Da Mats begynte på skolen, hadde han allerede hatt kontakt med kom-munen sin fysioterapeut. Vi fikk vite at Mats var hypoton, langsom og treg i bevegelsene. Han hadde problemer med bøying i knær og ankler.
Ut fra planer for fysisk aktivitet gjennom lek, uteskole og kroppsøving tenkte vi at Mats fikk den treningen han trengte. Men noe av det første vi oppdaget var alt det han ikke ville eller ikke torde å gjøre. Han kunne si klart i fra:
“
Jeg tør ikke!Han hadde behov for individuell opplæring og trening i ulike fysiske aktiviteter, både grov- og finmotorisk. Vi prøvde å legge til rette under-veis, og vi så behovet for to voksne i alle gymtimer. Fra jul i 2. klasse fikk vi en gang i måneden veiledning fra fysioterapeuten i kommunen.
Fra 4. klasse laget vi i IOP, en egen fagplan for kroppsøving. Vi hadde som mål, i samarbeid med fysioterapeuten, å utvikle mestring i ulike aktiviteter. Vi håpet så at disse aktivitetene kunne overføres til sosialt
98 |Autismeenheten, Rapport nr. 1 • 2005 Å undervise en elev med Asperger syndrom| 99
samspill med de andre i klassen med utgangspunkt i gymtimene. Videre var målet at Mats skulle få bedre grovmotorisk kontroll gjennom tre-ning på balanse og koordinering. Finmotorikken skulle styrkes gjennom mestring av nye aktiviteter. Det siste målet var at Mats skulle få forstå-else av at fysisk aktivitet er viktig. For å prøve å nå disse målene, kon-kretiserte vi innhold og arbeidsmåter. Det viktigste vi gjorde var å starte med en liten gruppe på tre elever, to i tillegg til Mats. Når de skulle gå til gymsalen for å trene, ble timen kalt “lillegym”. Gruppen, som varierte, hadde kroppsøving en time i uken i tillegg til de vanlige gymtimene, fra 4. klasse har elevene to timer i uka. Fysioterapeuten kom en gang i måneden for å planlegge innhold og opplegg sammen med meg og støttelæreren som hadde klassen i kroppsøving. Mats skulle trene på å mestre oppgaver som kunne overføres til gymaktiviteter med klassen.
I tillegg skulle det trenes balanse, koordinering, kroppsbeherskelse og utholdenhet. Aktiviteter med klatring og løp og bruk av erteposer og ball ble prioritert. I tillegg ville vi lære Mats om skjelettets og musklenes funksjon. Vi visste at han interesserte seg for dette når det gjaldt dyr. Vi håpet at denne interessen kunne overføres til hans egen kropp, og at han da ville se behovet for fysisk aktivitet. Dette gikk det en stund før vi fikk til. Vi så på kroppsøvingstimene som så viktige at vi prioriterte å bruke to lærere i disse timene både i 4. og 5. klasse. Mats trengte individuell oppfølging, forklaring og oppmuntring. I tillegg var av- og påkledning og dusjing ikke så enkelt, og han brukte veldig lang tid. Fra 5. klasse har gymtimene vært en dobbeltime en gang i uka. Når Mats virkelig var sliten og lei, så kunne vi resten av dobbeltimen gå opp i klasserommet. I 6. klasse var det to lærere den ene timen. I 7. klasse har ikke Mats hatt behov for verken egen plan eller egen lærer.
I 5. klasse utviklet vi målene til blant annet å føle mestring og glede over fysisk aktivitet. I tillegg skulle Mats få leke på sitt utviklingsnivå.
Nå kom perioden med naturlig lek som en selvfølgelig fysisk aktivitet.
En del av “lillegym” var gjemsel og ulike former for sisten eller “tikken”
som vi sier her. Elevene som var med i gruppen, hadde det også gøy, selv om de ute i friminuttene ofte drev med andre aktiviteter. For Mats førte disse lekene til at han ute i friminuttene i blant lekte på denne måten med yngre barn. Det var fantastisk, fra vinduet på lærerrommet, å se Mats løpe rundt sammen med to – tre andre barn eller klatre opp i toppen på klatrestativet. Men også dette var noen ganger vanskelig for Mats:
“
Ute i friminuttene leker jeg noen ganger med Ola i 3. klasse.Vi leker dinosaurer. Men jeg har en underlig følelse. Det føles urimelig at en 5. klassing leker med en 3. klassing.
100 |Autismeenheten, Rapport nr. 1 • 2005 Å undervise en elev med Asperger syndrom| 101
Jeg leker ute i friminuttet med smårollinger, men det er flaut.
Selv om Mats i blant syntes det var flaut å leke med yngre barn, var det veldig viktig at han fikk oppleve dette. Det å leke og utfolde seg gjen-nom fysisk aktivitet er en viktig del av utviklingen til alle barn. Leken gir veldig god fysisk og sosial trening. Det andre barn hadde opplevd som førskole- og småskolebarn, fikk Mats oppleve nå.
Trening på å mestre oppgaver som kunne overføres til gymaktiviteter med klassen, fortsatte. Nå hadde Mats stort sett to timer “lillegym” i uken, og fysioterapeuten kom en gang i måneden og trente og lekte med Mats og planla sammen med læreren. Ball var fortsatt en viktig aktivitet, i tillegg kom bruk av hoppetau, rokkering, rullebrett, tjukkas og trampoline. På våren var det stort sett Mats som styrte både aktivite-ten og hvem som skulle være med. Når han selv fikk velge, ble det helst trampoline og gjemsel i mørket.
I 6. klasse hadde Mats glede av en del lagaktiviteter, som “Mann i mål”. Gjennomføring og regler ble trent på i “lillegym” for så å bli gjen-nomført i de vanlige timene. Det var en fryd for meg å se Mats glad og jublende løpe rundt i gymsalen. Men så skjer det at Mats to ganger på rad glemmer gymtøy. Jeg tar det opp i samtaletimen, og Mats sier:
“
Gym er ikke gøy. Jeg liker ikke å bare løpe rundt.Da tegner jeg opp gymsalen. Det ligger fem matter utover gulvet i en sirkel, og i et hjørne står musikkanlegget. Det skal være sirkeltrening, elevene skal løpe rundt mattene og gjøre forskjellige øvelser på dem.
Ved siden av tegningen skriver jeg SIRKEL-TRENING. Jeg spør Mats hva han tror vi skal trene.
“
Hørselen.100 |Autismeenheten, Rapport nr. 1 • 2005 Å undervise en elev med Asperger syndrom| 101
Dette var en viktig gjennomgang for Mats. Hva er det egentlig vi driver med og hvorfor? Vi må stadig visualisere og konkretisere for å bedre forståelsen for det de andre opplever som selvfølgeligheter. I tillegg måtte jeg ta opp med Mats at de samme reglene gjaldt for han som for resten av klassen. Hvis de hadde glemt gymtøy 3 ganger, så ble det melding hjem. Han kom ikke med noen protester.
Heimkunnskap
De fleste av oss tenker matlaging når vi tenker på faget heimkunnskap.
Men det inneholder også kostlære, matvarekunnskap og hygiene. På skolen vår er hovedvekten av heimkunnskapsundervisningen lagt til 6.
klasse. De har tre timer en gang i uken. Høsthalvåret hadde 2/3 av klas-sen heimkunnskap, samtidig mens 1/3 var på uteskole sammen med fadderbarna sine i 1. klasse. Gruppene skiftet hver uke. Vårhalvåret hadde halvparten av elevene heimkunnskap, mens resten hadde kunst og håndverk. Mats gledet seg til å ha heimkunnskap. Han hadde arbei-det en del med mål og vekt, handle i butikken, lese og bruke oppskrifter sammen med meg og assistenten. Vi hadde laget lapper, vafler, panne-kaker og muffins. Nå var det nye strukturer, en annen lærer som under-viste og nye måter å jobbe på. Vi hadde satt opp at assistenten skulle være der sammen med Mats første time, til de kom i gang. Dette var til god hjelp. Men så kom også teoridelen, og det var både uinteressant og uforståelig for Mats. Annenhver gang fikk Mats ha assistenten med seg i to timer og vi prøvde å gjøre teoridelen så tydelig og oversiktlig som mulig. Men vitaminer og mineraler, næringsmiddel og næringsstoff, fet fisk og mager fisk, kostsirkelen og sunn mat, nei, det var ikke lett.
Rett etter nyttår skulle det være prøve i kostlære. Både assistenten og jeg gjennomgikk oppgavene med Mats på forhånd. Prøven skulle forgå i klasserommet muntlig i grupper. På slutten av dagen har Mats og jeg samtaletime:
102 |Autismeenheten, Rapport nr. 1 • 2005 Å undervise en elev med Asperger syndrom| 103
“
Jeg var ubrukelig i heimkunnskapstesten. Jeg øvde med deg og hjemme, men jeg kunne ikke svare på slike spørsmål. Jeg vil ikke ha gruppearbeid. Så nå vil jeg ha forandring. Jeg vil sitte alene.Vi snakker litt om det å samarbeide og at det ikke alltid er lett for noen av oss.
“
Jeg vil ikke samarbeide. Det er lettere når det kun er 3, når det er 4 er det ubrukelig, og jeg er den fjerde. Det ville gått veldig mye letter hvis vi var 3. Men i heimkunnskapstester vil jeg ikke samarbeide med noen eller sitte med noen.Nei, dette var ikke noen god opplevelse for Mats, men også dette må han i gjennom. Selve den muntlige gruppebesvarelsen var kanskje det vanskeligste. Etterpå så vi at enten jeg eller assistenten burde vært der sammen med han. Men det lot seg ikke gjøre. Selve matlagingen gikk fortsatt greit.