Etnografi 62

Etnografi kan ha flere betydninger, men slik vi forstår begrepet innebærer det at forsker er ute i feltet blant mennesker for å studere og observere. I følge Fangen (2010) kan begrepet etnografi kobles til studier som varer over lenger perioder hvor forskeren prøver å forstå andres livsverden.

Etnografi kan gi en spesiell måte å lære om andre mennesker på. Fangen (2010)

beskriver etnografi som en forskningstype der hvor forskeren går inn i andres verden og prøver å forstå deres opplevelse. En kan få tilgang i en virkelighet en selv ikke har

opplevd gjennom andres fortellinger .Det etnografiske i vår metode handler om hvordan vi som forskere prøver å forstå ungdommenes livshistorie, gjennom bruk av

ustrukturert intervjuguide som var utformet av lederne i forskningsprosjektet. I intervjuguiden vår hadde vi blant annet fritid, skole, foreldre og fremtid som temaer. I

våre intervjuer får vi blant annet se hvordan informantene fremstiller seg selv i deres liv og vi får gjennom disse fortellingene en type forståelse. Vi forsøkte å være nysgjerrig i ungdommenes fortellinger uten å avbryte eller lede de. Ved gjennomgang av intervjuene så vi i flere av informantenes historie at språk kunne være en utfordring i samtale med oss. Vi valgte derfor språk som et hovedtema for gjennomføring og frafall i videregående skole.

Vi søkte hele veien å få frem informantenes fortellinger gjennom intervjuene vi foretok ved å ha samtaler om deres liv og deres ulike erfaringer. Thaagard (2009, s. 120) mener at fortellinger kan defineres som beskrivelser av en rekkefølge av begivenheter eller hendelser hvor den som forteller, formidler sin forståelse av sammenhengen mellom de hendelser hun eller han beskriver. Vi fikk et bilde av ungdommene vi studerte ved å få mye informasjon gjennom deres historier

Våre informanter kan ses på å være en gruppe som nesten er på utsiden av et utdanningsforløp. Informantene går som nevnt på forberedende kurs for språklige minoriteter og har ulike utfordringer når det kommer til det norske språk. Vi forsøker å se på hvordan informantene våre fremstiller seg selv gjennom deres fortellinger.

3.6 Strategisk utvalg

Et krav til utvalget ved fenomenologiske studier vil være at informantene har opplevd erfaringen som forskeren retter fokus mot. I vårt tilfelle har vi fokus på etniske

minoriteter og frafall i videregående skole, og kravet vårt ble da ikke-etniske norske ungdom som går/har gått på videregående skole.

Kvalitative intervjumetoder kjennetegnes ved at forskeren forsøker å få ut mye

informasjon/data, rettet mot et begrenset antall personer. Disse personene refereres til som informanter, fordi man da fremhever at forskeren innhenter informasjon fra informanter som har spesielle tilknytninger til temaet vi ønsker å studere (Thagaard, 2013, s. 50).

I motsetning til de andre som var med i samme forskningsprosjekt som oss, fikk ikke vi utdelt informanter og vi måtte lete etter dette selv. Dette var en tidskrevende og ikke minst vanskeligere prosess en hva vi på forhånd hadde forutsett.

Vi kontaktet selv flere boliger, men det viste seg at disse allerede var spurt eller at ungdommene ikke ønsket å delta. Dette førte til at vi, sammenlignet med de andre i forskningsprosjektet, kom i gang mye senere med intervjuprosessen. Dette var en

lærerik prosess for oss, både i forhold til det å jobbe som forsker, men også hvilken makt vi som forskere sitter med og hvor avskrekkende dette kan være for mulige informanter.

Et intervju som vi kan tenke at er helt ”ufarlig” kan virke skremmende og stort for den som skal bli intervjuet. Vi fikk til slutt hjelp fra våre veiledere, som har et større nettverk de kan lete i, og flere personer de kan nå ut til. Vi gjorde oss noen tanker rundt det med relasjon til de som blir forespurt og hvilken hjelp man kan få utfra dette. Vi fikk som sagt svært god hjelp av våre veiledere, og resultatet endte med at vi fikk utdelt en skoleklasse som kun var for etniske minoriteter.

Vi har foretatt et såkalt strategisk utvalg av informanter, det vil si at forskeren gjør opp tanker i forhold til hvilken målgruppe som er relevant for temaet. Deretter vil man velge ut hvilke personer eller informanter som kan delta. Vi var i vårt forskningsprosjekt så heldig til slutt, at vi fikk utdelt informanter av rektor ved en videregående skole, og fikk tildelt elever som gikk på linjen ”Forberedende kurs for språklige minoriteter”.

Forskeren velger derfor ut ”informanter som har egenskaper eller kvalifikasjoner som er strategiske i forhold til problemstillingen og undersøkelsens teoretiske perspektiver”

(Thagaard, 2013, s. 60). Halvorsen (2008) sier at strategiske utvalg er å foretrekke hvis antall informanter skal være lite. Det er derfor opp til forskeren å ta en vurdering på hvilke informanter som er best egnet til å dele erfaringer og kunnskaper om temaet man skal undersøke.

Det er også forskeren som avgjør hvor stort utvalget skal være, det kan være spesielt vanskelig for uerfarne forskere å vurdere hva som vil være nok informanter. I samsvar med veileder og lærere, ble vi enig om at det var mest hensiktsmessig med 4-6

informanter per forsker. Det vil med andre ord si at vi ønsket fra 8-12 informanter til vårt prosjekt. Det er viktig i kvalitative intervjuer at man kan gå i dybden og få en helhetsforståelse, og derav er det viktig at man ikke har for mange informanter slik at det ikke blir for omfattende. I klassen vi fikk utdelt gikk det totalt 15 elever, vi tok høyde for at alle ikke ville være på skolen de dagene vi skulle intervjue, og vi bestemte oss derfor for at vi ville intervjue samtlige som var på skolen de to dagene vi var der.