Kapittel 1: Innledning
1.2. Litteratur
Den norske statens ansvarsområde ble utvidet i de første tiårene av 1900-tallet. Berge Furre har i boka Vårt hundreår: Norsk historie 1905-1990 trukket frem statens voksende samfunnsrolle som regulator.28 De mange stridende interessene og voksende konfliktene mellom samfunnsgruppene bidrog til å utvikle nye krav til staten om «inngrep, kontroll, støtte og samarbeid (…)».29 Knut Kjeldstadli utdyper denne synet i sin norgeshistorie Et splittet samfunn: 1905-1935 når han skriver at «staten skulle være overdommeren som så til at konkurrentene holdt seg til reglene».30 Det offentlige skulle omfordele ressurser etter behov, noe som medførte en vekst i antallet organer og sysselsatte i stat- og kommuneadministrasjonen.31
Det er skrevet mye om opptakten til og introduksjonen av konsesjonslovene i 1909, men lite om konsesjonspraksisene.32 Det som er skrevet om konsesjonspraksisene er i all hovedsak tilknyttet konsesjonsloven for vannkraft.
Andreas R. D. Sanders har skrevet både sin master- og doktorgrad om
konsesjonspraksisen tilknyttet konsesjonslovene for vannkraft og bergverk. Sanders undersøkelser er dermed en viktig informasjonskilde vedrørende konsesjonspraksisen i
28 Furre 1991: 19. Vårt hundreår: Norsk historie 1905-1990
29 Ibid: 77
30 Kjeldstadli 2005: 43. Et splittet samfunn: 1905-1935
31 Ibid: 42
32 Sanders 2018: 18. Europe’s Northern Resource Frontier: The Political Economy of Resource Nationalism in Sweden and Norway 1888-1936
7
denne perioden.33 Sentralt står hans funn av at det forekom to endringer i konsesjonspraksisen for vannkraft og bergverk. Den første endringen var at
konsesjonspraksisen ble strengere i 1913 grunnet en holdningsendring i forvaltningen.34 Den andre endringen var at konsesjonspraksisen ble mer liberal som følge av
konjunkturomslaget i 1920/21.35 Kapittel 3 og 5 vil vise at en endring i konsesjonspraksisen for skogkonsesjonsloven kom i 1913, men ikke i 1921.
Andreas R. D. Sanders, Pål Thonstad Sandvik og Espen Storli har undersøkt nordisk ressursreguleringspolitikk mellom 1880-1940.36 De fant at ressursreguleringen ble utformet etter fire prinsipper: 1. Å sikre innenlandsk eierskap av naturressursene, 2. Å utnytte ressurser for å støtte økonomisk vekst, 3. Å sikre at naturressursene ville tjene, eller være tilgjengelig for, en stor andel av befolkningen og 4. Respektere den private eiendomsretten.37 Dette er interessant ettersom det gir en kontekst for hvilke politiske og økonomiske føringer skogkonsesjonsloven potensielt var underlagt.
Den økonomiske og politiske historieskrivingen om perioden utforsker i varierende grad bakgrunnen for konsesjonslovene. Francis Sejersted undersøker i boken
Sosialdemokratiets tidsalder statens voksende rolle som regulator i samfunn og
økonomi.38 Sejersted fokuserer i all hovedsak på konsesjonsloven for vannkraft og den rollen Gunnar Knudsen spilte for denne lovens utforming. Ifølge Sejersted ønsket Gunnar Knudsen at staten skulle sikre «en kontrollert, men streng industrialisering» gjennom kontroll over utenlandske investeringer.39 En streng industrialisering betød statlige reguleringer som satte grenser for hvordan og hvor fort industrialiseringen skulle skje.
For skogkonsesjonslovens henseende er Sosialdemokratiets tidsalder interessant ettersom den beskriver «den relativt liberale praktisering av konsesjonslovene han [Gunnar Knudsen] kom til å stå for».40 Ifølge Sejersted stod altså Gunnar Knudsen for en liberal konsesjonspraksis på tross av Knudsens oppfatning av behovet for en kontrollert, men streng industrialisering. Denne interessante motsetningen betyr enten at idealene bak konsesjonslovene ikke ble videreført i konsesjonspraksisen, eller at denne
forståelsen av konsesjonslovene og konsesjonspraksisen ikke stemmer. Dette undersøkes senere i oppgaven.
Francis Sejersteds essaysamling Demokratisk kapitalisme. Revidert utvalg inneholder to essay som er interessant for undersøkelsene i oppgaven. Disse to essayene er Den norske «Sonderweg» og Veien mot øst. Et norsk bidrag til den økonomiske
imperialisme.41 Den norske «Sonderweg» drøfter industrialiseringen av Norge og hvordan utviklingen av denne prosessen var sammenlignet med andre land. Veien mot øst drøfter
33 Sanders 2011. Chasing Waterfalls: Foreign Direct Investments and Norwegian Watercourse Concession Policy 1916-1926
Sanders 2018
34 Sanders 2018: 213
35 Ibid: 297
36 Sanders, Sandvik & Storli 2019. Regulation of Natural Resources in the Nordic Countries, 1880-1940
37 Ibid: 60-62. Oversettelsen fra norsk til engelsk er min egen.
38 Sejersted 2013
39 Ibid: 95
40 Ibid: 95
41 Sejersted 2002a. Demokratisk kapitalisme. Revidert utvalg: Den norske «Sonderweg».
Sejersted 2002b. Demokratisk kapitalisme. Revidert utvalg: Veien mot øst. Et norsk bidrag til den økonomiske imperialisme
8
hvordan norske industrialister etablerte treforedlingsfabrikker i Finland og Russland og hvordan norsk lovgivning bidrog til denne prosessen.
Essayene gir kun en summarisk oversikt over konsesjonspraksisen for vannkraft, men inneholder lite informasjon om konsesjonspraksisen for skog. Ifølge Sejersted var konsesjonspraksisen at «konsesjoner skulle altså gis, hvilket også ble praksis, men de måtte knyttes til vilkår».42 Dette kan forstås for å være tilknyttet forståelsen av Gunnar Knudsens liberale konsesjonspraksis fra Sosialdemokratiets tidsalder. Sejersted utdyper imidlertid denne forståelsen ved å tilby en forklaring for hvorfor konsesjonspraksisen var så liberal som den var.
Konsesjonslovene skulle ifølge Sejersted være en kompensering for det svake norske borgerskapets muligheter til å investere i industrialiseringen av landet.43 Statens konsesjonspraksis måtte derfor være liberal for å sikre at industrialiseringen skjedde.
Industrialiseringen måtte imidlertid skje i noe redusert tempo for å sikre at det var en viss kontroll på prosessen fra samfunnets side. Det vil være interessant å undersøke hvordan dette synet på konsesjonslovene, basert på konsesjonsloven for vannkraft, passer sammen med konsesjonspraksisen under skogkonsesjonsloven.
Litteraturen om de dominante regjeringspartiene i denne perioden, Høyre og Venstre, gir en oversikt over hvordan partiene forholdt seg til konsesjonslovene. I Den gylne
mellomvegen: Tema frå Venstres historie 1905-1940 gir Leiv Mjeldheim en konsis beskrivelse av hvordan konsesjonslovene ble utformet. Mjeldheim fokuserer imidlertid i stor grad på konsesjonsloven for vannkraft.44 Det samme gjelder for bind en og to av Høyres historie av henholdsvis Alf Kaartvedt og Rolf Danielsen. Kaartvedt og Danielsen fokuserer i mindre grad på konsesjonslovenes utvikling etter 1909 sammenlignet med Mjeldheims fremstilling av Venstres partihistorie.45 Partihistoriene til Venstre og Høyre gir dermed kun en oversikt over partienes stilling i utarbeidelsen av konsesjonslovene og ikke partienes forhold til konsesjonspraksisen.
Det er også nyttig å analysere partihistorien til Arbeiderpartiet og Bondepartiet, to partier som også var med på å påvirke samfunnsutviklingen i oppgavens tidsperiode. I bind to og tre av arbeiderbevegelsens historie av henholdsvis Øivind Bjørnson og Per Maurseth innehar ikke konsesjonslovene noen sentral plass.46 De eneste tilfellene hvor
konsesjonslovene nevnes er i sammenheng med utbygging av vannkraft og de
industriarbeidsplassene dette gav.47 Arbeiderpartiets rolle i skogkonsesjonslovsdebatten er dermed ikke utforsket.
Bondepartiet ble et eget parti i 1920 etter det brøt ut av Venstre.48 Partiet eksisterte dermed ikke under utarbeidelsen av skogkonsesjonsloven av 1909, men dets
medlemmer var en sentral gruppering innad i konsoliderte Venstre. To sentrale verk for å
42 Sejersted 2002a: 322.
43 Ibid: 321
44 Mjeldheim 2006. Den gylne mellomvegen: Tema frå Venstres historie 1905-1940
45 Kaartvedt 1984
Danielsen 1984. Høyres historie vol. 2.: Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918-1940
46 Bjørnson 1990. Arbeiderbevegelsens historie i Norge bind 2: På klassekampens grunn (1900-1920)
Maurseth 1987. Arbeiderbevegelsens historie i Norge bind 3: Gjennom kriser til makt (1920-1935)
47 Bjørnson 1990: 421-423
48 Nielsen 1997: 64. Jord og ord: En studie av forholdet mellom ideologi, politikk, strategi og mobilisering hos den tredje pol i det norske partisystemet. Bondepartiet 1915-1940.
9
forstå Bondepartiets historie i denne perioden er May-Brith Ohman Nielsens doktorgradsavhandling og bok om Bondepartiet mellom 1915-59.49
Ohman Nielsen undersøker ikke Bondepartiets forhold til skogkonsesjonsloven, men er den eneste av partilitteraturen som omhandler konsesjonsloven for jordeiendommer av 1917. Dette omfatter imidlertid kun utarbeidelsen av jordkonsesjonsloven og ikke konsesjonspraksisen for jordeiendommer. Bondepartiets forhold til skogkonsesjonsloven og den konsesjonspraksis som ble ført er dermed også ikke undersøkt.
Per Fuglums biografi om Gunnar Knudsen, En skute – en skipper analyserer Knudsens virke i rollen som statsminister fra 1908-09 og 20, og landbruksminister fra 1913-1919. 50 Knudsen var statsminister mens skogkonsesjonsloven ble debattert på
Stortinget og var derfor sentral i utformingen av loven. I tillegg var han sentral i forvaltningen av loven ettersom Landbruksdepartementet hadde ansvaret for skogkonsesjonsloven.
Ifølge Fuglum var Knudsens motiver for å arbeide med konsesjonslovene å sikre spillerommet for det private initiativ gjennom statlige føringer på næringslivet.51 Dette skulle hindre monopoler og tilrettelegge for konkurranse mellom enkeltmennesker.
Fuglum støtter her opp om Sejersteds forståelse av Gunnar Knudsen ønske om «en kontrollert, men streng industrialisering».52
Fuglum fokuserer i all hovedsak på Gunnar Knudsens forhold til konsesjonsloven for vannkraft. Gunnar Knudsens rolle som landbruksminister og potensielle innflytelse på konsesjonspraksisen for skogkonsesjonsloven er dermed ikke undersøkt og vil analyseres senere i oppgaven.
Ettersom mye av litteraturen vedrørende konsesjonslovene omhandler vannkraft er det hensiktsmessig å utforske det som er skrevet om skogeiere og treforedlingsbedrifter. Det var primært disse to partene som stod mot hverandre i konfliktene som
skogkonsesjonsloven forsøkte å regulere.
Paul Tage Halbergs Bjelker i Bygde-Norge omhandler skogeierorganisasjonen og skogbruksnæringen i Glomma-vassdraget i perioden 1894-1994.53 Halberg undersøker hvordan skogeierne ble en mer organisert gruppering i samfunnet gjennom engasjement i konsesjonslovsdebattene. Underveis trekker Halberg frem de ulike utfordringene
skogeierne møtte og hvordan disse utfordringene påvirket skogeiernes forhold til regulering av skogressursene. Boka gir dermed en innsikt en innflytelsesrik part i konsesjonslovsdebattene og en viktig samfunnsgruppe etter skogkonsesjonsloven ble innført.
Trond Bergh og Even Langes bok Foredlet virke: Historien om Borregaard 1889-1989 omhandler Borregaard-konsernet og fremstiller en sentral treforedlingsbedrifts
perspektiv.54 Borregaard var i 1909 den største industriarbeidsplassen i Norge og ble ofte trukket frem av forkjemperne for skogkonsesjonsloven som et eksempel på
49 Nielsen 2001. Senterpartiets historie 1920-2000: Bondekamp om markedsmakt 1920-1959 Nielsen 1997. Jord og ord: En studie av forholdet mellom ideologi, politikk, strategi og mobilisering hos den tredje pol i det norske partisystemet. Bondepartiet 1915-1940.
50 Fuglum 1989. En skute – en skipper. Gunnar Knudsen som statsminister Mjeldheim 2006: 16
51 Fuglum 1989: 114-115
52 Sejersted 2013: 95
53 Halberg 1999
54 Bergh & Lange 1989. Foredlet virke: Historien om Borregaard 1889-1989
10
storkapitalens utarming av skogeierne.55 Boka er interessant ettersom den opplyser om hvilke utfordringer treforedlingsselskapene møtte og hvordan treforedlingsindustrien fungerte.
Det vil også være nyttig å benytte Even Langes bok Treforedlingens epoke 1875-1970:
Fra Linderud til Eidsvold Værk.56 For oppgavens anliggende er Langes analyse av Arthur Mathiesens eierskapsperiode interessant ettersom han både eide store skogarealer og var eier av treforedlingsbedrifter. Boka gir dermed ikke kun treforedlingsselskapenes perspektiv, men også store skogeieres perspektiv.
Mye av litteraturen som er relevant for oppgaven er relatert til konsesjonsloven for vannkraft og ikke skog. Formålet med oppgaven er da å undersøke en lov som har fått lite oppmerksomhet og dermed gi et større perspektiv enn hva den nåværende
forskningen på konsesjonslovene gir.