Krav til snøopplag eller driftsareal

I noen land og kommuner er det kartlagt at det i normalene er gitt krav om driftsareal eller krav til snøopplag. Under er det vist noen eksempler på dette.

Finland

I Finland er det i Trafikverkets «Jalankulku-ja pyöräilyväylien suunnittelu» (2014) gitt krav om at det skal dimensjoneres for snøopplag langs g/s-veger, og det skal ikke plantes busker eller andre hindringer i dette arealet. Normalen angir 4 nivåer for snøopplag:

- godt snøopplag (plass til snø for hele vinteren)

- tilfredstillende snøopplag (stort nok til man ikke trenger å kjøre bort snø) - tilstrekkelig snøopplag (muliggjør midlertidig lagring)

- midlertidig snøopplag (plass til et kraftig snøfall)

Godt snøopplag dimensjoneres for fartsgrense delt på 10 (dvs 50 km/t gir 5 m

snøopplag). Modell innebærer at øker hastigheten så øker behov for snøopplag mellom kjøreveg og g/s-veg, sannsynligvis for å hindre at snøutkastet når g/s-vegen.

Tilfredstillende snøopplag dimensjoneres tatt hensyn til lokale klimaforhold. Behov for snøopplag i denne modellen beregnes utifra en lokal klimafaktor som er henholdsvis 0,4 for «sørkysten», 0,55 for Sør- og Midt Finland og 0,7 for Nord-Finland, og som multipliseres med arealet A som er arealet av snøen som skal fjernes.

Tilstrekkelig snøopplag dimensjoneres tatt hensyn til lokale klimaforhold. Behov for snøopplag i denne modellen beregnes utifra en lokal klimafaktor som er henholdsvis 0,25 for «sørkysten», 0,4 for Sør- og Midt Finland og 0,5 for Nord-Finland, og som multipliseres tilsvarende med arealet A som er arealet av snøen som skal fjernes.

Det er også angitt et 4. nivå, kalt midlertidig snøopplag, hvor faktoren er 0,15 multipli-sert med arealet A av området som skal brøytes, men med et tilleggskrav om at snø-opplaget ikke skal bli mindre enn 0,5 m. Dette regnes som tilstrekkelig for et kraftig snøfall, og at det forutsetter at snøen må kjøres bort før neste snøfall.

I standard for drift og vedlikehold «Kevyen liikenteen väylien hoito: menetelmätieto»

(1999) er det for g/s-veger som har bredde større enn 2,5 m angitt at bredde utover 2,5 m kan brukes til snøopplag.

Fig. 3.5 Midlertidig snøopplag på g/s-veg når g/s-veg har mer enn 2,5 m bredde

Sverige

I GCM-håndboka er det beskrevet krav til «skiljeremsa» (trafikkdeler) som adskiller veg og g/s-veger og veg og sykkelfelt/sykkelbane. «Skiljeremsa» oppfattes som spesielt viktig mellom sykkelfelt/sykkelbane og kjøreveg for å beskytte syklister mot bilister som åpner dørene ved parkering langs kjøreveg (kalles derfor ofte for

beskyttelsessone). Den er også viktig for vinterdrift, er den for smal kan man ved brøyting av kjøreveg kaste snøen på en evt. tidligere brøytet sykkelfelt/sykkelbane.

«Skiljeremsa» benyttes ofte også til å plassere teknisk utstyr, men krever da noe større bredder pga krav til avstand for f.eks.skiltstolper til kant sykkelareal.

I (Trafikverket, 2015) beskrives krav til «skiljeremsor» i kap. 2.6:

«2.6 Skiljeremsor

Skiljeremsor ska utformas med omsorg så att de bidrar till tydlighet, säkerhet, gaturummets karaktär och trygghet för både oskyddade trafikanter i körbanans närhet och fordonstrafikanter på körbanan samt för att ge utrymme för:

- lagring av snö - bullerskydd

- gräs- och buskvegetation, trädplantering m.m.

- drift- och underhåll av trafikanordningar, skötsel av planteringar etc.

- möblering av väg- och gaturummet»

I tillegg er det i kap. 2.10 angitt følgende

«2.10 Utrymme för snöupplag

För att få en rationell snöröjning ska bl.a. följande önskemål tillgodoses:

- I utformningen av gaturummet ska utredas och anges var snön ska magasineras och vilka ytor som krävs för detta.

- GC-banor ska ges en minimibredd, bärighet och utformning som medger maskinell snöröjning. »

Oslo kommune

Oslo kommune har i sin veinormal fra 2011 angitt beskrivelser av og krav til snøopplag flere steder.

I kap. «A.7 Forutsetninger for utforming» er det angitt:

«Snøopplag

Det bør sikres plass for snøopplag der det ikke er forutsatt at snø skal kjøres bort etter hvert. Snøopplagring må vurderes ved utarbeidelse av

reguleringsplan.»

Videre er det i kap. «B.2.2 Fortau» angitt følgende:

B 2.3 Snøopplag

Der det ikke er parkering langs kantstein kan fortauet ha en bredde på minimum 3,5 m. 1,0 m av fortauet kan da benyttes til snøopplag.

I kap. «C Veier» er det angitt følgende:

«Snøopplag

Det er viktig at en har en akseptabel trafikksikkerhets- og fremkommelighets-standard også om vinteren. I Oslo skjer snørydding vanligvis enten ved at brøytet snø blir liggende for største delen av vinteren eller at den blir kjørt bort innen de nærmeste døgn etter snøfall.

Reguleringsplan

Ved regulering av offentlige veier i Oslo, skal det innenfor veireguleringen være plass til veibredde (kjørebane + skuldre), eventuelle sykkelfelt, fortau, separat gang- og sykkelvei og sideområder som omfatter grøfter, snøopplag, skilt og belysning. Reguleringsgrense og gjerdelinje faller som regel sammen.»

I kapitlene som beskriver de ulike dimensjoneringsklassene er det angitt følgende eller tilsvarende krav:

«Snøopplag

Hele kjørebanen pluss eventuelle fortau skal brøytes. Bredden på snøopplag bør være halvparten av brøytet bredde.»

Bærum kommune:

Bærum kommune har tilsvarende i sin veinormal beskrevet følgende krav til vedlikeholdsareal (driftsareal):

«2.1.1 Vedlikeholdsareal langs vei

For å sikre mulighet for effektiv drift og vedlikehold er det viktig at det avsettes tilstrekkelige kantarealer langs veier, parkeringsplasser, skoler og institusjoner, slik at snøen kan lagres lokalt. Bærum er inndelt i tre snøsoner basert på registrerte snømengder i forskjellige deler av kommunen. Soneinndelingen er vist i figur 2-4.

På grunnlag av dette er minimumskrav til grøft/vedlikeholdsareal i ulike soner fastsatt.

Vedlikeholdsarealet måles fra veiskulder. Minimumskravene er vist i tabell 2-2.

Plassering av veilysmast i forhold til vedlikeholdsarealet foretas som beskrevet i

”Teknisk veilysnorm for Bærum kommune”.»

Norge

I gjeldende N100 Veg- og gateutforming er det ikke beskrevet krav til snøopplag.

I høringsforslag til revidert N100 (2016) er det i kap. «A.1.2 Spesifikke

planforutsetninger» angitt at forhold knyttet til drift og vedlikehold skal avklares før prosjektering. Bestemmelsene om dette er formulert slik:

Drift og vedlikehold

Veg- og gateanlegget utformes slik at drift og vedlikehold kan utføres effektivt og sikkert. Driftsopplegg for sommer- og vinterdrift vurderes og kan gi behov for spesielle arealer. Plass til snø og snøopplag skal vurderes spesielt med hensyn til utforming av tverrsnitt.

3.3 Krav til drift og vedlikehold av gang- og sykkelveg