninger til private avsløringer enn andre lesergrupper.

Simultan narrasjon er mye brukt i Hofstad Evjemo sin roman, og vi får inntrykk av at narrasjonen skjer samtidig med at hendelsene inntreffer, altså nå. Dette kan knyttes opp mot det medieforskeren Anne Jerslev mener er en hovedintensjon innenfor mange typer media i dag: Det handler om å gi en fornemmelse av virkelighetens her og nå. (Jerslev 2004:48).

Denne fremstillingsmåten kan være med på å gjøre teksten relevant for leserne fordi det er en formidlingsform som mange lesere er fortrolige med og vant til i siden de lever i et

mediesamfunn. Anne Jerslevs teori om at vår tid er preget av multimedial kommunikasjon er interessant å dra inn fordi vi kan se på om også vår tids fiksjonaliserende retorikk har trekk av intimisering og ethos-orientering, eller visuell orientering og fragmentering¹⁹.

19 Se Anne Jerslev 2004:67.

14

Fordi fiksjonaliseringsteorien er opptatt både av forfatterens intensjoner og leserens resepsjon, har det vært interessant å se nærmere på resepsjonsteoretikeren Stanley Fish sin teori om at vi som leser er del av et fortolkningsfellesskap. Jeg vil i kapittel 7 se på hvordan tolkningsfellesskapet til ungdommene kan ha innvirkning på deres resepsjon av romanen, og knytte dette opp mot forfatterens fiksjonaliseringsstrategier. Resepsjonsperspektivet handler om hvordan og hvorfor leserne leser som de gjør. Dette forutsetter en teori om et samspill mellom tekst og leser, noe som er et av fiksjonaliseringsteoriens hovedanliggende.

Jeg avrunder i kapittel 8 med en kritisk gjennomgang av de ulike litteraturteoriene, og jeg vil da drøfte resultatet av utprøvingen av fiksjonaliseringsteorien. Hva har vist seg å være dens styrke og svakhet? Konklusjonen på arbeidet kommer i kapittel 9.

15