4.3 Ansatte ved omsorgssentrene
4.3.3 Krav til kompetanse og arbeidstidsordning
Kvalitetsforskriften § 5 (1) 2.pkt fremhever at krav som skal stilles til ansatte må ses i sam-menheng med senterets målgruppe og målsetting. Eksempelvis vil et senter med yngre barn stilles overfor andre krav til de ansatte, sammenlignet med et senter som har eldre barn. Om-sorgssenteret jobber tett på EMA og med deres behov. Dette innebærer at de ansatte må kjen-ne til EMAs særegkjen-ne situasjon, samt ha gekjen-nerell kunnskap om fremmede kulturer. Videre kan det være en fordel at de tidligere har jobbet tett med mennesker og omsorg. I tillegg kan det være en trygghet for EMA om noen av de ansatte har bakgrunn fra et annet land enn Norge.196 Etter tredje ledd i forskriftsbestemmelsen har omsorgssenteret ansvar for at ansatte får den faglige veiledningen og opplæringen som er nødvendig for utførelsen av arbeidet. Dette betyr eksempelvis at dersom nye ansatte er ukjent med EMA, har de behov for opplæring om hvilke behov og utfordringer de normalt vil møte. Siden det er særlig viktig at ansatte kjenner til asylprosessen, bør dette ha høy prioritet i opplæringen.
195 Prop.106 L (2012–2013) kap. 31
196 Bufdir (2019b)
47
Det fremkommer i Deloittes evaluering av omsorgssentre at det er flere ansatte med barne-vernfaglig kompetanse, fremfor flyktningefaglig kompetanse. Barna opplever at de ansatte mangler kulturell forståelse,197 og situasjonen er derfor ikke optimalt tilrettelagt til det beste for barnet etter BK art. 3 nr. 2. Opplæring er viktig for ansattes kulturelle forståelse.
Videre skal senteret ha en arbeidstidsordning. Ordningen skal utarbeides etter hva som «sikrer kontinuitet og stabilitet» for EMA, samt ansattes arbeidstid.198 Det må til enhver tid være an-satte tilgjengelig på omsorgssenteret. Anan-satte er ansvarlige for tilrettelegging av EMAs dagli-ge omsorgsbehov, og dette behovet gjelder hele døgnet. EMA er avhengig av ansattes til-gjengelighet når de står opp, når de kommer hjem fra barnehagen/skolen, og når de legger seg. Omsorgssenteret må derfor ha en turnusordning som balanserer tilstedeværelsen av ansat-te. Ifølge Bufdir er bemanningsfaktoren på et omsorgssenter rundt 2,7 årsverk per plass. Dette er noe lavere enn ordinære barneverninstitusjoner fordi de har barn med andre behov.199
Hvilke rammer arbeidstidsordningene skal ha, følger av arbeidsmiljøloven200. Det kan gjøres unntak fra reglene dersom det foreligger avtale om det. Det følger av forarbeidene at det er inngått få særavtaler med ansatte i Bufetat. Det er fremhevet at dagens arbeidstidsordning ikke er med på å skape en stabil hverdag for barn på institusjonen, da de må forholde seg til mange ansatte.201 Det er ikke til barnets beste stadig å forholde seg til en ny omsorgsperson.
Dette er med på å skape usikkerhet hos EMA, ikke kontinuitet og stabilitet i den daglige om-sorgen. En særavtale om flere ansatte kan skape en mer stabil voksenkontakt for EMA.
Selv om ordningen i dag kanskje ikke er helt optimal for EMA, kan det likevel ikke opprettes ordninger som går utover de ansattes helse og sikkerhet.202 Det vil heller ikke være til barnets beste at de ansatte på omsorgssenteret er utslitte av for mye jobb, ofte sykmeldte og opplever dårlige dager på jobb. Da vil heller det beste for barnet være flere ansatte som er opplagte, motiverte og som gjør en ordentlig jobb.
197 Deloitte (2014) kap. 3.3
198 Kvalitetsforskriften § 5 (1) 3.pkt
199 NOU 2011:10 kap. 27.4.1
200 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
201 Prop.106 L (2012–2013) kap. 10.2.6
202 Ibid.
48 4.3.4 Foreligger det krav til utdanning?
I kvalitetsforskriften § 5 (2) står det at omsorgssenteret må ha en leder og en stedfortreder.
Begge må ha «treårig høyskoleutdanning i sosialfag eller annen relevant utdanning på tilsva-rende nivå». I tillegg skal de ha utdanning i administrasjon og ledelse. Det følger av ordlyden
«skal minst ha» at relevant praksis ikke kan overstyre kravet om utdanning.
Når det kommer til andre ansatte, oppstiller § 5 (1) og § 12 (2) bokstav c krav om ansattes kompetanse og kunnskap, men sier ingenting om utdanningskrav. Heller ikke andre bestem-melser i forskriften stiller utdanningskrav til ansatte. Det foreligger imidlertid fast etablert praksis på området. Bufdir uttaler at praksisen på omsorgssenteret er at omtrent «50 % av de ansatte skal ha sosialfaglig/barnevernfaglig utdanning». De har ramset opp en rekke utdan-ninger som vil være relevante, eksempelvis høyere utdanning innen psykologi, pedagogikk, språk og sosiologi.203
I en rapport fra NTNU Samfunnsforskning fra 2015 ble variasjonen i barnevernsansattes fag-lige bakgrunn, kompetanse og erfaring tatt opp som et tema. Rapporten viser store variasjoner relatert til hvilken bakgrunn og kunnskap ansatte har. Noen ansatte er unge, og har kanskje aldri jobbet med asylbarn, der andre kan ha jobbet med dette store deler av livet. Et problem-område flere ansatte trekker frem, er manglende kunnskap om asylsøkere. De mener denne kunnskapen er helt sentral for å kunne forstå barna og yte målrettet innsats til det beste for barna.204 Denne utfordringen bidrar til at de ansatte har vanskeligheter med å kunne gi riktig omsorg. Dette svekker overholdelsen av BK art. 3 nr. 1 og 2 ved at barnet ikke får den omsor-gen som er den beste grunnet kompetansemangler hos de ansatte.
Stor variasjon i kompetanse vil kunne føre til forskjellig forståelse av hva barnet trenger. An-satte vil dermed gi EMA ulik omsorg. Dette gir EMA en usikkerhet om hva de kan forvente i møte med den enkelte ansatte, eksempelvis kan noen ansatte forstå barna bedre enn andre.
Dette gjør at barnet i noen situasjoner får dekket behovet, og andre ganger ikke. For barnet vil manglende konstant og trygg omsorg påvirke trivselen, og ivaretakelsen av BK art. 3 nr. 2.
203 Bufdir (2019b)
204 Paulsen (2015) s. 61
49
Det kan heller ikke sies å være til barnets beste at ansatte oppfatter EMAs situasjon forskjel-lig. På den annen side kan manglende utdanningskrav føre til at en mer heterogen gruppe mennesker søker seg til disse stillingene. At de ansatte har ulik bakgrunn, erfaring og utdan-nelse kan bidra til at barna møter et mer variert utvalg mennesker. Dette kan øke barnets sosi-ale forståelse og intelligens, og dermed sikre retten til utvikling etter BK art. 6 nr. 2.
Mangelen på kunnskap hos de ansatte, trenger ikke nødvendigvis å løses med krav til utdan-ning. Omsorgssenteret kunne tilbudt flere kurs om EMA, deres typiske utfordringer og ulike kulturer. Dette vil kunne skape en enhetlig forståelse av EMAs situasjon, og sikre en mer ho-mogen behandling på sentrene. Rapporten fra NTNU tyder også på at de ansatte ønsker tid og mulighet til å øke sin kunnskap om temaet, der denne er mangelfull.205
4.3.5 Unntak fra kravet til bemanning og ansattes kompetanse
Etter kvalitetsforskriften § 14 (1) 1.pkt kan det søkes om et tidsbegrenset unntak fra § 5 der-som det foreligger en ekstraordinær situasjon. Andre ledd oppstiller krav til hva søknaden må inneholde. Det må for eksempel begrunnes hvorfor det foreligger en ekstraordinær situasjon.
Bakgrunnen for unntaket var at departementet innså at det under ekstraordinære situasjoner kan være vanskelig å oppfylle kravene som følger av kvalitetsforskriften. Sentrene vil risikere å miste sin godkjenning til drift etter forskrift om godkjenning av institusjoner206, dersom kra-vene ikke etterleves.207
Hva som anses som en ekstraordinær situasjon må vurderes konkret. I høringsnotater fra BLD brukes eksempler som stor økning i antall EMA som kommer til landet, brann og smittefare på sentrene. Dispensasjonen fra kvalitetsforskriften er betinget av den ekstraordinære situa-sjonen. Til tross for dispensasjonsgodkjennelsen, kreves det at EMA får et forsvarlig tilbud.
For eksempel betraktes lavere krav til ansattes kompetanse å falle innenfor forsvarlighetskra-vet.208
205 Paulsen (2015) s. 65-68
206 Forskrift 27. oktober 2003 nr. 1283
207 BLD (2015) s. 5
208 Ibid. s. 5-6
50
Redd Barna støttet ikke opp om lovforslaget rundt dispensasjon fra kvalitetsforskriften da den kom i 2015. De mente den nye hjemmelen ville føre til forskjellsbehandling etter BK art. 2 nr.
1. En søknad om dispensasjon vil som regel ikke gjelde for alle som er underlagt kvalitetsfor-skriften. De barna som blir rammet av dispensasjoner, vil få sine rettigheter svekket, sammen-lignet med barn som ikke rammes. Redd Barna mener dette ikke er en heldig situasjon.209 Ek-sempelvis dersom det kommer mange EMA et år, kan omsorgssentrene søke om dispensasjon.
EMA vil dermed for en kort periode kunne få et dårligere omsorgstilbud fremfor barn i ordi-nære barneverninstitusjoner.
Likevel gjelder dispensasjonsadgangen også for ordinære barneverninstitusjoner. Det kan derfor forekomme situasjoner hvor barn på barneverninstitusjoner blir rammet av dispensa-sjon, og ikke EMA. Videre skal unntaksbestemmelsen bare brukes i særegne tilfeller. Dette resulterer i at bestemmelsen sjeldent kommer til anvendelse. Høringsnotatet fra BLD presise-rer at selv om det foreligger en dispensasjon, må tilbudet til barna likevel være forsvarlig.210 Dette sikrer et trygt og sikkert tilbud for barnet.
Videre mente Redd Barna at det forelå mangelfull vurdering av hvordan forslaget ville påvir-ke barna, og om det ville være til deres beste etter BK art. 3 nr. 1. For eksempel er de ansatte en viktig omsorgsperson for EMA. Redd Barna mente at avvik fra kravene til bemanning ikke ville være forsvarlig, og ei heller til barnets beste, fordi EMA er avhengig av en nær og stabil omsorgsperson.211 Dersom dette blir fraveket i en ekstraordinær situasjon, kan EMA miste tryggheten i sin omsorgsperson. Dette kan gi seg utslag i færre ansatte per EMA eller endret fremtoning hos ansatte sammenlignet med tidligere.
Imidlertid vil det viktigste for EMA være at de har voksenpersoner som gir dem omsorg, og at tilbudet er forsvarlig. Det vil eksempelvis være til barnets beste at de har en omsorgsperson med mindre kunnskap om asylprosessen fremfor ingen omsorgsperson. Men dersom beman-ningen kommer under et slikt nivå at de ikke lenger kan ivareta barnets behov, vil dette tale imot at dispensasjonen ivaretar barnets beste.
209 Redd Barna (2015)
210 BLD (2015) s. 3
211 Redd Barna (2015)
51
Andre kom også med tilbakemeldinger på høringsnotatet til BLD. De ulike Bufetat-regionene og Statens Helsetilsyn var positive til en dispensasjonsadgang.212 Dette viser at flere organisa-sjoner innså behovet for unntak. Det må anses å være til barnets beste at omsorgssentrene kan gjøre unntak slik at driften kan opprettholdes. Alternativet ville være å ikke kunne overholde kravene, hvilket kan føre til avvikling av senteret. Det vil alltid være bedre med en åpen dia-log rundt avvik, enn at forskrifter er så strenge at avvik skjules over tid. Rimelig kontroll med systemet, etterlevelse av kvalitetsforskriften og dispensasjoner sikrer at avvik oppdages og rettes. Motsatt vil en for streng forskrift kunne lede til at avvik ikke rapporteres, noe som ikke er ønskelig.
4.4 Bruk av tolk 4.4.1 Rettslig forankring
I flere tilfeller vil det oppstå språkvansker mellom de ansatte på omsorgssenteret og EMA.
For å sikre at barnet blir forstått og at barnet forstår de ansatte, må det brukes tolk.213 Bruk av tolk er ikke hjemlet i bvl. eller regulert i egen lov.214
Det følger imidlertid av utlendingsloven § 81 (1) 1.pkt at en utlending som søker beskyttelse etter § 28 skal få muligheten til å uttrykke seg på et språk de er trygge på. For å gjennomføre dette må det bestilles tolk som kan samme språk som utlendingen. Bestemmelsen viser vik-tigheten av at utlendinger får kommunisert på et språk de behersker. UDI har også utarbeidet et rundskriv kalt «Krav til bruk av tolk og språkassistenter i statlige mottak»215. Her presiseres det at tolk er et viktig hjelpemiddel for å sikre beboernes rettigheter og for at de ansatte skal kunne gjøre jobben sin. I rundskrivet sies det at tolk skal brukes i sammenheng med kommu-nikasjonen mellom ansatte og beboerne, og til hjelp ved utførelsen av oppgaver. Dersom en beboer ønsker at det bestilles tolk, skal mottaket innfri ønsket der dette er rimelig.216 UDIs regelverk viser viktigheten av å ha tolk i situasjoner hvor det foreligger en språkbarriere.
212 Regjeringen (2015)
213 IMDi (2018a)
214 IMDi (2018b)
215 Rundskriv 2008-029
216 Ibid. pkt. 2 og pkt. 3 bokstav c og i
52
Fvl. § 17 (1) 1.pkt oppstiller krav om at saken skal være «så godt opplyst som mulig før ved-tak treffes». Dette innebærer at personen som vedved-taket gjelder skal bli hørt før vedved-taket tref-fes. Dersom det foreligger en språkbarriere må tolk bestilles. Forvaltningsorganer har videre en alminnelig veiledningsplikt etter fvl. § 11. For å avgjøre om personen har behov for vei-ledning, må den aktuelle personen ha forstått hva saken omhandler. For å oppfylle veiled-ningsplikten må forvaltningsorganet bestille tolk i de tilfeller hvor det foreligger språkvans-ker.217 Etter bvl. § 6-1 (1) får forvaltningsloven anvendelse, og omsorgssenteret må derfor bestille tolk ved behov.
4.4.2 Tolkens betydning for enslige mindreårige asylsøkere
Bufdir fremhever det som en selvfølge at tolk brukes for EMA. Tolk benyttes, blant annet, for at EMA skal få med seg viktig informasjon. Dette gjelder særlig ved utarbeidelsen av oppføl-gingsvedtaket og kartleggingen for videre bosetting.218 Her er det avgjørende at EMA forstår spørsmålene og informasjonen slik at de får deltatt, og kravet om samarbeid med barnet etter bvl. §§ 5A-4 (1) 1.pkt og 5A-6 (2) 1.pkt oppfylles.
Det er omsorgssenteret som er ansvarlig for at tolk bestilles. De skal sikre at kommunikasjo-nen mellom de ansatte og barnet skjer på en god måte, og skal derfor vurdere om tolk er nød-vendig. Bufdir mener at tolk skal bestilles selv om barnet gir uttrykk for at det eksempelvis kan noe engelsk.219 Dersom det foreligger tvil om barnet forstår, bør det bestilles tolk. Dette for å sikre at barnet forstår all informasjonen som blir gitt, og for å unngå misforståelser.220 Et problemområde med bruk av tolk er at barnets uttrykk, følelser og sammenheng kan miste sin kontekst når kommunikasjonen går via en tredjeperson. Et annet problem er at barnet ofte ikke har tillit til en ukjent tredjeperson, og derfor føler seg utrygg. Dette gjelder særlig fordi spørsmålene ofte omhandler sensitive og vanskelige hendelser i barnets liv. I tillegg vil barnet kunne føle seg underlegen i situasjoner med flere voksenpersoner.221 Disse problemene svek-ker tolkens formål som er å fremme barnets stemme i den aktuelle saken.
217 IMDi (2018b)
218 Bufdir (2016a)
219 Ibid.
220 IMDi (2018a)
221 Kjelaas (2015) s. 109
53
Kvaliteten på tolkens arbeid kan variere, noe de ansatte ved omsorgssentrene kan bekrefte. De ansatte har fortalt at noen tolker mangler språkferdigheter eller egenskaper til å snakke med barn.222 Dette kan ha sin begrunnelse i at området ikke er lovregulert.223 Manglende kvalitet kan bidra til at EMA blir misforstått, og på den måten ikke fullt ut vil kunne delta i spørsmål som gjelder dem.
I Deloittes undersøkelse fortalte EMA om opplevelser hvor de ikke fikk tolk i situasjoner hvor de selv ønsket det. De fortalte at tolk brukes når de ansatte trenger å si noe til dem, men ikke motsatt vei.224 Undersøkelsen viser at EMA ønsker mer bruk av tolk for lettere å kunne utryk-ke hva de føler og tenutryk-ker. Dette understreutryk-ker viktigheten av å bruutryk-ke tolk. Ved bruk av tolk får barna uttrykke seg, selv om noe av følelsesspekteret til barnet ikke når frem gjennom en tred-jeperson.
I en undersøkelse utført av NTNU fra 2018 kom det frem at de ansatte ved omsorgssenteret i stor grad imøtekommer EMAs behov for tolk.225 Dette viser at bruken av tolk har forbedret seg den siste tiden, og på denne måten blir BK art. 12 bedre ivaretatt i dag enn tidligere.
Tolk er helt sentralt for å kunne ivareta barnets rett til å bli hørt etter BK art. 12. En tolk vil sikre EMAs rettigheter og mulighet til reell deltakelse i spørsmål som angår dem. Aktiv delta-gelse vil også være med å sikre dem riktig beskyttelse og omsorg etter BK art. 3 nr. 2.226 Barn har behov for tilretteleggelse av muligheten til å uttrykke seg. Undersøkelsen fra NTNU viser at de ansatte ved omsorgssenteret innser nødvendigheten av tolk, og bruker dette i situa-sjoner hvor viktig informasjon skal formidles.227 Allikevel krever bruk av tolk en skjønnsmes-sig vurdering. Dette medfører at individuelle synspunkter kan påvirke når det er behov og
222 Deloitte (2014) kap. 3.2.5
223 Berg (2018) s. 96
224 Deloitte (2014) kap. 3.2.5
225 Berg (2018) s. 33
226 Ibid. s. 13
227 Ibid. s. 30-34
54
ikke behov for tolk. En løsning her kan være å utarbeide en felles retningslinje for når tolk skal brukes.228 Dette vil styrke et likeverdig tilbud for EMA.
4.5 Rett til advokat
EMA har krav på gratis advokathjelp, og det er UDI som oppnevner advokaten. Advokatens hovedoppgave er å hjelpe EMA med søknaden om beskyttelse, og plikter å gjennomføre en samtale med EMA før asylintervjuet. Det er som regel barnets representant som utøver EMAs partsrettigheter, og advokaten skal derfor holde representanten oppdatert.229 Advokatens opp-gaver omfatter ikke EMAs omsorg eller selve oppholdet på omsorgssenteret, men den er alli-kevel en viktig person for EMA i deres første møte med et nytt land.
5 Avsluttende bemerkninger
Oppgaven viser at Norge gjennom barnevernloven og tilhørende forskrifter overordnet opp-fyller de utvalgte rettighetene etter barnekonvensjonen. Dette gjennom barnevernlovens kapit-tel som omhandler omsorgssenteret, samt forskrifter som gir like rettigheter til barn under offentlig omsorg og som stiller like krav til ansattes kompetanse. Intervjuede barn bekrefter at de føler seg trygge, og gis de materielle godene de trenger på omsorgssenteret. Dette taler for at sentrene er tilrettelagt for å ivareta EMA på en god og trygg måte. Barna uttrykker imidler-tid at det i større grad bør tilrettelegges for at de kan bli hørt.
Videre er det noen områder hvor det kunne vært spesifisert tydeligere rammer og rutiner knyt-tet til utøvelsen av omsorgsoppgavene, dette for å sikre en mer homogen praksis mellom sent-rene. Kravet til kompetanse blant de ansatte og representanten er også et område hvor det bør oppstilles tydeligere rammer som kan bidra til å sikre mer ensartet praksis og bedre ivareta-kelse av barns rettigheter.
228 Berg (2018) s. 98-99
229 Rundskriv 2018-002 pkt. 1, 2.1, 3.2.1 og 3.3.2
55
Kilderegister
LITTERATUR, ARTIKLER OG RAPPORTER
Bendiksen, Lena R.L. og Trude Haugli. Sentrale emner i barneretten. 3.utg., Oslo: Universi-tetsforl., 2018
Berg, Berit mfl. ”Det hainnle om å leve…” Tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i asylmottak. Trondheim: SINTEF Teknologi og Samfunn og Oslo: Nasjonalt kunnskapssen-ter om vold og traumatisk stress, 2005 Sikunnskapssen-tert fra Sintef.brage.unit.no
Berg, Berit, mfl. Bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindre-årige. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, 2018.
https://samforsk.no/Publikasjoner/2018/Bruk%20av%20tolk_web_ok.pdf Hentet 25.10.2019
Bårdsen, Arnfinn. Barnekonvensjonen i Høyesteretts praksis. Oslo: Barnerettsdagene JUS 01.11.2016
https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/artikler-og-foredrag/barnerettsdagen-2016.pdf Hentet 20.11.2019
Cantwell, Nigel og Anna Holzscheiter. A Commentary on the United Nations Convention on the Rights of the Child, Article 20: Children Deprived of Their Family Environment. Lei-den: Martinus Nijhoff Publishers, 2008 [Sitert fra Brill.com]
Deloitte. Evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere. Deloitte-rapport, 09.12.2014
https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/minoriteter/Evalueringen_av_omsorgsrefor men_for_enslige_mindrearige_asylsokere.pdf Hentet 10.10.2019
Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg red. Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. 3. utg., Oslo: Universitetsforl., 2016
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger: en håndbok for kommunene. 2017.
https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/andre-filer/arbeid-med-enslige-mindrearige-asylsokere-og-flyktninger---en-handbok-for-kommunene-2017.pdf Hentet 27.08.2019 Kjelaas, Irmelin og Ketil Eide. "Barnets stemme i tolkemedierte samtaler" i Tidsskriftet
Nor-ges Barnevern Årg. 92, nr. 2 (2015), s. 108-122 [Sitert fra Idunn.no]
Kjønstad, Asbjørn, Aslak Syse og Morten Kjelland red. Velferdsrett II: Barneverns- og so-sialrett. 5. utg., Oslo: Gyldendal Juridisk, 2017
Kvalø, Kirsten Kolstad og Julia Köhler-Olsen. Barnerett i et nøtteskall. 1.utg., Oslo: Gylden-dal Juridisk, 2016
56
Kvalø, Kirsten Kolstad. "Merknader fra FNs barnekomité til Norge – en kommentar." i Tids-skrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål Årg. 16, nr. 4 (2018), s. 352-360 [Sitert fra Idunn.no]
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Temarapport 2016 - Omsorg for enslige mindreårige asylsøkere. Oslo: NIM, 2016
https://www.nhri.no/wp- content/uploads/2017/11/Temarapport-2016-Omsorg-for-enslige-mindre%C3%A5rige-asyls%C3%B8kere.pdf Hentet 16.09.2019
Ofstad, Kari og Randi Skar. Barnevernloven med kommentarer. 6. utg., Oslo: Gyldendal Juri-disk, 2015
Ofstad, Kari og Randi Skar. Barnevernloven med kommentarer. 6. utg., Oslo: Gyldendal Juri-disk, 2015