I flere tilfeller vil det oppstå språkvansker mellom de ansatte på omsorgssenteret og EMA.
For å sikre at barnet blir forstått og at barnet forstår de ansatte, må det brukes tolk.213 Bruk av tolk er ikke hjemlet i bvl. eller regulert i egen lov.214
Det følger imidlertid av utlendingsloven § 81 (1) 1.pkt at en utlending som søker beskyttelse etter § 28 skal få muligheten til å uttrykke seg på et språk de er trygge på. For å gjennomføre dette må det bestilles tolk som kan samme språk som utlendingen. Bestemmelsen viser vik-tigheten av at utlendinger får kommunisert på et språk de behersker. UDI har også utarbeidet et rundskriv kalt «Krav til bruk av tolk og språkassistenter i statlige mottak»215. Her presiseres det at tolk er et viktig hjelpemiddel for å sikre beboernes rettigheter og for at de ansatte skal kunne gjøre jobben sin. I rundskrivet sies det at tolk skal brukes i sammenheng med kommu-nikasjonen mellom ansatte og beboerne, og til hjelp ved utførelsen av oppgaver. Dersom en beboer ønsker at det bestilles tolk, skal mottaket innfri ønsket der dette er rimelig.216 UDIs regelverk viser viktigheten av å ha tolk i situasjoner hvor det foreligger en språkbarriere.
212 Regjeringen (2015)
213 IMDi (2018a)
214 IMDi (2018b)
215 Rundskriv 2008-029
216 Ibid. pkt. 2 og pkt. 3 bokstav c og i
52
Fvl. § 17 (1) 1.pkt oppstiller krav om at saken skal være «så godt opplyst som mulig før ved-tak treffes». Dette innebærer at personen som vedved-taket gjelder skal bli hørt før vedved-taket tref-fes. Dersom det foreligger en språkbarriere må tolk bestilles. Forvaltningsorganer har videre en alminnelig veiledningsplikt etter fvl. § 11. For å avgjøre om personen har behov for vei-ledning, må den aktuelle personen ha forstått hva saken omhandler. For å oppfylle veiled-ningsplikten må forvaltningsorganet bestille tolk i de tilfeller hvor det foreligger språkvans-ker.217 Etter bvl. § 6-1 (1) får forvaltningsloven anvendelse, og omsorgssenteret må derfor bestille tolk ved behov.
4.4.2 Tolkens betydning for enslige mindreårige asylsøkere
Bufdir fremhever det som en selvfølge at tolk brukes for EMA. Tolk benyttes, blant annet, for at EMA skal få med seg viktig informasjon. Dette gjelder særlig ved utarbeidelsen av oppføl-gingsvedtaket og kartleggingen for videre bosetting.218 Her er det avgjørende at EMA forstår spørsmålene og informasjonen slik at de får deltatt, og kravet om samarbeid med barnet etter bvl. §§ 5A-4 (1) 1.pkt og 5A-6 (2) 1.pkt oppfylles.
Det er omsorgssenteret som er ansvarlig for at tolk bestilles. De skal sikre at kommunikasjo-nen mellom de ansatte og barnet skjer på en god måte, og skal derfor vurdere om tolk er nød-vendig. Bufdir mener at tolk skal bestilles selv om barnet gir uttrykk for at det eksempelvis kan noe engelsk.219 Dersom det foreligger tvil om barnet forstår, bør det bestilles tolk. Dette for å sikre at barnet forstår all informasjonen som blir gitt, og for å unngå misforståelser.220 Et problemområde med bruk av tolk er at barnets uttrykk, følelser og sammenheng kan miste sin kontekst når kommunikasjonen går via en tredjeperson. Et annet problem er at barnet ofte ikke har tillit til en ukjent tredjeperson, og derfor føler seg utrygg. Dette gjelder særlig fordi spørsmålene ofte omhandler sensitive og vanskelige hendelser i barnets liv. I tillegg vil barnet kunne føle seg underlegen i situasjoner med flere voksenpersoner.221 Disse problemene svek-ker tolkens formål som er å fremme barnets stemme i den aktuelle saken.
217 IMDi (2018b)
218 Bufdir (2016a)
219 Ibid.
220 IMDi (2018a)
221 Kjelaas (2015) s. 109
53
Kvaliteten på tolkens arbeid kan variere, noe de ansatte ved omsorgssentrene kan bekrefte. De ansatte har fortalt at noen tolker mangler språkferdigheter eller egenskaper til å snakke med barn.222 Dette kan ha sin begrunnelse i at området ikke er lovregulert.223 Manglende kvalitet kan bidra til at EMA blir misforstått, og på den måten ikke fullt ut vil kunne delta i spørsmål som gjelder dem.
I Deloittes undersøkelse fortalte EMA om opplevelser hvor de ikke fikk tolk i situasjoner hvor de selv ønsket det. De fortalte at tolk brukes når de ansatte trenger å si noe til dem, men ikke motsatt vei.224 Undersøkelsen viser at EMA ønsker mer bruk av tolk for lettere å kunne utryk-ke hva de føler og tenutryk-ker. Dette understreutryk-ker viktigheten av å bruutryk-ke tolk. Ved bruk av tolk får barna uttrykke seg, selv om noe av følelsesspekteret til barnet ikke når frem gjennom en tred-jeperson.
I en undersøkelse utført av NTNU fra 2018 kom det frem at de ansatte ved omsorgssenteret i stor grad imøtekommer EMAs behov for tolk.225 Dette viser at bruken av tolk har forbedret seg den siste tiden, og på denne måten blir BK art. 12 bedre ivaretatt i dag enn tidligere.
Tolk er helt sentralt for å kunne ivareta barnets rett til å bli hørt etter BK art. 12. En tolk vil sikre EMAs rettigheter og mulighet til reell deltakelse i spørsmål som angår dem. Aktiv delta-gelse vil også være med å sikre dem riktig beskyttelse og omsorg etter BK art. 3 nr. 2.226 Barn har behov for tilretteleggelse av muligheten til å uttrykke seg. Undersøkelsen fra NTNU viser at de ansatte ved omsorgssenteret innser nødvendigheten av tolk, og bruker dette i situa-sjoner hvor viktig informasjon skal formidles.227 Allikevel krever bruk av tolk en skjønnsmes-sig vurdering. Dette medfører at individuelle synspunkter kan påvirke når det er behov og
222 Deloitte (2014) kap. 3.2.5
223 Berg (2018) s. 96
224 Deloitte (2014) kap. 3.2.5
225 Berg (2018) s. 33
226 Ibid. s. 13
227 Ibid. s. 30-34
54
ikke behov for tolk. En løsning her kan være å utarbeide en felles retningslinje for når tolk skal brukes.228 Dette vil styrke et likeverdig tilbud for EMA.