Omsorgssentrene har de samme rettslige rammene som ordinære barneverninstitusjoner, se bvl. § 5A-7. Det vil si at de er underlagt samme krav til hvilke rettigheter beboerne skal ha.
Bvl. § 5-9 og rettighetsforskriften147 oppstiller flere rettigheter som barnet har under opphold på institusjon. Samme rettigheter skal EMA ha under opphold på omsorgssenter. Dette ivare-tar retten til ikke-diskriminering etter BK art. 2 nr. 1, da alle barn under offentlig omsorg er gitt de samme rettighetene.
Bvl. § 5-9 (1) omhandler hvilken selvbestemmelsesrett EMA skal ha under opphold på om-sorgssenteret. En viktig del av selvbestemmelsesretten er retten til medvirkning i personlige spørsmål. Ordlyden «personlige spørsmål» omfatter avgjørelser eller emner som gjelder det
144 Bvl. § 5A-6 (2) 2.pkt
145 Bufdir (2016b)
146 Ot.prp.nr.28 (2007–2008) kap. 12.2
147 Forskrift 15. november 2011 nr. 1103
34
enkelte barnet. Rettigheten innebærer at barn som er underlagt offentlig omsorg skal gis like muligheter til deltagelse i spørsmål som om de bodde hos sine foreldre.148
For å tydeligere fremme hvilke rettigheter barn har under opphold på institusjon og omsorgs-sentre, er det gitt forskrift med hjemmel i bvl. § 5-9 (4). Formålet med rettighetsforskriften er å sikre at barn som oppholder seg på omsorgssenter får forsvarlig omsorg og behandling. Det-te innebærer at de ansatDet-te skal gi barnet beskytDet-telse, trygghet, bidra til utvikling, se og høre barnet, følge opp skole og fritidsaktiviteter mv. Vurderingen skal skje enkeltvis for å finne frem til individets forsvarlige omsorgsbehov.149 For å ivareta disse formålene er det viktig at barnet får medvirke i avgjørelser.
Rettighetsforskriften § 7 omhandler barnets vern om personlig integritet og utfyller bvl. § 5-9.
Andre ledd i rettighetsforskriften omhandler barnets rett til å bestemme i personlige spørsmål, og har tilnærmet lik ordlyd som bvl. § 5-9 (1).
Hvor mye barna skal få ta del i personlige spørsmål avhenger av alder og modenhet. Det betyr at barnets delaktighet øker i takt med dets alder og modenhet. Dette skal gjelde frem til fylte 18 år, jf. bl. § 33. Muligheten til påvirkning kan også begrenses av hvilket formål plasseringen har, og det ansvaret senteret har når det kommer til trygghet og trivsel.150
Tredje ledd i rettighetsforskriften § 7 inneholder fire punkter som legger føringer for om-sorgssenteret. Bokstav a omhandler barnets rett til å bli hørt og si sin mening. Hensikten er å fremme barnets involvering i utformingen av sitt daglige liv på senteret. Muligheten til med-virkning skal gjelde individuelle avgjørelser og forhold knyttet til driften av senteret. En indi-viduell avgjørelse vil eksempelvis være hvilken fritidsaktivitet barnet skal gå på. Deltagelse i utarbeidelsen av en matplan er derimot relatert til driften av senteret.151
Bokstav b skal sikre at barnet får muligheten til å beholde sine personlige interesser og får delta på de fritidsaktiviteter de ønsker. Ansatte på sentrene må legge til rette for at EMA får
148 Ofstad (2015) s. 298
149 Rettighetsforskriften § 1
150 Bvl. § 5-9 (1) og rettighetsforskriften § 7 (2)
151 Rundskriv Q-19/2012 kap. 2
35
ivaretatt sine ønsker og interesser. Medvirkning fra ansatte rundt fritidsaktiviteter er også nevnt under formålsparagrafen. Begrensninger i retten kan hjemles i økonomiske og praktiske rammer,152 eksempelvis kostnaden og tilgjengeligheten til aktiviteten. Barnets ønsker må der-for vurderes opp mot dette.
Barnekomiteen har fremhevet at det må legges til rette for at barn under offentlig omsorg blir hørt, bl.a. gjennom lovgivning som sikrer rettigheten.153 Norges opprettelse av rettighetsfor-skriften tydeliggjør og sikrer EMAs rettigheter. Barnet får muligheten til å delta og utrykke seg i personlige spørsmål, dermed ivaretas retten til å bli hørt etter BK art. 12. Det beste for barnet vil være å delta og medvirke i daglige avgjørelser og fritidsaktiviteter. På denne måten vil barnet føle seg sett, respektert og vist omsorg. Dette er med på å ivareta barnets beste etter BK art. 3 nr. 1.
I Deloittes evaluering av omsorgsreformen ble EMA spurt om de opplevde å medvirke og bli hørt. EMA svarte at de ønsker mer deltagelse i dagligdagse spørsmål, og forespørres om are-naer for innflytelse. De nevner særlig mat og aktiviteter. De ansattes syn på barnas medvirk-ning er annerledes. De opplyser at de har husmøter, individuelle samtaler, at barna får delta i valg av helgeaktiviteter, daglige gjøremål osv.154
Problemområdet her, som for andre deler av omsorgssenterets praksis, er mangel på klare retningslinjer for hvordan omsorgssentrene skal drives. Dette kan skape forskjell i kvaliteten og utføringen av EMAs rettigheter på sentrene. Det finnes tilsynelatende et behov for ret-ningslinjer rundt hvordan omsorgssentrene skal gi barna mulighet til medvirkning, noe som kan bidra til ensartet praksis. Dette vil også styrke ivaretagelsen og sikringen av rettigheten etter BK art. 12.
Etter bokstav c og d i rettighetsforskriften § 7 (3) skal omsorgssenteret respektere barnets
«livssyn og kulturelle bakgrunn», samt barnets «rett til tanke-, samvittighets- og religionsfri-het». Barnet velger selv livssyn og religion det vil følge. Omsorgssenteret må derfor
152 Rundskriv Q-19/2012 kap. 2
153 Generell kommentar nr. 12 (2009) avsnitt 97
154 Deloitte (2014) kap. 2.4.6 og 3.1.5
36
legge for at barnet kan ivareta sine valg,155 eksempelvis må mattilbudet tilrettelegges, barnet må få utspille sin religiøse tro og ivareta sin språkkultur. Dette er med på å ivareta BK art. 20 nr. 3 om at det alternative omsorgstilbudet som velges skal kunne bevare barnets bakgrunn når det kommer til religion, kultur, språk og etnisitet.
3.7.2 Innskrenkninger i medvirkningen
Til tross for EMAs selvbestemmelsesrett, må de innfinne seg med at omsorgssenteret kan begrense rettigheten. Dette henger sammen med at omsorgssenteret har tatt over rollen som barnets foreldre, og i en vanlig familie vil foreldrene sette begrensninger av hensyn til ivare-takelsen av barnet. Større barn kan føle innskrenkningen i form av rutiner og husordensregler, mens for mindre barn kan det være mindre merkbart. Omsorgssenteret må likevel ha hjemmel for å kunne begrense EMAs selvbestemmelsesrett.156
Det følger av rettighetsforskriften § 7 (2) 1.pkt at en begrensning kan hjemles i plasseringens formål. Formålet med plassering av EMA på et omsorgssenter er beskyttelse av barnet og trygg omsorg frem til bosetting i en kommune. Dermed vil dette ha nær sammenheng med den andre begrensningen som nevnes i samme punkt. Her følger det at selvbestemmelsesret-ten kan begrenses med begrunnelse i omsorgssenterets ansvar for å gi EMA forsvarlig om-sorg.
Under opphold på et omsorgssenter må barna lære å hensynta felleskapet. En viktig del av omsorgen vil være å lære barn hvordan de skal forholde seg til andre barn og respektere dem.
Ansatte må ved utøvelsen av omsorgen hensynta det beste for det enkelte barnet og fellesska-pet. På denne måten kan omsorgssenteret lovlig tilsidesette det enkelte barns valg til fordel for fellesskapet.157 For eksempel hvis det i fellesskap skal bestemmes en helgeaktivitet, må det enkelte barns ønsker vike til flertallets fordel. Et annet eksempel er til hvilken tid det skal være stille på kvelden.158
155 Rundskriv Q-19/2012 kap. 2
156 Ofstad (2015) s. 299
157 Rundskriv Q-19/2012 kap. 2
158 Ofstad (2015) s. 299
37
Barnets bestemmelsesrett skal vurderes ut ifra barnets alder og modenhet. Videre skal be-stemmelsesretten kunne fungere sammen med driften av omsorgssenteret. Omsorgssenteret skal være et sted hvor barna trives og har det trygt, og de ansatte er ansvarlig for at dette av-stedkommer.159 Et problemområde her er å vite hvor langt barnets bestemmelsesrett kan gå før det vil gå utover driften av senteret.
Departementet har i rundskriv Q-19/2012 kap. 2 kommentert problemområdet, og fremmet eksempler. En eksempelsituasjon er hvor EMA uttrykker seg gjennom plakater eller gjenstan-der som kan virke støtende for andre barn. Problemstillingen er om omsorgssenteret kan fjer-ne tingen med tanke på omsorgsansvaret, trivsel og trygghet. Departementet sier det må skil-les mellom eget rom og felskil-lesrom. Det skal mer til før omsorgssenteret kan innskrenke barnets selvbestemmelsesrett på eget rom, fremfor fellesrom. Omsorgssenteret har hjemmel til å be EMA fjerne støtende gjenstander i fellesarealet. På eget rom kan omsorgssenteret fjerne ulov-lige ting, men fjerning av lovulov-lige gjenstander må barnet samtykke til.
Et annet eksempel er hvor EMA spiller så mye dataspill at dette går utover søvn og skolegang.
Her kan omsorgssenteret gripe inn med hjemmel i deres omsorgsansvar og ansvaret for skole-oppfølging.
Dersom omsorgssenteret ønsker å innskrenke barnets selvbestemmelsesrett, må de vurdere om begrensningen har hjemmel. Hvis de ikke finner en hjemmel for det de ønsker å få gjennom-ført, kan de ikke gjøre det. De må da respektere barnets selvbestemmelse og integritet. Om-sorgssenteret skal forsøke å være et likeverdig alternativ til et familiehjem. Det er da en inter-essant tanke at dette hjemmet må ha hjemmel for å sette grenser, sammenlignet med et vanlig familiehjem som baserer oppdragelse på foreldrenes tro, verdier og meninger. Det kan føre til forskjellig utfall av oppdragelsen.
Omsorgssenterets mulighet til å begrense barnets medvirkning, gjør at barnets synspunkter i noen situasjoner ikke vil bli tillagt særlig vekt. Barnets rett til å bli hørt etter BK art. 12 blir på denne måten begrenset. Allikevel må innskrenkningen være hjemlet. Eksempelvis kan rettig-heten bli begrenset av hensyn til barnets omsorg. I noen situasjoner trenger barnet beskyttelse,
159 Rettighetsforskriften § 7 (1)
38
og barnet forstår ikke sitt eget beste. Her vil de voksnes avveining om barnets beste overgå barnets rett til å bli hørt. Innskrenkningen ivaretar på denne måten barnets beste og retten til beskyttelse og omsorg etter BK art. 3.
4 Personer involvert i barnets opphold
4.1 Innledning
For at EMA skal kunne vokse opp, føle seg trygge og beskyttede i et nytt samfunn uten sine foreldre, er de avhengige av andre voksne personers involvering i deres liv. EMA kjenner ikke til reguleringen, språket eller kulturen i landet, og har behov for hjelp til store og små ting. Dette kan gjelde alt fra å forstå spørsmål de blir stilt og vite hvilke rettigheter de har, til å få tilgang på mat og en klem.
Flere voksne må involveres i tilretteleggingen for at EMA skal få det de trenger og har krav på under oppholdet på omsorgssenteret. De ansatte på omsorgssenteret har et forsørgelses- og omsorgsansvar overfor EMA. De skal sikre EMA den daglige omsorgen.160 Barnets represen-tant er ansvarlig for at EMA får tilfredsstillende omsorg og at barnets interesse blir ivaretatt i asylsaken.161 Tolken er viktig for EMAs deltagelse i spørsmål og emner som omhandler dem selv, samt for å forstå hva som skjer. EMAs advokat bistår i forbindelse med asylsøknaden.