Kunstneriske evner

å ha en pianolærer som er musikkterapeut, og de har hatt gode timer sammen. Nå i vår har Mats deltatt i samspillgruppe sammen med andre elever. I tillegg har Mats i 4., 5. og 7. klasse deltatt i Musikk, Dans og Drama, MDD, som er et tilbud til elevene på skolen i samarbeid med Kulturskolen. Det første året begrenset Mats sin interesse og kapasi-tet seg til at han deltok i små deler av innøving og oppsetting. De to timene aktiviteten varte, var for lenge for han, og i 4. klasse gikk han etter omtrent halve tiden inn på SFO/skolefritidsordningen. Lærerne som underviste, hadde fått kunnskaper om Mats, og vi hadde mange samtaler underveis. I samarbeid med foreldrene, hjelpetjenesten og PPT håpet vi denne fritidsaktiviteten på en god måte kunne bidra i Mats sin sosial utvikling. MDD var på skolen rett etter skoletid, og dermed var mange kjente og trygge elementer på plass. Likevel var det mange ganger vanskelig. Et par ganger satt han rett opp og ned på gulvet uten en lyd mens tårene rant. Det hele ble for uoversiktlig for han. Men da våren kom, var han med i forstillingen og var bl.a. en krabbe i et flott

156 |Autismeenheten, Rapport nr. 1 • 2005 Å undervise en elev med Asperger syndrom| 157

krabbekostyme. Det har ikke vært så mange gutter med på MDD, men det har ikke vært negativt for Mats. Fordi det har vært få gutter har han fått ganske store manlige roller. Våren i 5. klasse hadde han en av hovedrollene som konge i et musikalsk eventyr. Her virkelig imponerte han. I 6. klasse ville han ikke være med, men i 7. klasse ville Mats igjen delta. Musikk, Dans og Drama hadde en forstilling før jul hvor han var faren, en travel forretningsmann, i en familie midt i julestria. Igjen imponerte han alle. På forstillingen nå i mai hadde Mats hovedrollen med mye tekst, dramatisering og litt dans. Han spilte rollen sin, snakket høyt og tydelig og imponerte meg og alle andre. Jeg må innrømme at jeg satt med tårer i øynene flere ganger. Jeg tenkte tilbake på høsten i 5. klasse da Mats en periode hadde store vansker med å lese høyt eller fortelle til de andre i klassen, og han sa:

“

Mats hadde sammen med resten av skolen vært med på et prosjektar-beid med framføring for alle i gymsalen. For meg og assistenten gikk Mats sin framføring tilsynelatende greit. Men selv sa han:

“

Det er en enorm utvikling han har gjennomgått. Han har utviklet trygg-het overfor publikum. De som sitter og ser og hører på både ler og stir-rer, men det er fordi de liker det som skjer på scenen. Mats sin sosiale forståelse har økt så mye at han er i stand til å øve inn, gjennomføre og ha en stor rolle i en slik forestilling.

En av dagene vi var på besøk på Ungdomsskolen og snakket med rek-tor, så sa han at han hadde hørt om forstillingen. Kanskje Mats kunne være med på noe drama på Ungdomsskolen og? Jo, det trodde Mats han kunne.

I tillegg er Mats veldig glad i og flink til å tegne og male. Men den aktiviteten jeg spesielt vil trekke fram er Mats sin interesse for origami/

papirbretting. I 6. klasse hadde han laget en utstilling som alle på skolen og lokalavisen fikk se. Jeg siterer fra avisen:

“

156 |Autismeenheten, Rapport nr. 1 • 2005 Å undervise en elev med Asperger syndrom| 157

sammen. Det er interessen for dinosaurer og andre skapnin-ger som levde på kloden for millioner av år siden, som ligskapnin-ger bak både kompetansen innen papirbretting og målet om å bli paleontolog. Paleontologi er, for de uinnvidde, læren om for-historiske planter og dyr. — Her ser dere dinosaurene, og her er drageland, forklarer Mats og peker. En forstår fort at Mats har en husk utenom det vanlige. Han forklarer i detalj hvor-dan de ulike dinosaurene levde, hvorhvor-dan anatomien deres var og hvordan en må gå fram om en skal grave ut skjellettene.

Han ramser opp navn mens han forklarer videre. – Vet du hva dinosaur betyr? Spør han meg. Jeg rister på hodet. – Det betyr fryktelig øgle. Alle navnene er på latin.

Mats tror at en av grunnene til at han husker så godt, er at han har Asperger syndrom, en form for autisme. – Du har mye bedre husk enn meg, smiler lærer Berit Hernar. Mats har et reflektert forhold til Asbergers, og han snakker mye med Berit om syndromet. – Mange barn med Asperger er interesserte i dinosaurer, paleontologi, data og spesielle ting, forklarer Mats og forteller at han alltid har hatt syndromet. – Da jeg var liten, likte jeg best å være for meg selv. Det er også typisk, forklarer han. -–Er det noe med Asperger du ikke liker? – Nei, jeg liker livet mitt som det er, sier Mats enkelt.

Men utstillingen inneholder ikke bare forhistoriske skapninger.

Her fins flere tradisjonelle origamifigurer, mer moderne mon-ster, husdyr og figurer fra Star Wars. – Hva er det du liker så godt med origami? – Synet, teksturen, de er så glatte å ta på, sier Mats. — Kjenner du noen andre som driver med origami?

Pappa lagde en flaksende fugl. Det var den første figuren jeg så, forteller han. På et av bordene står en Alien. Den inneholder 91 brettinger, og Mats brukte to timer på å lage den. – Fra ett eneste stykke papir? — Mm. Han er ganske så sofistikert. Hvis du bruker A3, blir han så stor, sier Mats og holder opp en større Alien. Noen av figurene hans er brettet av ekte origamipapir, andre av vanlig kopipapir. – Vi har fått tak i papiret fra en butikk i byen. I Hong Kong har de stort utvalg, men origami kommer opprinnelig fra Japan, sier Mats mens han bretter et ekte papir. Det skal bli en katt. – Den kan du få, sier Mats når katten er ferdig, selv om han tror folk vil synes at en rødrutete katt ser litt spesiell ut. På den annen side er det slett ikke så ille å være spesiell.

Dette intervjuet med Mats sier noe om framtiden og noe om hvordan

158 |Autismeenheten, Rapport nr. 1 • 2005 Å undervise en elev med Asperger syndrom| 159

interessen for origami kan være med å styrke hans egen selvfølelse og selvbilde og gi omgivelsene bevis for at han er spesiell på en positiv, flott og intelligent måte.