Hvordan oppnå en god gang- og sykkelveg i et drifts- og vedlikeholdsperspektiv 113

Det må arbeides på flere nivåer og i ulike faser for å legge til rette for å utvikle g/s-veger som er gode i et drifts- og vedlikeholdsperspektiv. Dette omfatter innarbeiding av hensynet til drift og vedlikehold i normaler og retningslinjer for utforming av g/s-veg, sikre at drift og vedlikehold er en sentral premissgiver i planprosesser samt sørge for god gjennomføring av drift og vedlikehold i driftsfasen.

Drift og vedlikehold i normaler og retningslinjer for utforming av g/s-veg

Hensynet til drift og vedlikehold må innarbeides som krav i normaler og retningslinjer som legges til grunn for planlegging/prosjektering og dermed utforming av g/s-arealer samt i relevante veiledninger.

De siste revisjonene av N100 Veg- og gateutforming, N400 Bruprosjektering og N500 Vegtunneler har medført økt fokus på drift og vedlikehold. Denne utviklingen må videreføres.

Mulige tema som kan innarbeides er:

- Prosjekteringsforutsetninger med hensyn til drift og vedlikehold for ulike typer g/s-veg, eksempelvis

o Dimensjonerende (drifts)kjøretøy

o Bredde, frihøyde, kurvatur ift dimensjonerende (drifts)kjøretøy

o Tverrfall – også ift håndtering vannavrenning (overvann og smeltevann) o Differensiert vegstandard for g/s-veg sommer og vinter

o Driftsopplegg sommerdrift og vinterdrift

§ Spesielt fokus på håndtering av snø/snøopplag/snødeponi - Normerte løsninger hvor hensynet til drift og vedlikehold er

ivaretatt/innarbeidet gjennom krav til bredde, frihøyde, kurvatur, tverrfall, snø, mm

Drift og vedlikehold i plan- og byggeprosess

Det er behov for å vri fokus i planprosesser slik at hensynet til bruken av anlegget inkludert drift og vedlikehold i anleggets levetid blir en sentral premiss for utforming og bygging av g/s-vegen. Det er også behov for å endre fokus fra dagens praksis med å planlegge for en «sommersituasjone» til å få inn helårsperspektivet med å planlegge også for en «vintersituasjon».

Sentrale grep i planprosessen er:

- Fagområdet drift og vedlikehold må inkluderes i prosjektbestilling samt etterspørres i kravspesifikasjon for rådgivningsoppdrag.

- Personell med kompetanse og ansvar for drift og vedlikehold må inkluderes i planprosessen som premissgiver, løsningsutvikler, beslutningstaker og med kontrollfunksjon (revisjon)

- Strategi for drift og vedlikehold av g/s-vegarealer er avklart og lagt til grunn for valg av løsninger.

- Driftsopplegg for gjennomføring av drift og vedlikehold på g/s-vegarealer er avklart (metoder, utstyr, driftskjøretøy, frekvenser mm) og lagt til grunn for valg av løsninger, både for endelig situasjon (ferdig g/s-areal), men også i de ulike fasene i anleggsgjennomføringen.

- Gjennomføre drifts- og vedlikeholdsrevisjon på nesten ferdig plangrunnlag fra fase, for å fastlegge om premissene for drift og vedlikehold er ivaretatt i de prosjekterte løsningene.

Personell med kompetanse og ansvar for drift og vedlikehold må også inkluderes i anleggsfasen for å bistå med å håndtere evt endringer samt kontrollere

gjennomføringen av anlegget.

På ferdig bygget anlegg må det gjennomføres drifts- og vedlikeholdsinspeksjon for å fastlegge om premissene for drift og vedlikehold er ivaretatt for den ferdige g/s-veg samt legge grunnlag for evaluering av måloppnåelse for g/s-vegen.

Driftsfase

Det må utarbeides et driftsopplegg basert på fastlagt standard for drift og vedlikehold (og tilgjengelig budsjett) som innebærer gjennomføring til riktig tid og med riktig metode.

Driftspersonell må ha god lokalkunnskap, dvs kunnskap om g/s-vegnett, trafikk, vær, mm, slik at gjennomføring av drift og vedlikehold kan gjøres mest mulig målrettet og effektivt.

Driftspersonell må ha relevant kompetanse om drift og vedlikehold av g/s-veger og disponere egnede maskiner og utstyr.

Ved utførelse av drift og vedlikehold i entrepriser, må kontraktene utformes slik at riktig metode, driftskjøretøy og utstyr blir benyttet, samt at utførende driftspersonell har riktig kompetanse.

Utførelsen av drift og vedlikehold må koordineres mellom ulike g/s-vegtyper, ulike kontraktsområder samt ulike vegholdere (offentlige og private med ansvar for drift og vedlikehold) slik at g/s-vegruter til enhver tid fremstår som sammenhengende og ensartede ruter.

6 Forslag til videre arbeid

I arbeidet med kunnskapsundersøkelsen er det kartlagt noen områder hvor det mangler kunnskap med hensyn til drift og vedlikehold av g/s-veger. Slike områder er

oppsummert nedenfor.

Normaler og retningslinjer for utforming av g/s-veg

Krav knyttet til drift og vedlikehold av g/s-veger er ikke innarbeidet i tilstrekkelig grad i normaler og retningslinjer (gjelder i realiteten alle veger og gater)

Spesielle tema

- Utvikle prosjekteringsforutsetninger for drift og vedlikehold i planprosessen inkl strategi for drift og vedlikehold og driftsopplegg, spesielt håndtering av snø, snøopplag, tverrfall

- Innbygging av krav og normerte løsninger i normaler og retningslinjer - Utrede konsekvenser av nye sykkeltyper på utforming av g/s-veg

- Utrede konsekvenser av gjeldende gang- og sykkelstrategi (0-vekst målet for biltrafikk i byer og tettsteder) med tilhørende endring i transportform

- Utrede differensierte vegstandard (bredde) sommer og vinter for g/s-veger Utforming av g/s-veger

Kontinuerlig utvikling og utprøving av alternative og nye utforminger av g/s-veg samt utprøving og implementering via pilotforsøk.

Spesielle tema

- Utredning og utprøving sykkelveg med fortau med alternative metoder for å skille mellom sykkelveg og fortau (kantstein med 0-vis, hvitstripe, mm), effektivisering av utførelse av renhold og vinterdrift

- Utredning og utprøving bredt sykkelfelt som kan ha snølagringsfunksjon (differensiert vegstandard sommer og vinter, snølagringsfunksjon på sykkelfelt eller langs sykkelfelt)

- Status/oppsummering av erfaringer med ulike dekketyper (materialer, farger, mm) inkludert overganger mot ordinært asfaltdekke. Evt videre utprøving av utvalgte dekketyper (eksisterende og nye).

Standard for drift og vedlikehold

Felles (nasjonal) standard for offentlig veg for alle vegholdere samt private med ansvar for g/s-arealer (viktig også mht. endringer i vegsektoren og regionreformen

Referanser

AASHTO (1991).Guide for the Development of Bicycle Facilities. AASHTO Task Force on Geometric Design. American Association of State Highway and

Transportation Officials. Washington DC.

Ardekani, S A; Govind, S; Mattingly, S P; Demers, A; Mahmassani, H S och Taylor, D (1995):Detection and Mitigation of Roadway Hazards for Bicyclists, Center for

Transportation Research, Report 1394-2F, Bureau of Engineering Research, University of Texas. Austin.

Celis Consult (2014). Håndbog i cykeltrafik. En samling af de danske vejregler på cykelområdet.

CROW (2016).Design Manual for Bicycle Traffic.

FHWA (Federal Higway Administration) (2015).Separated bike lane planning and design guide.U.S. Department of Transportation.

Hedström (2013).Cykling och gående vid större vägar. Några aspekter på anläggning, drift och underhåll samt kostnader för GC-lösningar vid större vägar. VTI rapport 777.

Idekatalog for cykeltrafikk, Vejdirektoratet (2000). Forfattere: Søren Underlien Jensen, Troels Andersen, Winnie Hansen, Erik Kjærgaard, Thomas Krag m.fl.

Karhula (2014) Best practice for cycle path winter maintenance processes. Part of Pykälä II research project. Tampere University of Technology. Transport Research Centre Verne.

Liikenneviraston (2014)Jalankulku- ja pyöräilyväylien suunnittelu. Liikenneviraston ohjeita 11/2014.

http://www2.liikennevirasto.fi/julkaisut/pdf8/lo_2014-11_jalankulku_pyorailyvaylien_web.pdf.

Niska (2006).Cykelvägars drift- och underhållstandard. Intervju med 13 cykelkommuner. VTI-rapport 558.

Niska (2011) Cykelvägars standard. En kunskapssammanställning med fokus på drift och underhäll. VTI rapport 726.

Rantala m.fl. (2014) Vitality from walking and cycling. Finalreport from Pykälä-project 2009-2013. Tuuli Rantala, Pasi Metsäpuro, Terhi Luukkonen, Kaisa Karhula, Kalle Vaismaa & Jorma Mäntynen. Tampere University of Technology, Transport Research Centre Verne

Reitan (2016).Standardkrav for vinterdrift på g/s-arealer i Norden. Oppsummering av spørreundersøkelse. Statens vegvesen rapporter nr 496.

Trafikverket, Sveriges Kommuner och Landsting (2010). GCM-handbok. Utforming, drift och underhåll med gång-, cykel- och mopedtrafik i fokus.

Trafikverket (2014).Standardbeskrivning för Basunderhåll Väg (SBV)

Trafikverket (2015). TRVKKrav for Vägars och gators utforming. Publikasjonsnr 2015:086.

TRL (2003).Footway and cycle route design, construction and maintenance guide.

Application Guide AG 26 (version 2). Prepared for Highways Infrastructure Group, Highways Agency. Transport Research Laboratory. Crowthorne, Berkshire.

Vejdirektoratet (2008) VejregelHåndbog Vejudstyr. Drift og vedlikehold.

Vejdirektoratet/Danmark.

Vejdirektoratet (2015) VejregelParadigme Vinter- og renholdelsesregulativ. Drift.

Vejdirektoratet/Danmark.

Vejdirektoratet (2016) VejregelHåndbog Supercykelstier Anlæg og planlægning.

Vejdirektoratet/Danmark.

Vejdirektoratet (2017). Vejregel Håndbog Drift af veje og stier – almen drift.

Høringsutgave oktober 2017. Vejdirektoratet/Danmark.

Statens vegvesen (2012)Nasjonal gåstrategi. Strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Statens vegvesens rapporter nr 87

Statens vegvesen (2013). Fra plan til Drift og Vedlikehold. Erfaringssamling. Statens vegvesens rapporter nr 209.

Veidekke Industri (2015)Statusrapport/ litteraturundersøkelse vinterdrift for G/S- veg og områder med universell utforming. Lab.rapport: 455-2015. Veidekke Industri Kompetansesenteret.

Vedlegg

Deloppgave 2 har ikke egne vedlegg, men innsamlet informasjon fra litteratursøket er samlet i egne delrapporter:

- Deloppgave 2 Krav til utforming av arealer for gående og syklende - Deloppgave 2 Krav til drift og vedlikehold av gs-veg

- Deloppgave 2 Krav til utforming av objekter på gs-veg

In document Kunnskapsoversikt Drift og vedlikehold for gående og syklende (sider 113-119)