Kapittel 2: Utarbeidelsen av skogkonsesjonsloven av 1909
2.4. Ekspropriasjonsrettens skjebne og revisjon av skogkonsesjonsloven
var avhengig av gårdskogen for å opprettholde gårdsbrukene. Eiendomsverdiene måtte også tas hensyn til, ettersom skogeiendom kunne brukes som lånepant til drift av skogene. Alt ved skogkonsesjonsloven var imidlertid ikke avgjort. Ekspropriasjonsretten var satt på vent inntil videre behandling.
2.4. Ekspropriasjonsrettens skjebne og revisjon av skogkonsesjonsloven
Det ble aldri noe av den kommunale ekspropriasjonsretten. Det er imidlertid nyttig å undersøke hvordan og hvorfor ekspropriasjonsretten ikke ble innført i loven. Dette fordi det gir en innsikt i hvor langt datidens politikere var villig å gå for å regulere de norske naturressursene.
Ekspropriasjonsretten ble først lagt frem for Stortinget i 1908 i egen proposisjon i sammenheng med Bredal-komiteens arbeid. Bakgrunnen var at en rekke skogherreder i 1907 hadde bedt regjeringen om hjelp til å hindre treforedlingsselskaper fra å
gjennomføre en rekke store skogkjøp.149 Forslaget om ekspropriasjonsrett innebar at
147 Halberg 1999: 207-208. Bjelker i bygde-Norge: Skogeierorganisasjonen og skogbruksnæringen 1894-1994 med fokus på Glomma-vassdraget
148 O.tid. 1909: 1671. Landbruksskolebestyrer Bernt Holtsmark fra Akershus amt.
Den omtalte «Hofgaard» var et stort skogkompleks i Vestfold eid av oberstløytnant Hofgaard som sammen med et annet stort skogkompleks ble solgt til A/S Børresen 9. mars 1909. Det ble satt konsesjonsbetingelser om at selskapet måtte bidra med midler til en fattigkasse ved en eventuell driftsstans i det nye treforedlingsanlegget i Lier herred. Selskapet måtte også forsyne herredet med billig elektrisitet fra vannkraftanlegget de ønsket å anlegge.
RA/S-1252/F/Fd/Fda/L0003/LD1048.1907.S/LD1048.1909.S. Anders Børresen ønsker å kjøpe skogeiendommer fra Hofgaard og Stibolt i Lier, Øvre Eker, Nedre Eker og Modum herreder.
149 Indst. O. III. 1909: 27. Indstilling fra den forenede justis- og landbrugskomite angaaende udfærdigelse af en lov om erhvervelse af skog
29
herredene kunne søke konsesjon for å tvinge store skogeiere til å selge sine
skogeiendommer «[…] for at sikre en naturlig utvikling av herredets næringsdrift eller dets økonomiske trivsel».150 Proposisjonen ble imidlertid trukket tilbake og vedlagt som et eget kapittel i den «Castbergske» proposisjon.
Da ekspropriasjonsretten ble lagt frem på nytt for Stortinget i 1909 var et stort mindretall i konsesjonskomiteen for å innføre ekspropriasjonsretten.151 Voteringen i Odelstinget var også jevn, hvor 49 mot 39 stemmer var for utsette behandlingen av lovkapitlet om ekspropriasjonsretten til senere behandling.152 Lovkapitlet havnet dermed i limbo frem til den omsider ble bragt frem igjen i 1915.
Ifølge Even Lange var stortingsvalget i 1909 årsaken til at det ble satt en midlertidig stopp i ytterligere endringer av konsesjonslovene.153 Wollert Konows (SB) Frisinnede Venstre og regjeringspartner Høyre vant stortingsvalget i 1909 og satt med
regjeringsmakta mellom 1910-12. Frisinnede Venstre og Høyre gikk til valg med vern av den private eiendomsretten som hovedformål.154 Konsesjonslovene som ble vedtatt under Gunnar Knudsens regjering i 1909 var kontroversiell for mange grunnet inngripenen i den private eiendomsretten. Ifølge Lange kunne næringslivet leve med reguleringene i skogkonsesjonsloven, det var heller måten reguleringene ble innført på som var problematisk.155 Leiv Mjeldheim fremhever også at en del av Frisinnede Venstres stortingsrepresentanter støttet konsesjonslovene.156 Wollert Konows (SB) regjering ville dermed antagelig ikke fått flertall dersom den ønsket å myke opp reguleringene. Det ble dermed satt en midlertidig stopp for endringer i skogkonsesjonsloven.
Mottakelsen av ekspropriasjonsretten var blandet, både på Stortinget og blant
interesseorganisasjonene for skognæringen. Hedemarkens Amtsskogselskab var av den oppfatning at ekspropriasjonsretten ikke ville bli et effektivt virkemiddel.157 Verdien på skogeiendommene ville være større enn hva herredenes økonomiske spillerom tillot dem å ekspropriere. Glommens skogeierforening var enig med Amtsskogselskabet, men fant også at en slik rett var rettslig betenkelig. Norske treforedlingsselskaper på sin side forholdt seg generelt kritisk til alle restriksjoner på deres muligheter til å kjøpe
skogeiendommer. Dette fordi selskapene fryktet at restriksjonene ville forstyrre tilgangen deres på tømmer.
På Stortinget vektla motstanderne og forkjemperne av ekspropriasjonsretten ulike sider ved mulighetene retten gav. Motstanderne støttet Glommens skogeierforenings
bekymring om at grunnlaget for hva som gav rett til ekspropriasjon var for vagt.158 Ekspropriasjon kunne ifølge lovteksten skje for å sikre herredenes «økonomiske trivsel», en formulering som kunne innebære så meget. Forkjemperne av loven var uenige i
150 Ot. prp. nr. 1. 1909: 118. §36. En innenbygdsboende ble definert som stor skogeier hvis hen eide over 1/5 av herredets totale skogareal, mens utenbygdsboendes grense var 1/10.
O.tid. 1909: 1756.
151 Indst. O. III. 1909: 28. Konsesjonskomiteen var komiteen som hadde ansvaret for å utarbeide lovparagrafene i proposisjonene til konsesjonslovene. Flertallet mot ekspropriasjonsretten var på 9 medlemmer og mindretallet for på 7 medlemmer. Flertallet besto av representanter fra
Samlingspartiet og Venstre, mens mindretallet besto kun av representanter fra Venstre.
152 O.tid. 1909: 1766
153 Lange 1985: 80. Treforedlingens epoke 1875-1970. Fra Linderud til Eidsvold Værk
154 Mjeldheim 1955: 73. Ministeriet Konow 1910-1912: En studie i parlamentarisme og partipolitikk
155 Lange 1985: 80
156 Mjeldheim 1955: 76
157 Ot. prp. nr. 1. 1909: 143-144
158 O.tid. 1909: 1760. Professor Fredrik Stang den yngre fra Kristianias amt
30
motstandernes tolkning og mente at forkjøps- og ekspropriasjonsrettene utfylte hverandre.159 For forkjemperne ville ekspropriasjonsretten bryte opp de allerede etablerte store skogeierne, mens forkjøpsretten ville hindre at ytterligere
skogeiendommer ble samlet på et fåtalls eieres hender.
Det fremgår av kildematerialet at skogkonsesjonsloven ble tatt opp til revisjon i 1915 av to årsaker. Den første årsaken var en rekke omgåelser av skogkonsesjonsloven. Den andre årsaken var endringer i konsesjonspraksisen i 1913, noe som medførte krav om ytterligere restriksjoner i loven.160 Den første årsaken vil undersøkes i avsnittene under, mens den andre vil undersøkes nærmere i kapittel tre.
En måte skogkonsesjonsloven ble omgått på var skogkjøp gjennom tvangsauksjon.
Skogkjøp gjennom tvangsauksjon var ikke konsesjonspliktig. Dette åpnet for at norske statsborgere kunne omgå konsesjonslovgivningen ved å fremtvinge tvangsauksjon og deretter kjøpe eiendommen konsesjonsfritt.161 For å hindre denne typen omgåelser ble kjøp ved tvangsauksjoner likestilt med ordinære skogkjøp i 1916.
Allerede under konsesjonslovsdebattene i 1909 trakk motstanderne av de mer vidtrekkende restriksjonene i loven frem mulighetene til å omgå loven gjennom
tvangsauksjon.162 Årsaken til at dette ikke kom inn med loven i 1909 var frykten for at konsesjonspliktige tvangsauksjoner ville presse ned prisene på skogeiendommer i distriktene ettersom potensielle kjøpere ville være få og prisene potensielt lavere. Da saken ble tatt opp i stortingsdebattene om revisjonen i 1915, valgte Stortinget å utsette behandlingen av forslaget om konsesjonspliktige tvangsauksjoner til saken var mer utredet.163 Etter ett års utredning ble tvangsauksjoner konsesjonspliktig i 1916.164 En annen endring ved revisjonen av 1915 var et krav om at alle gårdsbruk måtte ha nok skog til hus- og gårdsbehov hvis skogen ble frasolgt eiendommen. Dette ble innført for å hindre spekulasjon på skogeiendom. En rekke gårdsbruk hadde blitt kjøpt opp og
deretter fraskilt gårdsskogene grunnet de stigende prisene på tømmer.165 Dette vanskeliggjorde driften på mange av gårdsbrukene ved at gårds- og husbehov ikke lenger kunne dekkes gjennom gårdsskogene. Inspirasjonen for denne endringen var hentet fra den tidligere nevnte Norrlandslagen i Sverige, hvor lignende spekulasjon hadde forekommet.
Også forretningsbankers muligheter til å få konsesjon ble innskrenket. Dette hadde bakgrunn i en frykt for at det skulle dannes banker som eksklusivt drev med spekulasjon på skogkjøp. 166 Forretningsbanker fikk derfor kun konsesjon for å redde pantfordringer de hadde på skogeiendom som følge av 1915-revisjonen.
159 Ibid: 1758. Statsadvokat Johan Castberg fra Kristians amt
160 Indst. O. XXII. 1915: 1. Indstilling fra specialkomiteen om utfærdigelse av en lov om forandringer i lov om erhvervelse av skog av 18de september 1909
161 Et eksempel på dette er Thorstein Haugan som i 1915 ved minst to kjøp i løpet av kort tid fikk utlyst tvangsauksjon på eiendommer han ble nektet konsesjon på. Ved begge tvangsauksjoner var han eneste byder og fikk dermed ervervet eiendommene på lovlig vis.
RA/S-1252/F/Fc/Fca/L0016/LD4423.1915.S/LD5123.1915.S; Thorstein Haugan, Drammen, kjøp av Garhammer skog.
162 O.tid. 1909: 1658. Professor Fredrik Stang den yngre fra Kristianias amt
163 O.tid. 1915: 1736. Forhandlinger i Odelstinget
164 O.tid. 1916: 864. Forhandlinger i Odelstinget
165 Augdahl 1920: 17-18. Skogkoncessionsloven: Lov om erhvervelse av skog av 18. september 1909 med ændringslove av 13. august 1915 og 26. juli 1916: med kommentar
166 Indst. O. XIX. 1916: 4. Indstilling fra specialkomiteen om utfærdigelse av lov om forandring i lov om erhvervelse av skog av 18de september 1909 med ændringslov av 13de august 1915
31
Ekspropriasjonsretten ble imidlertid ikke tatt opp til behandling på Stortinget nok en gang. Årsaken til dette var at Justis- og politidepartementet fant at ekspropriasjonsretten var av det omfang at saken krevde særskilt behandling.167 Dette markerte slutten for ekspropriasjonsretten i konsesjonsloven, ettersom den ikke ble bragt frem for ny behandling etter denne proposisjonen.
Selv om ekspropriasjonsretten ikke ble innført, ble det offentliges muligheter til å kjøpe skogeiendom styrket. Forkjøpsretten ble utvidet til at også staten hadde forkjøpsrett på alle skogeiendommer over 100 hektar.168 Dette markerte slutten på ytterligere
betydningsfulle endringer i skogkonsesjonsloven.