Kvalitativ metode

Valg av metode har sammenheng mellom hvilke temaer man skal studere, og hva slags type problemstilling man fokuserer på. Ved å være en del av forskningsprosjektet

”Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark” forplikter vi oss til å bruke en metode som innebærer et kvalitativt intervju med en narrativ form og et etnografisk design. Deltagende observasjon er utgangspunkt for datainnsamlingen. Vi anvender kvalitativ metode, en metode som er spesielt egnet for når man skal studere personlige, sensitive og private forhold i en persons liv (Thagaard, 2013, s. 12). Kvalitative metoder gir mer dybde, fremfor bredde som man får ved hjelp av kvantitative metoder. Når man går i dybden i fenomener man ønsker å forske på, er det større mulighet for detaljkunnskap om et fenomen (Hellevik, i Kristiansen & Skårberg, 2010, s. 20).

Kvalitative metoder er ofte hensiktsmessige der man skal forske på fenomener man ikke har så mye forkunnskap om, eller som er forsket mye på tidligere. Det er fordi man som forskere ønsker å beskrive, forstå og fortolke hvordan det oppleves og uttrykkes av informanten. Med andre ord, kvalitative metoder er gode å bruke når man ønsker en dyp forståelse av et fenomen (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2010, s. 23).

I all forskning er det viktig å redegjøre for hvilke fremgangsmåter man benytter under datainnsamlingen, samt redegjøre for hvordan man utfører analysen og hvordan man tolker resultatene (Thagaard, 2013, s.11). Thagaard (2013) sier det er særs viktig at man er åpen for endringer som kan oppstå i forskningsprosessen. Måten vi som forskere går frem på, må kunne endres på grunnlag av den informasjonen den innsamlede dataen gir. Det er vår oppgave å vurdere om dataen som blir samlet inn er relevant i forhold til den gitte problemstillingen, og om analysen av dataen kan føre til relevante og interessante resultater (Thagaard, 2013, s. 55). I kvalitative metoder, og her forskningsintervju er det nær kontakt mellom forskeren og informanten, og dette kan bidra til å oppnå en dypere forståelse av fenomener, på bakgrunn av fyldig data om situasjoner og personer (Thagaard, 2013, s. 11). Det som er viktig er at vi som forskere er bevisst på at vi kan påvirke informanten på ulike måter, og hvordan kontakt mellom forsker og informant er, vil ha betydning for dataen forskeren samler inn. I et kvalitativ

forskningsintervju bruker forskeren seg selv som et virkemiddel for å få tak i informasjon, det er derfor viktig at forskeren har en bevisst holdning til egen sensitivitet og nærhet, da det er en åpen interaksjon de to i mellom (Thagaard, 2013, s. 13).

Datamaterialet består av intervjuer av ungdom i målgruppen. Forskningsspørsmålene er relevante for målgruppen, og deltagerne har derfor et godt utgangspunkt for å kunne svare på spørsmålene. Prosjektet vil følge informantene over tid og danne grunnlag for et sammensatt bilde av deres oppvekst, hentet fra deres historier fortalt på flere tidspunkter. Ved å bruke en metodene med etnografisk design, vil det innebære at vi har fokus på ungdommens fortellinger. I dette prosjektet vil det være nærliggende og prøve å forstå ungdommens livshistorie. Hvilke livserfaringer har ungdommen gjort seg? Hva gir mening i livet? Og hva sier disse historiene om skolemotivasjon. Forskningsintervjuet har form som en uformell samtale, men gjort i en ”profesjonell” setting (Kvale &

Brinkmann, 2009, s. 22). Hensikten med intervjuet er at ungdommen skal fortelle noe om hvordan de opplever egen livssituasjon og tanker om eget liv (Thagaard, 2013, s.

13). I slike samtaler/intervjuer konstrueres kunnskapen i interaksjon mellom forskeren(e) og intervjuobjekt (Kvale & Brinkmann, 2009, s- 22). Det er her viktig å stille spørsmål som feks ”hva betyr det og hva handler det om?”, fordi man har som formål at man skal klargjøre et fenomens karakter eller egenskaper (Widerberg, 2001, s.

15).

Metoden vi benytter i eget avhandlingsarbeid søker å oppnå mer kunnskap på det aktuelle temaet vi allerede har beskrevet. Dette er i overenstemmelse med det Grønmo (2011), beskriver i sin bok Systematikk og innlevelse, hvor han forklarer at metode ikke bare kan knyttes til hvordan en skal innhente informasjon, men også hvordan en skal drøfte og argumentere i teksten. I avhandlingen vil vi forholde oss til etiske og

vitenskapelige krav. Forskningsetikk omfatter et sett av normer som skal sikre at den vitenskapelige virksomheten er moralsk og faglig forsvarlig (Grønmo, 2011).

3.4.1 Semistrukturert kvalitativt forskingsintervju

Et forskningsintervju kan utformes på ulike måter, vi valgte å ha et såkalt

semistrukturert kvalitativt forskningsintervju. Vi ønsket å ha faste temaer vi skulle spørre om, men at det var opp til informanten selv hva de ville fortelle og beskrive i forhold til tematikken vi tok opp. Det viktigste for oss var å stille åpne spørsmål, som førte til refleksjoner rundt temaer i eget liv, i stedet for ”ja og nei”-spørsmål.

Johannessen, Tufte og Christoffersen (2010) sier at i semistrukturert kvalitativt forskningsintervju, kan gjerne spørsmål og rekkefølge være satt opp på forhånd, det viktigste er som nevnt at informant står fritt til å svare og beskrive selv. På den måten får man mer utfyllende og beskrivende svar om et tema, i motsetning til om det hadde vært for eksempel svaralternativer.

For å best mulig kunne sammenligne data i etterkant, valgte vi som nevnt en viss standardisering av intervjuet. Det vil si, vi hadde satt opp 7-8 ulike temaer, basert på intervjuguiden som var utformet av lederne for forskningsprosjektet. Vi spurte

informanten om de kunne fortelle og beskrive litt rundt disse temaene, og de stod fritt til å fortelle det de ønsket. At alle informantene var igjennom de samme temaene og ble spurt på lik måte, vil kunne føre til at analysearbeidet blir enklere og mindre

tidskrevende i etterkant. I et semistrukturert intervju, sammenlignet med et åpent intervju, vil det være mindre rom for improvisasjon og det kan bidra til at intervjueren har mindre mulighet til å påvirke informanten (Johannessen, Tufte og Christoffersen, 2010, s. 138).

Thagaard (2013) skriver at en intervjusituasjon bør preges av gjensidighet, det vil si at forskeren viser forståelse og sensitivitet, som et svar på den åpenheten og de

beskrivelsene informanten gir. Videre sier hun at grunnlaget for tillit er å skape en vennlig atmosfære. Helstrukturert intervjumetoder preges i liten grad av relasjonen mellom informant og intervjuer, oppmerksomheten er rettet mot spørsmål og svar, og lite på interaksjon. Derfor tenker vi semistrukturert intervju en god metode for å få informanten til å beskrive og reflektere rundt temaer, da intervjuerne i stor grad kan

påvirke hvor mye en informant ønsker å fortelle, i forhold til at intervjuerne kan skape en følelse av trygghet.

Vi forsøkte å etterstrebe denne tryggheten ved å være inne i klassen i forkant av

intervjuene, slik at vi allerede der kunne oppnå en relasjon til informantene. Vi var også nøye med å presisere det med anonymitet og konfidensialitet før hvert enkelt intervju, slik at de ble påminnet dette og at dette kanskje kunne bidra til at de fikk senket

skuldrene enda litt til. Vi fortalte også at det var mer som en samtale, enn et intervju, og vi fokuserte på en avslappet og god stemning, ved å spøke litt rundt det med lydopptak, at de fikk litt fri fra skolen under intervjuene og så videre. Dette fungerte relativt godt, og vi følte at de fleste informantene var avslappet og følte seg trygge.