1.1 Bakgrunn for valg av tema & problemstilling
Masteravhandlingen er en del av prosjektet ”Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark”, som har som mål å se hvilke ulike faktorer som leder til frafall eller gjennomføring blant elever i norsk skole. Som en slags underkategori har vi valgt å fokusere på etniske minoriteter i den norske skole, og denne gruppens gjennomføring eller frafall i videregående skole.
Frafall i videregående skole har vært en langvarig problematikk i nåtidens utdanningssamfunn. Særlig viser det seg at frafallsproblematikk er høy blant etniske minoriteter. Studier viser at det er nesten dobbelt så stort fravær blant etniske minoritetsgrupper sammenlignet med majoritetsgruppen. Statistisk sentralbyrå viser at minoritetselever ofte avslutter videregående opplæring før de har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse. Det tallene ikke sier noe om, er årsaken til dette frafallet.
I utgangspunktet ønsket vi å forske på frafall blant enslige mindreårige i videregående skole. Det å finne informanter innenfor kun denne kategorien viste seg å være vanskelig.
Vi besluttet derfor at vår studie skulle omhandle frafall i videregående skole blant etniske minoriteter. I følge Øzerk (2016) omtales språklige minoriteter i statistisk sentralbyrå på to forskjellige måter. Den ene betegnelsen for språklige minoriteter er innvandrere og den andre er norskfødte barn med innvandrerforeldre. Innvandrere er personer født i et annet land, som har migrert fra et land til et annet. Informantene i vår oppgave er språklige minoriteter i form at av de har migrert til Norge med et annet morsmål enn norsk. Når vi derimot peker på språklige minoriteter i forsking og teori, mener vi begge disse kategoriene.
I vår intervjuguide, vedlegg 4, hadde vi ikke på forhånd valgt ut noen spesielle temaer som vi tenkte kunne være årsak til frafall. Ved å velge en etnografisk tilnærming i våre intervju, var vi opptatt av ungdommenes historie, og se hvilke faktorer som kan spille inn når det kommer til frafall. Språk var blant annet ikke et umiddelbart tema som kom til syne i våre funn, men ved nærmere analysering, og dypdykk i den teoretiske verden, så vi at dette kan være en viktig faktor for frafall. Dette basert på både våre dialoger med ungdommen, samt hva deres historier kunne være et uttrykk for.
I vår oppgave har vi valgt tre hovedområder som kan si noe om frafall i videregående skole, dette er skole – lovverk, rammer og praksis, språk og språkferdigheter, samt sosial og kulturell kapital. Med hovedfokus på språk. Vår problemstilling er;
”Får etniske minoriteter tilstrekkelig språkopplæring til å kunne fullføre videregående skole?”
Hvorfor er minoritetsspråklige elever tilsynelatende særlig utsatt for frafall i videregående opplæring? Hvilke tiltak gjør skolene for å forebygge frafall? Hva sier lovverket om tilpasning av skolegang for etniske minoriteter? Hvilken betydning har språkkompetanse for gjennomføring av skolegang? Kan mangel av norskspråklige ferdigheter hos etniske minoriteter føre til frafall i videregående skole? Har den sosiale kapitalen betydning for minoritetselevers skoleløp? Dette er spørsmål som har bidratt til utforming av denne oppgaven, en interesse for en minoritetsgruppe, som vi i vårt arbeid har sett at det fra tidligere foreligger liten forskning på.
1.2 Oppgavens oppbygging
Vår masteravhandling er delt inn i seks ulike kapitler. Første kapittel er innledningen til oppgaven, hvorfor har vi valgt problemstillingen vi har valgt, og hvordan kom vi frem til utvalgt problemstilling. Første kapittel beskriver også hvordan oppgaven er bygd opp.
Andre kapittel tar for seg teori og forskningslitteratur vi anser som viktig for å belyse vår problemstilling. Første del av kapittel to, viser hvilke styringsdokumenter som ligger til grunn for norsk skole, både lovverk og lærerplaner. Vi har også valgt å vise hva tidligere lærerplaner har omhandlet konkret når det kommer til tospråklige elever, da det har skjedd noen endringer i årenes løp.
I del to av kapittel to, presenterer vi noe forskningslitteratur, som viser til generell frafall i videregående skole, men også spesielt rettet mot etniske minoriteter.
Del tre av kapittel to viser teoretiske perspektiver på skole, hvordan er norsk skole, hva kjennetegner en bra skole, hva er viktig for et godt læringsmiljø, etniske minoriteter i skole og hva sier egentlig lovverket?
Del fire går innpå språk, med fokus på Cummins (2000) språkteori, om hvor lang tid det tar for mennesker å oppnå det han kaller det akademiske språk. Denne delen presenterer hva betydningen av språk kan ha for gjennomførelse av videregående opplæring. Den viser også hvordan man best mulig kan tilegne seg et andre språk.
Del fem av kapittel to, retter fokus med sosial & kulturell kapital. Hvilken betydning har sosial kapital? Hva har vi med oss hjemmefra? Hvilken betydning har foreldre for opplæring?
Til slutt i kapittel to, har vi del seks, som omhandler marginalisering. Her blir det beskrevet hva det vil si å være marginalisert, hvordan kan man havne i en marginalisert posisjon? Hvilke grupper kan være særlig utsatt? Hvilken betydning kan det ha for skolegang?
I kapittel tre beskriver vi hvilken metode som er benyttet i denne avhandlingen. Her vil vi presentere oss som forskere nærmere. Hvilken metodisk tilnærming vi har benyttet i vårt arbeid, hvilke etiske retningslinjer forholder vi oss til? Hva innebærer metoden?
Hva definerer kvalitativ metode? Hva gjorde vi i forhold til intervjuene vi foretok, både i
forkant og i etterkant? Hvilken vitenskapsteoretisk forståelse har vi benyttet. Hvordan har vi analysert? Hva kjennetegner god metodebruk? Dette er spørsmål vi har forsøkt å besvare i vår metode del, med hensikt til at vår oppgave og forsking skal være så transparent som mulig.
I kapittel fire, del en, presenterer vi våre informanter. Her starter vi med en kort generell presentasjon av informantene. Disse har blitt gitt fiktive navn, for å sikre anonymitet.
I del to presenterer vi ulike sitater/funn, som vi har funnet i våre analyser av intervjuene. Sitater er trukket ut, og knyttet sammen med utvalgt teori, og kategorisert innenfor tre ulike hovedtemaer; skole, språk og sosial kapital. Vi har trukket ut sitater vi har ansett som viktig, for å besvare vår problemstilling. Vi har beskrevet vår tolkning av ungdommens fortelling, hva sier ungdommen egentlig? Hva kan fortellingen være et utrykk for?
I kapittel fem drøfter vi funnene vi har trukket frem, og knytter dette videre sammen med teori og problemstilling. Hvordan er funnene relevante for språk og fullføring av videregående skole? Hva har sosial kapital, lovverk, Cummins språkteori og skolens egen rolle og si for at elever skal fullføre videregående opplæring? Hvilke faktorer gjør at noen faller ut av videregående skole? Dette er spørsmål vi drøfter rundt i kapittel fem.
I det avsluttende kapittelet, nummer seks, avslutter vi kort med en oppsummering av vår drøfting. Hva har vi funnet ut? Hva er vår konklusjon/tanke om hvorfor statistikken på frafall blant minoritetsungdom er så høy?