• No results found

7. Ungdommer som tolkningsfellesskap

7.4. Innlevelse gjennom form eller kontekst?

7.4.1. Narratologisk tilnærming

Med en narratologisk tilnærming til romanen kan vi forklare at det er fortellerteknikkene som skaper identifikasjon og innlevelse. Intimisering kan skapes ved bruk av intern fokalisering som gir leserne innsyn i private tanker og begrunnelser for handlinger som man ikke får innsyn til i det virkelige liv. Slik skapes en fiktiv person som fremstår som personlig. Og fordi det dreier seg om beskrivelse av inntrykk som tas inn gjennom hele sanseapparatet, ikke bare det man ser, kan dette være med på å skape nærhet på ulike måter. Intern fokalisering øker i tillegg fokuset på en spesiell person, og leseren kan få inntrykk av at han er alene med personen. Nullfokalisering kan også gi denne effekten, fordi fortelleren vet alt om personen og tar med detaljer som kan oppleves å høre til innenfor intimgrensen, samt holder fokus på samme person over lengre tid.

Fremstillingsformen henger også sammen med det som ikke blir fortalt. Man kan bruke ellipse til å utelate det viktige, fordi det er vanskelig å fortelle om. (Aaslestad 1999:59) Her kan mangelen på bruk av ellipser være viktig. Hva som er vanskelig å fortelle har endret seg:

I puritanske tider er det ikke sjelden at seksuelle handlinger suggereres gjennom denne typen av utelatelser. Men her er ofte leserens og fortellerens konvensjoner så sammenfallende at begge parter vil underforstå den samme historien – eller om man vil: Leseren vil kunne analysere seg frem til det kontekstnivået som fortelleren forventer av dem. (Aaslestad 1999:59).

Ingen bruk av ellipser i beskrivelsen av filmen som Roy ser (s.387ff.) gjør at eksplisitte seksuelle detaljer ikke suggereres gjennom utelatelser, men blir tatt med, og ikke overlates til lesernes egen fantasi. Mye av det som ble utelatt tidligere, og som man for kort tid tilbake

100

ville opplevd som upassende i en litterær tekst, blir i dag tatt med, som innholdet i denne filmen som Roy ser i romanen.

Det faktum at det eksplisitte i Hofstad Evjemo sin roman ikke kommenteres som kontroversielt i noen av anmeldelsene til elever eller andre anmeldere, sier kanskje noe om at visse grenser har flyttet seg. Anne Jerslev mener at vi som «publikum» for lengst er blitt vant til offentliggjørelse av det private rom (Jerslev 2004:68). Jerslev hevder følgende når det gjelder fokus på det intime: «Det alment interessante har skiftet karakter.» (Ibid.:20) Hun mener at det intime har hatt almen interesse siden kvinnebevegelsen på 1970-tallet, og at det intime har vært en del av den offentlige sfære i flere tiår allerede. Det som er nytt, er «…så vel omfanget av den intime tale som dens partikularisering.» (Ibid.:21) Det har med andre ord skjedd en endring i hva vi som tilskuere og lesere aksepterer å se eller lese om når det gjelder det intime. Det som tidligere ble sett på som exhibitionisme, er i dag allment akseptert, og da kanskje mer i noen lesergrupper enn i andre, fordi de etiske grensene flytter seg hele tiden.

Yngre generasjoner, som vokser opp i et mindre tabubelagt samfunn enn eldre generasjoner, og som har andre medievaner enn dem, har kanskje et annet forhold til offentliggjøring av det private enn de som har levd lenger, og har et annet forhold til bruk av media, jamfør

Meyrowitz sin teori om at vi i dag inviteres til et «sidestage view» inn i det som tidligere kanskje var en del av livet «bak kulissene».126 Graden av intimisering også være en av faktorene som gjør at jeg som leser blir stående utenfor dette fortolkningsfellesskapet, fordi mine forventinger til romanen er annerledes enn denne lesergruppen sine.

7.4.2. Et fiksjonaliseringsperspektiv

I romanen kan hverdagskonflikter og lignende skape nærhet mellom leserne og romankarakterer fordi karakterene minner leserne om dem selv, at det dreier seg om mennesker som lever liv som ligner lesernes egne liv, og slik skapes det en illusjon om fortrolighet og meddelelse. Hvis man tenker at virkeligheten kommenteres i litteraturen, så kan litteraturen brukes til si noe om hvordan vi oppfatter samfunnet rundt oss, og personer i romanen kan beskrives som representanter for tiden vi lever i. På denne måten kan

fiksjonaliseringsstrategier være med på å gjøre litteraturen til en kommentar til vår samtid. Da gir det også mening å omtale romanen som en “tidskapsel for vår tid”, slik romanen beskrives i juryuttalelsen til Ungdommens Kritikerpris. Som tidligere nevnt gir også ungdommene uttrykk for at romanen får dem til å tenke:

126 Se 6.3.6.

101

Den gir et bilde av samfunnet i dag. Den er et portrett av oss, hvordan vi er som folk, hvordan vi har det, at vi av og til ikke gidder bry oss. Den får oss til å stille spørsmålet: Skal vi la det være slik, eller skal vi gjøre noe med det?127

Dette kan absolutt forklares som en fiksjonaliseringsstrategi; når ungdommene opplever teksten som en speiling av samtiden, og de samtidig oppdager sider av samfunnet som de ikke er klar over, skaper dette refleksjon rundt deres eget liv. Fiksjonaliseringen skaper refleksjon rundt hvem de er, som individer og som medlemmer av et samfunn. Fordi ungdommene kjenner seg igjen i karakterene i romanen, oppleves også karakterenes erfaringer og tanker som relevante. Fiksjonaliseringen blir dermed en retorisk måte å skape refleksjon.

7.5. Konklusjon

Når en roman i dag oppleves som «a slice of life», vil dette ha sammenheng med fremstillingsformer som ungdommer som lesergruppe er vant til fra andre media.

Øyeblikksbilder gir inntrykk av man lever i nået, i øyeblikket, noe som er et tydelig

modernistisk trekk, og de kan sette i forbindelse med et trekk ved samtiden som mange peker på, nemlig at vi er omgitt av en billedverden. Øyeblikksbildene i romanen kan knyttes til fremstillingsmåten: Raske skifter av perspektiv tilbyr et kikk inn i andres liv, og simultan narrasjon skaper et inntrykk av her og nå, av uregisserte hendelser. I artikkelen «Vandringer i tid og rom med Alberte»128 skriver Aasta Marie Bjorvatn Bjørkøy:

Et fotografi «fryser fast» en liten del av et sekund (oftest 1/60 sekund). Også figurative bilder som malerier, tegninger, grafikk er en måte å fange øyeblikket på. Ved å skildre nuet og omgivelsene malerisk, fryses tiden, og små øyeblikk skildres. Slik fremheves enkelte øyeblikk som viktige; de får en høyere posisjon enn andre. (Bjørkøy 2004:175)

På samme måte kan øyeblikksbildene i litteraturen gi inntrykk av en uredigert virkelighet, og da blir detaljer man ikke legger merke til i hverdagen med ett viktige.

Vi har sett på hvordan ungdommene kan oppfattes som et eget tolkningsfellesskap.

Når det gjelder ungdommenes felles forventninger til samtidslitteraturen, kan dette kanskje knyttes til forventninger om at litteraturen skal gjøre noe helt annet enn forventet. Dette ser vi blant annet i juryuttalelsen til Ungdommens Kritikerpris, hvor ungdommene begrunner tildelingen til Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet med at romanen blant annet er

127 Foreningen !Les: «Juryuttalelse Ungdommens kritikerpris 2013». http://foreningenles.no/juryuttalelse-ungdommens-kritikerpris-2013 Sist besøkt 04.02.2014.

128 Norsk litterær årbok 2004.

102

original, frekk, utfordrende og engasjerende.129 Graden av intimisering kan være noe av det som skaper noe uventet, fordi de intime avsløringene gjør det spennende. Ved å gå utenom det lineære forløpet som kjennetegner skjønnlitteratur som for eksempel tradisjonelle realistiske romaner, kommer Hofstad Evjemo også utenfor visse forventninger om hva som kan sies, og dermed blir det en sammenheng mellom fremstillingsform, for eksempel litterære virkemidler som brukes til å oppnå intimisering, og ungdommenes forventninger. Den økende

intimiseringen i media gjør at autentisitet i dag ofte forstås som en adgang til hverdagslighet, til det private, og i Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet får vi nettopp del i

menneskers private liv. Da kan vi kanskje snakke om rett fiksjonaliseringsstrategi til rett tid, eller rett fiksjonaliseringsstrategi til rett målgruppe.

129 Foreningen !Les: «Juryuttalelse Ungdommens kritikerpris 2013». http://foreningenles.no/juryuttalelse-ungdommens-kritikerpris-2013 Sist besøkt 04.02.2014.

103