I dette avsnittet følger helsekonsekvenser, konsekvenser for andre og konsekvenser på institusjons- og samfunnsnivå.
4.4.1 Helsekonsekvenser
I dette avsnittet refererer jeg til meldte skader til Direktoratet for arbeidstilsynet om yrkesrelatert sykdom pga. mobbingen. Videre refererer jeg til funn om helseskader i de undersøkelsene jeg har valgt ut. Det refereres også til konsekvenser av helseskadene i form av sykemeldinger, attføring og uføretrygd.
I 1995 kom ordet trakassering inn i Arbeidsmiljøloven § 12.1. I 1999 ble det utarbeidet et nytt meldeskjema fra lege til Arbeidstilsynet ”Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade”. Det gamle skjemaet hadde ordlyd ”Melding om yrkessykdom”. Det nye skjemaet har et punkt om trakassering, det gamle hadde bare somatisk relaterte punkter.
Direktoratet for arbeidstilsynet har siden 1989 registrert meldte helseskader pga. mobbing, og fra 1989 til 19/9-2002, er det innmeldt 126 skader. Antall meldte skader har økt noe, tabellen viser pr.
19/9-2002 at 34 skader ble registrert til denne datoen, mot ingen skader i 1991. Det høyeste antallet registrerte skader før år 2002 var i år 2000 med 21 meldte skader. Ingen av de meldte har fått diagnosen PTSD. Det høyeste antallet diagnoser var 80 meldte med diagnosen depressiv nevrose (Arbeidstilsynet 2002b).
I Direktoratet for arbeidstilsynet blir det opplyst om at tilmelding til registeret er sporadisk, det er ikke godt å si noe om trender. Det økende antallet innmeldte skader kan ha med økt bevissthet hos legene som melder22.
I Scan-Fact/FAFO-undersøkelsen ble de 110 personene som hadde kjennskap til mobbing på arbeidsplassen, spurt om de som var blitt mobbet hadde blitt sykemeldt eller fått alvorlige helseproblemer. 38 % svarte ja på spørsmålet (Løvås 1987:22). Det var i denne undersøkelsen utover dette ikke stilt spørsmål om helsekonsekvenser.
Blant de som rapporterer seg mobbet på arbeidsplassen i ”Mobbeundersøkelsen”, oppgir 4,3 % at de hadde fått psykiske problemer som følge av mobbingen. Ulike aspekter ved mobbing forklarer samlet 13 % av variasjonen i utvalgets psykiske plager, og samlet 6 % av forekomsten av
muskel/skjelett plager i utvalget (Einarsen og Raknes 1991:104-6). Blant den delen av befolkningen som ikke mobbes, har 7 % hatt selvmordstanker; blant dem som er hardest rammet av mobbing har nesten 40 % selvmordstanker (Mobbing og harde personalkonflikter 1998:100). Personer som føler seg mobbet av nærmeste leder har flere psykiske problemer enn andre mobbeofre (Mobbing og harde personalkonflikter1998:85).
Reaksjoner i ettertid er ikke registrert. Her er kun de yrkesaktive med. De som er blitt syke eller har sluttet eller er på et attføringstiltak er ikke kommet med i undersøkelsen. Og de som er
uføretrygdet er heller ikke kommet med. De som har tatt sitt eget liv er heller ikke med, disse har
22 Informasjon fra Direktoratet for arbeidstilsynet ved Hege Line Løwer i E-mail 19.09.2002
med stor sannsynlighet fått en psykiatrisk diagnose, eller det er en stor mulighet for at de ikke ble diagnostisert.
Det var ikke spørsmål om helseskade i den utsendte surveyen fra Lmm som Larsen analyserte.
16 personer (33 %) var sykemeldte eller hadde permisjon, og 12 personer (25 %) var under attføring eller omskolering (Larsen 1990:36). Det vil si totalt 58 % av utvalget.
I Leymann og Gustafssons undersøkelse av 64 pasienter, valgte Trygdkontorene (försäkringskassorna) ut pasienter med lang sykemeldingstid og med en viss psykososial
problembakgrunn på arbeidsplassen (Leymann og Gustafsson 1995:17). Utover dette var det ikke orientert om varighet på sykemeldinger, attføring eller uføretrygd. I denne undersøkelsen fikk 59 pasienter diagnosen Post Traumatisk Stress Disorder (PTSD), og 5 pasienter fikk diagnosen
utbrenthet (Leymann og Gustafsson 1995:22). I kapittel 5 refererer jeg til den samme undersøkelsen om utvikling av PTSD som diagnose og forfatternes vurderinger.
Senskadeundersøkelsen fra 1999 viser at 76 % av ofrene har et symptombilde som gir indikasjoner på PTSD. Av de ofrene som ble mobbet for mer enn 5 år siden, oppgir 45 % et symptombilde over grenseverdien for PTSD (Einarsen m.fl. 1999:17).
11 % av utvalget har i løpet av siste uke tenkt en god del på å ta sitt eget liv (Einarsen m.fl.
1999:18). 26 % av utvalget er uføretrygdet og 12 % er arbeidsledige (Einarsen m.fl. 1999:10-1). Det refereres ikke til sykemeldinger.
I Scan-Fact/FAFO-undersøkelsen var det ikke stilt spørsmål om helseskader utover at andre svarte på spørsmålet. I ”Mobbeundersøkelsen” og i Scan-Fact/FAFO-undersøkelsen er bare de yrkesaktive spurt. De som er ute av arbeidslivet pga. mobbingen er ikke med. Men undersøkelsene viser at mobbing er skadelig. Jeg antar at det er en underrapportering angående helseskader pga. den gruppen som faller utenom disse to undersøkelsene. En annen grunn kan være at leger ikke melder inn helseskadene.
Senskadeundersøkelsen fra 1999 og Larsens undersøkelse er gjort blant medlemmer i SJM og Lmm, og Leymann og Gustafssons informanter ble vurdert i forhold til helseskader etter mobbing.
Resultatene av disse kan ikke generaliseres. Men undersøkelsene viser at mange mobbeofre får alvorlige helseskader.
Det blir av ovenstående grunner en stor forskjell i funnene på helseskader, sykemeldinger og attføringstiltak/uføretrygd i undersøkelsene blant mobbeofre og de to utbredelsesundersøkelsene.
I noen av de nevnte undersøkelsene brukes varighet og frekvenser i definisjonene, prosesser blir vanskelig å registrere i en statistisk undersøkelse. Alvorlige engangsopplevelser, alvorlige
opplevelser som skjer en sjelden gang og reaksjoner i ettertid blir ikke registrert.
4.4.2 Konsekvenser for de andre
Blant de statistiske undersøkelsene jeg har valgt å se på, er det kun ”Mobbeundersøkelsen” som har med spørsmål om konsekvenser for andre på arbeidsplassen når én eller flere blir mobbet. I denne undersøkelsen er det spørsmål om ”mobbing utgjør en alvorlig belastning i mitt daglige arbeid”. 14,4 % svarer bekreftende på dette spørsmålet. 19,9 % mener at andre er blitt utsatt for mobbing på sin arbeidsplass de siste seks månedene. 21,6 % er helt eller litt enig i utsagnet:
”Mobbing på min arbeidsplass går utover min trivsel”. 27.1 % sier at mobbing på deres arbeidsplass reduserer deres effektivitet (Einarsen og Raknes 1991:44).
I Scan-Fact/FAFO-undersøkelsen, i Larsens undersøkelse, i Leymann og Gustafssons undersøkelse og i senskadeundersøkelsen fra Universitetet i Bergen, er det ikke spørsmål om konsekvenser for andre på arbeidsplassen.
4.4.3 Konsekvenser på institusjons- og samfunnsnivå (økonomiske konsekvenser)
I avsnittet om helsekonsekvenser har jeg referert til funn om sykemeldinger, uføretrygd og attføring. Det kommer utover dette ikke fram noe om økonomiske konsekvenser for mobbeofrene.
Konsekvenser på institusjons- og samfunnsnivå samt økonomiske konsekvenser utover utgifter ved sykdom og uførhet av mobbingen for den enkelte kommer i liten grad fram i disse undersøkelsene.
Jeg refererer av den grunn her til NOU 1992:20 ”Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle”, statistikk fra Direktoratet for arbeidstilsynet og tall fra Jon Sjøtveit om antatte kostnader av mobbingen.
I NOU 1992:20 ”Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle”, går det fram at det har vært ufullstendige statistikker over ulykker og skader i arbeidslivet. I statistikken fra 1991 var det registrert 25942 yrkesskader og 2001 arbeidsbetingete sykdommer. Statens institutt for folkehelse (SIFF) antok at bare 1/4 av arbeidsulykkene ble meldt til Arbeidstilsynet (Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle 1992:45-6). Antall arbeidsulykker ble anslått til 100 000 - 300 000 pr. år. Det finnes ingen registre for yrkesrelatert helsesvikt, men et anslag er 600 000 (1990), men tallet er usikkert (Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle 1992:251-2).
1990 ble det gjort en undersøkelse der det kom fram at ca. 50 % av sykemeldingene skyldtes forhold på arbeidsplassen, ulykker og yrkesrelaterte sykdommer. 32 % av sykemeldingene skyldtes psykiske belastninger. Muskel- og skjelettsykdommer har i stor grad sammenheng med
arbeidsmiljøet (Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle 1992:50-1). I denne undersøkelsen er det ingen registrering av mobbeofre.
I de siste årene har antall meldte arbeidsrelaterte skader til Direktoratet for arbeidstilsynet ligget på omtrent 35 000, det blir opplyst at en svært liten del av arbeidsrelaterte sykdommer blir innmeldt (Arbeidstilsynet 2002a:1).
På oppdrag fra Arbeidsmiljøutvalget har SINTEF i 1991 prøvd å anslå de samlede økonomiske konsekvenser av skade- og ulykkesomfanget i arbeidslivet. Her er det usikkerhetsmarginer.
Kostnadene ved arbeidsulykker og yrkesrelatert helsesvikt ansås å være 38-42 milliarder kroner pr.
år. Kostnader som belastes det offentlige er 31-33 milliarder kroner, virksomhetenes kostnader 3,3-4,4 milliarder kroner og individenes kostnader 3,4 milliarder kroner. De samlede
samfunns-kostnader ble beregnet til 48-50 milliarder pr. år når produksjonsbortfall er medregnet (Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle 1992:55). Oppjusterte tall pr. 2001 viser 59-61 milliarder kroner (Arbeidstilsynet 2004b:15).
Jon Sjøtveit viser til svenske tall (Leymann) fra 1988, der mobbing koster det svenske samfunnet tolv-femten milliarder kroner pr. år. Og ut fra denne beregningen blir kostnaden i Norge seks-syv milliarder pr. år (Sjøtveit 1999:46). Men utover denne sammenligningen, finnes det ikke tall på hva mobbing koster det enkelte mobbeoffer, den enkelte arbeidsplass eller samfunnet. Men det blir en stor belastning for helsevesenet i form av lege-, psykolog- og psykiaterkonsultasjoner. Og det er store utgifter til trygdeutbetalinger ved sykdom, attføring og uføretrygd.
Det ser ut til å være en stor underrapportering angående helseskader ved mobbingen, det finnes ikke eksakte tall på hva mobbing i arbeidslivet koster. Men selv om det hadde vært god
rapportering, er det mitt syn at det er vanskelig å finn eksakte tall på samfunnskostnadene.